Reklame | Neas, Kristiansund Ballklubb og meg selv.
Stikker bare innom for å fortelle at vinnerne er kåret i konkurransen jeg hadde med Neas.
De tre utvalgte er;
Gratulerer alle tre, håper dere blir veldig fornøyde med de. 😀
Alle tre pluss en overraskelse som røpes snart er nå levert til Neas og di tar jobben med å gi di ut. 😀
Nok en gang gratulere til alle tre og takk for at dere trykker designet mitt til brystet. 🥰
Tiden strekker ikke til, den raser av sted og lanseringen for Eliteserien gensere kommer om ikke så alt for lenge ut til folket. Spennende er det definitivt, men også en del arbeid.
Arbeidet er egentlig ikke noe noen legger på meg heller jeg som legger det på meg selv. Jeg er og forblir det evige petimeteret som ønsker at alt skal være perfekt og riktig. Når jeg laget mønsteret og strikket det for første gang for over 4 år siden var tanken at alt skal dokumenteres. For her skal oppskriften bli så enkel og riktig som jeg overhode klarer å få den.
Designet er og forblir mitt for evig tid og det er kanskje derfor jeg ikke klarer å slippe kontrollen helt. Spørsmålet jeg burde stille meg selv er kanskje har jeg blitt over for mye?
Misforstå meg rett, jeg er ufattelig stolt over designet mitt og at så mange har trykt det til brystet sist. Det var jo ingen selvfølge at dere kom til å elske det selv om jeg har blitt utrolig glad i det. Så det er kanskje derfor jeg nå jobber på hardt livet for å kanskje få ferdig en eller tre voksen gensere før den oppskriften kommer ut.
Fra dag en når jeg startet på dette var jeg sikker på en ting selv om jeg ikke kunne noe om selve fotballen. Jeg skulle lage ett design som var klassisk og rent, i tillegg skulle det være overkommelig for alle å strikke.
Så nå som jeg har fått oversendt diagrammet for voksen genser, sitter jeg her med argusøyne og studerer. Jeg tenker og grubler om jeg kan se noen feil eller noe jeg ikke er enig i. Sist men ikke minst om mønsteret blir rett i mitt hode. Derfor sitter jeg nå altså å bruker tid på Kristiansund Ballklubb sin genser og bloggen havner litt bakpå.
Men strikking er gøy og akkurat nå kjenner jeg det er her jeg må bruke energien, så kommer jeg sterkere tilbake her igjen etterhvert.
Kos dere i helgen. Her skal den altså brukes på strikking, taco og Kompani Lauritzen.
Så skjedde det ends en gang da. Jeg tenkte at når jeg vant strikkekonkurransen om Eliteseriens sin fineste klubbgenser tenkte jeg at dette gir meg 15 minutters berømmelse. En liten døgnflue som ville forsvinner igjen igjen like fort som hun dukket opp.
Men så kontaktet Neas meg og det kom litt mere blest, plutselig dukket mitt bilde opp som reklame hos både kjærest, venner og meg selv (mest sannsynlig ukjente også). Denne går enda, men hvor lenge en kan sole seg i glansen av den er ikke så lenge. Så igjen tenkte jeg at dette varer ikke!
Så kom avisen fra Tidens Krav ut igår og til min stor forundring dukket jeg plutselig opp på en full siden i papirutgaven også. Så det ser ut som denne døgnfluen holder seg i livet en liten stund til.
Tusen takk nok en gang for alle som har stemt meg frem, uten dere hadde aldri dette kunne skjedd.
Reklame | Neas, Kristiansund Ballklubb og meg selv.
Eliteserien begynner visstnok å spille kamper igjen i mai, selv om forhåpentligvis våren da har meldt sin ankomst kan det være kaldt.
Så hvorfor da ikke melde seg på til å vinne den kuleste og flotteste klubbgenseren i Norsk Toppfotball? 😁
Litt selvskryt her men dere snille stemte den jo frem, så jeg håper vi kan se bort fra janteloven. 😉
Jeg vant med genseren til Kristiansund Ballklubb og første design var en barnegenser. Derfor loddes nå tre barnegensere i størrelse 4 år ut på Neas Kristiansund sin Facebook side.
