En dag jeg har grudd med til……

i dag er dag jeg har grudd meg mere til en noe på lenge, veldig lenge.

I det tankefulle hjørne

Jeg har selv i lengre tid snakket om hvor viktig det er at vi snakker om psykisk helse og hvordan vi må ta vare på hverandre. Men det jeg nå legger merke til med meg selv, noe som egentlig alltid har stemt er; hvor mye enklere det er å hjelpe andre, stille opp for andre og gi andre råd. Men når det kommer til meg selv har jeg bestandig satt meg selv i bakerste rekke.

Hvordan andre har det har liksom vært viktigst, jeg har ikke telt med i den kalkulasjonen! Men i dag er dagen hvor jeg igjen skal prøve å begynne å ta grep. Det sitter langt inne og jeg har grudd meg masse.

Jeg har nemlig prøvd dette flere ganger før uten at det har hjulpet mye. Men here I go again!

I dag har jeg altså en time tim psykolog og hvor jeg kanskje for en gang skyld kan få hjelp til å takle traumene jeg har båret med meg så alt for lenge?

Jeg vet at dette er et tema folk flest ikke vil snakke så høyt om, men det er kanskje på tide at jeg i hver fall prøver litt? For jeg både synes og mener dette med psykisk helse bør snakkes mer om!

I alle fall så håper jeg nå at denne psykologen kan hjelpe litt. For jeg synes det er vanskelig å selv stå i alt alene, kroppen min takler det rett og slett ikke. Dette har ført til at jeg sliter med mye, ikke lengre bare det psykiske men også det fysiske. Jeg sliter med utmattelse, hodepine, smerter i kroppen og i tillegg fått beskjed om at jeg nesten ikke har oksygen i blodet mitt.

Selvfølgelig er noe av dette, slik som mine rosa blodceller en årsak for at jeg ikke har vært flink til å ta vare på meg selv. Men når ting blir for mye er det vanskelig å gjøre noe som helst. Det meste av tiden har gått til å samle krefter og slappe av.

Tid med hundene er noe som har vært til mye hjelp. De er der for deg når som helst og bare er der for å kose når du trenger det. Til og med han Tarzan som i følge matmor ikke er så kosete koste masse med meg mens han var her.

Tarzan gjør alt han kan for at jeg skal ha det bra.

Personlig synes jeg dette bestandig har vært flaut å snakke om. Også til en psykolog, for det er så avhengig av tillit og respekt. For jeg ikke dette med psykologen er det vanskelig å åpne opp og dette er hva som har skjedd tidligere når jeg har prøvd. Noe som igjen har ført til at jeg har gitt opp og sluttet å gå. Gravd følelsene ned og latt som om alt var bra. Smilt og sagt at jeg har det fint, selv om jeg egentlig har hatt lyst til å hyle høyere enn noen gang før.

Dessuten har jeg bestandig syntes det har vært flaut å ha det vanskelig, har aldri ville snakket fult ut om mine problemer og vært veldig lukket. Egentlig er jeg fortsatt det og ser ikke for meg at dette endre med det første heller. Men hvor tragisk er det egentlig ikke? Jeg som lukker alt inne og heller sier til andre at de kan snakke med meg når som helst?

Men vet du hva; jeg har nå bestemt meg for å prøve på nytt å ta i mot hjelp og se hvor dette fører til. For det er ikke bestandig en klarer å stå i alt alene og vi alle har perioder i livet som er vanskelige.

Så i skrivende stund skal jeg nå bare skrive denne setningen ferdig, ut med hundene en tur og så ta min time hos psykologen og håper dette vil for en gang skyld føre til noe godt.

Det kan hende det blir litt stille fra meg i noen dager, men jeg vil komme sterkere tilbake.

Og derfor så stikker jeg bare innom nå for å ønske dere alle en fin dag og kveld videre. 🙂

 

 

Om vi alle gjør hva vi kan, vil vi komme igjennom dette også

Det startet i mars, på går enno og vi er nok ikke ute av dett før om mange måneder. Noen snakker om av vi må vil måtte leve med korona lang uti neste år også.

