Den skjulte sorgen og ensomheten

Ok, la oss hoppe i det. Dette er ikke verdens koseligste tema men etter å nok en gang sett kommentarfelt på Facebook, Farmen Kjendis og sist men ikke minst Norge Bak Fasaden denne uken ser en enkelt at dette er fortsatt ett tema som må taes tak i.

Forøvrig før jeg begynner vil jeg anbefale deg å se Norge Bak Fasaden på søndag om du ikke såg det på mandag. Både denne ukens tema om mobbing og uka før sitt tema overgrep er to tunge tema som er så viktig å få frem i lyset.

Mobbingens pris. Link til episoden finner du HER.

Over 50 000 norske barn opplever mobbing i dag. Janne Amble og Kadafi Zaman ser nærmere på prisen vi betaler for mobbingen og hvordan vi kan jobbe for å endre det. Denne episoden går altså også på TV2 søndagskveld slik at du kan få den med deg der.

Barnerov. Episodene finner du HER.

1 av 20 norske barn har opplevd et seksuelt overgrep. I denne episoden setter Janne Amble og Kadafi Zaman lys på hvordan det er å stå frem etter å ha hold det skult i over 30 år.

Altså når en ser slik program på tv bør hjulene i topplokket begynne å rulle. Egentlig til og med hos TV2 spør du meg. Vi har nå sittet å sett på Farmen Kjendis i to uker og sett mobbing, hersketeknikker og nedsettende kommentarer fly over en lav sko. Dette har også foregått i sosiale medier av disse deltakernes.

For deg som ikke har sett på la meg forklare kort hva som har skjedd inne på Farmen som gjør at folk reagerer;

  • Espen Rustad Thoresen har nå i to uker holdt på og slengt ut av seg den ene etter det andre mot John Arne Riise og Lasse Matberg.
  • Første uke var alt rettet mot John Arne Riise, mens i andre uke var det Lasse Matberg som fikk det.
  • Så ryker Thoresen ut og blir intervjuet på God Morgen Norge. Her fortsetter han å slenge med leppa og ikke en gang klarer å si navnet på deltakere men bruker lite positive ord på han. Her må til og med Desta Marie Beeder inn å korrigere han etter tredje gang han gjør det på få minutter.
  • Så er det klar for ny uke, episoden gikk i går. Thoresen har røket ut og skal bestemme ny storbonde og tiden er inne for Tiril Sjåstad Christiansen leser brevet hans. Her også kommer det ett sidespark mot den gamle storbonden og du kan se enkelt deltakere drar på smilebåndet mens de hører det. Personen selv som blir omtalt holder seg rolig, men du ser han reagerer.

La oss si det som det er; dette er ikke greit. Ja, vi alle skjønner at det er ett tv program og det er ett spill. Det kan sikkert bli sagt at det er klipping og liming inn i bildet også som gjør at det skal bli spennende og action.

Men det er her jeg stusser!

Hvordan kan TV2 sende ett program som forteller i dybden om hvordan mobbing ødelegger liv og hvor vanskelig det er å vinne over denne ondskapen? Her viser de ett familieprogram som lar mobbing bli vist frem som underholding og så forventer vi at barn skal lære av oss voksne om at det ikke er greit! Her er det noe som ikke henger på greip TV2.

I tillegg sitter det barn og voksne som selv opplever og har opplevd mobbing på det verste å ser på. De som føler på sorgen etter tapt barndom og ensomheten det kan føre med seg. De ser på at mobbing, munnhuggeri og hersketeknikker får fritt spillerom og ser at det ikke blir satt en stopper til det.

Hvordan skal vi da forklare at dette er noe som må bekjempes og ikke er greit når dette foregår.

Jeg forstår det rett og slett ikke!

Mobbing er ikke greit, burde vært ulovlig og i tillegg burde flere fått erstatning for de ødelagte livene sine.

Her kunne jeg fortsatt i det uendelige for dette er ett tema som jeg virkelig brenner for og har selv kjent på alt for nære på kroppen selv. Men for å ikke skrive lengre enn du kanskje har tid til å lese vil jeg bare si; vær så snill å gå inn å se på Norge Bak Fasaden, det er verdt en time av kvelden din.