Så kjenner den en 4 åring som kunne tenke seg en, vel meld dere på da vel. Dere kan gå direkte inn til siden HER. Kanskje er du den heldige som stikker av med seieren. 😃
Vel vel, på tide å ta med kjærest, hente Monica og Tarzan for å se om Olga er mere samarbeidsvillig i dag da?
Må si vi reiser inn til Blomneset spent alle tre, men uansett om Olga vil jobbe med oss eller mot oss er det iallfall tre ting å se positivt på. Selv om hovedfokuset selvfølgelig er Gamle Fru Olga så teller disse tre også;
Men la oss heller se hva som skjer med Olga her nå først. Kjærest måtte selv prøve med startkabler selv om vi gjorde det også. Kan jo tross alt hende at ho er mere medgjørlig når hende til en mann prøver seg enn med to damer. 😉
Snoopy og Tarzan syntes til slutt det tok for lang tid. De hadde tross alt jaktet på hverandre en stund og sett på oss i vår lille fotoshoot. 😀 Derfor bestemte de seg for at Olga var beste alternativ når det begynte å blåse og regne. Disse to er ikke så kresne når det kommer til stykket, men om dette hjelper Olga er en annen sak. For resultatet ente med at vi måtte taue Olga hele veien hjem til byen. En reise som i og for seg gikk greit med unntak av en hendelse hvor Monica ikke klarte å bremse nok og tauet gikk under hjulet og røk.
Hahaha, må bare le mens jeg skriver det for vi lo godt etterpå vi også. Selv om det der og da ikke føltes like artig.
Vi fikk til slutt tauet bilen til verkstedet som kjærest leier med 3 eller 4 andre karer og fikk den opp på bukken. Kjærest prøvde det han kunne med å skru fra deler og teste med kabler om noe som helst ville være med på leken.
Men det ente med at også kjærest (uansett hvor hardt han prøvde) måtte se seg slått av Olga. Det var visstnok startmotor som hadde bestemt seg for å ta natten. Så gamle fru får stå på bukken noen dager mens kjærest leter på nett etter delen. Kan garantere at han begynner letingen alt i kveld.
Monica hadde selvfølgelig lagt igjen alt i bilen før den ble heist opp. Så kjærest måtte til med stige og inn i bilen for å hente ut hva hun trengte; vannflaske, sekk, mobil og nøkler er jo greit å ha med seg. Ja, selvfølgelig kunne Olga blitt heist ned igjen, men ho får bare kose seg i høyden til vi får skiftet del for det gikk like fort med stige.
Vel vel du Olgamor, da får vi se hvor samarbeidsvillig neste gang vi prøver å fikse deg. Saken er iallfall ikke ferdig diskutert og jeg tviler du går av med endelig seier. 😀
So to be continued!
Katta er ute av sekken…….jeg hater fotball…..;-)
Ja ja, så er jeg den damen da som hater fotball! Huff, må jo bare le av meg selv her. Hat er egentlig ett veldig kraftig ord og jeg går ikke akkurat rundt å tenker stygge tanker om fotballen til en hver tid.
Sannheten er at jeg spilte håndball i min tid og fotball var aldri noe som fristet meg. Ikke har jeg hadde store fotballfans rundt meg heller som bare har måttet sett på kamp. Så alt stemmer med det som står i artikkelen Torgrim Gotland Bakke HER har skrevet for Tidens Krav.
Jeg er bare en som er glad i å strikke og så på ønsket om KBK strikk som en utfordring. Slike utfordringer liker jeg, har allerede en tid jeg skal sette meg ned med snart (ikke KBK denne gangen men..). Strikking er noe jeg kan og fotball kan jeg ingen ting om. Onkel har prøvd ved middagsbordet flere ganger å for klare noe så enkelt som offside. Men hver gang sitter jeg igjen som ett like stor spørsmålstegn.
