Spørsmål en introvert spør seg om!

Det slo meg her om dagen når jeg såg en post om Maria Mena. På instagram skrev hun selv; takk for invitasjonen, jeg fikk bare sånn puls!

Hun dukket på til Elle sin fest men etter å ha gått den røde løperen, snudde hun og fro hjem.

Ikke at jeg er invitert til mange røde løpere, faktisk ingen. Men det fikk meg til å tenke over hvor intravert jeg kan være enkelte dager og dette fikk meg selv til å stille meg noen spørsmål;

  1.  Er det for tidlig i uka til å planlegge min helgedvale?
  2.  Hvordan kan jeg høflig takke nei til en ivitasjon om å være sammen uten å høres ut som en enstøing?
  3.  Ohhh nei….fikk jeg klein øyekontakt med en fremmed….igjen?
  4.  Burde jeg øve på unnskyldningen for å unngå en lliten samtale idag?
  5.  Er det greit å melde avbud selv på kort varsel på grunn av at hunden min trenger oppmerksomhet?
  6.  Husket jeg på å lade introvert batteriene mine over natten?
  7.  Er det mulig for meg å trekke meg tilbake til min trygge plass og smatidig bli sett på som ett verdigfult medlem av samfunnet?
  8.  Hvorfor finner jeg noen ganger glede i å bryte avtaler? Er det det motsatte av FOMO? Som at det ikke er redd for å gå glipp av noe men heller JOMO – Gleden av å ikke være med.

Noen rare tanker og spørsmål, men jeg kan jo være over gjennomsnittet sosial enkelte ganger og andre ganger trekker jeg meg enkelt og greit inn i mitt trygge skall og blir nesten usynlig til omverden…..

Introvert eller ei?
Så enkelt når en til tider ikke trenger å være sosial.

Vaklende grunn!

Det snør det snør tiddelig bom, det er det det gjør tiddelig bom!

Sånn har det vært å våknet opp eller når jeg har dratt hjem fra nattevakt i det siste. Kjenner det virkelig begynner å bli på det siste nå at jeg orker dette. Jeg har virkelig behov for varmere og lysere dager. Lyst til å kunne gå på turer uten å bekymre meg for føret under føttene og lyst å bli enda stødigere på SUP i år.

For når vi snakker om padlebrett! Er det mange som mestrer arten med en gang eller er det flest som er som meg – på vaklende grunn!

Meg mot elementet.

Jeg i alle fall ikke den stødigste når det kommer til å stå på brettet, men jeg liker å teste grenser og ønsker jo å bli en stødig frøken som glatt klarer å stå lenge.

Vaklende grunn!

For hvor lekende lett ser det ikke ut når alle andre gjør det? Å i det jeg legger brettet på havet og skal til å komme meg oppe, tenker jeg at dette må jo jeg kunne bli flink til.

Evig optimist før en begynner.

Jeg mestret det jo til slutt i fjor og klarte til og med å løfte åra over hodet. Snakk om følelsen av mestring. Så om dette varer og fungerer like godt i år veit jeg ikke. For sannheten er at kroppen har sviktet litt dette året. Anklene blir stivere og stivere, balanse er ikke hva den en gang var, selv med fysioterapi. Jeg håper dette skal bedre seg etterhvert nå i måneden fremover slik at jeg nok en gang kan løfte åra over hodet og kjenne på samme gleden.

Kom seirende ut av det.

Drømmer om sol og varmere dager

Flere enn meg som er lei kulde, vind, snø og generelt vinter i seg selv nå? Jeg vet ikke, men når vi skrudde klokken frem i helgen som var ga det meg håp om at våren kommer og så sommeren.

Hva hadde ikke litt sol og varme gjort til noen slitne vinterbleke kropper nå?

Jeg drømmer i alle fall om solen og sommeren som sakte men sikker kopper. Tanken på å kunne legge ut SUPen og padle seg en tur blir en sann fornøyelse. Ja og så har jeg jo i tillegg kjøpt meg kajakk. Så her skal det padles mye i sommer. Hvor mye jeg får med meg hunden på kajakk tur er noe uvisst, men på padlebrettet stiller i alle fall Snoopy mer en frivillig opp.

Så hvem flere enn meg drømmer om dette?