Og helt til slutt husk at ser du noe som forgår som du ikke synes er greit si i fra. For sannheten er at om du bare står å ser på eller går videre er du en like stor bidragsyter til mobbingen og uretten som de som utøver den.

 

Instagram HER – Facebook HER – SnapChat Unjem

Savner dere!

I dag på facebook kom jeg over disse to bildene. Bildene som sikkert er sånn type mellom 30 og 35 år gamle.

Bestemor og bestefar som var med Besten ut på fisketur mens de besøkte tante og onkel på Sunnmøret.

Bestemor Borghild Marry Unjem
Bestefar Harald Kane Unjem (Morgan Kane).

Hvor jeg selv var når disse bildene ble tatt, sannheten er at jeg muligens var i Oslo på dette tidspunktet. Men uansett så elsker jeg slike bilder og kjenner enda mer på savnet når de dukker opp.

Så bestemor og bestefar – elsker dere like høyt i dag som tilbake på den tiden. Skulle ønske dere var her sammen med meg. <3

 

Utmattet, tårer, Maria Mena og Hver Gang Vi Møtes

Dette er vanskelig å si/skrive ned, men i går besto dagen min for det meste bare av tårer. Det var som om kranene bare ble slått på og det var ingen som stoppet di. Jeg var helt utmattet/utslitt når jeg satt meg ned å såg Hver Gang Vi Møtes med Maria Mena sin dag. Å etter programmet sin slutt er jeg fortsatt utrolig sliten, men samtidig satt du og dine sanger ord til så mye jeg følte på.

Følelsen spilte meg ett puss i går.

Maria Mena; for ett fantastisk vakkert menneske du er! Du rørte meg langt inn i sjelen med din dag, av dine historier var det enkelte som stakk virkelig hjem (mye mer enn jeg ville innrømme) og dine sanger som ble tolket traff meg hardt til tider.

Jeg synes også du beskriver redningen din og at det det var sinnsykt skummelt er så god en setning. Det er akkurat som du sendte meg tilbake til lille Ida 10 år gammel som tar sin tøffeste telefon noen sinne. Mange har lurt på hvordan jeg kan “ofre” et familiemedlem på den måten, men du beskriver det så godt. Det er noe av det tøffeste du kan gå igjennom og du lever med den avgjørelsen flere ganger i året. Du tenker og grubler, men samtidig vet du at det var det beste for deg.

Så til alle de som lurer er det så godt sagt av deg; Ha respekt for barnet som velger bort foreldre, vit at det ikke er ett lett valg.

Det er kjempe tøft å ta valget om å ta avstand fra de som egentlig skal være dine nærmeste! Men å ha noen som er deg nære og likevel gjør deg så vondt – det er ikke en god situasjon. Den er kun ødeleggende og for meg savnet jeg den voksne som reddet meg fra alt. Bestefaren min gjorde hva han kunne, men foreldrene mine som burde tatt tak gjorde det aldri. 🙁 Dessverre, men det som er så viktig å vite er at en kommer styrkende ut av det.

Det vil bli bedre og du blir sterkere!

Første sang som rørt igjennom tv skjermen var;

  • Agnete Saba: «Mu lullánlávlla» her snakker vi fortelling uten at jeg forstår så mye av ordene. Det var rett og slett nydelig og magisk!

Andre sang som traff var;

  • Hanne Krogh: «Alt du har» tenk å kunne fortelle noen at de er godkjent og verdt noe slik du gjør og at du forteller at du er der. Utrolig rørende!

Tredje sang som traff var;

  • Trygve Skaug: «Voksesmerter» wow….jeg har ikke mere ord enn det annet enn wow….!

De tre andre var fine på hver sin måte di også, men disse tre altså. Takk for så flotte tekster som setter fokus på det så mange føler.

Ulv i fåreklær!

Jeg tenkte jeg skule komme med ett lite serie tips og samtidig noen tanke om selve handlingen. Serien jeg snakker om er Ulven Kommer som har gått på NRK.

