Di siste uken har vi alle levd i en boble hvor det meste av livet vårt handler om koronaviruset – Convid 19. Vi holder oss hjemme og begveger du deg ut døra skal du se langt etter naboer som er ute samtidig som deg. Tiltakene som er satt i kraft av regjeringen ser jo ut til å virke på sitt vis, men de fleste av oss lengter nok etter å kunne leve livene slik vi gjorde før.

På Bali var dette ikke ett så stor tema da jeg merket lite til viruset mens jeg var der. Men enkelte jeg snakket med fortalt meg at de satte ut Canang Sari på gatene og strendene. De tror at ved å ofre disse til høyre makter vil det bringe god lykke tilbake til dem selv.

Offergavene er en viktig del av balineserne daglige liv, både i og utenfor templene. Hver morgen og ettermiddag dekkes strender, fortau, kontorer og restauranter av de fargerike små canang sari; stråkuver med fargerike offergaver til en av gudene. Selv om Bali er pålagt monoteisme, har hver hinduistiske familie sine egne tradisjoner med hvilken av gudene det ofres til. Denne guden bringer budskapet videre til den ene store skaperen.

Canang Sari er normalt fylt opp med fargerike blomster. Fargene på blomstene er hvite, røde, gule, blå eller grønne. Disse fargene er ikke valgt tilfeldig; de har forskjellig betydning og er plassert i bestemte retninger.

• Hvitfargede blomster som peker mot øst som et symbol på Iswara. Iswara blir sett på som en av de primære formene for Gud. Han er også kjent som Shiva eller Mahadeva.
• Rødfargede blomster som peker mot sør som et symbol på Brahma. Brahma blir ofte referert til som stamfaren eller storfaren til alle mennesker. Brahmā er tradisjonelt avbildet med fire hoder, fire ansikter og fire armer. I motsetning til de fleste andre hindu-guder, holder Brahmā ingen våpen. Han holder et septer, en bok, en streng med bønnekuler og Vedaene.
• Gulfargede blomster som peker mot vest som et symbol på Mahadeva. Mahadeva betyr “Stor gud”. De viktigste ikonografiske egenskapene til Mahadeva eller Shiva er det tredje øye på pannen, slangen Vasuki rundt nakken hans, den halvmåne som pryder, den hellige elven Ganga som strømmer fra det mattete håret, Trishula som hans våpen og Damaru som sitt instrument.
• Blå eller grønnfargede blomster som peker mot nord som et symbol på Vishnu. Visnu er tenkt som “Bevareren” i Trimurti, guddommens hinduiske treenighet. Han er avbildet som et blått vesen, og holder en Padma (lotusblomst) i nedre venstre hånd, Kaumodaki gada (mace) i nedre høyre hånd, Panchajanya shankha (conch) i øvre venstre hånd og diskusvåpenet Sudarshana Chakra i øvre høyre hånd.

Hvis du ser Canang Sari på bakken når du går rundt i gaten, må du ikke gå over eller tråkke på den. Om du gjør det anses du da for å ikke respektere kulturen og religionen.

Dette gjelder spesielt de med røkelse som fortsatt brenner.

Om du selv tror eller ikke skal jeg ikke si noe på. Selv tror jeg på noe større enn oss selv, men usikker på akkurat dette med guder. Men allikevel synes jeg at tanken bak disse er ganske så fine og det kan uansett ikke skade.

I dag når jeg våknet opp på Bali våknet jeg til flere bekymringsmeldinger. De lurte på om vi hadde det bra her nede da det visst nok hadde vært jordskjelv her nede. Dette hadde vi ikke merket noe til, men jeg måtte jo inn å sjekke. Og jammen meg stemte det. Indonesia og Bali hadde jordskjelv i natt.

Natt til torsdag kl. 02.00 inntraff et jordskjelv med en styrke på 6,3. Det er foreløpig ikke meldt om skadde eller omkomne i følge nyheten og vi her merket som sagt ingen ting.

