Var det en ting som det sto lite tvil om var det at jeg IKKE skulle kjøre når vi var på ferie i USA. Sier seg jo kanskje selv liksom, jeg får jo angst av å bare tenke på å kjøre i hovedstaden. Liker jo egentlig ikke en gang å kjøre i Trondheim en gang selv om det er mye bedre enn Oslo. Så bilferie hvor vi skulle gjøre igjennom hele California kom til å bestå av meg som passasjer og kjærest som sjåfør. Eneste som skulle få meg til å kjøre var om det skjedde noe med han og jeg ikke hadde noe valg, men ellers kom det ikke på tale!
Jeg skulle ikke være sjåfør!
Jeg tuller ikke altså, jeg var ekstremt bestemt på å ikke sitte bak rattet. Såg for meg at det bare ville føre til høye skuldre og stress, USA er tross alt stort og i byene er det jo så mange filer at en kan bli tullete av å bare se på det. Men så skjedde det noe som snudde på alt og ikke var det noe dramatikk bak det en gang. Kjærest hadde det fint og vi hadde det toppers på tur. Storkoste oss og hadde akkurat vært å besøkt den dypeste demningen i verden Parker Dam. Turen dit fra Lake Havasu var neste uten annen trafikk, strake veier og veldig oversiktlig. Så det var her det snudde, total helomvending av alle ting.
For det var her det slo meg, vi måtte tross alt tilbake til Lake Havasu City før vi kunne fortsette videre på bilferien. Så det var her tanken slo meg – jeg kan kjøre tilbake dit! På denne måten kunne jeg skryte på meg at jeg hadde kjørt bil i USA og så kunne kjærest ta over derfra igjen, på denne måten slapp jeg unna stresset. God tanke ikke sant?
Jeg som sjåfør!
Herre min fred hvor glad jeg var på ferien og litt stolt over at jeg turte å ta over rattet. Som bestefar sa; hadde du ikke hatt ører, hadde smilet gått helt rundt. 🙂
Men tror du ideen ble slik jeg tenkte da?
Å nei da du. Dette ente med at kjærest ikke fikk kjøre mer og jeg ente opp som sjåfør resten av veien! Galskapen lenge leve rett og slett. Det gikk jo så bra første del og derfor tenkte jeg bare hvorfor ikke bare fortsette? Det gikk jo så fint, iallfall helt til vi kom til Las Vegas og The Strip. Jeg fortsatte som sjåfør herfra også altså, men jeg skal love deg jeg fikk noen høye skuldre i det vi kom inn til storbyen. Plutselig var det 8 filer på hver side og mange av de som kjørte kjørte ganske så aggressivt.
Men det gjør noe med en når en føler en takler dette også. Jeg var kry som en hane ved at jeg klarte det og at det ikke tok fra meg gleden. Turen ente opp med at jeg fikk mere og mere mestringsfølelse av å kjøre igjennom statene og kjærest var fornøyd med å kunne sitte og se ut på alt mulig som vi kjørte forbi.
Så selv om jeg ikke skulle kjøre ente det opp som vinn vinn for oss begge og jeg gleder meg allerede til neste gang jeg kan kjøre i statene. 🙂
Hvem hadde vel trodd dette før jeg startet på turen!