#26 USA tur – en fot i hver stat

På Island ved Silfra-kløfta er det eneste stedet i verden du kan dykke imellom kontinenter og hvor du kan holde ut begge hender og treffe to forskjellige kontenitalplater. Her har kjæresten selv vært og dykket og han forteller at plassen var helt fantastisk spesielt med tanke på hvor klart vannet var. Så hit sier han at vi må ta turen en dag sammen og jeg sier ikke nei til en tur til Island. 🙂

I sørøst i London ved Greenwich ligger nullmeridianen, her kan du ha en fot i to forskjellige tidssoner ved å treffe på lengdegrad 0° (The Greenwich Meridian). Dette glemte jeg helt av når vi var i London og skal derfor huske på å få det med meg neste gang vi besøker hovedstaden.

Og så til når du besøker USA og Hoover Dam, her kan du nemlig ha en fot i to forskjellige stater. Dette var jeg ikke klar over før jeg faktisk sto ved skiltet på selve brua. Brua jeg snakker om heter The Mike O’Callagan – Pat Tillman Memorial Bridge og er selve startpunktet når en besøker Hoover Dam.

The Mike O’Callagan – Pat Tillman Memorial Bridge.

Det første du møter før du entrer brua er dette skiltet.

The Mike O’Callagan – Pat Tillman Memorial Bridge.

Brua ble bygd mellom 2005 og 2010 og har følgende dimensjoner;

  • Lengden er ca 580 meter.
  • Bredden er ca. 27 meter, her er det både bilvei og gangbru.
  • Fra midt på brua og ned til eleven er det ca. 270 meter.
  • Selve buen spenner over ca. 323 meter.
  • Buen fra start til toppen består av ca. 84 meter.
  • Brua er bygd av 229 366.5 m³ betong.
  • Brua består også av 7 257 477 kg stål.

Når du går bortover brua finner du plakater proppet fulle av informasjon hele veien. Så om du orker kan du ta deg en tur inn i historien om selve brua og dens konstruksjon fra start til slutt.

Du finner også en graveringsplakat mitt på selve buen som forteller deg at du står på det høyeste punktet på brua.

Her står jeg midt på det høyeste punktet på selve brua.

Så til hvorfor jeg fortalte om både Island og England, for å så si at jeg har hatt en fot i hver stat. Du finner nemlig en inngravering i brua som viser til det akkurat skille mellom statene Arizona og Nevada. Så her har jeg altså en fot i hver stat. 🙂

En fot i hver stat, venstrefot i Nevada og høyrefot i Arizona.

Kjæreste og jeg lekte også med at vi begge var på tur men i hver vår stat. Haha, litt barnslig må det være lov å være. For en har det jo ikke mere gøy enn hva en gjøre det til selv. 😉

Kjærest besøkte Nevada mens jeg besøkte Arizona. 😉

Så nå vet jeg om tre slike spesielle plasser og selv har besøkt en av di mens kjærest har besøkt to. Dette betyr vel bare at vi må tilbake til London og jeg må lære meg å dykke på Island? Så kan vi begge skryte av å ha vært på alle tre plasser. 😉

 

Instagram HER – Facebook HER – SnapChat Unjem

#25 USA tur – Hoover Dam

En ting som nesten er obligatorisk når du besøker Nevada og er på vei til eller fra Las Vegas er å stoppe ved Hoover Dam. På veien dit såg vi flere plasser at vi nærmet oss og så plutselig såg ingen ting men når du begynner å se at biler stopper opp skjønner en at en er nærme.

På vei til Hoover Dam ved Grand Canyon.
Kjærest på vei ut til selve utsiktspunktet, men først ett lite stopp ved inngangen.

Turen ut til utsiktspunktene starter ved inngangen ved skiltet til Nevada – The Silver State. Vi var egentlig begge nysgjerrige på hva slags utsikt vi kom til å få og hvor nærme kanten vi kom. Men vi begge likte dette inngangsområdet så godt at vi bare måtte ha ett bilde her begge to.

Meg selv ved inngangsområdet og i tillegg ved skiltet til The Silver State.

Så gikk turen videre, vi vandret inn i ett område med mange informasjonsplakater som fortalte hva vi hadde i vente og så kom vi oss ut på selve brua.

The obligatoriske bildet når du besøker Hoover Dam.
Utsikten er det lite å klage på her altså.
Kjærest var også fornøyd med stoppet.