Skjelvet hadde i følge nyheten sitt episenter 255 kilometer sør for byen Nusa Dua, og det var 10 kilometer dypt. Så med andre ord var det ikke det minste som har vært, men når jeg søker på nett ligger dette ett stykke fra hvor vi her. Over 2 mil unna på den andre siden av øya og i tillegg var det jo 255 kilometer sør for denne byen. Så er nok derfor vi gikk upåvirket fra det i natt.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vel vi lå jo og sov når det skjedd siden den skjedde klokka to på natten. Kvelden før brukte vi på stranden hvor vi traff på denne lykkelige hunden. Mulig jeg savner Lexie og Snoopy i overkant mye, men jeg legger merke til alle dyrene som går her nede å vandre.

Rart nå en sitter litt hjelpeløs fast her nede på Bali hvilke tanker som kommer. Spesielt kanskje i dag med kansellert fly og en ny tatovering som hinder sol og bading. Iallfall får det tanken hos meg til å spinne. Derfor når jeg kom over dette utsagnet, tenkte jeg hmmm….dette er jo noe som er en realitet i disse dager.

“Kjære optimist, pessimist og realist. Mens dere var opptatt med å krangle over glasset med vann, drakk jeg det!

Med vennlig hilsen Opportunisten.” – Ukjent

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Den som sa det var en veldig klok person! Hvis du tenker på det, er det ganske meningsløst å krangle om et glass er halvtomt eller halvfullt. Det er kun et freaking glass vann, bare drikk THE DARN THING!!!

Mulig en smule overdramatisk.

Men poenget er ikke om glasset er halvtomt eller halvfullt, det er hva vi gjør med det som betyr noe. Hver situasjon og mulighet kan sees på enten positivt eller negativt, og de fleste situasjoner og muligheter er enten positive eller negative.

Mange av oss bruker så mye tid på å tenke, bekymre oss og krangle om en gitt situasjon eller mulighet. Enden på visa blir at situasjonen eller muligheten går rett forbi oss. Vi bruker så mye tid på å prøve å finne ut om glasset er halvt tomt eller halvfullt at vi glemmer at det er vann og at det på sikt ikke spiller noen rolle.

Det har vært tider i livet mitt der jeg var i en situasjon hvor jeg ønsket at noe skulle skje eller en mulighet  har dukket opp. All tiden jeg brukte på det ente med at sjansen gikk meg hus forbi. Jeg angrer på at jeg tok vare på disse mulighetene, men det er ingenting jeg kan gjøre med dem nå. Det eneste jeg kan er å lære av dem og ikke gjenta tidligere feil.

Så min utfordring for deg er denne. Hva vil du gjør mer av?

Sitter du på hendene og prøver å finne ut om glasset er halvtomt eller halvfullt?

Eller griper du denne muligheten og drikker det glasset vann?

Jeg skjønner at det er lite vi fleste kan gjøre i disse dager med tanke på at livet for oss alle er snudd på hodet. Viruset tok oss helt på sengen med sitt omfang og ingen hadde vel sett for seg den verden vi lever i nå.

Jeg har snakket med flere venninne hjemme i Norge og de forteller om en helt ny hverdag. Ei beskrev det nesten som om vi nå lever i en Walking Dead situasjon. Ganske så surrealistisk og nesten litt vanskelig for meg å se for meg. For her nede går hverdagen som nesten vanlig. Eneste forskjell er at vi ved flere steder blir tatt temperaturen på før vi får komme inn og at Antibac er over alt.

Men tilbake til poenget. Selv om hverdagen nå er snudd på hodet for oss alle, er det viktig å se fremover også. Mange får det tøft i disse tider, ikke alle vi klare seg dessverre. Men prøver vi å se litt positivt på det lille vi har nå og gjør det beste ut av det. Tror jeg vi alle vil komme ut av dette og hverdagen vil komme tilbake til det normale igjen. Kanskje ikke i morra, neste uke eller neste måned. Men en dag vi vi kunne se tilbake på denne tiden også og ta med oss mye lærdom ut av det alle sammen.

