Forestill deg…..

Uansett hvordan man stiller seg til denne krigen som nå herjer i Europa er det i alle fall en ting som er sikkert. Volodymyr Zelensky har silt seg som en president som står sammen med folket sitt. Han kunne ha flyktet og ærlig talt hadde mange gjort det. Istedenfor kjemper han videre og står opp for landet sitt.

Å når jeg trodde jeg ikke kunne bli mer overasket over en mann som ikke gir opp. Så stiler han faktisk opp og synger en sang om å forestille seg en dag med fred igjen.

Her cover han faktisk John Lennon sin Imagine, ikke bare på piano men også med å synge hele teksten.

Swissrull med blåbær

Jeg liker å bake og det siste året og litt lengre har jeg bakt til mc klubben til samboeren hver eneste tirsdagskveld. Jeg har ikke delt så mange av disse kakene i det siste, men denne her må jeg bare dele med dere. For denne ble bare helt perfekt og gutta i klubben spiste hver en bit. Dette er en kake som du finner mange varianter av på nett og dette her er altså min. Jeg lover deg denne er kaken er perfekt i både konsistens til selve smaken.

En perfekt swissroll.

Swissrull er en marengs rullekake som du egentlig kan leke masse med og finne nye varianter av hele tiden. Jeg lover deg at jeg skal leke meg med nye smaker på denne fremover.

Ingredienser på marengsen;

  • 6 eggehviter av store egg.
  • 2,5 dl sukker.
  • 1 pakke Freia Kakefyll med vaniljesmak (finnes både med og uten koking, men begge fungere).
  • 60 gram med salte peanøtter som du hakker opp.

Ingredienser på fyll;

  • 3 dl med kremfløte.
  • 2,5 spiseskjeer med melis.
  • 1 pose frosne blåbar.
  • 2 spiseskjeer sukker.
  • 50 gram peanøtter.

Fremgangsmåte;

  1. Pisk eggehviter stive mens du har i litt og litt sukker. Pisk eggehvitene lenge da di skal bli skikkelig stive. Er du usikker snu bollen på hodet og se om den renner. Selv pisker jeg alt i mellom 10 til 20 minutter.
  2. Bruk en slikkepott og vend forsiktig inn kakefyllet med vanilje.
  3. Hvelv alt over i en stor langpanne som er dekket med bakepapir og fordel den ut over hele brettet.
  4. Stør over peanøttene.
  5. Stek i ca. 20 minutter midt i ovnen på 175 grader.
  6. Hvelv kaken over på ett rent kjøkkenhåndkle, fjern bakepapiret og så sett langpannen over kaken igjen. Dette gjør at den avkjøles sakte og holder seg myk nok til at du kan rulle den etterpå.

Den ser slik ut når den er klar til å rulles, dette er siden som du skal ha fyllet på.

Marengsen er nå ferdig avkjølt og klar til å dekkes med fyll.
  • Mens kaken avkjøles har du blåbær i en liten kasserolle med sukkeret og lar det koke opp. Kok det slik at det ikke er så mye veske igjen av bærene. Sett det kaldt før du fortsetter med resten.
  • Hakk opp en peanøtter.
  • Pisk krem av fløte og sukker, ikke pisk for mye da kremen skal være lett.
  • Fordel all kremen jevnt ut over marengsen.
Fordel kremen over hele kakebunnen.
  • Fordel blåbærblandingen over kremen.
Fordel blåbærblandingen over kremen.
  • Strø over di hakkede peanøttene.
Strø over peanøtter.
  • Rull sammen marengskaken ved å bruke langsiden og legg den forsiktig over på serveringsfatet.
Kaken plasseres pent på serveringsfatet.
  • Dryss over litt sjokolade. Her kan du smelte litt sjokolade selv eller bare bruke sjokoladesaus som du kjøper på butikken.
Lag noen striper med sjokolade over hele rullen.

Så er det bare å servere, kaken smaker best når den spises samme dag og som sagt forsvant alle smuler av denne på klubbkvelden til Entusiasmen mc kristiansund klubb. 🙂

Nå er den klar til å serveres.

Enjoy!

 

En ny hverdag for mange

Hvem hadde trodd at for en måned tid siden skulle Europa være i krig?

