Fra Bob til Graham

Prosjektet har startet og hvorfor ikke gå all inn når en kan? 😉

Campingvognen Bob er på plass.

Nei da, skal ikkje skrike så høyt. For så stort prosjekt er det ikke, men forandringen er ikke til å ta feil av. Når vi fikk den var både utseende utvendig og innvendig bob bob, her under det opprinnelige navnet Bob. Brunt, rødt, og falmet hvit var liksom ikke så pent….

Men nå etter litt maskering og noen malingsstrøk ligner han mere på noe, her under navnet Graham. Vognen har nemlig blitt grå med innslag av svart på seg.

Maskering og malingen har begynt.

Tanken er at døra skal få være svart og så skal vi ha en enkel svart stripe øverst. Pluss at fra bunnen av vognen tenkte vi fra mørkgrå og oppover til lyst.

Begynner å ligne på noe nå.

Skal innrømme jeg var litt skeptisk i starten til alle fargene, hadde egentlig sett for meg helt ensfarget. Men nå som den er malt ferdig må jeg si at jeg digger den. Den ble så fin med disse fargene og selv om vognen er gammel ser den ikke helt utdatert ut lengre.

Vognene har blitt grå.

Nå venter bare all jobben innvendig og jeg må ta meg en tur til Margit for å hamstre stoff. Gleder meg til å vise dere fortsettelsen.

Det er som sagt en gammel vogn, men utgiftsmessig tror jeg ikke det blir så ille siden vi gjør det meste selv. 🙂

Det skjedde faktisk……

Meg pluss campinglivet er to ting jeg ikke hadde sett for meg, ei tror jeg andre kunne sett for seg meg som det.  Jeg må vel innrømme at jeg liker det best når det er litt komfort og det minimum av fasiliteter. Kall meg kanskje fisefin….;-)

Men jeg har aldri vokst opp med teltliv eller camping. Mitt liv innen det er i ett leketelt på dagtid i hagen når jeg var yngre, pluss en overnatting på en campingplass i 1997. Faktisk den eneste natten jeg overnattet i en campingvogn var da. Jeg var med en venninne og stefaren hennes til Oppdal og det var der jeg fikk med meg at Prinsesse Diana hadde mistet livet 31 august. Rart hva en husker, for dødsfallet hennes husker jeg, men opplevelsen i vogna har jeg helt glemt. Vel, uansett…..

Nå har denne damen her blitt eier av sin første vogn.

Campingvognen Bob er på plass.

Campingvogna er fra 1980 tallet og har mye som må gjøres med den før den er fin. Men heldigvis er det ingen fuktskader i den og det er heller det estetiske som må fikses. Vi har lagt oss på en plan om å gjøre det rimelig men fint. Tanken er at vi skal få malt den utvendig, kanskje male taket innvendig også. Pluss litt snekkerarbeid, sikringsboks og wc innvendig som kjærest står for. Så er det jeg som skal fikse med gardiner, puter og seng.

Blir ingen luksus, men vet dere hva? Jeg har troa.

Heia campinglivet. 😉

 

Ti år siden, men en dag vi aldri må glemme

«Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen».

Budskapet fra AUF-medlemmet Helle Gannestad spredte seg over hele verden for ti år siden, etter at det utenkelige hadde skjedd.

22 juli 2011.

At det nå er hele ti år siden denne utenkelige dagen i livet vårt. Bombingen og så skytingen, noen ingen av oss hadde sett for oss kunne skjer, men det skjedde.

77 mennesker mistet livete denne grusomme dagen og enda flere fikk ødelagt livet sitt for altid. Vi som ikke var midt oppi det kan nok aldri forstå følelsen di sitter med, men de har i hvert fall minn dypeste medfølelse.

Er det en dag i livet vi aldri må glemme er det 22 juli 2011!

Vi selvfølgelig huske gjerningsmannen, men viktigst av alt er å vise at vi ikke tenker likens. Alle har en verdig uavhengige av etnisitet og kjønn. Det er ingen som er bedre enn den andre og alle har vi rett til å leve i en trygg verden.

Så la oss fokusere på det og sende alle som trenger det litt ekstra kjærlighet. Ikke bare i dag, men alle dager. Ett smil fra deg kan gjøre en annen dag så mye bedre.