Men uansett heier jeg i det stille på laget for lidenskap Kristiansund Ballklubb og ønsker de alt det beste. Er jo stort for byen og ha ett lag i eliteserien og det må en jo ikke se negativt på.
Så uansett om dere en da ser meg på kamp (sjansen er 00,1 prosent) eller ikke. Lykke til med ligaen nå når den starter i mai og satser på at folk i byen forteller om at dere gjør det strålende. 😀
Vi er kommet til 2. april og dagen for unnskyldninger. For så lengen en går fra spøk til unnskyldning – da er alt greit?
Årets første aprilsnarr besto oss flere å spøk om graviditet. Dette er ett tema som kan såre mange på flere plan og jeg synes denne spøken er usmakelig.
Det gjør det heller ikke greit når du går ut dagen etterpå for å unnskyld at du kanskje kan ha såret noen. Komme med forklaring at en må kunne spøke med ting, for det bestandig er noen som kan bli krenket.
Jeg stiller heller spørsmålet hvorfor spøke med slike tema i det hele tatt? Hvorfor ikke heller spøke om uskyldige ting om en så må henge på med denne tradisjonen?
Om en skal ha det artig går det fin å gjøre det uten å skrive om såre tema. En unnskyldning etterpå gjør ikke bestandig alt er greit igjen. Om kommentarfeltet styres av mennesker som synes det er usmakelig er det kanskje på tide å styre unna temaet. Hjelper ikke å beklage for å sammenligne med det å blant annet miste håret (da kreftsyke kan bli krenket).
Til neste år og årene fremover håper jeg folk kan ha det gøy på en mere uskyldig måte og spøke med noe alle kan le om. Det gjør det så mye bedre for alle og en hver.
Dette var mine korte tanker i dag og ellers håper jeg dere alle har en fin langfredag.
Som jeg fortalte om tidligere, bursdagsgaven min fra Tor i år er ett portrett. Han er jo en kunstner innen tegning og har hatt stor interesse for proposjoner og farger fra en ung alder. Bildet av meg skal bare bestå av blyantstreker, men han snakket om mulig endring av bakgrunn. Alt dette skulle jeg få svar på etterhvert.
Uansett var jeg utrolig spent nå som jeg endelig skulle få se noe av jobben han har lagt ned. Måten han forklarte jobben var med mange steg. Han tegnet først en skisse som gjorde vondt i følge han selv. Ikke vondt på den måten at jeg skal bli skuffet, men vondt for han før han får essensen av meg inn i tegningen. Jeg har visst blant annet en spesiell måte å smile. Dette var årsaken til at jeg fikk komme å se. For han trengte å studere deler av ansiktet mitt mere og spesielt smilet mitt.
Men uansett ville han først vise meg en tegning av han selv. Tegningen besto av tre varianter av ansiktet hans. Personlig ble jeg imponert over hvor bra han har fått med detaljene av seg selv.
Jeg måtte etter dette bare spørre om han brukte speil mens han tegnet. Da lo han godt og det kom ett kjapt og konkret nei. Speil ville gjøre at han tegnet seg selv speilvendt og det kunne han ikke ha noe av. Så teknikken for dette prosjektet av han selv besto av FaceTime. Imponerende ikke sant?
Vel nå er tiden inne for å vise de første utkasten av med. Husk nå på at dette er starten hvor han selv sa at som kunstner gjorde dette vondt.
Skal si at jeg ser meg selv litt her i første utkastet selv om det er enkelt i følge Tor.
Her følte jeg slev det hadde sklidd litt ut og jeg ble nesten sjokkert. Første reaksjonen min var at jeg såg ut som en zombie. Huff, er det lov å si når noen gjør denne jobben?
På siste utkast begynte jeg å se meg selv litt igjen, men om det ligner helt på meg vet jeg ikke? Altså misforstå meg rett. Jeg ser selvfølgelig likheter, men selv Tor sa det var noen feil her. Dette var årsaken til at jeg måtte komme en tur til å sitte modell.