Gaven jeg kjøpte til meg selv for noen år siden.
Min første tur på padlebrettet.
Gleden av å være alene på havet og bare padle rolig rundt.
Snoopy er aldri vanskelig å be om å ha selskap av.
Lexie er også med innimellom, men litt mer skeptisk enn Snoopy.

Grønnere på andre siden

Er gresset grønnere på den andre siden eller er det bare mer av det samme? I det siste har jeg stilt meg selv dette spørsmålet mye. Jeg vet jeg søker etter noe og ønsker endring, men jeg tror ikkje det er så enkelt.

Drømmen om noe annet der ut!

For jeg tror helt seriøst at om en søker endring må en gjøre noe med det selv. For ingen ting kommer gratis i livet og ingen gjør endringene for deg. Alt jeg har fått til i livet så langt er hva jeg har gått etter og di neste eventyrene der ute skal jeg også overvinne selv.

For jeg trur på en ting og det er at du kan endre deg selv og ditt liv, men du kan ikke endre andre.

Så velg di du har i livet med omhu og tenk på hva som e best for deg selv og ikke alle rundt deg. Selvfølgelig skal du bry deg om andre, men om du ikke bryr deg om deg selv kommer du ingen vei.

Noen drar hjem, andre på hytta eller utlandet mens vi andre…..

Så var vi her igjen! Norge stenges ned. Det er ikke lov på besøk med mer enn 1 til 2 mennesker, ingen unødvendige reiser eller leve livet som en slev vil. Munnbind på butikk og holde minst 2 meters avstand. Dette er rett og slett livet vi lever og vi alle fleste godtar det.

Munnbind tilbake på plass.

Vi godtar det og innfinner oss på det. Finner en måte å leve livene våre på selv om en skulle gitt hva som helst for å få leve slik en selv ønsket.

Men hvor riktig er det. Det sitter nå nordmenn i utlandet som har valt å reise under en pandemi. De er sure for at de må på karantenehotell og betale selv når de kommer hjem. De har reist på en reise som ikke var nødvendig. Så har du de 40 000 som planlegger å reise nå i påsken uansett, selv med di nye restriksjonene som kom i dag. De unnskylder seg med at de er lei og vil selv bestemme over livene sine.

Er alt dette riktig, tar alle riktige valg? Skal vi helst få bestemme selv, skal noen få få bryte regler slik de selv vil mens vi andre lever ett asosialt liv innenfor huset fire vegger med unntak av en tur på butikken i uka?

Nå skal ikke jeg sitte her med pekefingeren. Folk for stå for hva di selv føler er riktig og så må jeg stå for hva jeg gjør. Men en ting jeg vil si er at det å være lei eller av helsemessige årsaker er ikke nok for meg. Jeg også er lei, dritlei for å si det rett ut. Så lei at jeg kunne kommet med en saftig glose eller ti. Jeg hadde også hatt godt av en en reise til varmere strøk, kroppen og sinnet mitt hadde virkelig trengt det. Tross alt dette holder jeg meg hjemme og lever med alle di begrensningen som er satt, rett og slett fordi jeg håper vi en dag i fremtiden får tilbake livet slik vi en gang kjente det. Jeg får holde meg i ro og vare sammen med mine firbeinte ute på tur der folk ikke befinner seg.

Snoopy nyter en stille dag.

Det jeg kanskje stusser mest over er heller hvordan Bent Høie og Erna Solberg selv lever. Det feires bursdag og de reiser hjem og på hytta selv om de egentlig har bodd i Oslo i mange år. Dette går liksom under pendling. Så jeg tenker litt slik som Vår Staude i intervjuet av Høie på God Morgen Norge;

https://www.tv2.no/v/1643595/

Gjør slik som de som bestemmer sier og så lever de slev slik de vil!

Når en tenker på dette, er det egentlig rart at så mange bryter alt av regler under pandemien? Jeg bare spør!

 

Instagram HER – Facebook HER – SnapChat Unjem

På tide å fikse kråkekeredet

Alle vet vi at vi burde gå med gjeve mellomrom og at vi ikke burde vente for lenge mellom hver time. Men jeg er en av de som ofte glemmer at jeg burde bestille time og i tillegg ikke bestiller ofte nok. Så ofte vokser både håret og luggen alt for langt før jeg finpusser det og føler jeg ser ut som ett kråkerede på håret når jeg endelig tar kontakt.

