Sikt til slutt inn mel, vaniljesukker, bakepulver og nesquik og bland sammen. Rør godt om til du har en fin og jevn muffinsrøre.
Sett 12 muffinsformer på et stekebrett eller i et muffinsbrett.
Fyll muffinsformene til de er cirka 2/3 fulle.
Stek muffinsene på nederste rille i cirka 15 minutter.
Pyntingen ble en helt enkel smørkrem, rakk ikke skrive ned alt jeg brukte. Men jeg brukte egentlig en standard oppskrift på smørkrem som jeg tilsatte hvit sjokolade og farget oransje.
Så nå skal de serveres her og vi skal spille kort. Vel kjærest skal og jeg skal strikke.
Alt klart for få gjester og kortkveld.
Ha en fortreffelig Halloween alle sammen og ta vare på hverandre.
Nei, så viktig er det ikke. Men det er jo gøy og jeg synes det er noe av det koseligste du kan se på på tv.
Uansett hadde vi ikke store planer om å feire Halloween. Først og fremst er det vel egentlig litt oppskrytt og heller noe handelsstanden tjener på, men vi lever jo også nå i en pandemi hvor dette rett og slett ikke er lurt å gå fra dør til dør. Men dette er bare min mening.
Derfor så holder vi oss inne som sagt og holder oss til en kortkveld. Så min pynting blir noen oransje roser og så baker jeg noen luftige muffins.
Skal til å steke de nå, så jeg deler oppskrift med dere og hvordan de blir så snart de er ferdige.
Jeg har nemlig en plan i hodet om litt annen måte å bake på i forhold til innhold, så derfor er jeg også selv spent på ferdig resultat. 🙂
Hvilke planer har du for helgen, skal du kle deg ut og kanskje ta med barna på knask eller knep?
Vampyren Ida Amalie
Om du så skal håper jeg du tar de forhåndsregler som gjelder der du bor. Her i Kristiansund er ikke smitten på det største, men det betyr ikke at en bør ignorere reglene heller.
For som vanlig er det viktig at ingen som er syke eller har de minste symptomer deltar. De som deltar må også huske på å holde avstand og ha en god håndhygiene. Det er også viktig å passe på at en ikke går for mange sammen og til de av dere som skal gi ut godteri, gi ut ferdig innpakket og gjerne vær den eneste som tar i bøtta.
Personlig synes jeg kanskje selv hele denne kvelden ikke burde gjennomføres i det hele tatt i år på grunn av pandemien, men jeg forstår at det kan bli kjedelig og trist for mange barn.
Men om du allikevel skal kle deg ut og delta vær snill og følg følgende regler, da det da anses som at smitterisikoen blir så lav som mulig;
Alle som ringer på og åpner dørene må være 100 % friske.
Gå i små grupper og med de man er sammen med til vanlig.
Hold avstand til andre grupper dersom oppstår kø utenfor enkelte hus.
Den som åpner døren, er den som deler ut godteri. Husk da rene hender eller bruk en skje eller pølseklype.
Vent med å spise godetriet til runden er ferdig og man har fått vasket og/eller spritet hendene.
Ikke del godteriet med andre.
Ha gjerne med en voksen med på runden; de kan sikre både smittevern og trafikksikkerhet i mørket.
Feirer du Halloween? I så fall hva er planen for deg i år? Alle vet jo at det blir en helt annen type takket være korona!
Selv har jeg kun planer om å se finalen av Stjernekamp og krysser fingre på at Sandra Lyng vinner og så skal jeg også få med meg Skal Vi Danse. Disse to programmene synes jeg rett og slett bare er så koselige. Så her i huset slår vi nok av utlyste og lar Halloween feires uten at vi åpner noen dør.
Men jeg har allikevel planer om å prøve meg på en kake som er inspirert av Halloween temaet. Jeg har aldri helt feiret denne dagen, men siden te blir mc klubb kveld på tirsdag igjen, så tenkte jeg at dette kunne være en perfekt kake til uke 45. Eller hva?
Konditorer og andre bakere kunne nok planlagt langt mere avanserte kaker enn meg. Tross alt er jeg kun en hobbybøker som leker meg frem, mest i det siste for å slippe å tenke på andre ting. I tillegg er jeg også så heldig ha en grafisk designer i min omkrets. Tenke seg til at jeg bare kan nevne en slik kake på hundelufting, og “bestefar” Tor tar på seg tenker hatten og begynner planlegge design til en slik kake!
