Denne oppskriften er ingen ny oppfinnelse i seg selv, statoilbollene har lenge vært en stor favoritt hos bakere. Men det er ikke så mange som jeg har sett i hvert fall som har laget sin egen twist på de. Så jeg tenkte derfor ikke. For helt ærlig ser jeg ikke på den oppskriften som veldig annerledes i forhold til andre typer boller, kanskje kun med unntak av boller laget på tangzhong!

Vel, uansett om dette er en ny eller gammel oppskrift får en ekstremt luftige boller når en baker disse. Personlig elsker jeg også den herlige duften av kardemomme som kommer fra de Skulle virkelig ønske jeg kunne sende lukten igjennom bildene mine til deg som leser. 🙂

Med denne oppskriften får du 20 boller tilsammen.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Ingredienser;

• 150 gram smør.
• 5 dl helmelk.
• 50 pakke gjær, selv brukte jeg tørrgjær og da bruker jeg bare en halvpose.
• 150 gram sukker.
• 4 ts kardemomme.
• 1 ts bakepulver.
• 2 egg
• 1 kg hvetemel.

Fyll;

• 1 eller 2 poser med stratos creamy hazel.

Fremgangsmåte;

1. Smelt smøret og bland smøret med melken.
2. Varm opp blandingen til den er lunken og ha gjæren i væsken.
3. Tilsett sukker, kardemomme, bakepulver og  de sammenpisket eggene.
4. Ha så i hvetemelet og kjør deigen 10-15 minutter i kjøkkenmaskin med eltekrok.
5. Dekk til med plast og la deigen heve i ca. 1 time til dobbel størrelse.
6. Del deigen i 20 like store emner (mine veide 89 gram hver, jeg er litt petimeter på at de skal være like store, så derfor veier jeg evnene).
7. Trill en rund bolle og press den litt flat og legg to Stratos inni midten slik at det blir som en kule. Rull den så sammen igjen til en rund bolle som dekker sjokoladen helt.
8. Settet alle 20 bollene tett i tett på ett stekebrett.
9. Ha over plastikk og la bollene etterheve i ca. 1 time til dobbel størrelse igjen.
10. Pensle over bollene med sammenpisket egg eller melk om du foretrekker det.
11. Stek bollene midt i ovnen ved 200°C i 12 minutter.
12. Sett de til avkjøling og så er det bare å nyte for alle i familien.

God morgen og god strikkedag godtfolk. Håper alle har stått opp på rett foten og ikke vrangfoten i dag. For i da er den store dagen for å strikke ute blant folk for hele verden og det betyr at vi må ta strikkepinnene fatt ikke sant. Vel, nå er det viktig å huske på at Covid19 fortsatt er en trussel der ute, så ikke ta med deg strikketøyet og sitt i store folkesamlinger. Det går fint å strikke sammen med familien, noen få venner eller bare seg selv på en strand for å nevne noe. For som sagt er det fortsatt viktig å holde avstand, så vil alt bli så mye bedre etter hvert.

World Wide Knit in Public Dag eller som forkortelsen er WWKIPD er en lørdag, dagen er fast (den andre lørdagen i juni måned), men selve datoen rullerer litt og i år faller den altså på lørdag juni den 13.

World Wide Knit in Public Day ble startet i 2005 av Danielle Landes.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det begynte som en måte for strikkere å komme sammen og glede seg over hverandres selskap. Strikking i seg selv er en så ensom handling. Derfor er det lett for strikker å sitte alene et sted og synke ned i arbeidet sitt uten å tenke over alle de andre strikkerne der ute. Naboen kan ha strikket hele livet uten at du selv vet om det, noe som vil si at en kunne ha sittet i hagen med kaffekoppen og strikkingen sammen mens en slo av en prat.

Dette dagen er derfor en spesifikk dag for å komme deg ut av huset ditt og dra til en lokal begivenhet med strikketøy på slep. Hvem vet, kanskje du faktisk møter på naboen!

Dagen er mens som å lage en gnist, tenne ilden i oss strikkere og i som en bonus får vi oss masse frisk luft.

DET STØRSTE STRIKKER EVENTET I VERDEN;

WWKIPDAY er unik dag for alle strikker i hele verden. Her er dagen hvor du tar ett dypdykk i høsten dine og setter igang med ett stort nytt prosjekt.

Hver lokal begivenhet er satt sammen av en frivillig eller en gruppe frivillige. De arrangerer hvert sitt arrangement fordi de vil og ikke fordi de må. Hvis det ikke var for disse frivillige vertene, ville WWKiPD  fortsatt bare være en idé. Så når du drar til ditt lokale arrangement er det hyggelig å huske på å takke verten (e) for at de har tatt seg tid til dette.