Skal innrømme at selv om vi tok disse bildene kjente vi begge litt på hvor høyt det faktisk var. Når du ser ting på tv ser du ikke bestandig hvor langt ned ting faktisk er, men her snakker vi noen meter. På endepunktet på brua hvor du ikke kan gå lengre ser det slikt ut.

Lett og se at dette er litt an en konstruksjon og tok mange timer å bygge.

Hooverdammen er en demning som ligger på grensen mellom delstatene Arizona og Nevada. Demningen er også kjent under navnet Boulder Dam. Konstruksjonen er en 220 m høy buedam bygget i betong, som ligger 48 km sørøst for Las Vegas og har sitt navn etter Herbert Hoover som spilte en viktig rolle i byggingen – først som nærings- og handelsminister og senere som USAs president. Byggingen begynte i 1931 og den sto ferdig i 1936, med andre ord ble den ferdig to år tidligere enn planlagt. Reservoaret som ble skapt av oppdemningen heter Lake Mead og er oppkalt etter Elwood Mead som hadde oppsynet med konstruksjonen av demningen.

Etter å ha vært på brua og sett dammen dra avstand kjørte vi vidre nedover til selve dammen. Det er faktisk mulig gå over den og også inni den om du kommer dit på rett tid i forhold til åpningstider – noe vi ikke gjorde. Men opplevelsen på selve dammen fikk vi jo likevel med oss. 🙂

Første du ser er hvor magisk Mike O’Callaghan – Pat Tillman Memorial Bridge er.
Kjærest testet ut høydeskrekken her også.
Bildet fra delve dammen den andre veien enn mot selv brua, blir ikke helt det samme men.

Når du står på selve bygningen får du ett spektakulært bilde når du tar bilde mot brua, men det er litt mindre når du snur deg andre veien. Men utsikten synes jeg ikke det er noe å klage på allikevel. Tross alt magisk bare å være der og som å se her hvor nærme Lake Mead er.

Gleder meg allerede til helikopterturen som vi hadde bestilt.

 

Instagram HER – Facebook HER – SnapChat Unjem

 

#24 USA tur – meg som sjåfør av alle ting

Var det en ting som det sto lite tvil om var det at jeg IKKE skulle kjøre når vi var på ferie i USA. Sier seg jo kanskje selv liksom, jeg får jo angst av å bare tenke på å kjøre i hovedstaden. Liker jo egentlig ikke en gang å kjøre i Trondheim en gang selv om det er mye bedre enn Oslo. Så bilferie hvor vi skulle gjøre igjennom hele California kom til å bestå av meg som passasjer og kjærest som sjåfør. Eneste som skulle få meg til å kjøre var om det skjedde noe med han og jeg ikke hadde noe valg, men ellers kom det ikke på tale!

Jeg skulle ikke være sjåfør!

Jeg tuller ikke altså, jeg var ekstremt bestemt på å ikke sitte bak rattet. Såg for meg at det bare ville føre til høye skuldre og stress, USA er tross alt stort og i byene er det jo så mange filer at en kan bli tullete av å bare se på det. Men så skjedde det noe som snudde på alt og ikke var det noe dramatikk bak det en gang. Kjærest hadde det fint og vi hadde det toppers på tur. Storkoste oss og hadde akkurat vært å besøkt den dypeste demningen i verden Parker Dam. Turen dit fra Lake Havasu var neste uten annen trafikk, strake veier og veldig oversiktlig. Så det var her det snudde, total helomvending av alle ting.

For det var her det slo meg, vi måtte tross alt tilbake til Lake Havasu City før vi kunne fortsette videre på bilferien. Så det var her tanken slo meg – jeg kan kjøre tilbake dit! På denne måten kunne jeg skryte på meg at jeg hadde kjørt bil i USA og så kunne kjærest ta over derfra igjen, på denne måten slapp jeg unna stresset. God tanke ikke sant?

Jeg som sjåfør!

Meg som sjåfør i USA!

Herre min fred hvor glad jeg var på ferien og litt stolt over at jeg turte å ta over rattet. Som bestefar sa; hadde du ikke hatt ører, hadde smilet gått helt rundt. 🙂

Men tror du ideen ble slik jeg tenkte da?