Ulven Kommer

Serien er laget i Danmark og handler veldig kort fortalt om følgende;

  • 14 år gamle Holly har skrevet en skolestil hvor hun i detalj beskriver stefarens voldelige oppførsel. Hun hevder at hun og lillebroren blir utsatt for stefarens grove vold.
  • Senne stilen gir saksbehandler Lars noen få uker på seg til å finne bevis for at stefaren til Holly er voldelig, før det avgjørende møtet i barne- og ungdomskomiteen, hvor det skal avgjøres om barna kan komme hjem igjen eller om de må være i omsorg.

NRK skriver selv;

  • «Ulven kommer» viser hva en familie vil gjøre for å overleve, og hvor vanskelig det kan være for en sosialarbeider å sikre barnas rett til en god barndom.
Ulven Kommer

Serien vil nok treffe en nerve hos flere og fler kan kjenne seg igjen – dessverre. Selv har jeg akkurat sett siste episode av serien og må si jeg sitter igjen med ett positivt inntrykk av serien men også igjen med masse tanker.

Jeg skal ikke prøve å ikke røpe for mye innholdet eller fortelle hvordan det går til slutt. For serien er innviklet og har mange små hint underveis som forteller deg hva som faktisk er fakta og ikke etterhvert som du følger med.

Men saken er her at Holly prøver på sitt vis å beskytte familien sin så godt hun kan, en ung jente som føle hun gjør di eneste valgene hun har. Spørsmålet er bare gjør hun det på rette måten og forteller hun hele sannheten, bruddstykker eller lyver hun?

Uansett hva fakta er her eller ikke så setter serien fokus på ett utrolig viktig tema! Hvor mye skal barnevernet høre på barnet? Selvfølgelig nok ikke noe enkelt svar her, mange forteller forskjellige ting og det finnes dessverre barn som lyver – akkurat prosentvis vet jeg ikke.

Men det betyr ikke at vi ikke kan slutte å lytte til barn. For som i serien ser vi mest hva slags historie Holly kommer med, men om du følger med ser du også at lillebroren Theo forteller mye mer han også uten å si så veldig mye.

Saksbehandler Lars prøver her å navigere seg i igjennom landskapet så godt som han bare kan. Kanskje ikke alle valg han tar er like greie, men samtidig hva om han ikke tar de valgene?

Nei, må skal jeg ikke røpe mer eller skrive mer om akkurat hva som skjer.

Men jeg sitter igjen med noen tanker annen en hva NKR selv skriver. For de legger vekt på om barnevernet kan stole på barna i slike saker eller ikke. Selv sitter jeg igjen med tanker rundt foreldrene! Hvor langt kan de gå for å slippe unna med ansvaret sitt? Er det greit at de holder tilbake for å slippe å selv tak tak i ting? Skal barna virkelig måtte ta kampen fordi foreldre selv ikke orker å ta kampen?

Selvfølgelig er og som i serien viser sannheten at mange voksne selv sliter med traumer fra egen barndom og derfor er de slik som de er som voksne. Men unnskylder dette dens voksnes handling og gir det dem ett fripass?

Nei!!!!

Mange opplever mye i barndommen, men det unnskylder ikke at du viderefører dette til dine egne barn. I denne serien kommer sannheten tilslutt ut og foreldrene tar til dels ansvar for at barna ikke har det godt. Men for meg er det litt for sent! Jeg forstår ikke hvordan en foreldre kan la det gå så langt. Som foreldre er det din oppgave å beskytte barna din – eller tar jeg feil?

Jeg vet personlig om familier hvor mor/far ofrer det ene barnet foran det andre bare slik at de selv skal få fred og deres barn som de har valgt å kalle det slipper unna. Her sier det seg selv at det er noen ruskende galt! Foreldres oppgave er å beskytte alle barn de får og du skal ikke ofre ett barn for det andre eller ofre barna dine for den andre foreldreparten.

Barn skriver kanskje historier slik som Holly her eller reagerer på andre måter. Det er ikke bestandig ett barn kanskje tar de rette valgene! Men la oss være ærlig å si det som det er; barn skal ikke måtte stå i dette alene eller ta slik avgjørelser alene. Foreldre må mere på plass og ta sitt ansvar.

