Ting jeg har lært ved å ha strikking som hobby

Jeg her om dagen over noen ord om en strikkers sitt liv, disse sto på engelsk og jeg har derfor oversatt de som jeg syntes passet best for meg (tro egentlig mange av de passer mange av oss med strikking og hekling som hobby).

Sannheten om strikking;

  • Gode oppskrifter er verdt mere enn gull, oppskrifter som en må tyde og tolke er noe d………
  • En kan ikke dømme ett nøste bare ved å kjenne på det, opplevelsen av det kan endres når det er blitt ett plagg.
  • Bestandig greit å ha mere enn ett prosjekt på gang for å unngå å gå lei.
  • Pinner i oppskrifter stemmer ikke bestandig med strikkefastheten min.
  • Telling er en kunstform i seg selv.
  • Kjøp alltid ett nøste mer enn oppskriften sier for å være sikker på at en har nok, kan alltids bytte det inn igjen.
  • Jeg har “50 000” forskjellige pinner men aldri den rette pinnen når jeg trenger den!
  • Fiks feil med engang visst ikke vil den hjemsøke deg for bestandig.
  • Strikking under stress kan føre til at en glemmer å mål og dermed strikker for langt.
  • Ett hårstråd eller to havner som regel av kjærlighet inn i arbeidet.
  • Venterom eller fergekøer er aldri kjedelige så samt en har ett håndarbeid med seg.
  • Strikkende bestevenner er venner du har for livet.

Hva en som strikker og hekler som regel har i håndarbeidsvesken til en hver tid;

  • En rundpinne som ikke passer til noen av prosjektene som jeg har i tankene.
  • Sikkerhetsnåler.
  • Synåler.
  • Heklekrok som heller ikke passer det prosjektet jeg har tenkt på.
  • En liten ball med restegarn som ikke kan brukes til noe som helst.
  • Flere nøster som ligger klar til å brukes.
  • En ufo.
  • En fancy liten saks.
  • Målebånd.
  • Flere pinner i forskjellig størrelser sånn bare for sikkerhetsskyld.
  • Flettepinne.
  • Mønster.
  • Markørpenn.
  • Blyant.
  • Tom bok med ruter i tilfelle en må tegne mønster.
  • Håndkrem.
  • Lipsyl.
  • Kvittering for siste garnkjøp.
  • Ferdige prosjekt som det står igjen å feste tråder på.
  • En liten meter eller to med bånd.
  • Fingerfil.

Vel å merke har jeg kanskje ikke alt dette med meg hele tiden, men fakta er at når vesken skal ryddes så finnes det så mye mye mer der enn hva jeg hadde trodd.

#håndarbeid #strikking #hekling #håndarbeidsveske #strikkevenner

Ny facebook side

Reklame | IdasHobbykrok

Endelig har jeg fått litt tid til å sette meg ned å se igjennom ting. Hva en oppdager når en går igjennom bildene sine, mobilen var full av ting som var ferdig og jeg rett og slett har glemt mens jeg har koset meg med nye prosjekter.

I mellomtiden har jeg også laget meg en ny side på Facebook for selve bloggen, den er så vidt oppe og går og der vil jeg etterhvert poste når jeg lager nye innlegg. Det kan også innimellom dukke opp noen ferdige produkt for salg om dere skulle være interessert. Men i hovedsak blir det en side hvor jeg legger ut innlegg og der kan sende meg melding via denne siden om det er noe dere lurer på eller jeg kan hjelp til med. Jeg tenkt dette kunne være en grei løsning for å bli lettere å ha kontakt med. Så håper dere tar turen innom og liker siden og hva jeg deler. 🙂

Dere kan følge denne LINKEN om dere har lyst å følge. 🙂

Jeg skal også prøve å være litt flinkere med å oppdatere bloggen frem over, men sannheten er at på sommeren så minker litt produksjonen min.

 

#facebook #idashobbykrok #kontakt

Når en prøver å få en oversikt og ett system!

Den dagen da jeg kjøpte meg min egen leilighet var drømmen om å kunne ha ett rom som skulle få leve livet som hobbyrom (mulig ett ekstra gjesterom i tillegg). Men saken er det har tatt litt tid å få det ferdig, jeg har så mange tanker rundt det og et helt klart bilde i hodet om hvordan det skal bli når det står ferdig. Fælt å innrømme at jeg kan henge meg opp i små detaljer og at det derfor heller ikke blir kjøpt inn ting og tang før jeg finner akkurat det jeg ser for meg.

