Har en en jobb innen helse er det lite pynting en kan holde på med. Ikke at jeg har vært den som har brukt masse sminke eller ønske om det. Men litt lange negler med fine farger har jeg bestandig syntes vært gøy.
Så når jeg tok steget ut av selv pleie og inn på mere kontorjobb på RRO, Drømmestrikk og nå på Taxi sentralen. Har tiden endelig kommet for at jeg kan ha det litt gøy med neglepynt.
Jeg har funnet en dame med navnet Anastasia på Spa Bar her i Kristiansund. En koselig dame som har kommet hit fra Ukraina. Og i dag var dagen for at neglene nok en gang skulle få seg litt stell. Var rett og slett på tide, neglene har vokst seg for lange.
Selv synes jeg det er vanskelig å velge hva slags design en skal gå for, så derfor lar jeg Anastasia leke seg hver gang. I dag gikk hun for det hun kalte melkebase med gulleffekt.
Ser jo så mye bedre ut når de er nystelte.Milkbase med gulleffekt.
Som om du bor i byen kan jeg anbefale deg å bestille en time hos henne. Hun er effektiv og nøye, går bestandig ut derfra veldig fornøyd.
Uansett hvordan man stiller seg til denne krigen som nå herjer i Europa er det i alle fall en ting som er sikkert. Volodymyr Zelensky har silt seg som en president som står sammen med folket sitt. Han kunne ha flyktet og ærlig talt hadde mange gjort det. Istedenfor kjemper han videre og står opp for landet sitt.
Å når jeg trodde jeg ikke kunne bli mer overasket over en mann som ikke gir opp. Så stiler han faktisk opp og synger en sang om å forestille seg en dag med fred igjen.
Her cover han faktisk John Lennon sin Imagine, ikke bare på piano men også med å synge hele teksten.
Hvem hadde trodd at for en måned tid siden skulle Europa være i krig?
Tusen på tusen vis av mennesker er på flukt og en mann velger fortsatt å krige på. En mann med en stor styrke under seg. Vladimir Plutin står fortsatt fast på sine synspunkter og mener at det Russland nå gjør mot Ukraina er rettferdighet. På den andre siden kjemper Violdymyr Zelenskyj med folket sitt om ett fritt Ukraina.
Hva som er riktig og galt å gjøre her for å løse det skal ikke jeg uttale meg om, men jeg skal være ærlig å si at jeg synes det krig er litt for nærme våre egne landgrenser nå. Russland deler jo tross alt landegrense med oss og Norge med nesten hele resten av verden har jo gått i mot Russland og støtter Ukraina. Å med Nato som står med sin støtte for Ukraina er jo fakta at en gang har kanskje noen hjelp for mye og Plutin setter nesen mot ett annet land også. Jeg håper virkelig ikke dette skjer og at vi kan leve trygt i denne verden en god stund til.
Men samtidig er det mange på flukt og vi kan ikke ignorer dette heller.
I går såg jeg nyheten om flere hundre ukrainske foreldreløse barn som trenger ett nytt hjem. Norge vil ikke åpne dørene fordi Ukraina vil ha di tilbake når krigen er over.
Men hva er riktig her?
Har dette vært barn som hadde foreldre som sto igjen og kjempet er jeg enig i at di burde få komme tilbake til sine familier når krigen er over. Men her snakker vi om barn som ikke har noen! Om di kan få seg en familie her i landet eller ett annet land. Er det riktig at det bare skal være mens verden er vanskelig. For i så fall hva returnerer vi barna til? Di minste som har ingen fra før, ingen som savner di eller etterlyser di til vanlig heller engang?
Nei, sannelig vet jeg ikke hva som er riktig. Det eneste jeg kan si med sikkerhet er at jeg håper vi aldri havner i samme situasjon. En hverdag på flykt, foreldreløse barn som ingen tar seg av, familiehunder som havner fra familie i karantene om di klarer å flykte med di, voksne og barn som mister alt di har. For dette er en ny hverdag som jeg ikke misunner og håper med hele mitt hjerte at vi aldri trenger å ta stilling til.
Jeg håper og krysser fingre for at vi kan leve trygt og rolig i vår hverdag og at vi slipper å oppleve denne umenneskeligheten.
Louisiana sweater varmer fortsatt i vintermåneder.
Nå er det fryktelig lenge siden jeg har skrevet noe som helst her inne. Jeg vet rett og slett ikke helt hvordan dette skjedde. Kan ikke skylde på at jeg ikke liker å blogg eller at ikke synes det er gøy lengre. Det er vel bare rett og slett livet som har gått sin ante gang og tiden har bare ikke strukket til.
Snakk om verdens dårligste unnskyldning!
Skulle nå ønske å si at jeg garantert kommer til å skrive ofte, men det eneste jeg kan love er at det blir oftere.
Men dere. Er egentlig blogging det det en gang var?
