22 – 19 Seieren er vår!

Desember er her og snøen daler ned. Noen pynter til jul og baker sine 7 slag bakster som er for noen obligatorisk nå i førjulstiden.

Selv har jeg bakt noe, men er egentlig ikke noe stor fan av jul og gleder meg egentlig bare til jul er over.

Men det finnes en ting som er obligatorisk for meg i desember og det er å følge med de norske jentene våre i håndball. Håper jo bestandig på gull og storslått mesterskap, så det gjelder jo i år som alle år.

Jentene er i Japan og har akkurat tatt seieren mot Danmark. Det var en slitekamp men seieren kom til slutt, heldivis.

Så gratulere til håndbaljentene for nok en seier mot Danmark og en kamp nærmere det edle metallet.

Norge mot Danmark i Japan 2019.

“Lån” av andres design

Jeg vet jeg har skrevet om dette før og jeg er redd det ikke er siste gang jeg må ta for meg dette temaet. Idag våknet jeg ok en gang til ett innlegg på Facebook hvor noen hadde tatt deler av min oppskrift og lagt ut som sitt eget på ett innlegg for å dele mønsteret fritt med andre. Misforstå meg rett, jeg setter pris på alle som liker oppskriftene og mønstrene mine, men det finnes grenser. Jeg tenker du står fritt frem til å gå inn på bloggen min når som helst og du står fritt til å bruke det mønsteret eller designet som du måtte ønske. Det er ikke her problemet kommer inn.

Problemet er som sagt når du som bruker det deler det fritt med andre som om det er ditt eget! På di fleste sider inne på Facebook finnes det også regler for hva som er lov å dele og ikke og det er her mine tanker kommer inn. Regel heter både vis blogg, Facebook og som meg designer Copyright.

Så saken er egentlig grei og enkel, del gjerne mine design og oppskrifter, men del det via å linke til hvor du faktisk finner det du deler og ikke del det fritt selv som du skulle ønske og lat som det er ditt!

Selv synes jeg ikke dette er for mye å forlange eller forvente men at dette heller går under gjensidig respekt alle veier.

Selv slettet denne person som hadde delt i dag innlegget sitt og 80 % av gangen gjør folk dette når de får en melding om det. Men saken er at jeg mener det burde være unødvendig å hele tiden måtte gi beskjed hver gang en oppdager en sak som dette.

Hallo, kan vi få komme inn?

For en dag! Energien er på ett lavgir, kan ikkje huske sist kroppen var slik. Jeg har rett og slett ikkje lyst eller ork til å gjøre en ting.

Defor er jeg så innmari glad for at det e stor hage her i huset hvor Lexie og Snoopy kan være. Er jo ett grusomt vær ute også, så ikke akkurat noe koselig turvær. De som meldte over 25 grader til helga kan bare gå å legge seg igjen. Og ja jeg vet – det finnes ikke dårlig vær, kun dårlige klær! Men det får da være måte på.

Men som sagt heldig vis når været slår feil, kropp og energi ikke vil være med på noe så funker virkelig hagen i huset her.

Boffene er dessuten så flinke til å si ifra når de vil inn igjen også ved å titte inn verandadøren.

Snoopy er litt flinkere enn Lexie, men ho kommer seg ho også.

Larsbua

Da er det dagen før dagen og i morgen begynner årets stikk ut sesong. Det skal sies at jeg jukset litt her og tok turen før sesongen har begynt, men etter å ha fått snap av utallige venner som har vært å besøkt denne bua måtte jeg bare ta med meg Snoopy og Lexie og teste ut stien jeg også. 🙂

Utsikten kan en ikke klage på når en er heldig med turværet og hundene var enige der de satt så fint og så utover Frei, Gjemnesbura og lengre.

Turen til Larsbua er en fin tur om du går alene, sammen med venner og eller familie eller slik som meg denne dagen; to tullete boffer! Når du kommer opp til Larsbua har du storslått utsikt mot Straumsnes, Gjemnes og Averøya skrives det på moroturer og dette stemmer jo perfekt på skikkelige finværsdager. Larsbua er ei lita bu med benker og bålplass hvor du kan nyte matpakka under tak hvis det er dårlig vær eller ute rundt grua. Før bua ble bygd var det benker og grue på stedet, derfor kalles også plassen for visstnok “benkan”.

