Det snør det snør tiddelig bom, det er det det gjør tiddelig bom!
Sånn har det vært å våknet opp eller når jeg har dratt hjem fra nattevakt i det siste. Kjenner det virkelig begynner å bli på det siste nå at jeg orker dette. Jeg har virkelig behov for varmere og lysere dager. Lyst til å kunne gå på turer uten å bekymre meg for føret under føttene og lyst å bli enda stødigere på SUP i år.
For når vi snakker om padlebrett! Er det mange som mestrer arten med en gang eller er det flest som er som meg – på vaklende grunn!
Jeg i alle fall ikke den stødigste når det kommer til å stå på brettet, men jeg liker å teste grenser og ønsker jo å bli en stødig frøken som glatt klarer å stå lenge.
Vaklende grunn!
For hvor lekende lett ser det ikke ut når alle andre gjør det? Å i det jeg legger brettet på havet og skal til å komme meg oppe, tenker jeg at dette må jo jeg kunne bli flink til.
Evig optimist før en begynner.
Jeg mestret det jo til slutt i fjor og klarte til og med å løfte åra over hodet. Snakk om følelsen av mestring. Så om dette varer og fungerer like godt i år veit jeg ikke. For sannheten er at kroppen har sviktet litt dette året. Anklene blir stivere og stivere, balanse er ikke hva den en gang var, selv med fysioterapi. Jeg håper dette skal bedre seg etterhvert nå i måneden fremover slik at jeg nok en gang kan løfte åra over hodet og kjenne på samme gleden.
Idag scrollet jeg igjennom bildene på mobilen min og kom over både sommerminner og andre ting. Noe som dukket opp først var han her, Mister Sleepy Teddy.
Mister Sleepy Teddy nyter finværet.
Jeg husker første gang jeg fant oppskrift på han og tenkte han må jeg lage. Ønsket faktisk å lage flere, for designeren hadde han i alle mulige kostymer og out fits. For innimellom når inspirasjonen slår over meg er jeg rimelig produktiv med heklenålen. Men i den siste tiden og spesielt di siste årene har håndleddene sviktet mer og mer når det gjelder hekling spesielt.
Men jeg lurer nå på om jeg kanskje skal prøve å få heklet litt igjen i tiden fremover. Bare ikke på noe storskala, men heller litt nå og da.
Teddy passer på at båten er skikkelig fortøyd.
Hvordan er det med deg? Er det ting du liker å gjøre men som kroppen på en eller annen måte setter en stopper for? For la oss være ærlige å si at det er både kjedelig og frustrerende når det en har aller mest lyst å holde på med blir ødelagt av en sviktende kropp.
For snart 4 år siden ble jeg sammen med han jeg er sammen med nå og etter hvert tok vi steget med å bo mer og mer sammen. Selv om jeg fortsatt eier leiligheten min begynner vi sakte men sikkert å forandre enkelte ting i hjemmet hans til å bli vårt.
Ett av di aller største prosjektene jeg tok ansvar over var å trekke om en gammel Ikea sofa. Hva som gjorde at selve sitteputa i alle fall trengte en oppdatering skal jeg ikke si med hundre prosent. Men det når du så ned på puta kunne du lett se en tykk ujevn stripe midt på hele sitteputa. Det så nesten ut som noen hadde prøvd å bleke midtpartiet på puta, men dette var ikke noe samboeren hadde kjennskap til. Så i første omgang prøvde vi å snu puta, men det gjorde bare sofaen ekkel å sitte oppi.
Så når Margits Interiør og tekstil hadde 50 prosent salg på møbelstoff bestemte jeg meg for å tak fatt på dette. Jeg gikk til anskaffelse av stoff i tre farger, det ble svart, gammelrosa og en nydelig grønnfarge.
Så hva synes dere om en sofa som går fra å var grå beige til å få ett rikt fargespekter? For meg så tenker jeg at forandring fryder. 🙂
Begynte forsiktig med en sittepute.Så tok jeg fatt på det største og den mest omfattende delen, den store puten.Så var det å velge ut hvordan di enkelte puten til å ha i ryggen skulle være.
I starten hadde jeg tenkt at den bare skulle være svart og grønn, men jeg innså fort når jeg sto med stoffet at den trengte det lille ekstra. Og for ett friskt innputt det ble med litt rosa.