Vi alle er nok på hver vår måte lei nå og ønsker oss livet tilbake til det det en gang var. Den dagen hvor vi kunne bevege oss fritt, mennesker kunne samles, vi kunne gå på kino, konserter, festivaler og vi kunne ha fester med mange uten å tenke på å holde avstand. Men realiteten er at nå er ikke dette mulig og vi må forholde oss til dette. Jo lengre vi ikke følger regler og bare gjør som vi selv vil, jo lengre vil dette dessverre vare.

Så mitt største ønske er at vi alle gjør det lille vi kan. Her er det faktisk snakk om at det du gjør utgjør en stor forskjell. Det er ikke bare snakk om at du selv kan bli syk, men tenk på alle som er i risiko som vi kan smitte. Om vi ikke holder den lille avstanden og tar de forhåndsregler som vi alle nå BØR følge vil mange slite.

Mange slet masse før covid19 pandemien dukket opp og de sliter ennå mer nå. Så derfor er det så viktig at når vi ikke kan gjøre hva vi vanligvis gjør, må vi alle gjøre det lille vi kan.

Bon Jovi er en gruppe jeg har vært fan av i mange tiår, faktisk fra de startet med musikk og jeg selv ikke en gang kunne snakke engelsk. Noen ganger kommer de ut med litt for politiske sanger som ikke faller helt i smak ho meg, men nå i disse dager og som passer perfekt til den mentale helse dagen er Do What You Can.

Hold avstand og klem på avstand.

Denne sangen beskiver hvilken situasjon vi befinner oss i og hvor viktig det er at vi alle tar i ett ta og fortsett der denne dugnaden vi har begynt på i mars. Jo flinkere vi er, jo fortere kommer vi oss igjennom dette.

Bon Jovi, Do What You Can

Og vet du hva? Vi vil komme oss igjennom dette også. Det tar kanskje bare litt lengre tid enn hva vi ser for oss.

I mars stengte de grensene og de stengte skolene. Små byer avgrenser fortauene. Mange fikk sin siste lønnsslipp.

Jeg vet at vi alle føler oss nervøs. Vi er alle litt forvirret, iIngenting er det samme. Dette er ikke et spill! Vi må må komme oss igjennom dette.

Mens vi vinker utenfor vinduet holder våre kjære eldre seg inne. Mødre og babyer slenger slengkyss, kanskje redder de noens liv.

De måtte avbryte eksamen. Det er ikke rettferdig å Skype eksamineringen. Ungene våre sitter hjemme isolert, TV-nyheter er alltid på.

Kyllinggården fra Arkansas kjøpte arbeiderne personlig verneutstyr, men ikke før 500 til hadde gitt under for denne sykdommen. Ærlige menn og ærlige kvinner jobber for en ærlig lønn. Enkelte får 39 i feber, men de har fortsatt regninger å betale.

De bygde et sykehus på East Meadow I Central Park i går kveld. Leger, sykepleiere, helsearbeidere, lastebilførere, butikkansatte bemanner frontlinjene Jeg så et Røde Kors på Hudson. De slo av Broadway-lysene. Nok en anbulanse setter på sirenene.

Selv om jeg holder sosial avstand, det denne verden trenger er en klem. Inntil vi finner vaksinasjonen er ingen erstatning for kjærlighet.

Så elske deg selv og elske familien din. Elsk din nabo og vennen din. Det er på tide vi elsket den fremmede i gata også.  Han er bare en venn du ikke har møtt ennå!

Når du ikke kan gjøre det du gjør, gjør du det du kan. Dette er ikke min bønn, det er bare en tanke jeg vil sende. Vi bøyer oss for viruset, men vi bryter ikke ned. Her forstår vi alle at;

Når du ikke kan gjøre det du gjør. Så gjør du det du kan!