Men siden jeg nå i år har pinsefri og varmen ute selv med finvær har latt vente på deg, har jeg brukt litt av tiden til oppussing og rydding. Jeg har nemlig gått lenge å drømt om svarte vegger på soverommet og fredag tok jeg pensel og rulle fall. Så endelig har jeg fått ett mørkt soverom som må kunne sies og være perfekt til ei nattevakt som sover på dagtid. Gardinene og rullgardinen er også soltette, så på en klar sommerdag er det ikke mye lys som skal kunne plage meg. 😀😂😴

Jeg selv synes iallefall veggene, og gardiner er heilt perfekt. 😍

Vel så var det hobbyrommet som skulle få litt bein å gå på. Har mange mange flere planer for dette rommet også. Etterhvert skal det inn en sofa/seng, vegger skal males og mye mye mer. Men jeg har i det minste fått opp en hylle med en god del av garnlageret mitt, grøss og gru jeg har mere en hva jeg hadde trodd og dette er bare litt av det. 

Så har noe av de ferdige plaggene fått seg plass på hengere; kofte, gensere til voksen og barn pluss litt babytøy og sist men ikke minst klær til dukkene. Her har jeg også mye mere liggende, men en må jo begynne en plass for å få oversikt.

Helt til slutt har ett strikket nissepar fått seg plass på hyllen sammen meg flere små heklede venner, men må innrømme også her finnes det mere. 

Men selv om det er en del som står igjen og flere ting skal på plass sier jeg meg fornøyd så langt. Tiden strekker rett og slett ikke til til at en skulle ha fått gjort. Hadde man bare kunne tryllet seg til noen flere timer i døgnet i tillegg til alt en allerede bruker tiden på fra før…….Så visst noen har kode (trylleformularet) på dette må dere i så fall mer en gjerne fortelle det. 😂😀

Nå venter det litt kos med å stille ferdig litt strikking forhåpentligvis og så får dere fortsatt nyte det lille spm er igjen av pinsen idag. 😀

 

#strikking #hekling #hobby #hobbyrom #rydding

Lider du Second Sock Syndrome? Du er ikke alene.

Dette er ett kjent syndrom blandt mange strikkere og slev om det i betegnelse sier sokker gjelder det er ikke bare for sokker. Enhver strikket gjenstand som vanligvis kommer i par er egentlig med innunder dette syndromet: sokker, votter, hansker, leggvarmere og ermer.

Jeg kjenner symptomene kommer over meg hver gang jeg skal strikket ett par, både før og under faktisk. De kommer oftes etter at jeg har avsluttet et sokkemønster jeg virkelig har lyst til å prøve eller ett nytt garn som vil gi mønster og struktur. Det klør i fingrene etter og begynne og gleden er stor for hver cm du kommer for du ser hvordan det blir, men gleden forsvinner fort når du skal strikke sokk nummer to…..!

Det er rart med det for strikking er jo min store hobby! Jeg vil glede meg over det! Så hvordan kan vi slå det dette syndromet? Vel jeg har gjort meg opp noen tanker, jeg kan ikke love at de virker eller at du finner gleden. Men jeg håper ved å skrive dette at jeg kanskje kan finne kuren for meg selv og få ferdig ett par…….muligens…..kanskje…….Vel, lov å håpe! 😉

Løsning #1;

Lage serie av flere single sokker? En kan jo kanskje strikke tre til fem forskjellige enslige sokker og deretter gå tilbake og strikk kompisene. På den måten strikker vi alltid noe annerledes og når andre runde kommer rundt vil det ikke føles like kjedelig.

Løsning #2;

Rett og slett legge opp til sokk nummer to med en gang og strikke den uten å legge det fra deg. Strikke! Strikke! Strikke! Tross alt er vi jo ikke ferdig med prosjektet før begge sokker er strikket, ikke sant? Hvis vi klarer å føle på at begge sokker er egentlig ett prosjekt, kan vi kanskje ha en bedre sjanse til å fullføre den andre sokken i god tid?

Løsning #3;

Forelske oss i det prosjekt vi holder på med. Selvfølgelig elsker vi jo allerede sokken vår (visst ikke hadde vi ikke begynt), men det gjelder å elske den fortsatt når det kommer til sokk nummer to. Ta den på deg og forestill deg alle de fantastiske tingene du kan ha på deg med den sokken.

  • Ville det ikke se bra ut med de vintage stil skoene? 
  • Ville det se super søt ut med en kjole? Ville de ikke vært perfekt til å ha i fjellskoene når du tenker det ut på vanrings tur etterhvert?

Vi må jo kunne avslutte den sokken. Den må få seg en kompis.