Jeg satt vel på ny i sånn sirka 30 minutter før han også denne gangen tok noen bilder. Så fikk jeg lov å være med mens han forklarte litt samtidig som han jobbet. Dette var det jeg syntes var mest interessant. Det er noe å se en kunstner mens han jobber med hva han kan best.
Så nå venter jeg egentlig bare spent på fortsettelsen og på om jeg må sitt for han flere ganger. Som Tor selv beskrev er dette en prossess som tar tid. Han tegner litt, legger den til siden og fortsetter flere dager etterpå. Derfor vet jeg ikke om det blir flere deltegninger eller om det neste blir det fullverdige mesterverket. Uansett så gleder jeg meg til å se. 🙂
I går hvor dagen egentlig var helt perfekt. Det var nydelig vær og jeg kunne nyte hele dagen ute med Lexie og Snoopy, helt på slutten fikk vi også selskap av Monica og Tarzan. Pluss det var mye som handlet om KBK og konkurransen, for endelig kunne jeg dele nyheten med dere.
Men så da helt på slutten skulle Olga jobbe mot oss. Hahaha, for å forklare har Monica gitt bilen sitt navnet Olga. Derfor går denne lille rakkeren under dette navnet. Men Olga bestemt seg rett og slett for å ikke starte når vi skulle hjem.
Egentlig ikke noe stort problem i seg selv, men saken er at vi var på Blomneset ca. 30 minutter unna byen og derfor var det ikke bare bare. Så gode råd var dyre og dette måtte vi prøve å løse selv. Vi tenkte kanskje det var batteriet som hadde takket for seg og derfor tok vi til google.
Startkabler hadde vi med oss, men vi var ikke helt trygg på hvordan vi skulle gå frem. Monica har lært etter å vært ute en vinternatt før. Men som sagt kom spørsmålet; hvilken rekkefølge sakl det gjøre. Vel google hadde som vanlig svarene og vi satte igang.
Vi fikk koblet på og starten bilen min, men Olga da ville hun starte? Snakk om noen spennende sekunder/minutter.
Vi fulgte nøye med og håpet denne lille ladningen skulle gi resultater.
Men nei, vi damer klarte det ikke denne gangen. Selv om vi liker å tro det ikke er noe vi ikke kan. Olga sto fast og nektet å starte. Vi måtte bare innse nederlaget og gi opp. Den perfekte dagen ente i latter for hvor komisk vi følte det hele var, Monica pakket sammen sakene sine og Tarzan, hoppet inn i bilen min og jeg kjørte de hjem.
Vel hjemme måtte vi krype til korset og be kjærest om hjelp og han stilte som vanlig opp. Derfor går turen igjen til Blomneset i morgen for å prøve å se om vi kan få starte på gamle fru Olga.
Lenge har jeg gått å drømt om å eie en takke, men ikke kommet over en jeg har hatt lyst på. Allikevel har jeg ønsket meg og har planer om å skaffe meg. I mellomtiden fikk jeg låne en av en kompis for å teste ut og denne fikk testet seg i går på rislapper siden jeg hadde risgrøt rester igjen fra middagen.
Før har jeg bestandig stekt de på stekepannen, men jeg må si at steketakke gir ett mye bedre resultat enn hva jeg kunne forestille meg. De ble så fluffige og perfekt stekt over hele at jeg rett og slett elsket det. Så nå har jeg enda mere lyst på en, selv om jeg ikke fikk styrt styrken så bra på denne som jeg kunne ønske. Men jeg ser helt klart fordelene med å ha en i hus og skal garantert skaffe meg en.
Så siden jeg ble så fornøyd med resultatet tenkt jeg jeg skulle dele oppskriften min med dere.
Enkelt ikke sant? Enkelt og godt for å si det rett ut og i tillegg får du utnyttet alt du har av rester. Jeg er veldig glad i å få brukt alt uten å måtte kaste mat. Så i går og i dag skal vi kose oss med rislapper med hjemmelaget bringebærsyltetøy fra svigerinna mi.
Enjoy.
