Tro om Olga er samarbeidsvillig i dag?

Vel vel, på tide å ta med kjærest, hente Monica og Tarzan for å se om Olga er mere samarbeidsvillig i dag da?

Må si vi reiser inn til Blomneset spent alle tre, men uansett om Olga vil jobbe med oss eller mot oss er det iallfall tre ting å se positivt på. Selv om hovedfokuset selvfølgelig er Gamle Fru Olga så teller disse tre også;

  1. Tarzan, Lexie og Snoopy elsker å spring fritt sammen der ute, plassen er så stor og skjermet at de slipper å tenke på noe som helst annet enn å ha det gøy.
  2. Jeg får tatt noen bilder med strikk, både min strikk og litt strikk direkte til KBK.
  3. Jeg har en spennende telefon jeg skal ta og om alt klaffer skal jeg fortelle om det senere.

Men la oss heller se hva som skjer med Olga her nå først. Kjærest måtte selv prøve med startkabler selv om vi gjorde det også. Kan jo tross alt hende at ho er mere medgjørlig når hende til en mann prøver seg enn med to damer. 😉

Kjærest undersøker om startkabler kanskje virker i dag.

Snoopy og Tarzan syntes til slutt det tok for lang tid. De hadde tross alt jaktet på hverandre en stund og sett på oss i vår lille fotoshoot. 😀 Derfor bestemte de seg for at Olga var beste alternativ når det begynte å blåse og regne. Disse to er ikke så kresne når det kommer til stykket, men om dette hjelper Olga er en annen sak. For resultatet ente med at vi måtte taue Olga hele veien hjem til byen. En reise som i og for seg gikk greit med unntak av en hendelse hvor Monica ikke klarte å bremse nok og tauet gikk under hjulet og røk.

Hahaha, må bare le mens jeg skriver det for vi lo godt etterpå vi også. Selv om det der og da ikke føltes like artig.

Vi fikk til slutt tauet bilen til verkstedet som kjærest leier med 3 eller 4 andre karer og fikk den opp på bukken. Kjærest prøvde det han kunne med å skru fra deler og teste med kabler om noe som helst ville være med på leken.

Kjærest undersøker nøye og vel.
Koblet til startkabler nok en gang for å teste en annen ting enn batteriet.

Men det ente med at også kjærest (uansett hvor hardt han prøvde) måtte se seg slått av Olga. Det var visstnok startmotor som hadde bestemt seg for å ta natten. Så gamle fru får stå på bukken noen dager mens kjærest leter på nett etter delen. Kan garantere at han begynner letingen alt i kveld.

Monica hadde selvfølgelig lagt igjen alt i bilen før den ble heist opp. Så kjærest måtte til med stige og inn i bilen for å hente ut hva hun trengte; vannflaske, sekk, mobil og nøkler er jo greit å ha med seg. Ja, selvfølgelig kunne Olga blitt heist ned igjen, men ho får bare kose seg i høyden til vi får skiftet del for det gikk like fort med stige.

Monica trengte ett par ting fra Olga før vi kunne forlate henne.

Vel vel du Olgamor, da får vi se hvor samarbeidsvillig neste gang vi prøver å fikse deg. Saken er iallfall ikke ferdig diskutert og jeg tviler du går av med endelig seier. 😀

So to be continued!

 

Instagram HER – Facebook HER – SnapChat Unjem

Gamle fru Olga.

I går hvor dagen egentlig var helt perfekt. Det var nydelig vær og jeg kunne nyte hele dagen ute med Lexie og Snoopy, helt på slutten fikk vi også selskap av Monica og Tarzan. Pluss det var mye som handlet om KBK og konkurransen, for endelig kunne jeg dele nyheten med dere.

Men så da helt på slutten skulle Olga jobbe mot oss. Hahaha, for å forklare har Monica gitt bilen sitt navnet Olga. Derfor går denne lille rakkeren under dette navnet. Men Olga bestemt seg rett og slett for å ikke starte når vi skulle hjem.
Egentlig ikke noe stort problem i seg selv, men saken er at vi var på Blomneset ca. 30 minutter unna byen og derfor var det ikke bare bare. Så gode råd var dyre og dette måtte vi prøve å løse selv. Vi tenkte kanskje det var batteriet som hadde takket for seg og derfor tok vi til google.