Boffene med egen dagmamma

Hvordan vi har blitt så heldige er ikke godt å si, men vi er i allefall utrolig takknemlige for bonusmor Monica som stiller opp når det måtte være.

Bonusmor som også er dagmamma sammen med bonusbror. 🙂

Jeg har fortsatt ferie egentlig og begynner i grunn ikke på jobb før på mandag, men noen dager går ikke som planlagt. Forandringer skjer når du blir kontaktet på jobb for å gå igjennom noen situasjoner og utfordringer vi har på jobb og selve sjefen også kommer. Så da måtte bare ferien vike litt og jeg kunne ikke la møtet gå i fra meg. Vi har trengt dette møtet lenge og selv om jeg ikke kan si noe på grunn av taushetsplikt var det nødvendig for oss alle.

Møtet skulle vare i ca. 45 minutter, men ble nesten 3 timer jeg ble borte. Derfor er det så kjekt å vite at hundene har det helt fint hos dagmammaen sin. Monica har nok blitt like glad i mine som jeg har blitt i hennes og i tillegg elsker hundene våres neste begge to like mye. Innimellom nesten vanskelig å vite hvem som er hvems. 🙂

Kanskje mange som ser på meg som en crazy hundemamma, men på lik linje som de som har tobeinte barn er det like viktig for meg at mine firbeinte har det fint. Og når de kan bli passet på og dullet med av en med ett slikt stor hjerte som denne damen er det iallfall lite å bekymre seg over. <3

 

 

Planer for helgen

Tenke seg til her var helgen igjen. Jeg har fortsatt ferie fra jobben min i helesvesnet men har likevel litt planer for helgen.

  1. Mimre litt over at min kjæreste bestefar hadde blitt 96 år idag om han hadde levd.

    Bestefar Harald Kane Unjem hadde blitt 96 år i dag om han levde. Savner han like mye den dag i dag som den dagen han gikk bort.

  2. Bake ferdig noen makroner til en konfirmasjon i helgen. Dette kommer det bilder av etter hvert, må ta flere bilder, da jeg endelig føler selv jeg har knekt koden helt og nå får perfekte makroner hver gang. Jeg har også testet ut tre nye fyll som jeg gleder meg til å dele med dere. 🙂 Så bare vent å se. 😉
  3. Skal to økter på jobb, kveldsvakt og full dag på Drømmestrikk sammen med en god gammel kollega fra helesvesnet. Tenke seg til at vi begynte å jobbe på samme plass innen strikking også. På jobb gleder jeg meg til å ta i mota alle koselige kunder pluss så er det bare å brette opp ermene. Vi har nemlig masse nytt garn som må legges på plass til kundene sin store fornøyelse.

    En god del garn som skal på plass.

  4. I morra er det også Skal vi Danse på TV 2. Dette er obligatorisk å ha med seg og jeg skal som alle helger før heie på Michael Andressen og Birgit Skarstein.
    Michael Andressen.

     

    Birgit Skarstein

  5. Så gleder jeg meg sist men ikke minst til vi skal på en motorsykkeltur til Trollstigen på søndag. Lenge siden jeg har vært der og jeg har iallfall aldri kjørt der på sykkel. Det er meldt fint vær og så langt ser det ut som vi blir en liten gjeng med folk som kjører. Så det tror jeg blir en super avslutning på helgen. 🙂
    Sitte på bak og ta bilder.
    Må selvfølgelig prøvesitte selv også å late som jeg kjører.

    Her har jeg forøvrig på meg Sunday Sweater fra Petit Knit. En av få gensere jeg har strikket til meg selv og denne har jeg strikket i Pus fra Du Store Alpakka.

I Karantene med Ørjan Burde

Endelig ferdig på jobb og etter å ha stått på beina nå siden kl. 10. er tiden inne for avslapning.