La oss ta vare på hverandre og vise at slike fryktelige bilder vi fikk den dagen ikke trenger å skjer igjen.

Størst av alt er KJÆRLIGHETEN!

Next best thing til en bestemor

Famile er ikke en enkel sak for alle og min er mildt sagt ikke normal etter di flestes standard. Er ingen hemmelighet at når jeg miste bestemor mistet jeg egentlig en mor og en trygghet hun bare kunne gi. Tror seriøst ikke det fantes mange bedre mennesker enn henne (og bestefar), men hva jeg innså i går. Har egentlig visst det lenge, men ikke følte like sterkt som i går. Det er nemlig at jeg har the next best tingen til bestemor ikke så langt her fra. 🙂

Margit er som en nyere utgave av bestemor, så snill, varm og omsorgsfull som dagen er lang. Selv om vi ikke ses så ofte er det aldri slik at vi har stille tid når vi er sammen. Vi snakker sammen som om det var i går og jeg vet innerst inne at jeg kan snakke med henne om alt. Pluss at om jeg tørr å åpne meg vet jeg ingen ting noen sinne vil komme videre fra hennes munn. Akkurat slik som bestemor!

Det siste året har vært på mange måter midt værste år noen sinne, selv om det også har hatt mange gode stunder. Kanskje mange som tenker at ett år med corona er årsaken, men det er virkelig ikke det jeg har følt på. Alt som har skjedd det siste året er på ett personlig plan og jeg har måttet jobbe og fortsatt jobber hardt med meg selv. Det er ikke enkelt, men jeg vet det bil gjøre det bedre til slutt. For ingenting blir bedre om en ikke tar tak selv og tørr å innse hva en har foran en.

Derfor var gårsdagen så utrolig koselig, Margit inviterte til et lite kveldsbesøk. Jeg skulle egentlig bare på ett lite besøk hvor vi skulle skravle noen ord. Men istedenfor så endte vi opp med nesten fem timer sammen, i tillegg til at hun serverte det hun kalte lett servering. En servering som hun ikke trengt og heller ikke var lite. Men sånn som en setter pris på slike stunder og personer.

Servert jordbær med fløte, sukker og vaniljesaus. Pluss en iskald Pepsi Max.
Fikk også rester fra en utrolig god sjokoladekake som opprinnelig var til min tremening sin bursdag.

Jag unner virkelig alle å ha en i livet slik slik som Margit og jeg håper du som leser dette har det. 🙂

Utsikten

Noen dager kjenner en at lysten ikke er der og dørstokkmila er fryktelig lang, men samtidig så kjenner en at en trenger en tur ut. Kjenner en i tillegg at det hadde vært greit å få blodpumpa litt opp i tempo er en tur til Utsikten på Frei i Møre og Romsdal et greit alternativ.

Snoopy og Lexie

Utsikten er merket grønn med 107 høydemeter og har en lengde på 5,27 km. Det jeg selv liker med denne turen er at du starter fint på turområdet ved Prestmyra hvor du går på bred grusvei. I starten går det for det meste på vei uten noen høyde, men helt på slutten får du disse høydemeterne via to bakker. Når du kommer opp di er du på toppen og du kan finne deg en plass og sette deg ned. Det er nemlig satt ut benker for alle, men om du drømmer om en fantastisk utsikt blir du nok skuffet. For det høres jo slik ut på navnet, men for det meste ser du bare skog.

På denne turen kan du også få to koder til stikk ut om du tar turen innom Furulunden i tillegg på veien. Du har også mange muligheter til å gå videre hele lysløypa, videre til Harpskaret, Breilia Matlausfjellet.

 

Klubba

Er det en tur på stikk ut som garantert passer for alle er det Klubba i Kristiansund Møre og Romsdal. Klubba er lagt opp med bred god grusvei hele veien og du kommer fint frem her med både rullestol og barnevogn om du ønsker. Dette er en av di turen du kan få med alle på rett og slett uavhengig av forutsetninger nesten. 🙂

Kjærest med boffer tok følge denne dagen.

Klubba består av 2,44 km og har en liten stigning på hele 3 høydemeter og den er merket som grønn. Du starter turen med å gå igjennom gravstedet på Kirklandet og så følger du veien ned helt til havet. På turen kan du ta flere avstikkere om du for eksempel vil utforske Havstien, Myra eller Vanndammene. Det er også satt ut enkel treningsapparater som du kan benytte deg av visst lysten skulle melde seg.