Jeg føler meg rett og slett heldig som har truffet denne mannen og blir varm om hjertet når jeg ser hvor mye omsorg og godhet som finnes i han. Ikke bare mot meg, men mot alle han møter på sin vei. Skal ikke si det med 100 % sikkerhet, men jeg er rimelig sikker på at min virkelige bestefar hadde likt denne mannen slik som vi andre gjør og få slår jo han i mine øyne selv etter døden.
Uansett så dro ihvertfall Snoopy og jeg på besøk til Tor her om dagen. Han hadde nemlig en del tanker om kaka og følte vi trengte å ha ett lite samarbeidsmøte om den. 😉
Kompisene Snoopy og Odin.
Snoopy var litt skeptisk i starten, men med litt kos fra Tor selv mens Odin satt på golvet gikk alt så bra som bare det.
Litt ekstra oppmerksomhet fra “bestefar” Tor, så var det å være på besøk bare kjekt.
Så satte Tor og jeg igang med vår lille planlegging. Tor ser nemlig for seg en kake med noe som ett gift tegn på seg, hodeskalle, en blanding eller noe annet i den stilen. Jeg må si han imponerer meg med hvordan han tegner og hvor flink han faktisk er til å tegne.
Selvfølgelig vet jeg at han har tegnet i mange mange år og det er slik en blir flink, men hva han får til av lite er virkelig stort. Denne kake en jo i liten skala sammenlignet med hva han faktisk jobber med, men allikevel er det gøy at han tar en kake sammen med meg så seriøst og synes det er så morsomt.
Under her ser dere ett av designene han har begynt å tenke på og hva kaken kanskje kan begynne å ligne på eller hvordan den tar form. Dette er jo også bare ett design og så er det jo i tillegg opp til meg å gjennomføre, hodet får mange ideer av å høre på han. Så jeg har ganske mange ideer e kanskje kan få til? Iallfall så hjelper det å ha denne kaken å tenke på når en har lyst å legge alt annet til side. 🙂
Halloween design nummer 1.Halloween design nummer 2.Halloween design nummer 3.Halloween design nummer 4.Halloween design nummer 5.
Hva tror dere, har du troa på at dette kan bli noe av?
Vil du forresten se på noe av hva Tor har laget anbefaler jeg deg å ta en titt på siden hans HER.
i dag er dag jeg har grudd meg mere til en noe på lenge, veldig lenge.
I det tankefulle hjørne
Jeg har selv i lengre tid snakket om hvor viktig det er at vi snakker om psykisk helse og hvordan vi må ta vare på hverandre. Men det jeg nå legger merke til med meg selv, noe som egentlig alltid har stemt er; hvor mye enklere det er å hjelpe andre, stille opp for andre og gi andre råd. Men når det kommer til meg selv har jeg bestandig satt meg selv i bakerste rekke.
Hvordan andre har det har liksom vært viktigst, jeg har ikke telt med i den kalkulasjonen! Men i dag er dagen hvor jeg igjen skal prøve å begynne å ta grep. Det sitter langt inne og jeg har grudd meg masse.
Jeg har nemlig prøvd dette flere ganger før uten at det har hjulpet mye. Men here I go again!
I dag har jeg altså en time tim psykolog og hvor jeg kanskje for en gang skyld kan få hjelp til å takle traumene jeg har båret med meg så alt for lenge?
Jeg vet at dette er et tema folk flest ikke vil snakke så høyt om, men det er kanskje på tide at jeg i hver fall prøver litt? For jeg både synes og mener dette med psykisk helse bør snakkes mer om!
I alle fall så håper jeg nå at denne psykologen kan hjelpe litt. For jeg synes det er vanskelig å selv stå i alt alene, kroppen min takler det rett og slett ikke. Dette har ført til at jeg sliter med mye, ikke lengre bare det psykiske men også det fysiske. Jeg sliter med utmattelse, hodepine, smerter i kroppen og i tillegg fått beskjed om at jeg nesten ikke har oksygen i blodet mitt.