Startkabler har vi. Snoopy følger som vanlig også nøye med.
Dame som har vært ute en vinternatt før.

Startkabler hadde vi med oss, men vi var ikke helt trygg på hvordan vi skulle gå frem. Monica har lært etter å vært ute en vinternatt før. Men som sagt kom spørsmålet; hvilken rekkefølge sakl det gjøre. Vel google hadde som vanlig svarene og vi satte igang.

Slik skal det gjøres.

Vi fikk koblet på og starten bilen min, men Olga da ville hun starte? Snakk om noen spennende sekunder/minutter.

Hvordan går det med batteriet?

Vi fulgte nøye med og håpet denne lille ladningen skulle gi resultater.

Men nei, vi damer klarte det ikke denne gangen. Selv om vi liker å tro det ikke er noe vi ikke kan. Olga sto fast og nektet å starte. Vi måtte bare innse nederlaget og gi opp. Den perfekte dagen ente i latter for hvor komisk vi følte det hele var, Monica pakket sammen sakene sine og Tarzan, hoppet inn i bilen min og jeg kjørte de hjem.

Vel hjemme måtte vi krype til korset og be kjærest om hjelp og han stilte som vanlig opp. Derfor går turen igjen til Blomneset i morgen for å prøve å se om vi kan få starte på gamle fru Olga.

 

Instagram HER – Facebook HER – SnapChat Unjem

“Liket” på The Atlantic Road

Hvem har fulgt med på Dexter? Serien som gikk på gikk på TV3 her i Norge som handlet om seriemorderen Dexter Morgan som også jobbet som kriminalteknisk blodekspert for Miami-Metro-Politi.

Dexter som ble spilt av Michael C. Hall opplever en traumatisk hendelse og blir foreldreløs bare tre år gammel. Han blir adoptert av Harry Morgan, en politimann som finner ham på et åsted. Harry skjønte tidlig at Dexter hadde sosiopatiske tendenser og lærte ham å kanalisere sin grusomme lidenskap (som går ut på å drepe på grunn av spenningen), ved å gi den en konstruktiv mening: Å drepe folk som fortjener det, folk som vet hvordan de lurer rettssystemet, slipper unna og aldri blir pågrepet for sine gjerninger. Slik jeg husker det pakket han inn ofrene sine i plastikk før han kvittet seg med bevisene.

Dagen da jeg var med på motorsykkeltur sammen med gutta kom vi over en trebåt med dette bildet.

Egil, som stakkars sitter tett pakket inn i plast.

I det vi raste forbi på sykkelen såg vi alle dette her og spesielt Frank og jeg fikk oss en god latter. Jeg spesielt fikk assosiasjoner til Dexter og såg for meg hvordan liket her var pakket og surret godt inn. Uten å huske hele serien såg jeg liksom for meg at Dexter her hadde gjort gjerningen og pakket inn for å passe på at beviser ikke ble oppdaget. Så her for meg sitter altså Egil bare å venter på å bli dumpet. Forsvinne i havet og bli en av statistikken.

Ååååå bare så det er sagt. JA jeg er fullstendig klar over at fantasien min kan ta overhånd og at den er overbelastet til tider. Men den har liksom bestandig fått fritt spillerom for jeg tror sterkt på at en har det ikke mer gøy en hva en selv lager.

Så klart jeg vet at dette ikke egentlig ikke er “liket” som sitter på The Atlantic Road. Men heller er en statue av en fisker med navnet Egil som sitter der innpakket om vinteren. Vel er iallfall det jeg har blitt fortalt. Så nå gjelder det bare å følge med og se hva som dukker opp under der nå som våren og sommeren nærmer seg. 🙂

 

Instagram HER – Facebook HER – SnapChat Unjem

MC Babe!!

Haha, huff kan jeg egentlig kalle med MC Babe!!!!

Det er nesten så jeg får lyst til å endre overskriften her bare mens jeg skriver. Men så har jeg fått beskjed om å ta sjanser og bare hoppe innimellom, så kanskje dette er en av gangen jeg skal la det stå til og bare gå for det uansett hva andre måtte mene?

