Rart med det, noen ganger går en tilbake til å være ett barn igjen. Henger det en disse må den bare prøves ut uansett alder. 😀 Eller hva?
Vi var ute med båten her om dagen og kom over en som hang i ett tre på Oldenborg. Å som sagt måtte jeg jo bare teste den ut. Er jo gøy å leke litt innimellom. 🙂
En må jo bare prøve.Noe av de gamle teknikkene sitter fortsatt.Langt i fra perfekt form, men det ble da noe høyde.Mistet litt retningen etterhvert også, men men….Teknikken satt til slutt.
Sier dere forresten huske, disse, gynge, ronse, føyse, reie eller rikte?
Når jeg vokste opp i Oslo kalte vi det for huske og huskestativ, men når vi flyttet til Sunndalsøra ble det fort byttet ut med disse og dissestativ.
Mye en kan være takknemlig for i denne verden og en ting jeg setter veldig pris på er Hanne. Hun er en av de beste hundepasseren du kan finne på denne jord. Jeg vet nesten ikke hvem som er mest glad i hvem, for hundene mine elsker henne og reagerer bare de hører stemmen hennes over en snap. 🙂
Jeg kommer aldri i mitt liv til å ta slike mennesker forgjeves og betaling for passet sier seg selv. Men pris og slikt er det hun som får bestemme selv. Så lenge jeg vet Lexie og Snoopy har det bra er jeg fornøyd.
Så når hun spurte pent om jeg kunne bake en konfirmasjonskake til henne ferje helg som betaling kunne jeg ikke annet en å si ja.
Denne kremen var enkel og jobbe med og dekorasjonen ble ikke så aller værst om jeg skal si det selv. Synes nesten kaken ente opp med å se ut som en skog ovenfra. Kremen består opprinnelig av meierismør, melis, vaniljestang og philadelphia ost, men jeg smeltet en plate med sjokolade og hadde oppi også. Sammen med bringebærmoussen ble dette en nydelig kombinasjon, pluss at jeg dynket hver bunn skikkelig. For det finnes vel ikke noe verre enn en tørr kjedelig kake.
Dagen starter med skikkelig dritvær her på mørekysten. Rett og slett tragisk, nesten hagl i lufta.
Så fra tidligere 17 mai feiringer blir nok ikkje denne så storslått. Bare tanken på å kjøre beachbuggy eller mc får meg til å fryse her jeg sitter under teppet.
Så for å feire dagen litt ser jeg tilbake til bildet av Egil i fra Kårvåg. Han feiret i det minste dagen stor i fjor når været var på topp.
Kroppspositivisme er tanken om at du har lov til å være glad i kroppen din uansett hvordan den ser ut, nettopp fordi kroppen er en viktig del av hvem du er.
Flere og flere legger ut bilder og serier som forteller om det. Jeg blir så stolt på deres vegne for motet de har ved å vise seg. Leve med hva de har og ikke drømme om at en dag ser det bedre ut. Det høres nok for mange ut som en drøm og likens for meg; bare litt tynnere og bare litt strammere osv osv…..
I fjor høst var vi på ferie for første gang for min del til Gran Canaria. Der besøkte vi vi Aqualand i Maspalomas. Der dukket muligheten opp for å komme nærme en sjøløve for første gang. Jeg er jo som sagt tidligere over gjennomsnittet glad i dyr. Så jeg kunne ikke la sjansen gå fra meg når muligheten dukket opp.
Opplevelsen i seg seg var magisk og jeg skulle ønske den vart enda lengre. Å komme så nært inn på ett dyr, kjenne styrken til det og samtidig oppleve kjærligheten fra det er bare magisk.
Å dele opplevelsen i bilder har sittet langt inne. En kan jo ikke svømme med en sjøløve uten å være i badetøy, men det betyr jo samtidig å vise frem kroppen sin. Kontrasten er stor fra gleden over å få oppleve sjøløven og det å stille på kamera i bikini er meget stor. Det er så langt uten for min komfortsone som det går an å komme.
Men jeg har lovet meg selv å utfordre meg selv litt på noe så her kommer det. Håper de fleste seg gleden jeg har sammen med sjøløven og ikke selve kroppen min.
Et kyss uten om det vanlige.Vi svømte sammen og for en styrke denne damen har når hun tar sats.Litt lek må også til og hva er vel bedre enn med en ball?Trur vi kan si sjøløven er hakket tøffere enn meg.Beste klemmen jeg har fått på lenge.
Tusen takk til sjøløven for å gjøre dagen helt magisk og for ett øyeblikk eller to klarte å fokusere på noe annet enn selve vekten. 🙂
Få ting er mere gøy enn å se mestringen i andre når de får til strikkingen for første gang. Over de siste 2 ukene har jeg blitt kjent med en flott dame fra Stavanger. Hun likte ikke strikking og ei heller tanken om det.
Men ut av det blå bestemte hun seg for å prøve og satte i gang med pannebånd. Gleden i øynene hennes lyst av stolthet når det var ferdig montert og hun turte tilslutt å begynne med noe større. Etter litt frem og tilbake falt valget på en vest og jeg ga henne tipset om Min Mote vesten. Den har jeg jo strikket og den er i tillegg enkel både for noen som ikke har strikket før og de som har strikket lenge.
Min ble en vest i blåtoner.I skrivende stund kommer jeg ikke på garnet jeg har brukt, men fordelen er at det finnes masse der ute som kan brukes. Bare pass på at det stemmer med strikkefastheten.
Halsen er brettet dobbelt så den legger seg veldig fint.Ermene har jeg strikket tredobbelt som det står i oppskriften, men du kan lett strikke den med kun dobbel.
Frøkna jeg har blitt kjent med ente opp med å strikke sin i grønnfarge. Jeg treffer henne ikke igjen før om noen uker, men jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet hennes går videre.