Selvfølgelig er noe av dette, slik som mine rosa blodceller en årsak for at jeg ikke har vært flink til å ta vare på meg selv. Men når ting blir for mye er det vanskelig å gjøre noe som helst. Det meste av tiden har gått til å samle krefter og slappe av.
Tid med hundene er noe som har vært til mye hjelp. De er der for deg når som helst og bare er der for å kose når du trenger det. Til og med han Tarzan som i følge matmor ikke er så kosete koste masse med meg mens han var her.
Tarzan gjør alt han kan for at jeg skal ha det bra.
Personlig synes jeg dette bestandig har vært flaut å snakke om. Også til en psykolog, for det er så avhengig av tillit og respekt. For jeg ikke dette med psykologen er det vanskelig å åpne opp og dette er hva som har skjedd tidligere når jeg har prøvd. Noe som igjen har ført til at jeg har gitt opp og sluttet å gå. Gravd følelsene ned og latt som om alt var bra. Smilt og sagt at jeg har det fint, selv om jeg egentlig har hatt lyst til å hyle høyere enn noen gang før.
Dessuten har jeg bestandig syntes det har vært flaut å ha det vanskelig, har aldri ville snakket fult ut om mine problemer og vært veldig lukket. Egentlig er jeg fortsatt det og ser ikke for meg at dette endre med det første heller. Men hvor tragisk er det egentlig ikke? Jeg som lukker alt inne og heller sier til andre at de kan snakke med meg når som helst?
Men vet du hva; jeg har nå bestemt meg for å prøve på nytt å ta i mot hjelp og se hvor dette fører til. For det er ikke bestandig en klarer å stå i alt alene og vi alle har perioder i livet som er vanskelige.
Så i skrivende stund skal jeg nå bare skrive denne setningen ferdig, ut med hundene en tur og så ta min time hos psykologen og håper dette vil for en gang skyld føre til noe godt.
Det kan hende det blir litt stille fra meg i noen dager, men jeg vil komme sterkere tilbake.
Og derfor så stikker jeg bare innom nå for å ønske dere alle en fin dag og kveld videre. 🙂
Noen er bare fantastiske mennesker som stiller opp for andre uansett. Og de aller beste de krever ikke mye eller rett og slett ingen ting tilbake. Sånn er det med kjæresten jeg har, han stille nesten blindt opp for andre!
Så mitt spørsmål til deg er; Stiller du bestandig opp for andre?
Sånn som dette i går hvor han ble noen en gang kontaktet av noen bekjente oss. De ringte og lurte på når han kom å skiftet dekk til de. Ikke, om det passet, om han kunne og når han kunne! Vi hadde begge ventet på denne telefonen, så det kom ikke som en overraskelse og selvfølgelig sa han at han skulle fiske det. Etter kun noen timer var vinterhjulene kommet på bilen deres.
Det er ikke noe i veien for at han gjør det, faktisk er det noen jeg liker best ved han. Men det får meg også til å lure og få noen tanker. For når du er så snill som han nå er, er det da for lett å utnytte han og bare ta i mot? Og hva er det med mennesker som bare forventer og ikke en gang spør?
Nå skal ikke jeg si at våre bekjente mener å gjøre akkurat dette, men samtidig virker det som om de forventer at han stiller opp når som helst også. Får meg til å tenke tilbake til når vi var på Bali. Da ringte de nemlig på grunn av en lyspære i bilen som ikke virket. Han svarte ikke på telefonen, derfor ringte de meg. Jeg fortalte at vi var på ferie og ikke kom hjem før om 14 dager, det var tross alt første dagen vår og vi hadde akkurat kommet til hotellet.
Så kom korona og vi ente opp i karantene etter at vi kom hjem. Siste kveld for karatene ringer disse mennesker og forteller at de har holdt følge med dagene. Derfor hadde de kommet til konklusjonen om at han kunne skifte lyspære dagen etterpå.
Noen synes kanskje jeg er slem som sier det, men er det ikke litt rart å kjøre rundt en hel måned uten lys på bilen bare for at du skal ha min kjærest til å skifte den????
Huff! Nei, nå merket jeg at jeg ble veldig negativ. Men jeg synes bare det er litt rart!