Meg som leker tøff på motorsykkel.

Altså til å liksom være dette kommer jeg egentlig til kort, sannheten er jo bare at jeg sitter på. Jeg har ikke turt å ta steget å kjøre opp selv, usikker på jeg noen gang kommer til å ta MC lappen i det hele tatt.

Herre min, er jo tross alt bare ett år siden jeg satt på for første gang med kjæresten.

Min sjåfør når det kommer til motorsykkel.

Rart å tenke tilbake på hvor skeptisk jeg var og hvor nervøs jeg egentlig var på den første turen for sirka ett år siden. Men når en Frode, en kompis av kjæresten spurte om de kunne øvelseskjøre slengte jeg meg altså med. Mye tidligere på året enn hva jeg selv trodde med tanke på temperatur, men når været klaffer må en jo bare utnytte det til det fulle.

Frode stakkars får ikke kjørt opp med det første selv om han er klar for det, dette er en av tingen som pandemien visstnok har hatt effekt på. Kjøreskolene har rett og slett ikke kapasitet. Derfor er det jo perfekt for han at kjærest kan være med og når to kompiser til henger seg på, Frank og en jeg ikke kjenner navnet på ble det jo en flott tur.

Kjærest, Frank og Frode som tar seg en hvil på Gyl.

På to dager kjørte vi hele 40 mil tilsammen.

40 mil på to dager.

Turen besto av en tur til Gyl, skulle egentlig til Sunndalsøra men det var for kaldt. Og så hadde vi tur ut til Bud og noen turer over Atlanterhavsveien. På denne veien møtte vi også på innpakket kar som het Egil. Selv fikk jeg nesten en følelse av ett lik som var pakket inn, men mest sannsynlig sett for mye på krim på TV. Hvem husker Dexter liksom, han som drepte og delte likene opp før han kvittet seg med de?

Egil, som stakkars sitter tett pakket inn i plast.
Nydelig utsikt.

Damen som eier han Egil har visstnok en butikk av ett slag. Om den er i dette bygget eller ikke kan jeg ikke svare på, men jeg tror det kan være lurt å ta en tur til den en dag i fremtiden. Vel, det blir nok flere motorsykkelturer i tiden fremover. Iallfall om korona fortsetter å herje får en jo ikke reist noe uten for landet og bare må holde seg hjemme. Så noe må en jo finne på eller?

Vel, nå skal jeg ta turen ut å hente noe nytt garn og strikke på ett nytt prosjekt til Drømmestrikk.

Vi snakkes.

 

Instagram HER – Facebook HER – SnapChat Unjem

Lever etter Pippi regel

Jeg liker å tro at jeg kan få til hva en jeg slev måtte sette meg for mål. Lev litt slik som Pippi sier; dette har jeg aldri gjort før, så dette kan jeg garantert få til!

Ganske smart denne frøkna fra barndommen vår!

I hvertfall tenker jeg det for hvorfor skal det være noe vi ikke får til. Er det ikke bare oss selv som setter begrensninger for oss selv? Eller kanskje blir påvirket av at hva andre sier og tro?

Uansett så liker jeg iallfall å leve etter Pippi sine regler og levde den fult ut i går når jeg kjørte med henger for en av mine første ganger.

En av mine aller første turer med henger.

Denne hengeren har ikke bremser, men når vi startet var den tom og da kan jeg lovlig kjøre med den i opp til full lovlig fart på veien. Verre ble det etter at hva vi skulle hentes ble hentet. Vi skulle nemlig på Blomneset for å hente Lusa.

Lusa tar farvel med Blomneset.
Vi fikk den opp på hengeren.
Stroppet den fast.
Klar til avreise.

Så var det da kort for Lusa sin siste reise og min skumleste tur med henger så langt. Dette var vel min fjerde tur med henger, men jeg har aldri kjørt med noe så stort eller tungt før. På grunn av vekten og at hengeren ikke hadde bremser kunne jeg heller ikke kjøre fortere enn 60 km i timen. Så jeg tror ikke køen bak meg etterhvert var så fornøyd, men jeg har bare ett sertifikat og ingen å miste.

