Som jeg fortalte om tidligere, bursdagsgaven min fra Tor i år er ett portrett. Han er jo en kunstner innen tegning og har hatt stor interesse for proposjoner og farger fra en ung alder. Bildet av meg skal bare bestå av blyantstreker, men han snakket om mulig endring av bakgrunn. Alt dette skulle jeg få svar på etterhvert.
Uansett var jeg utrolig spent nå som jeg endelig skulle få se noe av jobben han har lagt ned. Måten han forklarte jobben var med mange steg. Han tegnet først en skisse som gjorde vondt i følge han selv. Ikke vondt på den måten at jeg skal bli skuffet, men vondt for han før han får essensen av meg inn i tegningen. Jeg har visst blant annet en spesiell måte å smile. Dette var årsaken til at jeg fikk komme å se. For han trengte å studere deler av ansiktet mitt mere og spesielt smilet mitt.
Men uansett ville han først vise meg en tegning av han selv. Tegningen besto av tre varianter av ansiktet hans. Personlig ble jeg imponert over hvor bra han har fått med detaljene av seg selv.
Jeg måtte etter dette bare spørre om han brukte speil mens han tegnet. Da lo han godt og det kom ett kjapt og konkret nei. Speil ville gjøre at han tegnet seg selv speilvendt og det kunne han ikke ha noe av. Så teknikken for dette prosjektet av han selv besto av FaceTime. Imponerende ikke sant?
Vel nå er tiden inne for å vise de første utkasten av med. Husk nå på at dette er starten hvor han selv sa at som kunstner gjorde dette vondt.
Tegning nummer 1.Tegning nummer 1, bare litt nærmere.
Skal si at jeg ser meg selv litt her i første utkastet selv om det er enkelt i følge Tor.
Tegning nummer 2.
Her følte jeg slev det hadde sklidd litt ut og jeg ble nesten sjokkert. Første reaksjonen min var at jeg såg ut som en zombie. Huff, er det lov å si når noen gjør denne jobben?
Tegning nummer 3.
På siste utkast begynte jeg å se meg selv litt igjen, men om det ligner helt på meg vet jeg ikke? Altså misforstå meg rett. Jeg ser selvfølgelig likheter, men selv Tor sa det var noen feil her. Dette var årsaken til at jeg måtte komme en tur til å sitte modell.
Jeg satt vel på ny i sånn sirka 30 minutter før han også denne gangen tok noen bilder. Så fikk jeg lov å være med mens han forklarte litt samtidig som han jobbet. Dette var det jeg syntes var mest interessant. Det er noe å se en kunstner mens han jobber med hva han kan best.
Begynnelsen på å ordne tegning nummer 3.
Så nå venter jeg egentlig bare spent på fortsettelsen og på om jeg må sitt for han flere ganger. Som Tor selv beskrev er dette en prossess som tar tid. Han tegner litt, legger den til siden og fortsetter flere dager etterpå. Derfor vet jeg ikke om det blir flere deltegninger eller om det neste blir det fullverdige mesterverket. Uansett så gleder jeg meg til å se. 🙂
Det er kveld, korona herjer fritt og landet er nedstengt for så mye. Kun lov til en på besøk og i kveldsmørket er jeg derfor ute på veien. For nå er altså tiden inne for at jeg kanskje kan bli til ett kunstverk?
Kanskje!
Vel på tide å komme seg til han Tor da.Tru hvordan dette vil gå.
For altså som jeg fortalte tidlige i dag har Tor planer om å tegne ett portrett av meg i bursdagsgave. Jeg måtte jo selvfølgelig si ja til dette, selv om jeg egentlig er en person som ikke er så veldig glad i bilder av meg selv. Men jeg har fått beskjed av psykologen min å ta noen sjanser og se hvordan det går. For det kan til tider være både positivt og skummelt å bevege seg utenfor komfortsonen.
Men nå skjer det altså, nå skal jeg sitte sitte i noen timer mens han gjør en grunn skisse. Heldigvis har jeg Odin som holder meg med selskap mens dette foregår.
Odin holder meg med selskap mens jeg sitter rolig.Odin er en korthåret dach hund på 5 år.