Å nei da du. Dette ente med at kjærest ikke fikk kjøre mer og jeg ente opp som sjåfør resten av veien! Galskapen lenge leve rett og slett. Det gikk jo så bra første del og derfor tenkte jeg bare hvorfor ikke bare fortsette? Det gikk jo så fint, iallfall helt til vi kom til Las Vegas og The Strip. Jeg fortsatte som sjåfør herfra også altså, men jeg skal love deg jeg fikk noen høye skuldre i det vi kom inn til storbyen. Plutselig var det 8 filer på hver side og mange av de som kjørte kjørte ganske så aggressivt.

Men det gjør noe med en når en føler en takler dette også. Jeg var kry som en hane ved at jeg klarte det og at det ikke tok fra meg gleden. Turen ente opp med at jeg fikk mere og mere mestringsfølelse av å kjøre igjennom statene og kjærest var fornøyd med å kunne sitte og se ut på alt mulig som vi kjørte forbi.

Så selv om jeg ikke skulle kjøre ente det opp som vinn vinn for oss begge og jeg gleder meg allerede til neste gang jeg kan kjøre i statene. 🙂

Hvem hadde vel trodd dette før jeg startet på turen!

 

 

#23 USA tur – Parker Dam verdens dypeste demning

Fra Lake Havasu hadde USA tours egentlig lagt opp turen til at vi skulle kjøre videre til neste by. Men siden vi hadde bil og sto for transporten selv, var det jo ingen ting i veien for en liten ekstra opplevelse på veien. Siste natten på hotellet satt jeg nemlig å så over hva som kunne oppleves i nærheten og om jeg kanskje hadde gått glipp av noe. Da kom jeg over noe de fleste valgte å få med seg når di var her, nemlig Parker Dam. Det tenke jeg vi også måtte få med oss og langt fra der vi var var det heller ikke, så før vi begynte på langreiser tok vi altså turen hit. 🙂

Parker Dam som en liten ekstra opplevelse.

Mulig jeg kanskje var litt over gjennomsnittet interessert i å få med meg mest mulig nå som jeg endelig var kommet meg til USA, men heldigvis har jeg en kjærest som setter pris på mine innfall og at jeg setter meg inn i alt vi kunne oppleve og satt opp turen etter det.

Parker Dam er kanskje ikke like spektakulær som andre dammer, men helt klart verdt å få med seg. 🙂

Parker-demningen er en 98 meter høy demning med et vannkraftverk som ligger i elva Colorado som danner grensen mellom Arizona og California i USA. Demningen ligger 250 km nedenfor Hooverdammen og ikke langt fra Lake Havasu City. Demningen ble bygget mellom 1934 og 1938 av Bureau of Reclamation. Den ble bygget 72 meter under elveleiet (den dype utgravningen var nødvendig for å nå berggrunnen som fundamentet til demningen ble bygget på), noe som gjør den til den dypeste demningen i verden.

Vannkraftverket har fire turbiner. Demningen demmer opp Havasusjøen, et kunstig reservoar som er 299 km langt og inneholder 798 millioner m³ i vannvolum.

Parker Dam gir energi til områdene rundt slik som Lake Havasu.
Parker Dam, utsikten er var det ingen ting å si på der heller, selv om en ikke akkurat hopper uti og bader her.

#22 USA tur – Blue Chair Havasu

Turen var snart inne for å forlate Lake Havasu og kanskje en av våre desiderte favoritter, men vi kunne ikke forlate den uten en lunsj hos Blue Chair nede ved London Bridge.

Blue Chair Havasu nede ved London Bridge og stranden.
Snakk om at menyen gir deg innrykk av å være på ferie i varme og sol.

Det var bare så deilig å sitte her, nyte utsikten og kun kose seg på tur. Null stress og ingen vonde tanker så langt øye kan se, bare hygge og kos. <3

Mens vi ventet på maten tok vi med oss ene servitøren ut og tok ett bilde av oss i den store blå stolen utenfor også. Kjærest måtte gjøre seg litt til siden han digget stolen og jeg kunne ikke noe annet en å smile. Jeg koste meg så masse her i Lake Havasu, en av de beste plasser på denne jord.

Kjærest og meg selv i den store blå stolen, men London Bridge i bakgrunnen.

Vi spiste ikke så avansert her heller og det var heller snakk om å få is eg noe sammenlignet med å skulle spise flott. Så vi ente på en slags ostetallerken og en enkel burger med chips.

Burger med chips.
Ostetallerken.