Dette er gjerne en tur jeg tar om været er dårlig, motivasjonen ikke er på topp eller bare at en kjenner en trenger en lett tur for å komme seg ut litt. For vi vet jo alle hvor vanskelig det kan være enkelte ganger å bare komme seg over dørstokken, den kan være utrolig lang og bred til tider.

Denne rusleturen ned til Klubba er også fantastisk fin å ta om du har lyst å sitte nede på ett berg og se på sola går ned i havet. Selv om vi her på denne turen ikke var like heldig med været, men kjæresten ble jo med så jeg kan ikke klage. 🙂

 

Innerdalshytta

Er ikke mange turer jeg virkelig skal anbefale deg å ta i sommer, men Innerdalshytta er virkelig vært turen. Dette er som en liten perle mitt inni dalen, her kan du kose deg hele dagen med enkel servering i hytta og du kan sitte og sole deg. Jeg lover deg du vil ikke angre og hvorfor ikke ta turen nå som vi ikke får reist så mye utenlands! Her har du også fine plasser og overnatte enten med hengekøye, telt eller leie deg inn på hytta.

Rendølshytta er den første hytta du møter på.

Når du går innover til selve Innerdalshytta vil du hele tiden kunne se Innerdalstårnet langt borte i det fjerne. Selv er ikke tårnet noe jeg har besøk så har ingen erfaring derfra, men jeg vet du trenger både tau og hjelm for å gjennomføre den turen.

Men la oss gå tilbake til Innerdalshytta, den går over fin bred grusvei hele veien. Den starter ganske så rett på selve brattbakkene og disse bakkene stopper ikke før du er helt på den høyeste meteren. Når du kommer opp siste bakken vil du se vannet og hytten lengre der fremme, fra her er det bare rolig gang i lett vei å gå. Men husk nok drikke på veien opp, det kan bli både varmt og slitsomt for du vil kjenne bakkene. Men det er satt ut en egen vannstasjon på veien opp hvor du kan fylle opp flasker.

Innerdalsturen i Sunndal Kommune er merket grønn og består av 8.06 km og 233 høydemeter.

Den første store steinen og vannkilden du møter på.
Lexie og Snoopy fornøyd med å ha nådd det høyeste punktet.
Går du ned til vannet der bak har du muligheter for å bade.
Det er virkelig noe magisk med denne plassen.
Meg og boffene foran tårnet.

Freikollen

Var det en av turen jeg håpet jeg skulle komme meg på var det Freikollen i Kristiansund. Folk snakker jo så varmt om den og det er flere i byene her som springer opp dit hver eneste dag. Selv har jeg ingen mål om denne turen daglig, men heller en gang for å få koden. Å etter en lang og varm tur kom både Snoopy, Lexie og jeg opp denne gangen.

Meg på toppen.
Lexie og Snoopy på toppen.

For å komme på Freikollen kan du ta turen fra minst tre plasser som jeg har hørt om, men selv valgte jeg veien fra Bolga denne dagen. Turen består av 8,2 km og 536 høydemeter og er merket som rød. Turen starter rett opp med eneste gang og stigningen ender ikke før du når vannet. Herfra går du videre oppover, men det er ikke like bratt som i starten og du må komme deg over 5 topper før du når topp nummer 6 og enden på turen.

Utsikten er det egentlig ikke noe å si på der oppe, du ser hele byen og egentlig 360 grader rundt, iallfall om du passer på å gå opp en dag når det er fint vær. Men jeg anbefaler deg ikke nødvendigvis å gå opp en dag det er på det varmeste, jeg gjorde det og hadde med litt for lite drikke. Så huske å se an været og ta med deg nok drikke og eventuelt mat.

Utsikten fra toppen.
Usikten fra Freikollen.
Du får egentlig en 360 grader sikt på toppen.

Selv valgte jeg å ta samme rute ned igjen, men du kan som skrevet tidligere gå flere veier. Men da bør du tenke på hvor bil står og om noen henter deg eller ikke. For meg ble valget lett med tanke på to hunder og varmen, det var enklest å gå ned den såkalte langveien som folk her i byen kaller det.