For meg i serien her om Ulven Kommer gjør saksbehandler Lars for det meste de rette valgene. Og jeg skjønner at han skulle ønske han kunne gjøre mer og tillegg gjør kanskje mer enn hva han burde innimellom. Men vi snakker om en mann som vet hva han snakker om, har sett det meste og kun ønsker det beste for barna. Helt tilslutt tilbyr han seg til og med å hjelpe alle i familien, selv om kanskje ikke alle fortjener den hjelpen?!?

Det er klart slike saker som dette ikke er noe lett og i tillegg er de tunge å høre om. De er faktisk tunge å bare se på tv for mange inkludert med selv. Jeg synes historien er tung på mang plan og det setter følelser i sving hos en.

Så jeg anbefaler denne serien på det varmeste. Du vil sitte med mange spørsmål underveis og du vil til tider stusse på hvem som faktisk er ulven og om ulven kommer i fåreklær eller ikke. Serien tar opp ett slik viktig tema at jeg håper mange ser den og at den fører til debatt og kanskje kan hjelpe flere familier.

For det er så viktig å vite at det er lov å be om hjelp og det er viktig at de voksne hører på barna. For kanskje er det løgn, litt sannhet og kanskje er alt sannhet. Å hva skjer om alt er sant og de voksne ikke hører på di? Kan den voksne leve med å ikke ta tak i det når værste utfall av historien plutselig inntreffer og da vite at en gjorde ingen ting?

 

 

Helgens planer

Jeg liker og både liker ikke det å ha masse planer, noe sikkert mange gjør med meg. Det positive med planer er jo at en vet hva en skal gjøre og ikke gjøre, mens det negative er at en blir litt låst i planene. Derfor er det jo greit å planlegge litt noen ganger og andre ganger ikke ha noe på tapetet.

Helgen er her og for første gang på lenge er det litt som skjer.

I helgen er en av disse helgene hvor det meste alt er avgjort.

  • Fredagskveld begynner med date på Bryggekanten Brasserie Restaurant og Bar sammen med kjæresten. For første gang skal vi opp i andre etasje og nyte en bedre middag. Jeg har vært der før mens kjærest har aldri vært så det blir koselig å ta han med dit.

 

  • Videre går kvelden bort til Kulturfabrikken hvor vi skal på Stand Up Julespesial med Adam Schjølberg, Thomas Leikvoll, Ole Soo og Ronny Torsteinsen. Å se ett show med Adam Schjølberg er noe jeg virkelig gleder meg til, jeg synes han er bare så sjarmene og latteren hans får deg bare til å dra på smilebåndet alene. Dette blir så gøy.

 

  • Lørdagsformiddag er det klart for ett annerledes Julemarked. På grunn av pandemien vi alle lever i er  og forblir ingen ting det samme i år som årene før. Men det betyr ikke at vi ikke kan ta oss en liten tur. Så vi skal nok gå å vandre litt rundt her og se om det skjer noe i vår lille by. Men hadde jeg hatt ett valg i år som i fjor hadde jeg nok mye heller opplevd julemarkedet i London også i år som i fjor.

    På vei til London 2019.

  • Lørdagskveld skal jeg med holmen familien min ut å spise middag på Sushi Bar. Vi kan ikke og skal ikke ha noe stor fest, men innen for rammene som vi har nå skal vi allikevel ut å spise ett bedre måltid sammen med venner etter at hundene er luftet. Gleder meg skikkelig, er alltid så koselig ut å spise med denne gjengen og det er første året Monica kan være med på julemiddag. I tillegg så kommer Kim også hjem og blir med oss.

 

  • Søndagen tror jeg bare blir til avslappning etter dette, da for meg dette blir mer en nok. Er som sagt koselig med planer, men jeg vet også etter en slik helg at jeg er fornøyd for en stund.

 

En dag jeg har grudd med til……

i dag er dag jeg har grudd meg mere til en noe på lenge, veldig lenge.