Ps. Jeg fant dette innlegget på en engelsk siden av ukjent forfatter. Jeg har endret på noe og tilføyd noe, rett og slett fordi jeg synes dette utsagnet passer så godt inn i disse dager.

Vel så sitter jeg her nok en dag da på vakre Bali. Skulle så gjerne nå kunne skrevet at jeg sitter ved bassenget, nyter solen og en paraplydrink. Men nei ikke idag. Idag sitter jeg på verandaen siden jeg ble tatovert i går. Orker ikke sitte ute i solen på grunn av det og uansett får jeg jo ikke badet.

Idag våknet vi til melding fra KLM om at vårt fly var kansellert og vi fikk ingen ny avreisetid. Vi har sendt melding til KLM, UD og TUI, dette gjorde vi med en gang. Så nå får vi ikke gjort noe mere dessverre, vi må bare fortsette å leve så godt som mulig her nede og ta en dag av gangen. Ikke så mye annet å gjøre.

Så mens han Odd Arild nå er nede og koser seg litt i vannet sitter jeg altså bare her i skyggen. En Coca Cola Zero og en Snickers mens jeg prøver å bruke dagen til noe fornuftig som å oppdatere blogg og Instagram. Heldig er jeg også som høre at fra bassengkanten blir favorittbandet spilt på fullguffe, Bon Jovi for alle pengene. 🙂

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

En må jo bare prøve å få det beste ut av dagen ikke sant og se positivt på livet?

Først vi jeg bare si til alle som lurer, ja jeg har det helt fint her nede på Bali. Vi er ikke påvirket i noe stor grad og ei er vi syke. Men det ser nå ut til at vi har fått tidligere avgang enn en opprinnelig avtale og går alt etter planene blir vi å lande i Kristiansund på torsdag. Kan selvfølgelig ikke garantere at alt går etter planene, men dette er iallfall stå vi står i nå.

Så i dag er derfor siste dag ved bassenget for min del selv om flyet går i morra kveld. Vel, trur nå det. Litt usikker på hvor mye sol jeg klarer uten å kunne bade selv i morra. Grunnen til dette er at jeg fikk heldigvis gjort om min avtale hos Celebrity Ink til idag og måtte derfor opp på rommet nå og ordne meg. Gleder meg sykt til å få fikset på de tatoveringen som trengs og i tillegg få mere.

Hadde ingen planer om å tatovere meg her nede i Bali opprinnelig, men etter en lengre samtale med frisøren min Merete hos Zikk Zakk (sender forøvrig en stor klem til henne nå i disse virustider) ombestemte jeg meg. Dette på grunn av at hennes sønn og hans kjæreste hadde akkurat selv kommet hjem fra Bali når jeg hadde time til henne. Hun fortalte meg at sønnen og kjæresten hadde begge fått store tatoveringer der og kunne anbefale de på det varmeste. Derfor valgt jeg å oppsøke de her nede da det ikke var langt fra hotellet vårt. Studioet er stor, flott og ikke minst reinslig. Renslighet i tillegg til dyktige artister er jo alfa omga om en skal ta en tatovering.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jeg var der allerede første kvelden på bursdagen min og hadde første samtale, så dagen etter for å sitte med artisten å lage designet og til slutt avtale tidspunkt for gjennomføring. Det har vært mye frem og tilbake om dette med siste dag og timen har blitt flyttet flere ganger på grunn av mulig avreise. Men i dag er altså dagen og det er bare noen timer til jeg skal i stolen. Så alle ære til de som har vært super tolmodige med meg og gjort alt de kan for at jeg skal få gjennomføre tatoveringen.