Men ikke ta det for god jord, det betyr ikke at dette er en lett tur, du vil kjenne det i hele kroppen og spesielt på knærne når du er nede igjen. Siste partiet ned er også så bra at det kan være litt ubehagelig å gå med hund og du er uoppmerksom ett litt øyeblikk.

Ellers så er dette en tur jeg anbefaler deg å ta en gang i året for å få koden, men ingen turer jeg sier jeg kommer til å gå mange ganger. Selv om jeg har tenkt meg opp igjen minst engang etter ønske fra flere som vil opp.

Men heldigvis skjer ikke dette di nærmeste dagen. 😉

Spisepinner vs gaffel og kniv

Før corona dukket opp i hele verden og hindret oss i å egentlig bevege oss fritt og bare det å dra ut på en middag hadde vi en plass vi gikk. En av favorittene vi har kjærest og meg er Kranaskjæret for der har di en så utrolig god fiskemiddag. Di har mye annet godt også altså, men dette er helt klart våres favoritt.

Men siden pandemien kom har dessverre Kranaskjæret holdt stengt lenge og ikke lengre vært en mulighet. Er jo egentlig ingen krise i seg selv, alle har vi holdt oss mest hjemme. Men en gang i ny og ned er det kjekt ut å spise, en plass hvor du får maten servert og du slipper unna oppvasken.

Så nå mens convid 19 har herjet fritt har Sushi Bar blitt vår nye plass. For av alle ting har kjærest fått skikkelig sansen for sushi, det er ikke tull en gang han elsker det nå! Det er til og med gjerne han som sier vi kanskje skal ta turen dit. Som regel drar vi på torsdager eller søndager siden di da serverer buffe. Da får han spise kun di biten han virkelig liker og han kan spise så mye mango saus som han selv vil.

Eneste utfordringen på denne typen restaurant er at alt egentlig spises med spisepinner, men spisepinner og kjærest går ikke helt hånd i hånd. Som regel ender han opp med gaffel og kniv. Dette har jo egentlig ikke noe å si, men det er litt gøy når ha prøver seg med pinner også da. Litt knot og ball blir det men har har fått litt teken på det.

Forsøk med pinner, han fikk iallfall maten litt opp fra tallerkenen.
Maten skikkelig opp fra tallerkenen under full kontroll.

Som dere ser blir det egentlig med to pinner, men ikke like enkelt å få maten i munnen på denne måten. Men han prøver også slik som di er tiltenkt, ikke så ofte men en gang i blant. Han får det jo til! Mye konsentrasjon men alt går med øvelse. Selv om han nok forøvrig fortsatt liker best kniv og gaffel.

Nesten perfekt slik pinner skal benyttes.

 

Tunga Villmarksleier på Tustna

Om jeg har blitt hekta, vel det kan kanskje diskuteres. Men en ting jeg har brukt tiden borte fra bloggen på er å komme tilbake til meg selv, den blid jenta som smilte for ho hadde det fint og ikke bare for å late som at alt er greit. Derfor har det blitt noen Stikk Ut turer denne sommeren så langt.

Jeg har kun tatt bilder og delt litt om det på instagram, men tenkte jeg kunne skrive litt om turen til andre som lurte på di også. Så her kommer min opplevelse av Tunga Villmarksleier på Tustna i Aure kommune.

Nydelig blått vann når vi kom frem.

Turen er merket som grønn og mestår av 3,08 km og 34 høydemeter.

Turen er en lett tur for folk flest, men du kommer deg ikke frem med hverken barnevogn eller rullestol. På starten av turen går du på en gjengrodd traktorvei før du havner i en sti. Det er en tydelig og grei merket sti hele veien, så selv om du ikke er kjent tror jeg du vil finne frem lett. Dette er en utmerket plass om du vil ta med deg hengekøye og overnatte en natt eller to.

Lexie og Snoopy har vært det beste turfølge en kunne ønske seg.

Som vanlig har boffene Lexie og Snoopy holdt meg med selskap på hver eneste tur. Jeg har gått en del turer kun med disse to, men det har også vært turer med selskap fra andre. Slik som på denne hvor også kjæresten ble med.

Kjærest ble også med på denne turen.

Han er ikke den som ser på slike turer som det artigste, men siden vi var på beach buggy tur med Honky Tonk på Tustna var han ikke så vond å få med seg. 🙂