Men når jeg fikk snap om at Merethe frisøren min holdt på å flytte lokaler fikk jeg meg det dytten jeg trengte. Jeg åpnet appen og bestilte meg en time til vask, klipp og form i de nye lokalene.

ZikkZakk har flyttet etter hele 26 år.

Lokalet er helt nytt og alt er på ett plan. Lokalet var rett og slett nydelig, malt i rolige farger og i tillegg har hun investert i verdens beste stol å sitte i når en vasker håret. Hvem vil liksom ikke like å få massasje mens frisøren i tillegg masserer hodet ditt?

Rett og slett flott å komme inni.

Det var både innbydende og sjarmerende på en gang.

Jeg digger både fargen på veggen, gulvet og folien som er brukt på arbeidsbenkene.
Alt var åpent og likevel koselig.
Og så var tiden inne for å fikse dette kråkeredet.
Må si meg fornøyd med behandlingen.

Selv om jeg som mage vet ikke er så glad i bilder av meg selv, snek jeg meg til ett lite ett. Ett i speilt for å vise luggen og også for å delvis vise min favorittjakke om dagen. Jakken er fra Skappel og Sophie Elise kolleksjonen og jeg har strikket den i Puno. Her alt bestemt meg for å strikke en til og i tillegg har jeg fått bestillinger på flere. Så vi får se hva tiden rekker til. 🙂 Men jakken er iallfall nydelig og så deilig å ha på seg. Perfekt til å slenge på seg når som helst slik som når en bare skal en snartur til frisøren.

Makronene og konfekten ble forresten også satt stor pris på, noe som jeg ble veldig glad for.

Lykke når gaver blir satt pris på. 🙂

 

Instagram HER – Facebook HER – SnapChat Unjem

Stille før stormen?

Er det bare stille før stormen kommer eller hva?

Lexie og Snoopy var ute å utforsket Klubba.
Disse to bare elsker å få springe fritt rundt.

Endelig er snøen smeltet og hundene storkoser seg på tur ut i det fri. I går tok vi turen ned til Klubba ett av byens mange Stikk Ut turer. På selve stien var det mye folk, men etter hvert kunne de få springe uten bånd. Altså for en glede og giver de har når de får dette, uttrykket dere er rett og slett med på å gjøre dagen min bedre. Nå skal det sies at den alt var ganske så bra, snøen er jo bort. Få ting som passer bedre for ei som regel rett hater snø.

Men det gikk ikke lenge før vinden begynte å ta tak og du såg det skummet ute på havet. Så spørsmålet er om ikke noen en vårstorm er på vei?

Bølgene blå.
Bølgene blir kraftigere og kraftigere.
Her snakker vi naturkrefter i min lille by.

Selv krysser jeg bare fingre og håper denne stormen som nærmer seg ikke bringer mere snø. Men heller lar oss se frem mot flotte finværsdager med masse sol. For sant sies er solen noen jeg savner, merker godt på kroppen at korona har hindre meg (og alle andre) i å reise.

Men selv med større smittetall nok en gang, så må en nyte slike stunder som dette i den frie naturen.

Ha en super lørdagskveld alle og en hver.

 

Instagram HER – Facebook HER – SnapChat Unjem

Winter wonderland

Mye kan sies om dager med snø, alt fra mengde til mangel på den og det som er. En ting er iallfall sikker og det er at en ikke kan nekte for at det ser rent og lyst ut nå som snøen har laget seg skikkelig.

På vinterdager som dette synes til og med seg som egentlig hater snø at det kan være fint. Det er noe med at når snøen kommer ned i disse mengder og blir liggende at du virkelig får en Winter wonderland feeling. Og når den legger seg slik som dette og blir liggende er det jo faktisk litt koselig.

Snøen er fjernet fra innkjørsler og bilene er kostet av. Med andre ord ligger den der den skal og veiene er fremkommelige. Høres jo greit nok ut i seg selv ikke sant?