Sist men ikke minst litt om ABIP nok en gang. Ikke så mye å fortelle, men jeg mottok nettopp en mail fra forbrukerrådet. Den sier som følger;

“Dine ettersendinger er lagt til din sak. Saken legges nå til fordeling, og når en saksbehandler har fått saken vil denne ta ny kontakt i forkant av meklingen.

Per i dag startes saken opp ca 8 – 9 uker etter innregistrering, men i disse tider kan det ta noe lengre tid.”

Så nå vet dere alt jeg vet og jeg kan ikke noe mer enn å vente å se hvordan utviklingen går. Takker dere fortsatt for all støtten rundt denne saken og dere skal vite jeg setter pris på den. <3

Som jeg skrev tidligere i dag sitter jeg fortsatt på Bali. Dagen har gått med til å være litt på stranden men mest ved bassengkanten. Der traff vi forøvrig ett helt særlig par fra Australia. Helt supre mennesker som på kort tid kan kalles venner.

Vi snakket mye om Convid 19 viruset og hvordan det påvirket både Norge, Australia og her nede i Bali. Men etterhvert ble det snakk om litt andre ting. Vi kom blant annet frem til at begge vi kvinnene jobbet med barn med spesielle behov, mens mennene jobbet litt innenfor samme felt om jeg forstod Dennis rett. Vi snakket også etterhvert om mat og hva slags mat som var kjent i Norge og Australia. Så var litt gøy å dele litt små oppskrifter med hverandre. Eller iallfall tips til hvordan lage mat.

Vi kom også inn på tv serier og da spesielt Home And Away som jeg selv har fulgt med på i en årrekke. Da kunne de fortelle at de ikke bodde så langt derifra og at plassen var like fin i virkeligheten som på TV. Enden på visa var at vi delte Facebook med hverandre for å kunne holde kontakten og alle fire lovte å ta kontakt om vi en dag fikk muligheten til å besøke hverandre land og hjemby.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Slik overraskende kontakt som dette er jo bare mega hyggelig og personlig synes jeg bestandig det er kjekt å bli kjent med andre mennesker fra andre land. Spesielt kanskje på slike turer som dette. 🙂

Men så kom kvelden og telefonen ringte. Først tenkte jeg ikke å svare da jeg sjeldent svarer på ukjente telefonnummer. I tillegg så sitter jeg jo her i Bali og tidsforskjellen er jo merkbar, så jeg tenkte hvem skulle ha behov for å ringe meg. Men av en eller annen grunn sa magefølelsen at jeg skulle svare. Helt ærlig håpet jeg ett lite sekund at det var TUI som ringt istedenfor å sende melding. Men kom fort på at de hadde sagt at hjemreise var som planlagt kun for ca. 1 døgn siden og at de kom til å ta kontakt på sms.

Allikevel ble jeg glad når jeg svarte. For i andre enden satt det ei hyggelig dame fra Forbrukerrådet. Hun fortalt meg at hun jobbet med saken og før hun tok saken videre ønsket å snakke litt med meg. Hun lurte på om det var noen nytt etter at jeg sendte inn selve klagen. Jeg fortalte at jeg hadde fått svar fra Anne Brith Davidsen rett før midnatt den dagen hun lovet å svare men at hele saken var avvist. Fortalte videre at jeg så langt ikke hadde svart på mailen til henne igjen da hun ønsket at jeg skulle forklare bedre. Men jeg hadde i første mail forklart akkurat hva saken gikk ut på og hvorfor jeg ønsket å trekke meg. Derfor så sa jeg til damen i telefonen at jeg lot vente med å svare i håp om hjelp fra de.