Så en helt enkel plan for kvelden i kveld blir kort prossess. Ut på med venner og kjærest på show med Ørjan Burde. Han har kommet til byen og Kulturfabrikken i kveld og vi bestemte oss rett og slett for å ta turen for litt underholding. Har aldri vært på show med han før men har sett han litt på Tv og det har jo vært gøy. Så nå satser jeg på at I KARANTENE MED ØRJAN BURØE blir knall. Vi har heller aldri vært i kulturfabrikken etter at den ble bygd, så jeg er litt spent på hvordan bygget er når vi kommer inn i det. 🙂

I Karantene med Ørjan Burøe.

Fikk melding i skrivende stund om at vi får eget bord og kan på den måten kose oss uten å bekymre oss for smitte fra andre. Kjenner jeg gleder meg noe innmari faktisk. Pluss så skal vi jo ut å spise midda på Kranaskjæret etterpå. Middagen der slår aldri feil. 🙂

Så¨nå tar jeg rett og slett fri og bare nyter det kvelden har å by på.

God helg folkens.

Prioriteringer

Jobber med bloggen og utnytter solen samtidig.

Det er så deilig å være i starten av september og samtidig kan vi nyte slike fine dager som dette. Jeg har ennå ikke hatt hovedferien min, den skulle egentlig vært i midten av september og planen var å reise på rundtur i sørstatene. Men takket være corona og pandemien er den satt ut til neste år. Vi tørr rett og slett ikke å ta sjansen på å reise, pluss er ikke sikkert vi hadde fått lov eller at forsikringen vår hadde dekket det. Pluss hva om vi hadde havnet i karantene i statene liksom og ikke for å glemme at en må prioritere å orden seg fri fra jobb for karantene når en kjem heim. Nei, takket seg til å bli i trygge Norge i år. USA er der neste år også og da krysser jeg fingre for at det blir tur og en opplevelse som aldri vil glemmes.

Så i mens vi lar corona herje sin gang nyter jeg altså solen her i hagen. Prøver å prioritere hvordan jeg skal ordne ferdig hage. Er så mye igjen, men det blir nok ikke ferdig i år uansett. Jeg har innsett at hagearbeid er ett evig arbeid og om du lar det forfalle vokser det seg fort over.

Nye blogginnlegg planlegges også i tillegg til nye instagramposter.Når jeg ser igjennom mobilen og nettbrettet mitt ser jeg at jeg har nok bilder til å holde på lengre enn langt. Så nå sitter jeg her å redigerer for hardt livet og nyter minner om flere fine stunder som har vært. 🙂

Skulle selvfølgelig også vært inne og malt videre på hobbyrommet, men dette får vente til en overskyet dag. Har jo så mange planer for leiligheten på Goma også som sagt, så noe å henge fingrene i mangler jeg ikke. Har jo også noen poser med håndarbeid som venter. 😉

Men på dager som dette føler jeg ett større behov for å bruke tiden ute i solen enn å sitte inne.

Vi vet jo ikke hvor mange slike dager til vi har å se frem mot i år! En ting er sikkert og det er at været er det lite vi får gjort noe som helst med.

Dessuten er det veldig koselig å sitte her å skrive å se på hvordan Steinberget har tatt form og fått fine farger. Borte er alt ugresset etter at hagen har vært forsømt i lengre tid, frem er det kommet masse finer farger og blomster som gjør bier og sommerfugler lykkelige.

Ikke bestandig like lett å få jobbet….

Skal ikke uttale meg om hvordan det er å ha barn (selv om jeg skjønner at de kan gjøre jobbingen ekstra vanskelig også), men med to hunder er det iallfall ikke bestandig så greit.

 

Dette gjelder vel mest Snoopy som er en bichon havanais, men som mange kaller rasen en diltedott.

Diltedott!!! Herlig ord ikke sant!

