Det slo meg her om dagen når jeg såg en post om Maria Mena. På instagram skrev hun selv; takk for invitasjonen, jeg fikk bare sånn puls!

Hun dukket på til Elle sin fest men etter å ha gått den røde løperen, snudde hun og fro hjem.

Ikke at jeg er invitert til mange røde løpere, faktisk ingen. Men det fikk meg til å tenke over hvor intravert jeg kan være enkelte dager og dette fikk meg selv til å stille meg noen spørsmål;

1.  Er det for tidlig i uka til å planlegge min helgedvale?
2.  Hvordan kan jeg høflig takke nei til en ivitasjon om å være sammen uten å høres ut som en enstøing?
3.  Ohhh nei….fikk jeg klein øyekontakt med en fremmed….igjen?
4.  Burde jeg øve på unnskyldningen for å unngå en lliten samtale idag?
5.  Er det greit å melde avbud selv på kort varsel på grunn av at hunden min trenger oppmerksomhet?
6.  Husket jeg på å lade introvert batteriene mine over natten?
7.  Er det mulig for meg å trekke meg tilbake til min trygge plass og smatidig bli sett på som ett verdigfult medlem av samfunnet?
8.  Hvorfor finner jeg noen ganger glede i å bryte avtaler? Er det det motsatte av FOMO? Som at det ikke er redd for å gå glipp av noe men heller JOMO – Gleden av å ikke være med.

Noen rare tanker og spørsmål, men jeg kan jo være over gjennomsnittet sosial enkelte ganger og andre ganger trekker jeg meg enkelt og greit inn i mitt trygge skall og blir nesten usynlig til omverden…..