Kategori: Miljøet

Heklet fruktnett

Som jeg skrev for to dager siden er det på tide å ta noen grep for å være med å redde dyrene og planeten vår. Så hvorfor da ikke bruke hjemmelagde nett til å ha frukt og grønnsaker i når du er ute å handler istedenfor disse plastposene som fort havner i spøla. Ett heklet nett feier mellom 25 og 50 gram og derfor lette å ha med seg og veldig greie å bruke på storhandelen til helgen eller en vanlig hverdag.

 

Garn; Rester av bomullsgarn som du har liggende, det trengs mindre enn ett nøste til hvert nett.

Heklekrok; Her går det an å bruke flere, men til disse har jeg brukt krok nummer 3 og 3,5 da garnet jeg hadde liggende passe til den størrelsen.

Oppskrift;

  1. Hekle 6 luftmasker og sett sammen til en ring.
  2. Hekle 12 fastmasker i ringen.
  3. Hekle 6 luftmasker (1 dobbeltstav og 2 luftmasker), *1 dobbeltstav, 2 luftmasker* gjenta fra * – * i hver fastmaske på forje omgang = 12 dobbeltstaver.
  4. Hekle 6 luftmasker (1 dobbeltstav og 2 luftmasker) 1 dobbeltstav i masken hvor du begynte og 2 luftmasker, *1 dobbeltstav, 2 luftmasker, 1 dobbeltstav, 2 luftmasker* gjenta fra * – * i hver dobbeltstav på forje omgang = 24 dobbeltstaver.
  5. Hekle 7 luftmasker (1 dobbeltstav og 3 luftmasker), *1 dobbeltstav, 3 luftmasker* gjenta fra * – * i hver dobbeltstav på forje omgang = 24 dobbeltstaver.
  6. Gjenta omgang 5 til ønsket lengde, på min selv ble det til 19 omganger fra start til nå.
  7. Hekle *3 fastmasker i buen, 1 fastmasker i dobbeltstaver på forje omgang*, gjenta fra * – *  ut omgangen = 96 fastmasker.
  8. Hekle *2 fastmasker, 2 luftmasker som du samtidig hopper over 2 fastmasker*, gjenta fra * – * ut omgangen = 96 masker.
  9. Hekle 1 fastmasker i hver maske = 96 masker.

Fest alle tråder godt.

Tvinn eller hekle en passende lengde snor og tre igjennom hullraden til lukking.

Ønsker du ett mindre eller større nett legger du opp mindre eller flere fastmasker på første omgang.

 

 

Hva gjør vi med denne planeten vår?

Stadig større menger plastavfall havner i havet og der blir det ? det kan gå en million år før plasten en brutt ned. Dessverre tenker mange at selv om jeg er flink hjelper det lite når en så stor del av jorden befolkning ikke bryr seg. Men saken er at en plass må vi begynne og nå disse tider er det flere og flere som tar grep – heldigvis!

Vi er omgitt av plast på alle kanter og hvert år havner rundt 6,5 millioner tonn av den i sjøen. Tenk dere det 6.5 MILLIONER TONN!

Det er påvist store mengder søppel langs både kysten vår og alle andre verdensland sine kystlinjer, dette avfallet utgjøre en ekstra stor belastning og en reell trussel for dyrelivet som lever der. Tenk at vi mennesker er så ondskapsfulle og tenker på oss selv først og ikke hvordan vi kan gjøre livet til dyrene som vi deler planten med verre.

Mikroplast

Plasten vi kaster forblir i havet i lang tid, selv om den etter hvert blir den brutt opp i mindre og mindre biter som kalles for mikroplast. Mikroplasten gjør at det som før var klart sjøvann blir til en grå “plastsuppe”. Hvor trist er ikke dette når en ofte kan sitte å drømme seg bort til krystallklare vann og masse bading mens solen varmer kroppen?

I følge studier skal det nå finnes flere plastbiter enn plankton i verdenshavene, og de ørsmå bitene er nesten umulig å rense ut av havet! Når plasten blir til denne størrelsen tror fisker og fulger at dette er mat og derfor oppdages det stadig mer plastavfall i magen til sjøfugler.

Se kildebildet

Bilde lånt av takepart.com

Plast er ikke sunn mat og når man ser bilder som dette kan en jo bare tenke seg hvordan dyret har hatt det den siste tiden av livet. Dyr og fugler kan bli kvalt, de kan sulte i hjel fordi plasten gir dem forstoppelse, de kan dø av forgiftning, de kan få problemer med å pust og i tillegg til alt dette slite med å få i seg den næringen de faktisk skal ha. Bare se på denne stakkars skilpadden som har fått ett sugerør fast i luftveien som han må ha hjelp av mennesker for å få ut. Tenk deg smertene denne karen har hatt og hvordan han har plagdes.

Se kildebildet

Bilde lånt fra sedenne.no

Tenk også på at om dyret mot formodning ikke skulle dø av miljøgiftene den har fått i seg, kan giftene overføres oppover i næringskjeden. Større pattedyr så vel som fisker og sjøfugler kan da få i seg store mengder gift og sist men ikke minst er faktisk vi  mennesker er også en del av denne næringskjede

Plastøyer i Stillehavet

 

 

 

I disse fem havområdene finnes de enorme plastøyene. (Foto: NOAA)

Gigantiske “øyer” av søppel flyter rundt i verdenshavene, en av øyene utrolig nok dobbelt så stor som staten Texas i USA.

Mesteparten av plasten som de består av er blitt brutt ned i så små biter at “øyene” ikke er synlig fra satellitter, mikroplasten flyter like under vannflaten. Forskjellige typer plast i forskjellige faser av nedbrytningsprosessen flyter på forskjellige dybder, og plastsuppen strekker seg fra overflaten og flere meter ned i dypet.

Foto: Wikimedia Commons

Med andre ord må vi få ned avfallet vi kvitter oss med til en hver tid og om flere gjøre litt, kan vi kanskje inspirer andre til å følge vårt eksempel ved å tenke oss om to ganger før vi kaster fra oss noe i gaten, på stranden eller i havet. Søppelhavet er et internasjonalt problem og rydding av strender og synlig boss i havet gjør bare noe med symptomet. For å virkelig takle problemet må forbruket av plast ned og mer av det må gjenvinnes.

Selv skal jeg i hverfall fra nå av tenke mer over hvor mye plast jeg buker og kanskje tenke meg om når de på butikken spør om jeg trenger pose. Det går jo faktisk an å ha med seg en eller to hjemmeifra. 

#miljø #dyreliv #plantenvår #helse

 

 

Follow