Så nå var det bare å sette seg ned å spise før turen skulle gå videre, jeg hadde alt sett for meg hvor vi skulle ta en ekstra avstikker til. 😉

#21 USA tur – MudShark

La oss fortsette på min utrolige flotte ferie tur til USA. For som hos så mange savner jeg å kunne reise like mye som sikkert du også gjør. Nå går det jo en diskusjon på hvem som bør eller skal reise mens pandemien går, men denne vil jeg ikke legge meg ut i. Selvfølgelig skulle jeg ønsker at mine ferieplaner var like fulle som enkelte andres, men di influenserne som velger å reise for stå for det. Jeg holder meg hjem helt til regjeringen sier nå er det både lov og trygt å reise igjen, imens så drømmer jeg meg videre tilbake til USA og ferien jeg hadde der.

Når du er på en bilferie i Amerika sier det seg selv at en besøker både det ene og andre kafeen og restauranten, men en av stedene er sitter mest fast i tankene til både kjæreste og meg. Høres kanskje rart ut at denne festet seg slik som ett flott minne, for alene snakker vi ikke om en micheling stjerne plass. Men atmosfæren som var der var bare enkelt og greit perfekt. Det var så koselig, varmt og rustikk at du ikke kan komme fra å elske plassen. MudShark Brewing Co & Restaurant må bare oppleves.

Kjærest inn pågår favorittplass i Lake Havasu – MudShark Brewing Co & Restaurant.
Menyen som møter oss ved inngangen.
Hele menyen henger på veggen i forhold til ølen di selger. Her er det mye fra deres eget merke.

Skjekk ut hvor koselig det var der inne da, hele plassen roper til deg kom inn. Vi kom før mange andre og kanskje var litt tidlig ut, men dette var på grunn av at vi hadde opplevd noe hele dagen og var virkelig sultne når vi kom dit.

Skjekk ut hvor koselig det såg ut der inne.

VI var kun i Lake Havasu i tilsammen ett døgn, ikke lenge egentlig men vi opplevde mye. Men om du reiser hit vil du se at det ikke er så mange plasser å spise, så kanskje derfor vi forelsket oss her. Maten er enkel og grei, ingen luksus men det trengs heller ikke, selv bestilte vi oss pizza og burger.

Kjørest sin middag, en skikkelig burger.
Min kanskje litt enkle middag, men den smakte kjempe godt.

Drikken fikk vi også servert i egne glass laget til plassen. Vi digget de så mye at vi spurte om vi fikk lov å ta de med hjem. Og vet du hva? De sa ja!

En stykk IPA fra deres selskap.
Et stort glass med iskald Pepsi Max til meg.

Når jeg sitter her og ser på disse bildene tenker jeg bare hit skal jeg igjen. Blir kanskje ikke med det første da det er mange andre plasser jeg også vil oppleve, men MudShark I’ll be back.

#20 USA tur – en sinnsyk artig da på innsjøen

Har du hørt om London Bridge? Svaret er garanter ja. Men har du hørt om London Bridge i USA? På dette spørsmålet vil jeg tro ganske mange flere svarer nei. Jeg hadde jo heller ikke hørt om det før jeg begynte å planlegge ferien min og vi skulle innom Lake Havasu.

Men altså sånn skjedde det, vi kjørte langs Colorado River og ut av det blå dukket London Bridge av alle ting opp. Bruen går fra fastlandet ut på en øye midt inni Lake Havasu og det var her jeg hadde en det kanskje mest gøy på hele turen i forhold til å prøve nye ting. For her ente vi nemlig opp med å leie oss jetski! Vi leide vannscooter hos noen utrolig kjekke karer som ga eksemplarisk service.

Vi leide vannscooter med denne mannen.

Kjæresten var også godt fornøyd med aktivitet vi skulle opp på. Hadde jo lovet han at e bare skulle sitte på for jeg turte ikke å kjøre. Men det gikk kanskje ikke helt etter planene. 😉

Kjærest klar for en dag på innsjøen.
Vannscooternen sto klare til å taes i bruk.

Vi leide kun en jetski for jeg var som sagt usikker på om jeg turte å kjøre. Så alt startet med at jeg kun satt bakpå og tok bilder.

Det var både mange båter og andre på jetski som var ute på innsjøen.
Nydelige strender var det også på selve øya.

På vei fra selv starten måtte vi kjøre sakte, men når vi kom utfor selv grensen var det fritt frem.

Kjærest hadde full kontroll.

