Winter wonderland

Mye kan sies om dager med snø, alt fra mengde til mangel på den og det som er. En ting er iallfall sikker og det er at en ikke kan nekte for at det ser rent og lyst ut nå som snøen har laget seg skikkelig.

På vinterdager som dette synes til og med seg som egentlig hater snø at det kan være fint. Det er noe med at når snøen kommer ned i disse mengder og blir liggende at du virkelig får en Winter wonderland feeling. Og når den legger seg slik som dette og blir liggende er det jo faktisk litt koselig.

Snøen er fjernet fra innkjørsler og bilene er kostet av. Med andre ord ligger den der den skal og veiene er fremkommelige. Høres jo greit nok ut i seg selv ikke sant?

Vel, ikke når du er liten og har fire bein. Lexie og Snoopy synes det er nok nå, de liker rett og slett ikke å vasse i snøen. Pluss de sliter begge med å finne plasser å gjøre fra seg på. Men de prøver da disse to små, det skal de ha. Snøen stopper de ikke helt og de tester litt etter litt hvor det er fremkommelig.

Brøytekanter er nesten ingen hindring.
Vent litt….kommer det noen?
Ja, vet du jeg tror du har rett.
Fort, la oss gå å ta en titt.
Når det ikke finnes veier, må en lage egne.
Svigerinne og svoger har ikke selv brøytet så, Lexie og Snoopy prøver selv å ta jobben.
Når snøen nesten er høyere en hundene selv.

Slik er alt så livet med snø på landsbygda uti Møstavågen. 🙂

 

Instagram HER – Facebook HER – SnapChat Unjem

Med himmel som dette må en bare ut å nyte dagen

I går ble jeg ferdig med min første Louisiana sweater fra Petit Knit, har strikket den før men da ikke til meg. Men nå har jeg altså fått min egen og vet du jeg elsker den allerede. Den er så varm og myk at jeg ikke ser for meg å fryse med det første.

Så fort genseren var ferdig dro jeg ut for å prøve å ta bilder. Ærlig sagt så liker jeg ikke så godt å ta bilde av meg selv, men jeg prøver og gjør mitt beste. Skal sies at det taes mange bilder og mange av de slettes, men med masse prøving og feiling fikk jeg til noen. Og jeg kunne jo rette og slett ikke la denne himmelen gå fra meg. Jeg mener at med en himmel som dette må en bare ut å nyte dagen. Lexie og Snoopy var selvfølgelig med og de nøt dagen med masse snø. 🙂

Ut på tur meg mine to hjerteknusere.
Nydelig himmel i bakgrunnen.
Livet med hund betyr at de springer like mye foran kamera som bak. 🙂

 

Utmattet, tårer, Maria Mena og Hver Gang Vi Møtes

Dette er vanskelig å si/skrive ned, men i går besto dagen min for det meste bare av tårer. Det var som om kranene bare ble slått på og det var ingen som stoppet di. Jeg var helt utmattet/utslitt når jeg satt meg ned å såg Hver Gang Vi Møtes med Maria Mena sin dag. Å etter programmet sin slutt er jeg fortsatt utrolig sliten, men samtidig satt du og dine sanger ord til så mye jeg følte på.

Følelsen spilte meg ett puss i går.

Maria Mena; for ett fantastisk vakkert menneske du er! Du rørte meg langt inn i sjelen med din dag, av dine historier var det enkelte som stakk virkelig hjem (mye mer enn jeg ville innrømme) og dine sanger som ble tolket traff meg hardt til tider.

Jeg synes også du beskriver redningen din og at det det var sinnsykt skummelt er så god en setning. Det er akkurat som du sendte meg tilbake til lille Ida 10 år gammel som tar sin tøffeste telefon noen sinne. Mange har lurt på hvordan jeg kan “ofre” et familiemedlem på den måten, men du beskriver det så godt. Det er noe av det tøffeste du kan gå igjennom og du lever med den avgjørelsen flere ganger i året. Du tenker og grubler, men samtidig vet du at det var det beste for deg.

Så til alle de som lurer er det så godt sagt av deg; Ha respekt for barnet som velger bort foreldre, vit at det ikke er ett lett valg.