I det tankefulle hjørne

Jeg har selv i lengre tid snakket om hvor viktig det er at vi snakker om psykisk helse og hvordan vi må ta vare på hverandre. Men det jeg nå legger merke til med meg selv, noe som egentlig alltid har stemt er; hvor mye enklere det er å hjelpe andre, stille opp for andre og gi andre råd. Men når det kommer til meg selv har jeg bestandig satt meg selv i bakerste rekke.

Hvordan andre har det har liksom vært viktigst, jeg har ikke telt med i den kalkulasjonen! Men i dag er dagen hvor jeg igjen skal prøve å begynne å ta grep. Det sitter langt inne og jeg har grudd meg masse.

Jeg har nemlig prøvd dette flere ganger før uten at det har hjulpet mye. Men here I go again!

I dag har jeg altså en time tim psykolog og hvor jeg kanskje for en gang skyld kan få hjelp til å takle traumene jeg har båret med meg så alt for lenge?

Jeg vet at dette er et tema folk flest ikke vil snakke så høyt om, men det er kanskje på tide at jeg i hver fall prøver litt? For jeg både synes og mener dette med psykisk helse bør snakkes mer om!

I alle fall så håper jeg nå at denne psykologen kan hjelpe litt. For jeg synes det er vanskelig å selv stå i alt alene, kroppen min takler det rett og slett ikke. Dette har ført til at jeg sliter med mye, ikke lengre bare det psykiske men også det fysiske. Jeg sliter med utmattelse, hodepine, smerter i kroppen og i tillegg fått beskjed om at jeg nesten ikke har oksygen i blodet mitt.

Selvfølgelig er noe av dette, slik som mine rosa blodceller en årsak for at jeg ikke har vært flink til å ta vare på meg selv. Men når ting blir for mye er det vanskelig å gjøre noe som helst. Det meste av tiden har gått til å samle krefter og slappe av.

Tid med hundene er noe som har vært til mye hjelp. De er der for deg når som helst og bare er der for å kose når du trenger det. Til og med han Tarzan som i følge matmor ikke er så kosete koste masse med meg mens han var her.

Tarzan gjør alt han kan for at jeg skal ha det bra.

Personlig synes jeg dette bestandig har vært flaut å snakke om. Også til en psykolog, for det er så avhengig av tillit og respekt. For jeg ikke dette med psykologen er det vanskelig å åpne opp og dette er hva som har skjedd tidligere når jeg har prøvd. Noe som igjen har ført til at jeg har gitt opp og sluttet å gå. Gravd følelsene ned og latt som om alt var bra. Smilt og sagt at jeg har det fint, selv om jeg egentlig har hatt lyst til å hyle høyere enn noen gang før.

Dessuten har jeg bestandig syntes det har vært flaut å ha det vanskelig, har aldri ville snakket fult ut om mine problemer og vært veldig lukket. Egentlig er jeg fortsatt det og ser ikke for meg at dette endre med det første heller. Men hvor tragisk er det egentlig ikke? Jeg som lukker alt inne og heller sier til andre at de kan snakke med meg når som helst?

Men vet du hva; jeg har nå bestemt meg for å prøve på nytt å ta i mot hjelp og se hvor dette fører til. For det er ikke bestandig en klarer å stå i alt alene og vi alle har perioder i livet som er vanskelige.

Så i skrivende stund skal jeg nå bare skrive denne setningen ferdig, ut med hundene en tur og så ta min time hos psykologen og håper dette vil for en gang skyld føre til noe godt.

Det kan hende det blir litt stille fra meg i noen dager, men jeg vil komme sterkere tilbake.

Og derfor så stikker jeg bare innom nå for å ønske dere alle en fin dag og kveld videre. 🙂

 

 

Et smil, men så mye mer kan skjule seg bak….