Snoopy og bloggskriving, to ting som ikke går så greit sammen. 😉

Snoopy passer iallfall godt inn under denne kategorien. Siden han kom inn i livet mitt for ca 2 år siden er det vel lite jeg har gjort uten at han har vært delaktig i det på sitt vis. Han følger etter på kjøkkenet, soverommet, badet, dusjen og wc. Med andre ord overalt og det blir lite privatliv med denne dotten. Men jeg klager ikke, han er bare så skjønn og dette er nok noe alle med rasen kjenner seg igjen i.

Snoopy er ikke den eneste som er med, Lexie sniker seg innpå hun også. 🙂

Den situasjonen som er størst utfordring når han skal være med er dette med å få skrevet ett innlegg på bloggen. Er ikke bare lett å treffe tastaturet når hunden dekker litt over halve bare for å vise at er her han også. Hahaha, må jo bare le!

Hadde Snoopy fått det til med å skrive ord og ikke bare trykket med poter, kunne steningen helt sikkert vært spennende å lese.

Vel tankene idag er iallfall nå å prøve å bruke noen timer på bloggen før tur med hundene, ett møte på jobb, kaffedate med ei venninne, holmen med hundene, slumre en time på sofaen og så dra på ei nattevakt og begynne en ny uke med nattjobbing.

Ha en fin dag alle samme. 🙂

Butikken jeg jobber på fyller 3 år!

Reklame | Drømmestrikk Alti Futura

Tenke seg til at Drømmestrikk hos Alti Futura fyller hele 3 år idag.

Hipp hurra for Drømmestrikk og Gratulerer med 3 års dagen!

Drømmestrikk fyller 3 år, bildet lånt fra Drømmestrikk sin Facebook side.

For en berg og dalebane det har vært å være med på reisen til den. Jeg begynte sakte men sikkert å jobbe hos Bodil for ca. 2 pr siden og har ikke angret en dag. Husker så klart å tydelig når vi var på det lille lokalet rett ved rulletrappen og hvor jeg da syntes vi hadde ett bra utvalg. Så flyttet vi til nesten 2,5 ganger så stort lokale og tanken var da hvor dan i alle dager hadde vi hatt plass på det gamle lokale?

Drømmestrikk

Etter flyttingen har vi også fått inn flere nye garnkvaliteter og utvalget gir noe til de fleste. De beste kundene har vi også de som kommer igjen og igjen selv om byen har flere garnbutikker.

Drømmestrikk

Så må bare si takk til deg som handler hos oss og fortsetter med det. Uten dere har vi ikke kunne feiret 3 års dag idag.

Håper vi ser mange av dere på butikken idag. Vi serverer kaffe og kake. 😀

Drømmestrikk

Pluss så har vi 15 % avslag på alle varer idag, så her har du muligheten til å gjøre ett kupp.

Vi har også fått inn en del av islandsgarnet som siste utvalg i butikken.

Flotte farger i Lettlopi.

Drømmestrikk stiller med nytt garn og farger i Lettlopi.

 

Kaffe, fyr i peisen og jobbing.

Søndag og nok en uværsdag som frister lite til å gå ut ytterdøra. Noen sier det ikke finnes dårlig vær kun dårlige klær, men må si jeg klarer meg fint inne på dager som disse.

Vel jeg tok meg en liten snartur ut på en kaffedate med en god venninne, mens kjæresten er på verkstedet og jobber litt med båten.

Chillikaffe nytes på Havnekontoret mens uværet herjer ute.

Ellers så har dagen gått med på sengeskift, litt golvvask, kose med hundene og en god del blogging. Planen er å få litt innlegg liggene klar slik at jeg slipper å tenke på det når jeg går på åtte netter i morgen. For å få litt varme i kroppen etter å ha kommet hjem ble det også til at jeg fyrte opp i peisen. Det bringer både varme inn i kropp og sjel, hundene koser seg og klærne tørker fortere.

Lexie og Snoopy koser seg foran peisen.

Håper du også har hatt en fin søndag og at dere har fått ut av dagen det dere planlagte for dere selv.