Det er kjempe tøft å ta valget om å ta avstand fra de som egentlig skal være dine nærmeste! Men å ha noen som er deg nære og likevel gjør deg så vondt – det er ikke en god situasjon. Den er kun ødeleggende og for meg savnet jeg den voksne som reddet meg fra alt. Bestefaren min gjorde hva han kunne, men foreldrene mine som burde tatt tak gjorde det aldri. 🙁 Dessverre, men det som er så viktig å vite er at en kommer styrkende ut av det.

Det vil bli bedre og du blir sterkere!

Første sang som rørt igjennom tv skjermen var;

  • Agnete Saba: «Mu lullánlávlla» her snakker vi fortelling uten at jeg forstår så mye av ordene. Det var rett og slett nydelig og magisk!

Andre sang som traff var;

  • Hanne Krogh: «Alt du har» tenk å kunne fortelle noen at de er godkjent og verdt noe slik du gjør og at du forteller at du er der. Utrolig rørende!

Tredje sang som traff var;

  • Trygve Skaug: «Voksesmerter» wow….jeg har ikke mere ord enn det annet enn wow….!

De tre andre var fine på hver sin måte di også, men disse tre altså. Takk for så flotte tekster som setter fokus på det så mange føler.

Helgens planer

Jeg liker og både liker ikke det å ha masse planer, noe sikkert mange gjør med meg. Det positive med planer er jo at en vet hva en skal gjøre og ikke gjøre, mens det negative er at en blir litt låst i planene. Derfor er det jo greit å planlegge litt noen ganger og andre ganger ikke ha noe på tapetet.

Helgen er her og for første gang på lenge er det litt som skjer.

I helgen er en av disse helgene hvor det meste alt er avgjort.

  • Fredagskveld begynner med date på Bryggekanten Brasserie Restaurant og Bar sammen med kjæresten. For første gang skal vi opp i andre etasje og nyte en bedre middag. Jeg har vært der før mens kjærest har aldri vært så det blir koselig å ta han med dit.

 

  • Videre går kvelden bort til Kulturfabrikken hvor vi skal på Stand Up Julespesial med Adam Schjølberg, Thomas Leikvoll, Ole Soo og Ronny Torsteinsen. Å se ett show med Adam Schjølberg er noe jeg virkelig gleder meg til, jeg synes han er bare så sjarmene og latteren hans får deg bare til å dra på smilebåndet alene. Dette blir så gøy.

 

  • Lørdagsformiddag er det klart for ett annerledes Julemarked. På grunn av pandemien vi alle lever i er  og forblir ingen ting det samme i år som årene før. Men det betyr ikke at vi ikke kan ta oss en liten tur. Så vi skal nok gå å vandre litt rundt her og se om det skjer noe i vår lille by. Men hadde jeg hatt ett valg i år som i fjor hadde jeg nok mye heller opplevd julemarkedet i London også i år som i fjor.

    På vei til London 2019.

  • Lørdagskveld skal jeg med holmen familien min ut å spise middag på Sushi Bar. Vi kan ikke og skal ikke ha noe stor fest, men innen for rammene som vi har nå skal vi allikevel ut å spise ett bedre måltid sammen med venner etter at hundene er luftet. Gleder meg skikkelig, er alltid så koselig ut å spise med denne gjengen og det er første året Monica kan være med på julemiddag. I tillegg så kommer Kim også hjem og blir med oss.

 

  • Søndagen tror jeg bare blir til avslappning etter dette, da for meg dette blir mer en nok. Er som sagt koselig med planer, men jeg vet også etter en slik helg at jeg er fornøyd for en stund.

 

Det evige spørsmålet; hva skal en ha til middag?

Noe så kjedelig og likevel så nødvendig. Det evigvarende spørsmålet er jo hver dag; hva skal en ha til middag?

Seriøst blir jeg noen ganger så matlei og synes det er ett ork å komme på hva en skal spise. Det er jo noe vi må gjøre hver dag og det er jo greit å variere litt. Men å komme på noe variert hver eneste dag hele året er ikke bestandig like lett.

Heldigvis har vi en fantastisk fiskebutikk rett nede på kaia, Elgsås.

Elgsås har masse fersk fiskemat hver dag.

Siden jeg er matlei og ikke har så stor fantasi går iallfall turen hit for å se om jeg finner noe godt.

Hva trur du, må da kunne finne noe å spise her selv om ideen ikke står i kø?

Fiskefiler i alle varianter.
Kongekrabbe, reker osv osv.
Fiskeboller.