Jeg kjørte den hele veien selv fra Blomneset til parkeringsplassen ved Kiwi. Der skulle den få stå over natten slik at vi kunne kjøre den på Hagelien dagen etterpå. Selv rygget jeg både henger og båt på plass.

Lusa sin siste overnattingsplass før den ble vraket.

Som dere ser startet vi tidlig på dagen utifra lyset og når vi parkerte Lusa var det mørkt. Men det tar ingen ting fra meg i forhold til hvor kry jeg egentlig er over å ha klart å kjøre den hit og fått til å parkere den. 🙂

En dag i bilder fra Trollstigen på motorsykkel

Gutta hadde lyst på motorsykkeltur og jeg har aldri kjørt der med sykkel så kunne selvfølgelig ikke takke nei til en tur. Var ikke verdens beste vær når vi dro, det var både kaldt og litt vind. Men det la ingen demper på turen for det.

Frank og Einar Arne på en pustestopp i Åndalsnes før vi dro videre opp selve Trollstigen.
Trollstigen
Trollstigen Cafe
Utsikten fra Trollstigen Cafe.
Trollstigen Cafe
Trollstigen sin utsikt på vei ut mot punktene.
Trollstigfossen
Måtte selvfølgelig ha noen bilder av meg selv også her.

Lindteingenseren er den perfekt genser til å ha på seg på motorsykkeltur og under selve motorsykkelklærne uten at jeg frøs.

Kjærest måtte selvfølgelig posere for ett bilde han også.
Utsikten er det ikke mye å si på.
Rimelig vindfult var det også på toppen der.
Utsikten er det ikke mye å klage på.
På vei tilbake til Trollstigen Cafe.
Frank tok styring på vei nedover.
Vi låg rett og slett bakerst slik at jeg fikk tatt bilder.
Selv om jeg som sagt ikke kjører, måtte jeg ha ett bilde eller to av meg selv på sykkelen til kjærest.
Måtte ha ett av meg selv nederst i Trollstigen også.
Ett siste av meg selv på sykkelen.
Trollene står klar til å ta deg i mot ved hyttene.
Til og med trollene kjører motorsykkel.

Nok ett bilprosjekt……..

Hva kan jeg si; jeg har funnet meg en kar som elsker biler, motorsykler, båter, motorer osv osv.

Å nå har vi altså endt opp med nok en bil vi skal fiske på.  😄 Denne gangen er det en Opel Kadett Kiemen Coupe første gang registrert 9 august 1969. Så matematikken sier den er 8 dager yngre enn kjærest og som da i følge kjærest sier at denne går under å være en veteranbil.

Ny men allikevel gammel bil.

Bilen har visstnok stått i en garasje i over 30 år (herre min, nesten like lenge som jeg har levd), så det er mye som må gjøres med den før den kan kjøres med sikkerhet.

Opel Kadett Kiemen Coupe

Den har stått i denne garasjen her, så akkurat hvor mye som må fikses skal ikke jeg uttale meg om. Men at det er en god stund til denne er kjørbar og Eu godkjent kan jeg nok si med sikkerhet. Så noe skilt kommer nok ikke på denne med det første ei heller at jeg sitter i den før den er trygg.

Sin gamle budstad.
På vei til sin nye bostad, hvor lenge den blir stående på låven får tiden vise.

Slik jeg nå har forstått det står den på loven på hjemgården. Akkurat hvor lenge den blir stående der vet oss ingen ting om. Men jeg krysser fingre for at det ikke blir for lenge!

Ja jeg vet jo at jeg er sammen med en skrotnisse og han har mer en nok prosjekter. Så at den er på veien med det første kan jeg nok si med sikkerhet. Så siden jeg kan så lite om bil og ikke helt vet hva som skal til har jeg heller googlet bilen og dette er hva jeg har kommet frem til om bilen;

  • Opel Kadett Coupé finnes i 2 varianter, en tidlig og en senere variant. Den tidlige varianten ble produsert mellom 1965-70.
  • I Tyskland fikk den kallenavnet Kiemen-coupé på grunn av luftuttakene bak sidevinduene som så ut som fiskegjeller. Man ser klare forbindelser til 60-tallets amerikanske coupéer her.

Griseflaks

Noen dager har man bare flaksen med seg.