Jeg tror blikket til Odin her beskriver noen av hva jeg føler om dette med å få en tegning av meg selv. 😉
Jeg får selv ikke se noe før Tor er helt ferdig med portrettet, så jeg må vel smøre meg med tålmodighet. I følge han selv blir det ett kunstverk og jeg kommer til å bli fornøyd. Så jeg må jo bare tro på han og satse på det beste nå. 🙂
Jo eldre en blir jo vanskeligere er det å komme på noe en ønsker seg til bursdagen når noen spør en rett ut hva; hva ønsker du deg?
Jeg tro jeg seriøst savner tiden når en faktisk ønsket seg noe, istedenfor nå hvor en bare går å ordner seg alt selv. Du vet den gleden du får når du venter i spenning før bursdagen din eller før julaften på om du endelig får den barbien, bilen, roboten eller hva enn du hadde ønsket deg i lengre tid. Og hvor lykkelig du var når du åpnet opp presangen og det du fant bak papiret var noen du virkelig hadde drømt om i lengre tid.
Men nå lever vi en tid hvor dette så og si aldri skjer lengre. Folk inkludert meg selv ordner det selv, det en ønsker deg skaffer en seg om det er full pris eller om du bare venter litt og kanskje finner det på salg. Uansett så skaffer du det selv og så å si nesten ingen andre kjøper gavene til deg lengre.
Så med bakgrunn i dette fikk jeg altså dette spørsmålet som som vanlig fører til at jeg ikke vet hva jeg skal si. Så Tor sin måte å løse denne floken på var enkelt greit som han sa selv; jeg ønsker å tegne deg. Dette kunne jeg jo ikke si nei til, tenke seg til en akttegning av meg liksom! Tror vi holder oss til ett portrett.
Nei da, så kunstnerisk tegning skal jeg ikke ha av meg selv. Men Tor er en utrolig flink tegner som klarer di utroligste ting. Så når jeg var der måtte jeg selv følgelig få ta en titt i alle hans gamle tegninger.
Her ser dere noe av kunstverket han har tegnet.
Hender er noe av det Tor spesielt liker å tegne.Snakk om kunstneriske evner.Nakne mennesker ser ut til å være noe han har tegnet masse av.Både damer og menn har blitt hyppig tegnet.Hadde dette vært meg hadde det vært en strektegning.
Så jeg må si jeg er litt spent på hvordan portrettet av meg vil bli den den han får tid til å begynne på det kunstverket.
For alt for lenge siden fortalte kjæresten om en t-skjorte som han hadde brukt så alt for mye og derfor var såpass slitt at det gikk gikk an å bruke den lengre. Men på grunn av bildet på selve skjorten satt det alt for langt inne å la den gå i søpla. Så den har nå ligget i en ball på kjøpmansdisken hans i flere måneder uten at den har hatt noe liv eller mening.
Derfor tok jeg noen grep denne uken for å overraske han da han kom heim fra en jobbreise.
Jeg dro på Clas Ohlson og fikk tak i en ramme som var sånn akkurat slik jeg hadde sett for meg i hodet. Valget falt på London rammen 40×40 cm. Du kan få den i flere størrelser så om du ønsker en lignede kan dere ta en titt HER inne, dere finner den både i svart og hvit ramme.
Jeg tenkte først på å skaffe 50×50 men på grunn av at rammen også har passepartout rundt selv bilde falt valget på 40×40. Dette ble mer en stor nok og hadde jeg godt for større hadde det blitt veldig mye hvit rundt selv bildet.
Ble ganske så godt fornøyd med endelig resultat selv.
Som sagt var dette en overraskelse som han ikke skulle vite noe om derfor satt jeg det bare opp ferdig innrammet på kjøpmansdisken hans slik at han måtte se det når han kom inn.
Overraskelsen fungerte slik jeg håpet og han ble gledelig overrasket som han sa selv og bildet havnet med en gang på veggen inne på sture. Dette tok meg litt på sengen da han tidligere hadde snakket om å henge det opp i garasjen sammen med alt av motorer og verktøy siden bildet hører under denne kategorien. Men ingen ting er jo bedre at han ble så fornøyd at bildet fikk henge i stuen istedenfor å bli stuet bort i garasjen.
Bildet havnet også på veggen med en gang, så da er det jo gøy å gi gaver.