 

 

Turen går fra Flatset (tidligere møbelfabrikken) på Frei. For å starte turen krysser veien Flatsetbakken og går deretter inn i veien Vollabakken og for å være sikker på at du er på rett vei kan du se i starten av denne private veien ei fin brun “postbu”. Vollabakken er privat og det skal/er ikke lov å kjøre eller parkere langs denne veien. Etter 100 meter passer du på å holde til venstre oppover bakken og du kan se Seterhaugen og Freikollen langt der fremme hele veien mens du går.

Veien går etterhvert inn i skogen på fin bred skogsvei, så her er det bare å følge skogsveien helt til du møter en like bred skogsvei som går til venstre. Følg denne videre til du ser en sti som går slakt oppover til høyre, denne stien går inn i en magisk trollskog og fortsetter oppover og du skjønner at du er på rett vei opp til en storslått utsikt. Når du har kommet til “toppen” møter du nok en bred skogsvei og du følger den helt frem til Larsbua som du får på høyre side.

Heldig er jeg som har hunder som er villige til å sitte lenge nok til å ta bilder, men det skal sies at Snoopy er noe tøffere enn Lexie som dere ser. Lexie måtte ligge på benken da den bare var så “høyt” opp, dere skjønner jeg har en hund som har høydeskrekk og er mørkeredd.

Så det rare med disse to; Lexie er tøffere en toget så lenge alle fire poter er plantet trygt på bakken mens Snoopy er tøffere en toget når han sitter i høyden og gjerne inntil meg eller matfar eller på motorsykkelen.

Stien opp til LArsbua er ikke tilgjengelig for rullestolbrukere ei heller de med barnevogn. Stien går over 0,2 km. asfalt og 1,8 km. god sti, selve turen er på 2 km. om du går samme vei frem og tilbake, men går du runden rundt får du en sti på 4 km.

 

 

 

 

 

 

Hjelp fra en venn

Reklame | Bursdagskroner

Vel, selv om jeg ikke liker å skryte av meg selv kan jeg være så ærlig å innrømme at jeg er litt over gjennomsnittlig når det kommer til strikking og hekling. Men selv skulle jeg gjerne vært mye flinkere på dette med tegning, både for hånd og ved hjelp av data. Men dette er noe jeg ikke kan skryte av og derfor er jeg evig takknemlig for en god venn som stiller opp på det planet.

Om du har fulgt meg en stund har du fått med deg denne blogge, instagram og facebook som følger denne bloggen, men jeg har også blitt medlem av Woolit og har derfor lenge ønsket meg en fin logo som jeg kan bruke på alle nevnte plasser og som er enkel og grei og forholde seg til.

Så i går fikk jeg denne etterlengtede hjelpen og hun har nå designet header og profilbilde for plassene.

Hun er bare så dyktig og ønsker dere og se med av hva hun lager kan dere ta en titt inne på siden hennes Bursdagskroner. Her finner dere flere fine maler som passer til en hver bursdagsfeiring.

Og her ser dere hva jeg ente opp med:

Profilbilde til instagram, Facebook og Woolit.

Og her ser dere headeren til selve bloggen min her inne.

Kjekkas tuttasnor

Reklame | Klompelompe

Nå har det seg slik at romperen jeg la ut i går var del av en bestilling til ei koselig ei som har fått gleden av å bli bestemor. Babyen er ventet november / desember, så har derfor blir det litt strikking til henne fremover.

Etter at romperen var ferdig i går såg jeg også at det var mer en nok av den lille resten til å lage en smukkesnor også. En vet jo at en baby kan ha tendens til å miste smukken sin innimellom og hva er vel da bedre en en litten snor som er festet til genseren slik at smokken aldri forsvinner langt unna.

Som skrevet ble denne til av restegarnet fra i går og derfor er den laget av samme garn – merinoull fra Sandnes og fargen er fortsatt jeansblå nummer 6033 og den er strikket på pinne nummer 3.

Oppskriften finner du i Klompelompe sitt hefte guttestrikk som også gårsdagens romper er fra;

Som tillegg til garnresten trenger du to knapper til å få festet strikken og klypen med, en bukseklype og ett lite hårstrikk. Håstrikket festet rundt selve smokken.