Flere enn meg som er litt lei julemat i disse dager, kanskje rart å si det siden planen for i dag er ribbe. Jeg har jo sagt at dette er julen hvor jeg tester ut noe ideer. Og jeg skal ikke si at ribbe og all annen julemat ikke er godt, men jammen meg er det fett. Så mens ribba nå står første runde i ovnen og lukten av jul sprer seg i huset, tenker jeg meg tilbake til hverdagen med litt mindre fet mat.

Vi var jo nemlig på Sushi Bar her før jul Holmengjengen og jeg. Vi feiret bursdagen til Kim som var helgen før, men var kommet til oss på besøk. Så tok vi det som ett lite julebord for gjengen og koste oss skikkelig under alle regler og forbehold vi kunne ta.

Eneste som satte en liten demper på kvelden var at Monica ikke kunne bli med allikevel (vi må ta det igjen senere, for hun hører med til flokken). Det positive var at Kåre ville være med oss og jeg tror aldri jeg har hørt en mann snakke med så mange ord og gloser om hvor godt det var med sushi.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Du skjønner, Kåre hadde egentlig ikke lyst å være med. Han likte nemlig ikke rå fisk men han ville være med oss fordi vi hadde planer. Han endte opp med å bestille seg biff teriyaki og en tallerken med forskjellige sushirolls i tillegg. Som han sa måtte han ha biffen sånn i tilfelle, men tror du ikke det var sushien som var best. Han nøyt hele tallerken med sushi og snakket om at nå skulle han ha med seg døtrene ut. De har visst nok bedt han med ut på sushi flere ganger uten at han ville bli med.

Gleden han hadde av opplevelsen var til å ta og føle på. Og en ting er sikkert – dette er ikke siste gang, dette må vi gjøre igjen. 🙂

Så mens jeg drømmer om ett sushimåtid skal jeg nå fortsette med ribbestekingen min og håper den blir like vellykket som pinnekjøttet 1 juledag.

Reklame | Sushi Bar Kristiansund

Det er rart å sitte å her å skrive dette. Det er snart 3,5 år siden jeg traff Tor og Odin sammen med Lexie første gangen. Det var i en periode hvor mye handlet om jeg skulle begynne å lete etter ny jobb og flytte til ny by.

Bestemor som var årsaken til at jeg flyttet til Kristiansund hadde gått bort og Sunndalsøra er og forblir herved en av de værste steder på jord for meg. Beklager så dystert, dette handler ikke om det – vi lar det ligge til en annen dag.

Men hadde noen spurt meg for 3,5 år siden at ett møte med Tor (som har blitt som en god trofast bestefar) og Odin skulle føre til alt som har skjedd de siste åren hadde jeg ikke tror på di. Møtet med disse menneskene har gjort hatt jeg har fått meg en helt ekstra familie som stadig vokser. Jeg har til og med møtt mannen i mitt liv, både den tobeinte kjæresten og den firbeinte Snoopy.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Da Tor og jeg startet dette treffet som etter hvert har blitt så å si daglig, trodde vel ingen av oss at vi kom til å bli så mange. Men floken har virkelig vokst! Fra å være to mennesker og to hunder til å møtes hver dag til å nå være flere hunder enn jeg egentlig har tall på i disse dager er rart.

Ny tillegg kommer også stadig til og ingenting gleder meg mer!

Det å ha en daglig plass hvor vi kan møtes hver dag om vi vil er fantastisk. Vi har blitt en gjeng med mest småhunder men også noen store hunder har sakte men sikkert møtt opp. Vi møtes mellom kl. 16.00 og 18.00 nesten hver dag og her slipper vi hundene av båndet. De får springe og utfolde seg slik hunder skal. De har blitt litt av en flokk og her passer de på hverandre, leker og setter hver andre på plass om det trengs.

På dette hundetreffet er alle velkommen så lenge noen kriterier innfris;

1. Hunden din er snill.
2. Hunden din angriper ikke andre hunder eller mennesker i sinne.
3. Vi slipper de løs uten bånd, på denne måten finner de sin plass i flokken selv. For om en hund står i bånd mens de andre springer fritt kan det føre til konflikter.
4. Vi lar hundene orden opp seg i mellom så lenge det ikke går utover liv og helse – se punkt nummer 2.

Dette har vi nå gjort i snart, vel det nærmer seg faktisk nesten 4 år. Og så langt har det for det meste gått som en drøm. De hundene som ikke har passet inn har bare sluttet å komme. I tillegg har som sagt vi tobeinte blitt som en ekstra familie også, en familie som prøver å treffes også innimellom uten at hundene er med. Dette har blant annet ført til noen dater på Sushi Bar.