Sånn vist en skal se helt ærlig på det. Mye har forandret seg og flere av di på toppen har gitt seg. At noen gir seg og går videre er vel uunngåelig, men i det siste at en sett at flere og flere gir seg på grunn av nettroll. Forståelig nok egentlig, for hvem orker hele tiden å få slengt stygge ting etter en. Og med sosiale medier er det tydelig at mange føler det er mye enklere å lire av seg stygge ord slengbemerkninger.
Noe en kan stille seg spørsmålet ved og derfor stille seg spørsmålet; er dette verdt det?
Sannheten er at jeg vet ikke. Men samtidig har jeg ikke lyst til å gi opp blogg riktig ennå. Jeg har så mangt jeg kunne skrive om, noen temaer er enkle og andre ikke riktig så enkle. Fakta er at noe må en også vurdere om det er verdt å legge ut. Samtidig så tenker jeg at har man en liten stemme, så bør den brukes. For om vi kun snakker om det koselige og aldre di litt tyngre temaene vil jo ting passere som at alt er greit.
Så sånn jeg tenker er at jeg skal nå prøve meg litt tilbake og se om dette kan gi meg den gleden det en gang gjorde. Så får vi se om det vil funke denne gangen eller om det er på tide å legge bloggen helt til siden.
Tidligere skrev jeg at vi hadde parkert beachbuggyen for vinteren. Så feil kunne en altså ta, for her i dag tok vi den frem igjen. Så tenke seg til at at vi kan være midt i november, ha over 10 varmegrader og i tillegg ikke fryse av oss fingrene av å kjøre en lengre tur.
Utrolig nok føltes det nesten som en vår dag, sett bort i fra høstfargene som er ute nå.
Beachbuggy tur ut på berget.
Om en skal si at dette er tragisk på grunn av klimaendringer eller ikke skal ikke jeg gå inn på. Men for en person som hater rett og slett hater kulde, is og snø er sånne dager som dette helt gull.
Det skal sies at for sikkerhetsskyld hadde jeg på meg både ullue, ullgenser og varmeelement i jakka. Herregud, her snakker vi en frostpinne. Hahaha, må le av meg selv. Født og oppvokst i Norge, men hadde mye heller passe inn i varmere strøk. 🙂
Men en sunday sweater og en lue stikket i alpakka tweed slår aldri feil nå som gradestokken kryper nedover.
Og så gjør jo dette været også noe med humøret til folk, iallfall meg. Jeg får så mye mere energi av dette fine været, sola som skinner og deilig frisk luft.
Sol og fint høstvær slår aldri feil. Det gjør noe med humøret.
Takket være solen fikk jeg også brukt mine nye solbriller fra Michael Kors som jeg kjøpte sist jeg var på tur. Bare digger de!
Nok en gang og jeg gjør hva jeg ikke kan. Men som Pippi sa og fortsatt sitter i minne; dette har jeg aldri gjort før, så dette får jeg nok til.
Vinteren er jo kommet her nå, iallfall om en skal se på gradestokken. Vi har heldigvis ikke fått snø ennå, men det er nok dessverre ikke så langt unna. Frykter i hvert fall det!
Jeg er nok så langt i fra en person som du kommer når det kommer til å like vinter. Jeg rett og slett hater vinter og alt det innebærer. Det blir kaldt, snøen. daler, du må måke, det fryser på, skrape is på bilen, fryser selv om en har på seg mange lag klær og jeg jeg kommer aldri til å gå på ski frivillig. Hverken bortover eller nedover eller noe som helst. Jeg ser rett og slett ikke gleden i noe av det.
Eneste positive å se frem mot er kanskje det at en kan sitte inne under pledd, nyte stearinlys og fyre i peisen. Da slipper en i hvert fall å fryse og i tillegg så kan jo stemningen inne bli både god og kanskje litt romantisk.
Derfor har jeg nå vært med på la oss kalle det dugnad her heime og på hjemgården til typen. Vi har tatt grep for at vi ikke skal fryse i vinter.
For første gang har jeg brukt en vedkløyver og vi har nå fått fylt opp med masse tørr ved som kan varme hele vinteren. I tillegg har vi kuttet opp mye våt ved som ligger å tørker på loven til neste vinter.
Selv om jeg aldri hadde brukt denne maskinen før var det overraskende lett og helt ærlig nesten litt gøy også.
Alt er satt opp og klart til å settes i gang.Nok av ved i hengeren som skal taes tak i.Kathrine genseren var på i starten da det rett og slett var kaldt å holde på.Hvilken stokk skal taes først?Bare å plukke opp en og starte.Kanskje rart å være stolt over å bruke denne maskinen?Men når en gjør ting en aldri har gjort før, så blir en jo litt fornøyd med seg selv.Stabelen begynner også å ta form.Etterhvert så mistet det også i hengeren, selv om det på ett tidspunkt virket som om det sto helt stille uansett hvor mange kubber jeg tok.Det ble tilslutt såpass varmt at jeg til pg med måtte skifte fra genser til vest.Men jeg ga ikke opp!Og stabelen ble fylt opp til slutt. Selv om vi fortsatt kan stable mer.