Og den kom jo nå i kveld! 🙂

Videre fortalte jeg litt muntlig om hvordan jeg har opplevd dette og hva som har foregått siden denne saken ble klagd inn. Dette ente til slutt opp med at hun ønsket at jeg sendte over avvist klage og mail fra Anne Brith Davidsen selv, pluss litt annet jeg hadde som ikke hadde blitt sendt inn av en feiltakelse fra meg. Jeg fortalte damen at jeg satt på Bali og at nettet her lever sitt eget liv, men jeg lovet å sende det så fort som overhodet mulig.

Jeg vet ikke om nettet bare var ekstra godt ett øyeblikk eller om noen høyre makter hjalp meg ett sekund. For selv om jeg fikk svarfrist på 1 uke, ble all dokumentasjon fra meg sendt innen 5 minutter etter endt samtale!

Selv ble jeg veldig lettet over at jeg fikk sendt og takknemlig for at Forbrukerrådet fortsatt er på saken selv i disse virustider. Hva som nå skjer videre vet jeg ikke da damen ikke kunne fortelle så mye. Men det lille jeg kan fortelle etter samtale var at damen konstaterte at saken fortsatt var aktuell og at det skulle jobbe videre med den. Derfor må jeg på lik linje som å vente å se hva som skjer her nede med hjemmereise smøre meg med ny tolmodighet. Trøste meg med at jeg har gjort alt jeg kan i denne omgang og nå må jeg bare la Forbrukerrådet ta saken videre.

Så her gjelder det retten og sletten bare å følge med videre og håpe på ett endelig svar om ikke alt for lenge.

Tenkte siden jeg skrev litt om dette tidligere her at jeg ville gi dere en oppdatering om hva som skjer med oss her nede og ferien vår.

Når jeg skrev det tidligere innlegget var saken en helt annen enn nå og det var ingen anmodninger til at vi skulle komme hjem. Men vlirustilstanden har nå eskalert hjemme i Norge og Erna Solberg med regjering, UD og helsedirektoratet har endret mening.

Så hva gjør vi?

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jag vet noen for det første synes det er galskap at vi i det hele tatt reiste. Derfor la meg ta det fra starten;

Vi bestilte denne turen lenge før avreise dato og siden ingen av oss (hverken du eller jeg) har en krystallkule som forteller oss hva som vil skje i fremtiden, kunne ingen vite om hvor hardt dette utbruddet ville ramme oss.

Vi hadde avreise til Bali og Indonesia 8 mars, på dette tidspunktet var viruset en realitet. Men det var ingen restriksjoner om å reise og mitt ferie sted var så langt uberørt av viruset.

Så etter at vi hadde vært her noen dager begynte alle nyheten å komme om hvordan Convid 19 spredde seg og at vi alle måtte ta forhåndsregler. Disse fulgte vi selvfølgelig og her nede var det så langt ingen tilfeller. Det er kun ett fåtall som går med maske på grunn av frykt og eller er var det ingen tegn til fare.

Så kom den store nyheten om at alle Nordmenn var ønsket hjem igjen for å hindre spredning og for å hjelpe til med denne dugnaden. Erna Solberg sto å forklarte at de ikke kunne befale noen hjem, men de kom med sterke anbefalinger. Vi skulle også bli kompensert for utgifter vi hadde. Helsepersonell fikk også forbud om å reise ut. Dette gjelder så vidt jeg vet så langt mens jeg skriver dette til 14 april i første omgang.

Så hva da med oss her nede, vi er jo på ferie og jeg er i tillegg helsepersonell. Vel fakta er at jeg reiste ned før livsviktig helsepersonell fikk forbud om å reise og sannheten er at uansett når jeg kommer meg hjem havner jeg i karantene i 14 dager. Derfor er det lite som jeg får gjort angående å være behjelpelig med å få Norge til å gå rundt i ihvertfall to uker frem i til.

Men hva da med å komme oss hjem. Vel for å si det som det er har vi prøvd å få kommet oss hjem før og vi har vært i kontakt med alle instanser.