Løsning #4;

Trenger de egentlig å være et par? Jeg vet dette er litt fusk, men har det egentlig så mye å si? Hva om vi strikker en grå sokk med en rød tå, en lilla hæl og en krøllete mansjett? Kunne det være kompis være en grå sokk med lilla tå, en krøllehæl og en rød mansjett?

Når alt kommer til alt har det noe å si, ingen bryr seg vel igrunn om hvordan sokkene dine ser ut så lenge de har på deg sko? De ser jo verken hælene, mansjettene eller tærne? Og selv om de gjør det, hva så? Har de ett problem med det er vel dette helt ærlig deres problem og ikke ditt? 

Løsning #5;

 Magic Loop! Strikk begge sokkene samtidig ved å bruke to lange rundpinner.

Løsning #6;

Strikk to med engang ved å strikke mansjetten på sokk nummer en og så mansjetten på sokk nummer to, skaft på nummer en og skaft på nummer osv osv… På denne måten er begge ferdig omtrent samtidig og du slipper tanken på at det må strikkes en sokk til.

Kommer dere på flere forslag til å slå Second Sock Syndrome på? I såfall legg igjen en kommentar i kommentarfeltet, spent på høre om dere ahar flere og gode forslag. Ingen forslag er dumme og flere råd gir flere løsninger for oss alle. 😀

#strikking #sokker #syndrom #sss #ass 

I overkant petimeter…….

Akkurat når det gjelder dette vet jeg helt ærlig om jeg skal le eller grine av meg selv. De fleste som kjenner meg og har sett meg med strikkepinnene eller heklekroken vet at jeg kan henge meg opp i de minste detaljer for å få ting slik som jeg vil.

Altså jeg kan seriøst rekke opp 20 omganger på ei kofte visst jeg for eksempel har glemt av en øking eller felling lengre nede, selv om dette lett kunne ha blitt jukset til klarer jeg ikke å la det være!

Likens når en øker på en arm for eksempel, så står det øk på x antall cm oppover. Selv her som mange da velger å måler underveis ender jeg opp med å telle omganger. Jeg bare MÅ ha likt antall mellom hver økning og derfor strikker jeg også begge ermer eller begge bein samtidig for å få det eksakt likt på begge deler.

Jeg får rett og slett ikke ro i sinnet visst det ikke stemmer overens! Selvfølgelig vet jeg innerst inne at dette grenser til galskap, men skal noe leveres til andre må jeg bare ha det slikt. 😜

Dette er selvfølgelig kun noen eksempler, men det gjelder så å si alt jeg holder på med.  

Så nå til hvorfor jeg forteller dette, vel saken er at jeg ble spurt om jeg kunne strikke en Fanadress. Ei bestemors drømmer om å kunne gi den til et barnebarn på 1,5 år og da kunne jeg jo ikke si nei.

Fanadressen jeg strikker står i Tema 10 Barn 2010 Klassikere fra Sandnes, men dressen er strikket kun i to farger, mens bestemoren her ønsket dressen i fire farger og ar deg akulle være like mange lyse som mørke striper.

Dette er jo ingen problemer i seg selv og det var jo bare å sette igang.

Rødt til vrangbord og striper i mørk grå, lys grå og hvit. Ønsket er at det skal være like mange striper av disse fargene på ermene. Å som sagt er jo dette i seg selv noe som skaper de største problemer, petimeteret satte jo bare hodet i sving og fant ut at hvit stripe skulle ha lys grå lus, lys grå stripe skulle ha mørk grå lus og mørk grå stripe skulle ha hvite lus.

For jeg tenkte enkelt og greit at dette kan jo selvfølgelig bare følges likt oppover helt til ønsket lengde og selv om det da kanskje ikke ble helt likt ville i allefall stripene følge ett fast mønster oppover. 

Men her kommer hvorfor jeg ler av meg selv, for som skrevet fant jeg jo ut rekkefølgen på stripene for å få det så likt som overhodet mulig. Men saken er faktisk at jeg ente opp med å få det mer eksakt enn hva jeg kunne drømt om. For ikke bare ble jeg fornøyd med hvordan rekkefølgen ble, men jeg ente faktisk opp med helt likt antall striper av hver farge når armene var ferdig strikket ; FIRE, tolv striper tilsammen etter rutemønsteret.

Selv ikke en gang i min villeste fantasi hadde jeg sett før meg dette lykketreffet. Så her klapper jeg med selv på skuldra og sier flink pike til meg selv, for som dere sikkert forstår ble petimeteret i meg KJEMPE FORNØYD! 😀

Hva synes og tenker dere om dette? Galskap eller fornuftighet for å få håndarbeidet så bra som overhodet mulig? 😀