 

Vi hadde leid den i cirka en og en halv time, kjærest fikk kjøre første halvtimen. Men etter det in så jeg at jeg hadde lyst til å prøve og tok sjansen på å ta styringen.

Så ble det min tur.

Stakkars kjærest, etter at jeg tok over ga jeg heller ikke slipp og han måtte bare sitte på. 🙂 Heldigvis for meg synes han det var greit så lenge jeg koset meg. 🙂

Meg bak rattet mens kjærest ble fotograf.

Så gøy det faktisk var og hvor utrolig fri en følte seg der ute på innsjøen. Jeg kan ikke forstå hvorfor det tok meg så lang tid å prøve det ut. En ting er iallfall sikkert og det er at dette skal jeg prøve igjen.

Full kontroll.

Var litt prøving og feiling men det gikk unna og vi fikk kjørt rundt hele øya og lekt oss litt i tillegg. Selv med min rare kjøring til tider, men jeg fikk bedre og bedre kontroll etterhvert. Var seriøst noe av det morsomste jeg har gjort. Det var rett og slitt sinnsykt artig. 🙂

Kanskje det kjedeligste var når vi måtte kjøre sakte. Vi måtte nemlig kjøre sakte på vei ut og på vei inn ved bruen. Dette gikk så sakte at jeg følte til tider jeg kunne ha svømt fortere, men jeg ente jo opp med noen fine bilder med meg på jetskien og London Bridge foran meg. 🙂

PÅ vei til London Bridge.
Jeg tror jeg smilte fra øre til øre hele turen. 😉

Så om du har muligheten anbefaler jeg deg på det sterkeste å ta en dag eller tre her i Lake Havasu, vi drømmer oss ofte tilbake til denne innsjøen. 🙂

 

#19 USA tur – Lille London Bridge

Jeg tror om jeg skal være helt ærlig at dette er en av de plassen i USA vi virkelig kunne tenke oss tilbake til når vi får muligheten. Plassen er langt i fra stor men rett og slett nydelig. Det var så avslappende bare å vandre rundt å utforske alt den hadde å by på. Noen vil kanskje si det ikke var så mye, men tro meg det er mer en nok å bruk dagen på.

La meg bare ta deg med på en vandring inn i London og London Bridge i Lake Havasu City. Jeg vil tro du fort skjønner hvorfor vi falt for denne lille plassen fort.

Lake Havasu.

Lake Havasu er et stort reservoar dannet av Parker Dam ved Colorado River. Denne lille byen ligger på grensen mellom San Bernardino County, California og La Paz County, Arizona. Lake Havasu City ligger på Arizona (østlige) side av innsjøen med sin kaliforniske motpart av Havasu Lake rett over innsjøen. Betongbuedammen ble bygget av United States Bureau of Reclamation mellom 1934 og 1938.

I Lake Havasu har de også bygget sitt lille egne London og det er her du finner gammelbroen av London Bridge. London Bridge er en bro i Lake Havasu City, Arizona. Den ble bygget på 1830-tallet og strakte seg tidligere over Themsen i London, England. Den ble demontert i 1967 og flyttet til Arizona. Arizona-broen er en armert betongkonstruksjon kledd i det originale murverket fra 1830-tallet. Broen sto ferdig i 1971 og forbinder en øy i Colorado River med hoveddelen av Lake Havasu City.

Det første som møter deg er denne statuen.
Her kan du leie alt mulig slik som denne baren som du kan bruke på innsjøen.
Det er også montert en gammel telefonkiosk der.
Telefonkiosken står oppført slik du kan få med både elven og selv broa på bildet.
Kjørest måtte selvfølgelig inni å prøve. Selv tenkte jeg tanken, men da begynte det å komme litt for mange folk der.
Siden jeg elsker hunder slik, måte jeg bare ta ett bilde av denne stor hunden som sto utenfor en cafe.
Det er virkelig koselig her.
Det er også en liten butikk der med alt mulig av suvenirer inspirert av London og London Bridge.
Du finner også små koselige restauranter her.
Kjærest på vandring nedover mot vannscooterne.
Her fikk vi låne vannscooter.

Vi leide oss vannscootere her og tok hele turen rundt øyen, tro meg det var både flott og en helt fantastisk dag. Tror sjelden jeg har hatt det så gøy på en innsjø noen gang. 🙂 Mer om det i neste innlegg. 🙂

 

#18 USA tur – ut på landeveien på vei til Lake Havasu

Reklame | USAtours.no

Etter å ha vært neste fire dager i Los Angeles var tiden inne for å reise videre. Takket være reiseselskapet USA Tours hadde de lagt opp en perfekt rute med noen ekstra stopp. Dit vi nå skulle var en av disse. Vi viste ikke hva som ventet oss her heller, men vi nøt bare å være ute på den åpne landevei.