Jeg bruker opprinnelig å være flink med å kun fylle disel på sene søndager, tidlig mandager eller tidlige torsdager. Så på søndag skulle jeg egentlig fylle, men orket rett og slett ikke ut å kjøre.

Idag fikk jeg melding fra kjærest om at dieselen var billig, men jeg kom meg ikke akkurat fort ut døra. Tilslutt måtte jeg sparke meg selv bak og ta med meg hundene ut på tur, så da skulle det fylles. Men jeg var jo usikker på om jeg rakk det mens det var billig eller om de hadde rukket å skru opp prisene.

Når jeg kjørte mor Løkkemyra såg jeg at Esso hadde skrudd opp prisene, så kjente litt på nysgjerrigheten på hvordan det såg ut når e kom frem på Uno X.

Men jeg var heldig! Kroner 9,59 er jo kjempe billig sammenlignet med andre priser.

Uno X for å fylle disel.

Det sto flere biler bak meg og ventet for å fylle dette billige drivstoffet. Heldigvis så sto samme pris fortsatt mens jeg fylte på tanken.

Kroner 9,59 per liter for disel.

Heldig for meg, rett og slett griseflaks. For i det jeg satte pumpen tilbake på plass å var ferdig med å fylle full tank gikk prisen opp. Tviler sterkt på at de bak meg i køen følte seg like heldig som meg. 😉

Plutselig var det over 5 kroner dyrere.

Så noen ganger klaffer det slik at en selv er heldig heldigvis. For når di rett etter at jeg er ferdig skrur opp prisen med over 5 kroner kan en ikke annet enn å være takknemlig. Takknemlig for at kjærest fortalte meg om det og at jeg rakk det i tide. 🙂

 

Ny header

Da var det på tide med ett nytt headerbilder.

Skrytebilde av meg selv på motorsykkel.

Selv om jeg ikke selv kjører sykkel er det gøy å sitte på. Så derfor må jeg jo ha noen bilder av meg selv på sykkelen også. Gøy å leke litt og late som en er tøffere enn hva en egentlig er. 🙂

Planer for helgen

Tenke seg til her var helgen igjen. Jeg har fortsatt ferie fra jobben min i helesvesnet men har likevel litt planer for helgen.

  1. Mimre litt over at min kjæreste bestefar hadde blitt 96 år idag om han hadde levd.

    Bestefar Harald Kane Unjem hadde blitt 96 år i dag om han levde. Savner han like mye den dag i dag som den dagen han gikk bort.

  2. Bake ferdig noen makroner til en konfirmasjon i helgen. Dette kommer det bilder av etter hvert, må ta flere bilder, da jeg endelig føler selv jeg har knekt koden helt og nå får perfekte makroner hver gang. Jeg har også testet ut tre nye fyll som jeg gleder meg til å dele med dere. 🙂 Så bare vent å se. 😉
  3. Skal to økter på jobb, kveldsvakt og full dag på Drømmestrikk sammen med en god gammel kollega fra helesvesnet. Tenke seg til at vi begynte å jobbe på samme plass innen strikking også. På jobb gleder jeg meg til å ta i mota alle koselige kunder pluss så er det bare å brette opp ermene. Vi har nemlig masse nytt garn som må legges på plass til kundene sin store fornøyelse.

    En god del garn som skal på plass.

  4. I morra er det også Skal vi Danse på TV 2. Dette er obligatorisk å ha med seg og jeg skal som alle helger før heie på Michael Andressen og Birgit Skarstein.
    Michael Andressen.

     

    Birgit Skarstein

  5. Så gleder jeg meg sist men ikke minst til vi skal på en motorsykkeltur til Trollstigen på søndag. Lenge siden jeg har vært der og jeg har iallfall aldri kjørt der på sykkel. Det er meldt fint vær og så langt ser det ut som vi blir en liten gjeng med folk som kjører. Så det tror jeg blir en super avslutning på helgen. 🙂
    Sitte på bak og ta bilder.
    Må selvfølgelig prøvesitte selv også å late som jeg kjører.

    Her har jeg forøvrig på meg Sunday Sweater fra Petit Knit. En av få gensere jeg har strikket til meg selv og denne har jeg strikket i Pus fra Du Store Alpakka.