Dette er ikke bare enkelt å innrømme, men kanskje ved å sette noen ord på det blir det lettere?
Hvem vet?
Jeg vet bare at jeg vokste opp i Oslo til jeg var ti år, så bodde jeg 13 år på Sunndalsøra, deretter nesten 10 år på Gjøvik før jeg ente opp med å flytte til Kristiansund.
Livet mitt har så langt i fra vært noen dans på roser, dessverre er det mye mer tårer enn gleder jeg kan huske tilbake til. Dette er vel noe av grunnen til at jeg på sett og vis ente opp med å rømme til Gjøvik fra Sunndalsøra.
Jeg hadde rett og slett fått nok!
Nok av å føle meg mobbet, utfrosset, ensom, utelatt og redd for å møte på enkelte mennesker. Mobbere som fortsatt den dag i dag kan sette sin støkk i meg og en familie som ikke bestandig har vært den støtten jeg har trengt.
Jeg var lei av å smile og hele tiden late som at alt var ok. Svar at jeg har det fint på spørsmålet; Hvordan går har du det? For helt ærlig, hvor mange ganger spør du noen om det å forventer å høre noe annet. Orker du for eksempel å ta samtalen videre om en svarer at nei jeg har det ikke greit?
Sannheten er at rett før jeg traff kjæresten min var jeg egentlig mer på tanken på å pakke ned alt jeg eide, ta med Lexie og bare flytte til en ny plass.
Men med denne mannen har jeg nå turt å slippe meg litt mere løs, jeg har turt å være mere meg selv, være svak og vise følelser. Egentlig alt det jeg bestandig har lært at jeg ikke skal vise uten for huset fire vegger, for om ikke alt er helt tipp topp så skal en heller late som!
Jeg har egentlig lenge lurt på hvorfor det var slik og hvorfor det skal være så skummelt å ikke være sterk til en hver tid.
Men denne mannen har altså hjulpet meg så langt på vei og jeg har vokst meg så mye sterkere.
En av få bilder vi har sammen e og kjærest her heime i byen.
Jeg synes Victor Leksell og Astrid S sier det så godt i sangen sin Svag.

For denne sangen forteller egentlig hvordan kjæresten får meg til å føle meg og om hvordan jeg har hatt det:
Vis dem kor sterke du er.
La dem aldri se deg full av tåra.
Det e sånn e vokste opp.
Må være en mann og ta det.
Alt ting e ok om noen spør deg.
Det e sånn det har vært for me.
E kan løfte flere tusen kilo.
Kan ta meg over hav og land.
E kan gjøre nesten alt dem ber om.
Men e kan ikkje vær i samme rom som deg, uten at e miste pusten.
Og kvar en gang du ser på meg, føles som hjerte stoppa!
E prøve å spell hard og stå i mot, men du riv ned mine mura!
E veit ikkje ka du gjør.

Men alt som du gjør, gjør meg svak.

E våge å slipp litt take no, slutt å vær så redd for å bli såra.
For det treng ikkje være sånn.
Det er vel bare sånn det e, men e kan ikkje heilt skjønne det.
Fordi du kan gjør nesten alt e ber om.
Men e kan ikkje vær i samme rom som deg, uten at e miste pusten.
Og kvar en gang du ser på meg, føles som hjerte stoppa!
E prøve å spell hard og stå i mot, men du riv ned mine mura!
E veit ikkje ka du gjør.

Men alt du gjør, det gjør meg svak.

Aldri turt å vis meg svak.
Men det e vel annen sak.
Det finns ikkje anna valg, med deg bli e svak.
Nå vil e berre være i samme rom som deg og e tørr å miste pusten.
Å kvar gang du ser på meg, føles som om tia stoppa!
Men e kan ikkje være i samme rom som deg uten at e mista pusten.
Og kvar en gang du ser på meg, føles det som hjerte stoppa.
E prøv å spille hardt og stå i mot, men du riv ned mine mura.
E vet ikkje ka du gjør?

Men alt som du gjør det gjør meg svak.

Verdens beste kjærest!

Her kunne jeg kommet med ett lengre innlegg om hvordan jeg har det både på godt og vondt.

Men nei, la oss heller holde en god tone på starten av dagen på en søndag. For jeg har seriøst verdens beste kjærest. Ja, jeg vet sikkert mange kan og sier det samme. Men min er virkelig den beste.

I en tid hvor ting virkelighar gått opp og ned, har han stått støtt med min side. Han har vært min klippe og jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten akkurat han nå.

Jeg er heldig som får roser for å glede opp dagen min. Det å få roser når du minst venter det er så koselig og spesielt er det også når du bare føler deg elsket og satt pris på selv om humøret kanskje ikke er på det beste hver eneste dag!