Så nå som mye er gjort unna kan vi alle falle se frem mot at vi har det varmt inne i venter selv om vi kommer til å fryse på oss kattunger når vi går ut.
Jeg tror jammen meg jeg skal ta å gå inn og fyre opp i peisen nå, se på på både Stjernekamp og Skal Vi Danse. Krysser fingre for at mine favoritter fortsett å bli med videre til neste lørdag.
En ting er iallfall sikkert og det er at været som herjer ut i disse dager gjør noe med humøret. Jeg kjenner kroppen skriker etter sol og varme og det å stå opp etter nattevakt og se ut vinduet gjør at jeg har lyst å krype under dyna igjen.Selvfølgelig kan en ikke sove bort vinter og dårlig vær, men seriøst; hvor godt hadde det ikke vært å gått i hi slik som bjørnen?
Orkiden min som jeg fikk i julegave fra jobb prøver å lyse opp ett eller så dystert vær ut.
Hva som hjelper litt på humøret er denne orkideen som jeg fikk fra jobb før jul, den lever jo faktisk ennå. Å ja, for de som kjenner meg godt vet at blomster egentlig ikke overlever her hos meg, så det at den står rakrygget ennå er jo en prestasjon i seg selv. Kredd til meg liksom, hehe.
En ting til som hjelper litt på humøret er å våkne til meldinger fra kjæresten med linker til ferie, betyr jo at han også drømmer seg bort til varmere strøk. Så kanskje det kan bli en liten tur på oss med sol og strand snart. Krysser fingre og tær for at vi får det til iallfall.
Tenker tilbake til 2 juledag hvor jeg skulle på julemiddag til samboeren sin kjæreste. Været var ikke på topp da det blåst og temperaturen ikke var på mange pluss, men jeg hadde ingen formening om hvor glatt det underkjølte regnet var da jeg satte foten ut av bilen.
“Svosss” sa det inn i hodet mitt, før jeg viste ordet av det hang jeg langflat etter venstre arm som klamret seg til bildøren. I det jeg satte føttene på baken kjente jeg at jeg ikke hadde sjans, fotfeste fantes ikke og hele kroppen for i vei. Som sagt er jeg glad jeg klarte å holde meg igjen med venstre hånd og for at hundene gikk ut på andre side av bilen. Hadde Snoopy og Lexie gått ut der jeg falt vet jeg ikke hva som muligens hadde blitt resultatet – ramlet på de, sparket de unna eller hadde de også rast i vei på den glatte isen?
Enden på vise var iallfall at jeg ente opp med en forstrekt muskel på høyre side og følte meg som en krøpling i flere dager. Kan fortsatt kjenne på vondter den dag idag, dog ikke på samme vis. Utrolig nok klarte jeg å gjennomføre nattevakten samme kveld pluss en hel dag på butikken lørdagen etter. Vel så sant skal sies at jeg etter litt for mange timer begynte å feilbelastet for å unngå at jeg hadde vondt slik at til og med hoften begynte å verke og enden på visa var at jeg begynte å småhalte litt de siste timene.
Men som sagt så trosset jeg smertene igjennom vakten og for på julefest denne lørdagen, søndagen var smertene fortsatt til stede og mandag for jeg på apoteket for å se om jeg kunne finne hjelp. Mirakelkuren endte med ThermaCare – avansert varmeterapi til muskel- og leddsmerter.
ThermaCare varmeterapi for muskel- og leddplager.
Takket være denne har jeg kommet meg igjennom nattevakter denne uken og nå er smerten nesten ikke til å kjenne, kan kom ved enkelte vridninger og når jeg reiser meg opp eller setter meg ned. Men sammelignet med tidligere er det ingen ting å snakke om.
Kan derfor anbefale dette produktet selv om jeg selv var en smule skeptisk første gang jeg tok det i bruk. Men vet du – det virker – derfor er det i mine øyne verdt hver en krone.
Som tiden flyr, tenk at Lexie blir tre år i år! Heldigvis har vi mange år sammen igjen, men tankte på den dagen som jeg må si forvel til henne gjør meg bare dårlig bare ved tanken. Derfor er det så deilig å kunne nyte slike lange late dager sammen med henne som i går.
Jeg skal ikke si hun hoppet uti selv, fikk litt hjelp av meg. Men hun fikk avkjølt seg litt og jeg fant ut at hun er svømmedyktig, så det trenger jeg iallfall ikke bekymre meg for.
Hei og hopp alle, håper dere har en like fin sommerdag som meg. Dagen har gått til med å bare nyte solen, tenkte litt og samle litt energi nedi på svalberget, hjelpet en gammel dame med noen småting og så har jeg tatt noen bilder av Snoopy og Lexie. Det ble faktisk så mange siden de begge to utrolig nok svømte litt så før det deles må de gåes igjennom.
Men det får bli senere da solen skal nytes litt til her jeg er. Å ligge på berget og kjenne solen varme, men en Lexie på ett annet berg hvor hun tørker seg og Snoopy tar seg en høneblund i skyggen.
