For snart 4 år siden ble jeg sammen med han jeg er sammen med nå og etter hvert tok vi steget med å bo mer og mer sammen. Selv om jeg fortsatt eier leiligheten min begynner vi sakte men sikkert å forandre enkelte ting i hjemmet hans til å bli vårt.
Ett av di aller største prosjektene jeg tok ansvar over var å trekke om en gammel Ikea sofa. Hva som gjorde at selve sitteputa i alle fall trengte en oppdatering skal jeg ikke si med hundre prosent. Men det når du så ned på puta kunne du lett se en tykk ujevn stripe midt på hele sitteputa. Det så nesten ut som noen hadde prøvd å bleke midtpartiet på puta, men dette var ikke noe samboeren hadde kjennskap til. Så i første omgang prøvde vi å snu puta, men det gjorde bare sofaen ekkel å sitte oppi.
Så når Margits Interiør og tekstil hadde 50 prosent salg på møbelstoff bestemte jeg meg for å tak fatt på dette. Jeg gikk til anskaffelse av stoff i tre farger, det ble svart, gammelrosa og en nydelig grønnfarge.
Så hva synes dere om en sofa som går fra å var grå beige til å få ett rikt fargespekter? For meg så tenker jeg at forandring fryder. 🙂
Begynte forsiktig med en sittepute.Så tok jeg fatt på det største og den mest omfattende delen, den store puten.Så var det å velge ut hvordan di enkelte puten til å ha i ryggen skulle være.
I starten hadde jeg tenkt at den bare skulle være svart og grønn, men jeg innså fort når jeg sto med stoffet at den trengte det lille ekstra. Og for ett friskt innputt det ble med litt rosa.
Så sim sala bim og sofaen har fått ett nytt til og ser ren og pen ut. 🙂
Digger det nye utseende.
Hva synes dere? Jeg er storfornøyd med utseende og når det hvite bordet kommer frem om pluss at vi får hengt opp minne fra USA på veggen så blir det helt tipp topp i midt hode.
Minner og gjenstander som går i arv. Det er godt mulig dette skrinet er vært en god slump penger, men for meg handler det mere om affeksjonsverdien.
Gammelt arvemøbel.
Dette syskrinet har vært i livet mitt så lenge jeg kan huske. Mamma hadde det før meg og så arvet jeg det på grunn av min glede med håndarbeid.
Arvemøbel.
Før dette havnet hos meg har det gått i arv i flere generasjoner. Jeg arvet det av min mor, ho fra faren sin og han fra moren sin. Dette er iallfall så langt i historien jeg har kommet og med andre ord er dette så vidt jeg vet kommet fra min oldemor og helt til meg. Dette vil si at det minst er over 100 år gammelt, men muligens mye eldre også. Jeg vet rett og slett ikke.
Dette syskrinet har tre etasjer og kan åpnes på flere vis.
Jeg har aldri før turt å ta fatt på prosjektet med å restaurere det. Tanken på at jeg muligens kunne ødelegge det eller at det ville miste noe av verdien sin har gjort at det har tatt mange år. Men nå fikk jeg plutselig ånden over meg og ønsket om å gjøre det.
I seg selv er det ingen ting feil med det, eneste som er å utsette på det er at lokkene er litt slitt og kunne treng litt behandling.
Lokkene har sett bedre dager.
Som dere ser på nærbildet her har det dessverre sett bedre dager. Jeg tok meg derfor en tur på Coop Extra Bygg og spurte om råd. For som sagt ønsket jeg ikke å ødelegge det bare gjøre det flott igjen.
Så jeg skrudde av ene lokket og tok det med dit. Fortalte om planene om å restaurere det og lurte på hvordan jeg skulle gå frem.
Restaurering betyr;
Helt eller delvis å tilbakeføre og rekonstruere en gjenstand til en tidligere tilstand.
Ved en restaurering inngår ofte reparasjon av skader, fremkalling av eldre overflater, fjerning av senere uønskede tilføyelser, og rekonstruksjon av tapte deler eller overflater. Prosessen vil helt eller delvis resultere i en etterligning. Selv om man bruker opprinnelige materialer og håndverksteknikker vil graden av nøyaktighet variere:
Dette var noe jeg såg for meg. Dette skulle ligne på hvordan det var, bare få en litt finere overflate. Så etter en lang samtale med eksperten på Coop fikk jeg følgende råd;
Puss ned overflatene med sandpapir nummer 120.
Legg på ett lakk med lakk.
Puss ned overflaten igjen med sandpapir nummer 240.
Legg på ett nytt strøk meg lakk.
Gjenta punkt 3 og 4 minst tre ganger på hver side.
Jeg fulgte alle rådene hans, bortsett fra at jeg tok en ekstra omgang på den siden som er opp.
Topplokken er blitt så mye blankere.
Jeg har fått frem treverket og beholdt den originale identiteten til syskrinet vet å ikke vike vekk fra originalen.
Stryker jeg nå hånden over det sammenlignet med før er det nå silkeglatt å ta på. Det er rett og slett magisk å se hvor blankt og fint det har blitt.
Til og med undersiden er blank og fin.
Så nå skal dette fine skrinet fylles med alle duppeditter jeg har pluss resten av utstyret som jeg som regel ikke har med meg til en hver tid. Slik som sytråder i alle mulige farger, strikkepinner, synåler, heklenåler og alt annet.
Noe har alt fått plass oppi der. men det skal endres på og settes i system.Tarzan og Lexie har også vært med på å godkjenne restaureringen. 🙂
Hva hadde du gjort om du hadde arvet ett slik skrin som dette? Hadde du kastet det, gitt det bort, solgt det eller gjort slik som meg?
For for meg betyr faktisk verdien på dette så mye mer på grunn av affeksjonsverdien enn selve verdien i penger. Men om du vet hvor mye det egentlig er verdt i penge fortell meg gjerne det. For selv om jeg ikke har noen som helst planer med å selge det, hadde det vært gøy å visst hvor mye det faktisk er verdt.
Men hovedsaken for meg er nå at dette skal få en hedersplass på syrommet mitt. Jeg er fortsatt ikke helt ferdig der, men det nærmer seg og jeg ser virkelig frem til den dagen der er akkurat slik jeg har sett for meg i hodet mitt.