Vel, ikke når du er liten og har fire bein. Lexie og Snoopy synes det er nok nå, de liker rett og slett ikke å vasse i snøen. Pluss de sliter begge med å finne plasser å gjøre fra seg på. Men de prøver da disse to små, det skal de ha. Snøen stopper de ikke helt og de tester litt etter litt hvor det er fremkommelig.

Brøytekanter er nesten ingen hindring.
Vent litt….kommer det noen?
Ja, vet du jeg tror du har rett.
Fort, la oss gå å ta en titt.
Når det ikke finnes veier, må en lage egne.
Svigerinne og svoger har ikke selv brøytet så, Lexie og Snoopy prøver selv å ta jobben.
Når snøen nesten er høyere en hundene selv.

Slik er alt så livet med snø på landsbygda uti Møstavågen. 🙂

 

Instagram HER – Facebook HER – SnapChat Unjem

Med himmel som dette må en bare ut å nyte dagen

I går ble jeg ferdig med min første Louisiana sweater fra Petit Knit, har strikket den før men da ikke til meg. Men nå har jeg altså fått min egen og vet du jeg elsker den allerede. Den er så varm og myk at jeg ikke ser for meg å fryse med det første.

Så fort genseren var ferdig dro jeg ut for å prøve å ta bilder. Ærlig sagt så liker jeg ikke så godt å ta bilde av meg selv, men jeg prøver og gjør mitt beste. Skal sies at det taes mange bilder og mange av de slettes, men med masse prøving og feiling fikk jeg til noen. Og jeg kunne jo rette og slett ikke la denne himmelen gå fra meg. Jeg mener at med en himmel som dette må en bare ut å nyte dagen. Lexie og Snoopy var selvfølgelig med og de nøt dagen med masse snø. 🙂

Ut på tur meg mine to hjerteknusere.
Nydelig himmel i bakgrunnen.
Livet med hund betyr at de springer like mye foran kamera som bak. 🙂

 

Helgens planer

Jeg liker og både liker ikke det å ha masse planer, noe sikkert mange gjør med meg. Det positive med planer er jo at en vet hva en skal gjøre og ikke gjøre, mens det negative er at en blir litt låst i planene. Derfor er det jo greit å planlegge litt noen ganger og andre ganger ikke ha noe på tapetet.

Helgen er her og for første gang på lenge er det litt som skjer.

I helgen er en av disse helgene hvor det meste alt er avgjort.

  • Fredagskveld begynner med date på Bryggekanten Brasserie Restaurant og Bar sammen med kjæresten. For første gang skal vi opp i andre etasje og nyte en bedre middag. Jeg har vært der før mens kjærest har aldri vært så det blir koselig å ta han med dit.

 

  • Videre går kvelden bort til Kulturfabrikken hvor vi skal på Stand Up Julespesial med Adam Schjølberg, Thomas Leikvoll, Ole Soo og Ronny Torsteinsen. Å se ett show med Adam Schjølberg er noe jeg virkelig gleder meg til, jeg synes han er bare så sjarmene og latteren hans får deg bare til å dra på smilebåndet alene. Dette blir så gøy.

 

  • Lørdagsformiddag er det klart for ett annerledes Julemarked. På grunn av pandemien vi alle lever i er  og forblir ingen ting det samme i år som årene før. Men det betyr ikke at vi ikke kan ta oss en liten tur. Så vi skal nok gå å vandre litt rundt her og se om det skjer noe i vår lille by. Men hadde jeg hatt ett valg i år som i fjor hadde jeg nok mye heller opplevd julemarkedet i London også i år som i fjor.

    På vei til London 2019.

  • Lørdagskveld skal jeg med holmen familien min ut å spise middag på Sushi Bar. Vi kan ikke og skal ikke ha noe stor fest, men innen for rammene som vi har nå skal vi allikevel ut å spise ett bedre måltid sammen med venner etter at hundene er luftet. Gleder meg skikkelig, er alltid så koselig ut å spise med denne gjengen og det er første året Monica kan være med på julemiddag. I tillegg så kommer Kim også hjem og blir med oss.

 

  • Søndagen tror jeg bare blir til avslappning etter dette, da for meg dette blir mer en nok. Er som sagt koselig med planer, men jeg vet også etter en slik helg at jeg er fornøyd for en stund.