I de siste årene har noen brukt denne hendelsen som et middel for å vise allmennheten at det ikke bare er bestemødre som strikker. Men oppi alt dette er det viktig å huske på at uten disse bestemødrene ville vi ikke ha rikdomen med strikkekunnskap som vi har.

WWKIPDAY handler egentlig om å vise allmennheten at strikking kan være en samfunnsaktivitet. Dagen handler om at mange forskjellig mennesker treffes og strikker sammen uavhengig av hvem der er eller hvor de er i fra. Rett og slett ett fellesskap som kan gi deg vennskap uten for de vanlige. 

Men som sagt for guds skyld, husk i disse dager å holde litt avstand på grunn av korona!

En av de som arrangerer denne dagen og har gjort det siden 2011 er denne damen fra Danmark.

Så idag; strikk sammen uten å være for mange sammen og nyt all kunskapen og erfaringen de rundt deg sitter inne med. 🙂

Bær over med meg her. For ja jeg vet vi er i juni og teoretisk går inn i varmere tider. Men jeg er inne i noen dager hvor små prosjekt er hva som funker for å få noe gjennomført. Selv om vi egentlig nå går mot sommeren er det jo en ting vi vet med sikkerhet og det er at høsten og vinter kommer snikende nok en gang i år også.

Så klart håper jeg den holder seg lengst mulig unna og at vi kan ha en fantastik sommer alle sammen her hjemme, iallfall så lenge UD sier det ikke er forsvarlig å reise ut på grunn av Convid19 Pandemien. Jeg er jo langt i fra den eneste i disse dager som må endre på planen, men jeg skal fortelle mer om det når jeg har fått avklart alt.

Uansett så bruker jeg dagen nå til å få unna noen småprosjekter og ikke minst får slanke garnlageret litt. Ett garnlager er vel noe de fleste av oss garn entusiaster må innrømme slev om det sitter lengre inne for noen av oss enn andre? 😉

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jeg er vel en av de som egentlig ikke vil innrømme at det er så stor. Tenker ja jeg har litt, men det er da bare noen rester her og der. Vil ikke se skogen for alle trær liksom, men jeg har nok litt mere enn hva øyet mitt selv vil se.

Uansett fikk jeg i hvertfall brukt opp litt mere merinoull i dag og noen knapper bestilt på Ebay.

Annie Lua er fra KlompeLOMPE Strikk til hele familien boka. Luen finnes i størrelse 1-2 år, 3-6 år, 8-12 år og voksen og selv har jeg har strikket denne i størrelse 1-2 år.

Det du trenger for å strikke luen er som følger;

• Ett reste nøste av favorittfargen til den lille frøkna eller herremannen, selv har jeg brukt Merinoull fra Sandnes garn og fargen Gammelrosa nummer 4042.
• Liten rundpinne nummer 3 og 3,5
• Settpinner nummer 3,5.
• Så mange knapper som du selv ønsker å dekorer den med.

Noen dager altså! Har du di dagen hvor alt bare går på tverke?

Di dagen hvor du legger deg dagen før tenker at i morgen skal jeg få gjort unna masse. Du lager deg lister over alt du tenker du skal få unna. Ja, du skriver kanskje til og med listen ned slik at du kan krysse av underveis igjennom dagen når hvert enkelt punkt er gjennomført.

Høres enkelt ut ikke sant. Ja, så enkelt som det bare går ann! Men….

Så kommer dagen etter og en innser fort at alt en har tenkt seg til ikke lar seg gjøre. Vel sånn er det iallfall når en sliter med en senebetennelse som lever sitt eget liv.

Okei, så border jeg kanskje ikke være så overrasket da, ikke sånn egentlig. For etter snart 36 år med en heklekrok eller ett par strikkepinner i hendene er det kanskje ikke så rart om jeg tenker meg om. Alle som holder på litt, middels eller mye med håndarbeid vet jo hvor mye hender, skuldre og håndledd kan få gjennomgå takket være vår favoritthobby. Og så klart har ikke bakingen min gjort det noe bedre heller, senebetennelse og kna en dei er to ting som så langt i fra går hånd i hånd.

Men før jeg ramler for langt unna hva jeg tenkte å dele, noe fornuftig har jeg i det mistet fått gjort!

Ikke noe stor sak, men noe lite kan da ofte være bedre enn ingenting, eller?

Iallfall fikk jeg både strikket denne smokkesnoren fra KlompeLOMPE i dag. Noe smått kan ofte være være å strikke en store ting innimellom på grunn av at det ofte blir mere pirk, men hva gjør vel det når resultatet blir bra. Og ikke minst sammarbeidet høyrehånd slik at jeg fikk fullført prosjektet.