Vel kanskje jeg er litt kjedelig, men gikk gikk for det litt enklere. Det ble rett og slett så enkelt blir middagen i dag ferske fiskekaker.

Dagens middag ble enkelt og greit fiskekaker.

En ny dag

Etter å hatt husgjest i nesten ei uke nå var det plutselig bare oss igjen. Vi ventet egentlig en kamerat som skulle låne leiligheta mi på Goma idag, så vi sto opp tidlig for å ordne ting. Hva vi sto opp til var denne vakre himmelen.

Morgenhimmel som møtte oss når vi sto opp.
Ikke en himmel full av stjerner, men en himmel full av farger.
Det er jo bare nydelig med en slik himmel.

Rett etter vi tok dette bildet fikk vi beskjed om at kameraten ikke kommer lell, har vi ikke helt bestemt oss for hva vi skal bruke dagen på. Kjærest er på sunmøret og jobber, så så lagt har jeg heller bare brukt dagen på bloggen og strikking. Hunden har koset seg masse i hagen og snart skal vi ut på tur.

Men frem til da sitter jeg å ser på bilder fra når Tarzan var her.

En ting er sikkert å visst og det er at du har selskap når du lager mat.

Hva mener du at vi ikke skal spise mat nå og at maten ikke er til oss?

Det jeg la merke til mest fra besøket med Tarzan, noe jeg forøvrig la merke til fote gang også. Noe som matmor sier han ikke er, er hvor kosete Tarzan egentlig er. 🙂 Iallfall kosete med bonusmor og hun klager ikke.

Snakk om kosegutt.
En armskrok er plassen og sove på.
Mens Snoopy liker seg best uten teppe trives Tarzan best under teppe.

Siden jeg sjelden kommer meg i seng tidlig, var det slik som dette kvelden gikk for seg. Tarzan enten kosete eller under teppe mens Snoopy sov godt i kroken.

De få gangen Tarzan ikke koset seg under teppe eller i fanget mitt fant han seg en stol. Tronen som vi etter hvert ente på å flytte på slik at han låg nærmere oss.

Tarzan på tronen.

Spesielt godt likte han å sove i stolen om han fikk ligge oppå min gode Sunday Sweater fra Petit Knit.

Tarzan og min blåe Sunday sweater hørte liksom slag denne perioden her.

Vel Tarzan, det er rart du ikke er her fortsatt. Men en ting er sikkert og visst! Du er hjertelig velkommen tilbake til bonusmor, bonusfar, bonusbror og bonussøster når som helst. 🙂

En dag jeg har grudd med til……

i dag er dag jeg har grudd meg mere til en noe på lenge, veldig lenge.

I det tankefulle hjørne

Jeg har selv i lengre tid snakket om hvor viktig det er at vi snakker om psykisk helse og hvordan vi må ta vare på hverandre. Men det jeg nå legger merke til med meg selv, noe som egentlig alltid har stemt er; hvor mye enklere det er å hjelpe andre, stille opp for andre og gi andre råd. Men når det kommer til meg selv har jeg bestandig satt meg selv i bakerste rekke.

Hvordan andre har det har liksom vært viktigst, jeg har ikke telt med i den kalkulasjonen! Men i dag er dagen hvor jeg igjen skal prøve å begynne å ta grep. Det sitter langt inne og jeg har grudd meg masse.

Jeg har nemlig prøvd dette flere ganger før uten at det har hjulpet mye. Men here I go again!

I dag har jeg altså en time tim psykolog og hvor jeg kanskje for en gang skyld kan få hjelp til å takle traumene jeg har båret med meg så alt for lenge?

Jeg vet at dette er et tema folk flest ikke vil snakke så høyt om, men det er kanskje på tide at jeg i hver fall prøver litt? For jeg både synes og mener dette med psykisk helse bør snakkes mer om!

I alle fall så håper jeg nå at denne psykologen kan hjelpe litt. For jeg synes det er vanskelig å selv stå i alt alene, kroppen min takler det rett og slett ikke. Dette har ført til at jeg sliter med mye, ikke lengre bare det psykiske men også det fysiske. Jeg sliter med utmattelse, hodepine, smerter i kroppen og i tillegg fått beskjed om at jeg nesten ikke har oksygen i blodet mitt.