Nå skal det sies at jeg kanskje har følelsene litt utenpå nå når jeg skriver dette. Jeg har nemlig en time i dag som jeg grus meg mer enn hva jeg kan fortelle noen om. Og på grunn av denne timen er hodet mitt fult av tanker og oversprengt av følelser.
Så en ting vet jeg i hvert fall sikkert i dag. Og det er at idag trenger jeg kjæresten min selv følelsene mine kommer nok til å være i høygir. Derfor er jeg så takknemlig for at jeg har en kjærest som stiller opp og at jeg i dag og flere dager frem over kan lene meg på han uten spørsmål.
Dette tror jeg seriøst er det mest avanserte og kompliserte kaken jeg har lagt og satt sammen så langt.
Brynja kaka
Dette er en kake jeg har har hørt kun rykter om i snart fire år, men aldri fått oppskriften før nå. Det er en spesiell kake fra Island og heter egentlig ikke Brynja kaka. Men siden jeg ikke vet om jeg får dele oppskriften med dere riktig ennå, velger jeg å kalle den ved ett annet navn, siden denne oppskriften ikke er opprinnelig min. Tanken er at jeg skal få dele oppskriften med dere etterhvert, men frem til da velger jeg å holde den hemmelig.
Men det er tross alt ny uke og ny klubbkveld i mcklubben, så det trengtes en kake og denne uke ble det denne. Selv om jeg ikke kan del oppskriften med dere ennå, så kan jeg vise dere noen bilder underveis. Kanskje du kan klare å gjette hva den består av og hva som er inni den.
En av de første stegene til å sette kaken sammen.Nok ett steg mye lengre frem.Nest siste steg før kaken kan sies å være ferdig.
Jeg kan iallfall love dere at kaken er mektig, en kaloribombe og smaker himmelsk godt. Bare se på bildet her av kakefesten som kom hjem igjen.
Kakerestene etter mc klubb treffet.
Det ble akkurat nok til at Tor og jeg kunne dele restene, vi fikk ett lite stykke hver. Og jeg dro til han med en gang med det, for ett eller annet i meg sa at om han godkjente den var den innafor. Vet det høres rart ut! Kaken var jo nesten spist opp, så det tyder jo på at den var god. Men jeg er så redd for å mislykkes og ødelegge en kake Tor har snakket om i nærmere 4 år. Så derfor var på en måte han sin godkjennelses den siste jeg trengt for å si meg fornøyd.
Frykten for å mislykkes eller ikke innfri etter hva andre ønsker er fortsatt noen som sitter langt inne i meg. Og når Tor da spiste kaken og sa den smakte 90 % bedre enn alle andre varianter han har smakt av den. Vel da kjente jeg meg overraskende litt stolt og fornøyd. Skjønner jeg har noe å gå på, men det betyr at den kan bare bli bedre. Og når den da er perfekt i mine øyne satser jeg på å kunne dele oppskriften med dere.
Egentlig hadde jeg helt andre planer for denne vesten. Jeg hadde vel i grunn ikke tenkt å strikke den i det hele tatt, men så fikk jeg en ide om at jeg kanskje skulle allikevel. Enten skulle jeg strikke den som en gave eller så skulle jeg strikke den til meg selv.
Men av alle ting så satt jeg i stolen hos frisøren min Merethe, forøvrig den eneste som får stelle håret mitt. Og der kom vi til å snakke om programmet Synnøve rydder opp kjendis og vesten Janne Formoe hadde på seg der. Dette ga meg derfor den perfekte unnskyldningen til å teste den ut.
Jeg ente opp med å strikke den Puno fra Rauma Garn og Snoopy var som vanlig veldig nyskjerrig på hva jeg holdt på med.
Snoopy følger nøye med på at feil ikke blir gjort.Det er rart med han, en skulle tro at han bare ville forstyrre og eventuelt leke med garnet, men han bare følger med.Men etter å ha fulgt med lenge nok, er det på tide med en lur og si at du fikser det.
Jeg brukte som sagt ikke det originale garnet men valgte heller å prøve ut Puno. Dette ga omtrent samme strikkefasthet og ved å følge oppskriften til punkt og prikke ble vesten i rett størrelse. På en vest i medium trenger du 5 nøster med garn. Skal du strikke large trenger du ett nøste til, men om du strikker small er jeg usikker på om du klarer deg meg 4 nøster eller om du fortsatt trenger 5.