Tusen på tusen vis av mennesker er på flukt og en mann velger fortsatt å krige på. En mann med en stor styrke under seg. Vladimir Plutin står fortsatt fast på sine synspunkter og mener at det Russland nå gjør mot Ukraina er rettferdighet. På den andre siden kjemper Violdymyr Zelenskyj med folket sitt om ett fritt Ukraina.

Hva som er riktig og galt å gjøre her for å løse det skal ikke jeg uttale meg om, men jeg skal være ærlig å si at jeg synes det krig er litt for nærme våre egne landgrenser nå. Russland deler jo tross alt landegrense med oss og Norge med nesten hele resten av verden har jo gått i mot Russland og støtter Ukraina. Å med Nato som står med sin støtte for Ukraina er jo fakta at en gang har kanskje noen hjelp for mye og Plutin setter nesen mot ett annet land også. Jeg håper virkelig ikke dette skjer og at vi kan leve trygt i denne verden en god stund til.

Men samtidig er det mange på flukt og vi kan ikke ignorer dette heller.

I går såg jeg nyheten om flere hundre ukrainske foreldreløse barn som trenger ett nytt hjem. Norge vil ikke åpne dørene fordi Ukraina vil ha di tilbake når krigen er over.

Men hva er riktig her?

Har dette vært barn som hadde foreldre som sto igjen og kjempet er jeg enig i at di burde få komme tilbake til sine familier når krigen er over. Men her snakker vi om barn som ikke har noen! Om di kan få seg en familie her i landet eller ett annet land. Er det riktig at det bare skal være mens verden er vanskelig. For i så fall hva returnerer vi barna til? Di minste som har ingen fra før, ingen som savner di eller etterlyser di til vanlig heller engang?

Nei, sannelig vet jeg ikke hva som er riktig. Det eneste jeg kan si med sikkerhet er at jeg håper vi aldri havner i samme situasjon. En hverdag på flykt, foreldreløse barn som ingen tar seg av, familiehunder som havner fra familie i karantene om di klarer å flykte med di, voksne og barn som mister alt di har. For dette er en ny hverdag som jeg ikke misunner og håper med hele mitt hjerte at vi aldri trenger å ta stilling til.

Jeg håper og krysser fingre for at vi kan leve trygt og rolig i vår hverdag og at vi slipper å oppleve denne umenneskeligheten.

Tarzan, Snoopy og Lexie.

Er dette verdt det?

Hei igjen.

Louisiana sweater varmer fortsatt i vintermåneder.

Nå er det fryktelig lenge siden jeg har skrevet noe som helst her inne. Jeg vet rett og slett ikke helt hvordan dette skjedde. Kan ikke skylde på at jeg ikke liker å blogg eller at ikke synes det er gøy lengre. Det er vel bare rett og slett livet som har gått sin ante gang og tiden har bare ikke strukket til.

Snakk om verdens dårligste unnskyldning!

Skulle nå ønske å si at jeg garantert kommer til å skrive ofte, men det eneste jeg kan love er at det blir oftere.

Men dere. Er egentlig blogging det det en gang var?

Sånn vist en skal se helt ærlig på det. Mye har forandret seg og flere av di på toppen har gitt seg. At noen gir seg og går videre er vel uunngåelig, men i det siste at en sett at flere og flere gir seg på grunn av nettroll. Forståelig nok egentlig, for hvem orker hele tiden å få slengt stygge ting etter en. Og med sosiale medier er det tydelig at mange føler det er mye enklere å lire av seg stygge ord slengbemerkninger.

Noe en kan stille seg spørsmålet ved og derfor stille seg spørsmålet; er dette verdt det?

Sannheten er at jeg vet ikke. Men samtidig har jeg ikke lyst til å gi opp blogg riktig ennå. Jeg har så mangt jeg kunne skrive om, noen temaer er enkle og andre ikke riktig så enkle. Fakta er at noe må en også vurdere om det er verdt å legge ut. Samtidig så tenker jeg at har man en liten stemme, så bør den brukes. For om vi kun snakker om det koselige og aldre di litt tyngre temaene vil jo ting passere som at alt er greit.

Så sånn jeg tenker er at jeg skal nå prøve meg litt tilbake og se om dette kan gi meg den gleden det en gang gjorde. Så får vi se om det vil funke denne gangen eller om det er på tide å legge bloggen helt til siden.