Mønsteret er enkelt og langt i fra komplisert, så her trenger du ikke store erfaring for å lage en. Alt du trenger er som følger;

• en liten garnrest på mellom 10 og 20 gram av garnet du liker. Selv har jeg brukt Merinoull fra KlompeLOMPE og Sandnes Garn.
• Strikkepinner til garner du bruker, selv brukte jeg settpyinner nummer 3,5.
• 2 knapper.
• 1 klemme til å feste på plagget til babyen.
• 1 hårstrikk eller ett smokkefeste om du finner det, selv har jeg ikke funnet det i tide denne gangen.

Oppskriften finner du i heftet fra Klompelompe Guttestrikk.

Vel, nå skal jeg fortsette å heller bruke dagen til å la håndleddet få hvile fra håndarbeid og heller prøve å få skrevet ned noen innlegg som jeg håper faller i smak hos deg som leser.

Hvor mange mil jeg nå har sittet bakpå med kjæresten på en av våre motorsykkelturer kan jeg ikke si. Men det har blitt noen mil for å si det sånn. Tror jeg kan si at jeg har rundet rundt 100 mil, lyger vel heller ikke om jeg sier at det er over dette også.

Jeg var jo i utgangspunktet skeptisk i starten til å bli med på tur. Rart hvordan ett dårlig minne og en dårlig erfaring kan ødelegge for noe som egentlig er ganske så gøy. Nå skal det sier at jeg fortsatt ikke er så høy i hatten når jeg sitter på på grusvei, men det kommer seg. Og det er egentlig ganske så kjekt å være med på turer! Ett utsagn jeg aldri såg for meg at jeg kom til å si med det første.

Vet ikke hvorfor jeg fortsatt frykter grusvei, kjæresten har jo lovet å kjøre fint og det har han gjort hver gang. Det er nok dessverre noen minner fra den turen for 8 år siden som fortsatt sitter i underbevistheten når det kommer til grus.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Uansett, siden begge hundene nå hadde fått være med på finværstur var det min tur. Dette skulle bli min første tur hvor vi kjørte i varmen. Selvfølgelig hadde vi alt av utstyr på plass, men vi slapp å ha i innenfor på både jakke og bukse. Hvor digg er ikke det? Jo, det skal jeg si deg. Det er utrolig deilig, for det er en ting som er sikkert og det er at motorsykkelklær er varme å gå i så lenge en ikke sitter å kjører med sykkelen.

Vi tok oss en litt lengre tur og ente opp med en utsikt mot Aspøya på Tingvoll. Ikke så enkelt å ta bilder når en sitter på sykkelen, men når denne utsikten dukket opp. Måtte OA bare stoppe et lite minutt slik at jeg fikk dokumentert hvor flott det var.

Vi var også en snartur innom Fjorkroa for å nye en gourmet softis.

De ble for mektige for oss begge to, men smaken var det ikke noe å si på. Så om du tar turen dit, unn deg en slik is i varmen. Viktig å kose seg litt på fine solrike dager. 🙂

En ting er sikker og visst, kan Lexie på motorsykkeltur kan ikke Snoopy være noe dårligere.

Nå skal det selvfølgelig sies at Snupsi har vært med på sykkelen før, var jo tross alt slik jeg traff han første gang, men dette er altså hans første tur i år. Snoopy elsker å få være med på alt, så om det er høyt oppe og høye lyder betyr det ingen ting. Han får tross alt selskap med matfar og i tillegg kan han følge med på hva alle på byen holder på med.

Hahaha, typen sin dette eller hva? Han er virkelig en nyskjerrig liten kar denne herligheten her.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

At jeg skulle komme meg bak på en motorsykkel igjen var jo ett stille mål jeg hadde for meg selv. Har jo i grunn bestandig tenkt at det er litt kult, spesielt om en kjører selv også. Selv om det å bli sjåfør selv av en stor sykkel fortsatt ikke er i planen er den i tankene.

Men at jeg skulle få se den dagen Lexie skulle stikke av med matfar på tur…

Nei, den hadde jeg vel ærlig talt ikke helt sett for meg!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Bolla frøkna er jo hysterisk til høyder, har fortsatt litt vannskrekk og akkurat så vidt lært seg at det å gå trapper nedover ikke fører til døden. Som du skjønner er hun en litt reddhare for farer for seg selv, selv om hun er tøffere enn toget når ho skal sette andre på plass i hierarkiet som er av en hundeflokk nede på Apotekerholmen. Der er frøkna sammen med Frigg rett og slett doningene.

Derfor såg jeg for meg at motorsykkel kom til å bli fryktelig skummelt for frøkna. Vi snakker tross alt litt opp i høyden pluss at det er masse lyd. Men med god hjelp og omsorg fra matfar gikk så å si hele turen som en drøm.

Turen hadde visst nok godt riktig så fint. Lexie har ikke virket særlig bekymret bortsett fra litt på slutten. Så dette lover jo godt for fremtidige turer med matfar og kanskje matmor en gang langt der fremme i tiden?