Heldige meg som får roser fra min kjære.

Som sagt handler det ikke om rosen i seg selv, men mere hva de representerer. Det å stå støtt ved kjæresten sin side når ting ikke er helt på topp kan være tøft og ikke bare enkelt. Så selv om jeg setter umåtelig stor pris på de vakre rosene jeg får, setter jeg mest pris på den klemmen han gir meg. Han gir meg en klem uten noen ord, spør men godtar om jeg ikke har svar, hører på meg når jeg bare trenger å få ut noen ord selv når de sitter langt inne.

Jeg får bestandig hvite roser fra min kjærest, rett og slett for at jeg elsker den fargen. Pluss at vi kan leke litt med hvordan vi kan få flotte farger på de også.
Snoopy måtte selvfølgelig undersøke om rosene luktet godt.

Jeg har egentlig ikke ord for hvor mye denne mannen betyr for meg og hvordan han gjør dagene mine bedre. Med han tørr jeg være meg selv, jeg tørr å være svak (kanskje ikke så mye som jeg burde, men jeg lærer), jeg tørr å si ifra og jeg er ikke like redd for å fortelle hvordan jeg har det sånn egentlig.

Sandra Lyng sin sang fra Stjernekamp i første episode i Stjernekamp beskriver egentlig veldig godt hva han betyr for meg.

 

God vinner eller gode tapere?

Med jevne mellomrom har en gjeng av oss kortkveld. Vel jeg er som regel bare med, ser på, prater, strikker og passer på hundene. Jeg er nemlig ikke den største spilleren og kan lite om kort og kortspill.

Men dette legger ingen demper på kvelden for det. Her møtes det opp alle har med seg litt snack, drikke og masse godt humør. I går var vel en av kveldene når det var med mest godt. Det ble nemlig servert makroner med hvitsjokoladesmørkrem, hockeypulver- og karamellsmørkrem og peanøttsmørkrem. Men de andre hadde med seg potetgull, smågodt og smash.

Spillet for kvelden er kortspillet rummy;

  • Rummy trekker man kort fra bunken for å samle på kombinasjoner. Man vil enten ha kort med samme tall, eller sekvenser innenfor en enkelt farge. Når du får en kombinasjon kan du legge ned kortene, og målet er å få lagt ned flest mulig kort.

Hvem som vinner variere veldig og heldigvis er disse alle ganske så gode vinnere og tapere. Er ikke bare det å vinne det handler om. Her gjelder det godt humør, pluss tape eller vinne med samme humør. Her skal det bare være sosialt og alle skal ha det koselig. 🙂

En kveld med kortspill av typen rummy.
Her trengs det stor konsentrasjon, da rummy spilles med flere kortstokker.

Vi hadde selvfølgelig med oss hundene og i ville en ekstra en. For Tarzan er nemlig på overnattingsbesøk hos bonusmor og bonusfar i helgen da matmor selv ikke føler seg helt pigg. Tre hunder høres kanskje mye ut og du tenker kanskje det kan bli litt kaos, men nei da. Ingen kaos med denne gjengen.

Disse tre hadde på dagen sprunget villmann på Blomneset, så når kvelden kom ble de rimelig så rolige.

Tarzan og Miriam.

Tarzan måtte ha seg en runde for å bli kjent med alle og lekte seg i starten mye med dattera til Per Arne på 7 år først. Men så var han bare fornøyd med masse kos fra alle, spesielt Miriam.

Tarzan satt på fanget og fulgte spent med på hva som foregikk ut av vinduet.
Tarzan satt på fanget og fulgte spent med på hva som foregikk ut av vinduet.

Etter at all lek, kos og på med seg det som var med å få med seg sovnet alle tre boffene på gulvet og vi kunne konsentrere oss om kortspillet.