Første landemerke vi kom til var California-Arizona Bridge også kjent som Old Trails Bridge.

California-Arizona Bridge også kjent som Old Trails Bridge.

Old Trails Bridge over Colorado River, førte en nå forlatt del av USAs Route 66 over fra Needles i California til Topock i Arizona. Den ble bygget i 1915–1916 og fungerte som en bro over motorveien frem til 1947 da Red Rock Bridge en tidligere jernbanebro ble modifisert for bruk av motorvei. Etter dette ble Old Trails Bridge omgjort til en rørledningbro.

Broen har også vært kjent som Topock Bridge og som Needles Bridge. Den ble oppført i National Register of Historic Places i 1988.

Videre kjørte vi til plasser vi skulle overnatte for noen netter da vi skulle ha en hel dag her i Lake Havasu City. Vi skulle overnatte på ett hotell ved navnet Quality Inn & Suites, ikke verdens største hotell men mer enn stort nok for oss. Rommet var akkurat passe for to stykk også da det var både romslig og ikke så aller verst dekorert.

Quality Inn & Suites I Lake Havasu City.
Quality Inn & Suites I Lake Havasu City.

Vi kom dit først på kvelden, så det var mørkt når vi ankom. Men det var noe med denne lille byen som gjorde at vi likte den med en gang.

Utsikten fra hotellrommet Quality Inn & Suites i Lake Havasu City.

Dagen etterpå var dagen hvor vi skulle utforske denne lille søte byen og det er virkelig mye å oppleve her selv med tanke på hvor liten den er.

Bare sjekk ut utsikten når solen sto opp dagen etterpå når vi åpnet hotelldøren.

Klar for opplevelsesdag i Lake Havasu City.
Ser ikke byen koselig ut bare her fra Quality Inn & Suites i Lake Havasu City.

For å ikke ha ett alt for langt innlegg vi jeg fortelle dere mer om denne søte byen i senere innlegg. Jeg tror du fort vil skjønne hvorfor vi forelsket oss i denne plassen rimelig fort.

Men bare for å fortelle litt om denne byen kan du se noen punkter her;

  • Lake Havasu City er en by i fylket Mohave i den amerikansk delstaten Arizona.
  • I 2010 hadde byen en befolkning på 52 527 personer.
  • Byen begynte som en militærleir under den andre verdenskrig ved breddene av innsjøen Lake Havasu.

#16 USA tur – Redde verden med Bumblebee

Ennå mere action som ventet oss i Universal Studios var Transformers the Ride.

Transformers the Ride.

Som ved alle attraksjonene her var det også kø her, men ikke like lang som hos enkelte andre. Men folksomt var det allikevel og ikke bare enkelt å ta bilder når det kryr av mennesker, men det stoppet meg ikke fra å prøve.

På veien til selve turen var det mørkt og som sagt folksom, så ikke så lett å få tatt noen bilder. Men jeg fikk med meg noe.

Informasjonstavler.

Det var informasjonstavler nedover hele veien som skulle bygge opp stemningen og her fikk du en hel histore som til slutt ente med The Allspark.

The Allspark.

Når vi da endelig kom til selve turen ble det til at vi skulle redde verden sammen med Bumblebee og resten av Autobotsene. Her foregikk det i et enormt tempo og alt var i 3D, så du følte det smalt rundt deg og at du både ramlet i fritt fall og at du fløy.

Etter turen fikk vi også muligheten for å ta bilder med selveste Bumblebee og en av de andre som jeg ikke husker navnet på.

Bumblebee.

I disse var det ekte mennesker inni, så de beveget seg og gjorde alle mulige ting. Selv prøvde de å skremme litt innimellom, men alle tok dette med mye latter. Køen var også kjempe lang her, så jeg orket rett og slett ikke å stille meg opp for å få ett bilde alene med de.

Akkurat denne karen husker jeg ikke navnet på, men om du vet si det gjerne i kommentarfeltet. 🙂

Nå går turen videre til neste attraksjon. Å som jeg husker jeg gledet meg, det gikk virkelig fra det ene høydepunktet til det andre.