Kitty vest i størrelse medium.Bildet slik den ofte blir vist i media, slik at feilen i oppskriften ikke synes.
Men passer du på å få vridningene rett hele tiden får du en vest med fletter og vridninger rett vei hele tiden.
Originalt ser du feil på vesten her om du ser på oppskriften, men så lenge du passe på blir det rett.
Selv om du må hele tiden følge med på flettene og vridningene, så går den ganske så fort å strikke. Jeg tror denne tok meg sirka 3 kvelder å strikke.
Vesten passet Merethe perfekt og hun var så snill å sendte meg noe bilder av den på. Så derfor synes jeg det er gøy å vise dere hvordan resultatet ble.
Merethe i kitty vesten sin.Denne ble helt slik vi begge hadde sett for oss selv i annet garn.Ingen ting er bedre en når resultatet blir slik du ser for det og mottaker blir fornøyd med resultatet hun får.
Oppskriften på vesten finner du hos Lokal Oslo HER.
Elefanter er rett og slett ett dersom fascinerer meg mer og mer. Å etter å ha lest at elefanter fungerer som skytsengler for små barn, ja da må jeg bare si jeg ble enda mere glad i disse flotte dyrene.
I følge folketroen skal de oppbevares på barnerommet der baby og barn sover for å fungere som beskyttelse.
Elefanten representerer styrke, visdom og vil beskytte de små mot alt ondt.
Siden elefanten står for så fine ting, måtte jeg lage en bamse til venninnen min sin lille Theodor. Og for å lage en liten vri på han fikk han også en flosshatt på hodet, for hvem liker ikke å pynte seg litt? 😀
Elefanten Elling med sin flosshatt.
Denne sjenerte og søte elefanten går under navnet Elling og han sier ikke så mye. Men det andre ikke vet om han er at Elling har en hemmelig drøm om å bli underholder, derfor har han pyntet seg med hatten. Han dagdrømmer om ett stort publikum som kun har øyne for han, men han er også mere en glad nok når han får passe på sine små venner. 😀
I følge troen på elefanter fungere de som sagt som en skytsengel og i troen skal en egentlig ha to elefanter, da dette gir enda mer beskyttelse. Så jeg må kanskje lage enda en til til Theodor?
Utstyr;
Heklekrok;
Heklekrok nummer 3.
Ett nøste bomull turkis.
Litt rester for å hekle flosshatten av sort.
Jeg har også sydd fast alle deler og sydd på øyne slik at det ikke skal være mulig bor små å sette noe i halsen. De fungere jo som beskyttelse og da trenger de iallfall ikke å skape trøbbel på grunn av dårlig håndarbeid?
Gutta hadde lyst på motorsykkeltur og jeg har aldri kjørt der med sykkel så kunne selvfølgelig ikke takke nei til en tur. Var ikke verdens beste vær når vi dro, det var både kaldt og litt vind. Men det la ingen demper på turen for det.
Frank og Einar Arne på en pustestopp i Åndalsnes før vi dro videre opp selve Trollstigen.TrollstigenTrollstigen CafeUtsikten fra Trollstigen Cafe.Trollstigen CafeTrollstigen sin utsikt på vei ut mot punktene.TrollstigfossenMåtte selvfølgelig ha noen bilder av meg selv også her.
Lindteingenseren er den perfekt genser til å ha på seg på motorsykkeltur og under selve motorsykkelklærne uten at jeg frøs.
Kjærest måtte selvfølgelig posere for ett bilde han også.Utsikten er det ikke mye å si på.Rimelig vindfult var det også på toppen der.Utsikten er det ikke mye å klage på.På vei tilbake til Trollstigen Cafe.Frank tok styring på vei nedover.Vi låg rett og slett bakerst slik at jeg fikk tatt bilder.Selv om jeg som sagt ikke kjører, måtte jeg ha ett bilde eller to av meg selv på sykkelen til kjærest.Måtte ha ett av meg selv nederst i Trollstigen også.Ett siste av meg selv på sykkelen.Trollene står klar til å ta deg i mot ved hyttene.Til og med trollene kjører motorsykkel.