Snoopy låg først under bordet.
Så flyttet han litt på seg for å finne beste plass å sove på.
Tarzan og Lexie trivdes best ved meg og Snoopy i fanget mitt.
Tarzan fant ut at det å ligge rett ved meg, delvis oppå strikketøyet mitt var best. Da var han trygg og i tillegg kunne passe på at ingen stjal strikkepinnen mine. 🙂

Om vi alle gjør hva vi kan, vil vi komme igjennom dette også

Det startet i mars, på går enno og vi er nok ikke ute av dett før om mange måneder. Noen snakker om av vi må vil måtte leve med korona lang uti neste år også.

Vi alle er nok på hver vår måte lei nå og ønsker oss livet tilbake til det det en gang var. Den dagen hvor vi kunne bevege oss fritt, mennesker kunne samles, vi kunne gå på kino, konserter, festivaler og vi kunne ha fester med mange uten å tenke på å holde avstand. Men realiteten er at nå er ikke dette mulig og vi må forholde oss til dette. Jo lengre vi ikke følger regler og bare gjør som vi selv vil, jo lengre vil dette dessverre vare.

Så mitt største ønske er at vi alle gjør det lille vi kan. Her er det faktisk snakk om at det du gjør utgjør en stor forskjell. Det er ikke bare snakk om at du selv kan bli syk, men tenk på alle som er i risiko som vi kan smitte. Om vi ikke holder den lille avstanden og tar de forhåndsregler som vi alle nå BØR følge vil mange slite.

Mange slet masse før covid19 pandemien dukket opp og de sliter ennå mer nå. Så derfor er det så viktig at når vi ikke kan gjøre hva vi vanligvis gjør, må vi alle gjøre det lille vi kan.

Bon Jovi er en gruppe jeg har vært fan av i mange tiår, faktisk fra de startet med musikk og jeg selv ikke en gang kunne snakke engelsk. Noen ganger kommer de ut med litt for politiske sanger som ikke faller helt i smak ho meg, men nå i disse dager og som passer perfekt til den mentale helse dagen er Do What You Can.

Hold avstand og klem på avstand.

Denne sangen beskiver hvilken situasjon vi befinner oss i og hvor viktig det er at vi alle tar i ett ta og fortsett der denne dugnaden vi har begynt på i mars. Jo flinkere vi er, jo fortere kommer vi oss igjennom dette.

Bon Jovi, Do What You Can

Og vet du hva? Vi vil komme oss igjennom dette også. Det tar kanskje bare litt lengre tid enn hva vi ser for oss.

I mars stengte de grensene og de stengte skolene. Små byer avgrenser fortauene. Mange fikk sin siste lønnsslipp.

Jeg vet at vi alle føler oss nervøs. Vi er alle litt forvirret, iIngenting er det samme. Dette er ikke et spill! Vi må må komme oss igjennom dette.

Mens vi vinker utenfor vinduet holder våre kjære eldre seg inne. Mødre og babyer slenger slengkyss, kanskje redder de noens liv.

De måtte avbryte eksamen. Det er ikke rettferdig å Skype eksamineringen. Ungene våre sitter hjemme isolert, TV-nyheter er alltid på.

Kyllinggården fra Arkansas kjøpte arbeiderne personlig verneutstyr, men ikke før 500 til hadde gitt under for denne sykdommen. Ærlige menn og ærlige kvinner jobber for en ærlig lønn. Enkelte får 39 i feber, men de har fortsatt regninger å betale.

De bygde et sykehus på East Meadow I Central Park i går kveld. Leger, sykepleiere, helsearbeidere, lastebilførere, butikkansatte bemanner frontlinjene Jeg så et Røde Kors på Hudson. De slo av Broadway-lysene. Nok en anbulanse setter på sirenene.

Selv om jeg holder sosial avstand, det denne verden trenger er en klem. Inntil vi finner vaksinasjonen er ingen erstatning for kjærlighet.

Så elske deg selv og elske familien din. Elsk din nabo og vennen din. Det er på tide vi elsket den fremmede i gata også.  Han er bare en venn du ikke har møtt ennå!

Når du ikke kan gjøre det du gjør, gjør du det du kan. Dette er ikke min bønn, det er bare en tanke jeg vil sende. Vi bøyer oss for viruset, men vi bryter ikke ned. Her forstår vi alle at;

Når du ikke kan gjøre det du gjør. Så gjør du det du kan!