Selvfølgelig er noe av dette, slik som mine rosa blodceller en årsak for at jeg ikke har vært flink til å ta vare på meg selv. Men når ting blir for mye er det vanskelig å gjøre noe som helst. Det meste av tiden har gått til å samle krefter og slappe av.

Tid med hundene er noe som har vært til mye hjelp. De er der for deg når som helst og bare er der for å kose når du trenger det. Til og med han Tarzan som i følge matmor ikke er så kosete koste masse med meg mens han var her.

Tarzan gjør alt han kan for at jeg skal ha det bra.

Personlig synes jeg dette bestandig har vært flaut å snakke om. Også til en psykolog, for det er så avhengig av tillit og respekt. For jeg ikke dette med psykologen er det vanskelig å åpne opp og dette er hva som har skjedd tidligere når jeg har prøvd. Noe som igjen har ført til at jeg har gitt opp og sluttet å gå. Gravd følelsene ned og latt som om alt var bra. Smilt og sagt at jeg har det fint, selv om jeg egentlig har hatt lyst til å hyle høyere enn noen gang før.

Dessuten har jeg bestandig syntes det har vært flaut å ha det vanskelig, har aldri ville snakket fult ut om mine problemer og vært veldig lukket. Egentlig er jeg fortsatt det og ser ikke for meg at dette endre med det første heller. Men hvor tragisk er det egentlig ikke? Jeg som lukker alt inne og heller sier til andre at de kan snakke med meg når som helst?

Men vet du hva; jeg har nå bestemt meg for å prøve på nytt å ta i mot hjelp og se hvor dette fører til. For det er ikke bestandig en klarer å stå i alt alene og vi alle har perioder i livet som er vanskelige.

Så i skrivende stund skal jeg nå bare skrive denne setningen ferdig, ut med hundene en tur og så ta min time hos psykologen og håper dette vil for en gang skyld føre til noe godt.

Det kan hende det blir litt stille fra meg i noen dager, men jeg vil komme sterkere tilbake.

Og derfor så stikker jeg bare innom nå for å ønske dere alle en fin dag og kveld videre. 🙂

 

 

Verdens beste kjærest!

Her kunne jeg kommet med ett lengre innlegg om hvordan jeg har det både på godt og vondt.

Men nei, la oss heller holde en god tone på starten av dagen på en søndag. For jeg har seriøst verdens beste kjærest. Ja, jeg vet sikkert mange kan og sier det samme. Men min er virkelig den beste.

I en tid hvor ting virkelighar gått opp og ned, har han stått støtt med min side. Han har vært min klippe og jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten akkurat han nå.

Jeg er heldig som får roser for å glede opp dagen min. Det å få roser når du minst venter det er så koselig og spesielt er det også når du bare føler deg elsket og satt pris på selv om humøret kanskje ikke er på det beste hver eneste dag!

Heldige meg som får roser fra min kjære.

Som sagt handler det ikke om rosen i seg selv, men mere hva de representerer. Det å stå støtt ved kjæresten sin side når ting ikke er helt på topp kan være tøft og ikke bare enkelt. Så selv om jeg setter umåtelig stor pris på de vakre rosene jeg får, setter jeg mest pris på den klemmen han gir meg. Han gir meg en klem uten noen ord, spør men godtar om jeg ikke har svar, hører på meg når jeg bare trenger å få ut noen ord selv når de sitter langt inne.

Jeg får bestandig hvite roser fra min kjærest, rett og slett for at jeg elsker den fargen. Pluss at vi kan leke litt med hvordan vi kan få flotte farger på de også.
Snoopy måtte selvfølgelig undersøke om rosene luktet godt.

Jeg har egentlig ikke ord for hvor mye denne mannen betyr for meg og hvordan han gjør dagene mine bedre. Med han tørr jeg være meg selv, jeg tørr å være svak (kanskje ikke så mye som jeg burde, men jeg lærer), jeg tørr å si ifra og jeg er ikke like redd for å fortelle hvordan jeg har det sånn egentlig.

Sandra Lyng sin sang fra Stjernekamp i første episode i Stjernekamp beskriver egentlig veldig godt hva han betyr for meg.

 

Kaotisk hode og kaotiske uker

Di siste dagen eller ukene har virkelig vært dager hvor jeg har måtte jobbet med hodet. Den legetimen som skulle være en enkel celleprøve time gikk jo som sagt ikke som planlagt.

