Hvordan bekjemper en en fiende som du egentlig ikke kan ta på?
Dette er ett spørsmål jeg har stilt med lenge. Har du noe fysisk du kan slåss mot så er det så mye enklere å bekjempe det. Men når din fiende er søvn finnes det ingen kvikk fiks.
Når søvn er din verste fiende.Søvn er en fiende du ikke så lett overvinner.
Jeg har nå prøvd det aller meste innen insomnia og så langt er det lite som har hjulpet. I starten så trodde jeg at årsaken rett og slett bare var så enkel som at jeg ikke fikk sove. Men den gang ei.
I det siste har jeg nå innsett at problemet er mye større enn som så og det er ingen enkel sak å overvinne. For situasjonen som er nå er at jeg til tider er redd for å sove. Jeg legger meg og selv om jeg har både sovemedisin og beroligende jeg kan ta ved behov, våkner jeg allikevel lett. Jeg får liksom ikke til å slappe av og det er som om kroppen er i kamp hele tiden. Den holder meg våken! De få gangen jeg får sove litt, våkner jeg etter kort tid og ser meg rundt i rommet.
Etter en samtale med psykologen for noen dager siden innser jeg nå at dette er ikke søvnen i seg selv. Dette handler om så mye mye mer! Å begynne å grave i årsakene gjør det heller ikke bedre med en gang. Faktisk så er det som de fleste sier; det blir verre før det blir bedre. Når tankene, traumene og minner trekker en ned, så går kroppen selv i kampmodus. Innimellom føle jeg det som jeg er kastet inn i en tornado og vet ikke hverken veien opp, ned eller frem og tilbake.
Så hva gjør en da i denne situasjonen?
Her skulle jeg selvfølgelig gjerne ha hatt en enkel løsning, men jeg har nå innsett at dette blir en kamp. En kamp ikke bare for kroppen men også for sinnet. Det eneste jeg vet er at jeg ikke kan gi opp! Kampen må taes og hva som ikke dreper en gjør en sterkere.
What Doesn’t Kill You, Makes You Stronger!
Når mareritt holder en våkne om nettene, da kan en ikke lengre bare håpe på at Jon Blund kommer.
Når desperasjonen etter god søvn virkelig setter inn, hvordan skal den da løses? For hvor lenge kan en ligge å telle striper i taket, telle sauer, synge lullaby sanger i hodet eller bare håpe og vente på at Jon Blund kommer innom med sitt sovestøv?
Nei da, kanskje ikke riktig så ille. Men de siste måneden har vært ganske så håpløse selv om fastlege har hjulpet så god hun kan. Men det skader ikke å prøve ut nye ting og når jeg kom over disse godluktene på Feel tenkte jeg why not! Beroligende lukter sies jo at skal hjelpe kroppen å slappe av.
Så etter å ha luktet meg igjennom alt av lukter falt valget på disse to fra Stoneglow.
I pakkene er det med en krukke med olje og mange duftpinner som lukter himmelsk.
Duftpinne satt på plass og klar til å lukte fint i heimen.
Selv valgte jeg å kun bruke noen pinner istedenfor alle ti som fulgte med. Rett og slett for jeg ikke vil at duftene skal ta for overhånd i heimen. Den grønne valgt jeg å sette på badet for å ha en skikkelig godlukt der og da tok jeg derfor oppi flere pinner enn hva jeg gjorde på soverommet.
Lukten på badet ble Papyrus Wood og Jasmin.
Papyrus Wood og Jasmin.
Mens på soverommet gikk jeg for en litt mildere og beroligende lukt, krysser som sagt fingre for at søvnen skal bli lettere. Så lukten jeg ente på her ble Ylang Ylang og Amber.
Ylang Ylang og Amber.
Så langt har jeg hatt de stående i to netter og selv om jeg ikke akkurat har sovet i ti timer i strekk, føler jeg likevel at jeg har sovet litt bedre. Kan selv følgelig ha en placebo effekt, men jeg håper nå uansett at den varer. For vi alle vet jo hva for lite søvn kan gjøre med en kropp, du blir sliten både fysisk og psykisk.
