Her kunne jeg kommet med ett lengre innlegg om hvordan jeg har det både på godt og vondt.

Men nei, la oss heller holde en god tone på starten av dagen på en søndag. For jeg har seriøst verdens beste kjærest. Ja, jeg vet sikkert mange kan og sier det samme. Men min er virkelig den beste.

I en tid hvor ting virkelighar gått opp og ned, har han stått støtt med min side. Han har vært min klippe og jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten akkurat han nå.

Jeg er heldig som får roser for å glede opp dagen min. Det å få roser når du minst venter det er så koselig og spesielt er det også når du bare føler deg elsket og satt pris på selv om humøret kanskje ikke er på det beste hver eneste dag!

Som sagt handler det ikke om rosen i seg selv, men mere hva de representerer. Det å stå støtt ved kjæresten sin side når ting ikke er helt på topp kan være tøft og ikke bare enkelt. Så selv om jeg setter umåtelig stor pris på de vakre rosene jeg får, setter jeg mest pris på den klemmen han gir meg. Han gir meg en klem uten noen ord, spør men godtar om jeg ikke har svar, hører på meg når jeg bare trenger å få ut noen ord selv når de sitter langt inne.

Jeg har egentlig ikke ord for hvor mye denne mannen betyr for meg og hvordan han gjør dagene mine bedre. Med han tørr jeg være meg selv, jeg tørr å være svak (kanskje ikke så mye som jeg burde, men jeg lærer), jeg tørr å si ifra og jeg er ikke like redd for å fortelle hvordan jeg har det sånn egentlig.

Sandra Lyng sin sang fra Stjernekamp i første episode i Stjernekamp beskriver egentlig veldig godt hva han betyr for meg.