Her kunne jeg skrevet sikkert mye mer enn hva jeg får ned. Men, jeg prøver å tenke litt fremover og ikke minst bakover, Er alt så lurt å skrive på en offentlig plass? Samtidig som åpenhet om problemer er noe som jeg selv synes er viktig. Ingen ting blir bedre om vi ikke kan snakke om det, eller????

I det tankefulle hjørne

Men samtidig er jo åpenhet om enkelt plager ofte ting folk ser ner på eller unngår å prate om. Jeg har selv gjort dette i fra jeg var liten. Men etter denne legetimen jeg hadde, løsnet pluggen litt. Det var akkurat som om noe ga litt rom for å la ting slippe ut. Jeg fikk pratet litt med legen om det og etter dette pratet litt med ei god venninne. Sist men ikke minst har jeg begynt å gravd litt i historien min hos familie som tørr å åpne seg opp litt. Så selv om lyset i tunnelen der fremme er langt unna ser jeg i det minste ett lite lysglimt eller to. Så jeg vet at om jeg jobber med meg selv finnes det håp.

Har en ny legetime i morra og i mens skal jeg bare prøve å bruke dagen til å slappe av, samle krefter og få energi av energiske hunder som skal springe tullball og nyte livet ved havet.

Kai nærmer seg ferdig og Snoopy måtte være førstemann til å teste den ut.
Tarzan måtte selvfølgelig teste den han også, selv om ørene flagret fra alle kanter.

God vinner eller gode tapere?

Med jevne mellomrom har en gjeng av oss kortkveld. Vel jeg er som regel bare med, ser på, prater, strikker og passer på hundene. Jeg er nemlig ikke den største spilleren og kan lite om kort og kortspill.

Men dette legger ingen demper på kvelden for det. Her møtes det opp alle har med seg litt snack, drikke og masse godt humør. I går var vel en av kveldene når det var med mest godt. Det ble nemlig servert makroner med hvitsjokoladesmørkrem, hockeypulver- og karamellsmørkrem og peanøttsmørkrem. Men de andre hadde med seg potetgull, smågodt og smash.

Spillet for kvelden er kortspillet rummy;

  • Rummy trekker man kort fra bunken for å samle på kombinasjoner. Man vil enten ha kort med samme tall, eller sekvenser innenfor en enkelt farge. Når du får en kombinasjon kan du legge ned kortene, og målet er å få lagt ned flest mulig kort.

Hvem som vinner variere veldig og heldigvis er disse alle ganske så gode vinnere og tapere. Er ikke bare det å vinne det handler om. Her gjelder det godt humør, pluss tape eller vinne med samme humør. Her skal det bare være sosialt og alle skal ha det koselig. 🙂

En kveld med kortspill av typen rummy.
Her trengs det stor konsentrasjon, da rummy spilles med flere kortstokker.

Vi hadde selvfølgelig med oss hundene og i ville en ekstra en. For Tarzan er nemlig på overnattingsbesøk hos bonusmor og bonusfar i helgen da matmor selv ikke føler seg helt pigg. Tre hunder høres kanskje mye ut og du tenker kanskje det kan bli litt kaos, men nei da. Ingen kaos med denne gjengen.

Disse tre hadde på dagen sprunget villmann på Blomneset, så når kvelden kom ble de rimelig så rolige.

Tarzan og Miriam.

Tarzan måtte ha seg en runde for å bli kjent med alle og lekte seg i starten mye med dattera til Per Arne på 7 år først. Men så var han bare fornøyd med masse kos fra alle, spesielt Miriam.

Tarzan satt på fanget og fulgte spent med på hva som foregikk ut av vinduet.
Tarzan satt på fanget og fulgte spent med på hva som foregikk ut av vinduet.

Etter at all lek, kos og på med seg det som var med å få med seg sovnet alle tre boffene på gulvet og vi kunne konsentrere oss om kortspillet.

Snoopy låg først under bordet.
Så flyttet han litt på seg for å finne beste plass å sove på.
Tarzan og Lexie trivdes best ved meg og Snoopy i fanget mitt.
Tarzan fant ut at det å ligge rett ved meg, delvis oppå strikketøyet mitt var best. Da var han trygg og i tillegg kunne passe på at ingen stjal strikkepinnen mine. 🙂