Så sim sala bim og sofaen har fått ett nytt til og ser ren og pen ut. 🙂
Digger det nye utseende.
Hva synes dere? Jeg er storfornøyd med utseende og når det hvite bordet kommer frem om pluss at vi får hengt opp minne fra USA på veggen så blir det helt tipp topp i midt hode.
Under hele pandemien hørte vi ordet dugnad og hvor det var viktig at alle stilte opp. For kun med ett fellesskap ville vi komme ut av denne pandemien.
Jeg skal innrømme at jeg ikke er den som stiller mest opp på dugnad, men når lekeparken i nabolaget skulle pyntes opp stilte både jeg og flere naboer opp sammen og forvandlet den fra å være gammel, slitt og nedbrutt til og å komme frem i all sin glans.
Vi har ikke så mange barn i nabolaget, men frykten for at den skulle rives og så bygges hus var stor nok til at vi tok i ett tak. Enkelte naboer ønsker å fortsatt ha utsikten og andre bare ønsker freden vi har i nabolaget om sommeren. Men litt barnelek har da aldri skadet noen og barnelatter er jo bare koselig å høre på. Så forhåpentligvis vil flere få gleden av den nå. For til og med kommunen har vært oppom og fortalt oss at det har bitt til en av Nordlandets lekeparker nå.
Benken hadde sett bedre dager.Utrolig hva litt maling kan gjøre.Hvordan den opprinnelig så ut.Fra gammel….Når utsiden endres…Liv ryddet også i plantene.Spent på om di nye planten Liv plantet vokser seg store.Her snakker vi om ett gjerde som har fått nytt liv.
Flere enn meg som er lei kulde, vind, snø og generelt vinter i seg selv nå? Jeg vet ikke, men når vi skrudde klokken frem i helgen som var ga det meg håp om at våren kommer og så sommeren.
Hva hadde ikke litt sol og varme gjort til noen slitne vinterbleke kropper nå?
Jeg drømmer i alle fall om solen og sommeren som sakte men sikker kopper. Tanken på å kunne legge ut SUPen og padle seg en tur blir en sann fornøyelse. Ja og så har jeg jo i tillegg kjøpt meg kajakk. Så her skal det padles mye i sommer. Hvor mye jeg får med meg hunden på kajakk tur er noe uvisst, men på padlebrettet stiller i alle fall Snoopy mer en frivillig opp.
Gaven jeg kjøpte til meg selv for noen år siden.Min første tur på padlebrettet.Gleden av å være alene på havet og bare padle rolig rundt.Snoopy er aldri vanskelig å be om å ha selskap av.Lexie er også med innimellom, men litt mer skeptisk enn Snoopy.
I alle år Farmen og Farmen Kjendis har rullet over på tven vår har jeg tenkt hvor tøft dette hadde vært å være med. Men så slår jeg det fort fra meg for det ville aldri funket så lenge det foregår med kamera. Litt av en problemstilling ikke sant? Uansett tror jeg mange tenker likens som meg. For tenke seg til å kunne lære alt di får være med på der, selv om det ikke er noe som skal vare evig.
Men en ting som i mange sesonger har til dels irritert meg er hvordan di kategoriserer jobb for mann og kvinne! Helt ærlig fins det så mye en mann kan gjøre som en kvinne ikke kan? I alle fall ikke være delaktig med?
Siden samboeren og jeg har fått lov av kommunen til å hugge ned trær har vi stått på. Selvfølgelig går det fortere når en er flere om det og spesielt om di har en motorsag.
Men er man tøffest med motorsag eller vanlig sag?
Nå skal det sies at jeg har turt mer og mer å ta tak i motorsaga, men jeg har også blitt utrolig dyktig med vanlig sag. Selv skryt ja, men med en helt enkel sag fra Biltema har jeg fått gjort så mye foran huset til en gammel tante. Hele gårdsplassen har virkelig åpnet seg opp, ikke bare har det blitt åpent men også så mye lysere. Noe som igjen har gjort det enklere å kjøre bil der og rygge seg ned til garasjen.
Så for å gjøre litt mer selvskryt her, så er jeg dritstolt over hva jeg og min håndsag har fått til.
Starten før jeg i det hel tatt tok fatt.En start.Sakte men sikkert.Det endelige resultatet så langt.