Det første vi gjorde etter statsministerens tale var å kontakte reiseselskapet. Der kom vi ikke igjennom, men vi søkte på siden deres etter informasjon. På sidene deres sto det ved nåværende tidspunkt at vi ikke fikk noe kompensasjon for å reise hjem på grunn av frykt. Dette ble først kompensert om UD krevde oss hjem, noe de selv sier de ikke har noe myndighet til å si. Men vi fikk til slutt en melding fra forsikringsselskapet i går om at vi ville få det allikevel nå på grunn av utviklingen. Det vi måtte gjøre var å kontakte reiseselskap og fly for å endre billetter og velge av samme type som vi allerede hadde bestilt.

Greit nok ikke sant?

Vel….. Nei……

Vi ringte deretter KLM som er flyselskapet vi har billetter hos og de tok heller ikke telefonen. Deretter gikk vi inn på sidene deres for å finne informasjon på lik linje som hos forsikringen. Der sto det at vi ville få gjort om på billettene, men vi måtte gjøre dette via reiseselskapet vårt som vi hadde bestilt reisen igjennom. Før vi slo oss helt til ro med dette, gjorde vi ett siste forsøk hos KLM. Vi reiste nemlig til flyplassen i håp om å få hjelp ved å snakke med noen ansikt til ansikt. Dette lot seg ikke gjøre og hele dette forsøket ente med retur til hotellet.

Fra her begynte vi å kontakte TUI. Først ringte vi uten hell og som andre forsøk søkte vi også her på nett. Der sto det at så samt vi ikke hadde fått noe melding om ny avreise gikk alt som planlagt. Dette slo vi oss ikke helt til ro med og jeg ente opp med å skrive mail, på veggen til Facebook siden deres og på messenger. Fra her gikk det neste 2 døgn før vi fikk svar som følger;

Vi forstår at dere som er ute på reise er urolige. Norske statsborgere har rett til innreise i eget land. Dere trenger ikke bekymre dere for å ikke få komme hjem <3 Så langt går returen deres til oppsatt tid, men blir det forandringer, vil vi kontakte dere på SMS.

Ha en riktig god ferie videre!

Mvh, Stine TUI.

Så slik er altså ståa her nede, vi kommer oss rett og slett ikke hjem med det første. Og som dere nå ser over er det ikke for at vi ikke har prøvd. Mere en dette får vi rett og slett ikke gjort og vi må bare forholde oss til disse svarene.

Derfor så fremt vi ikke får noen ny beskjed blir vi å nyte ferien så lenge som vi kan, vel viten om at det venter 14 dager karantene på oss når vi kommer tilbake til Kristiansund. Her nede merker vi ingen ting til Corona viruset annet enn at det på lik linje som hjemme preger nyhetsbilde. Det går ett fåtall mennesker rundt med maske, men denne prosentandelen er minimal. Alle restauranter og andre uteplasser har Antibac stående ved disken og renslighet er ved den høyeste prioritert.

Hverken Odd Arild eller jeg har noen symptomer eller er dårlige, så det er heller ingen fare med oss.

Selvfølgelig føler vi med deg og dine der hjemme i Norge og vi tenker på dere og følger nøye med på utviklingen. Men frem til vi nå får noe ny avreisedato har vi bestemt oss for å gjøre det beste ut av situasjonen. Vi nyter ferien, får med oss noen opplevelser og ellers bare slapper av ved bassengkanten eller på stranden. Vi kan ikke sitte her nede å kun leve i frykt over hva sommar skjer, vi er fastlåst her nede og gjør derfor det beste ute av en situasjon vi ikke rår noe over.

I tillegg til den fredede Komondo dragen finnes det flere dyr som har stor betydning her på Bali.

Grunnen til at jeg begynte å undersøke dette er på grunn av alle symbolen som bare her alene omkranser bassenkanten.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Over alt på Bali finnes visstnok ett symbol på denne elefanten og selv om jeg ennå ikke har fått sett så mye av Bali skal du ikke se mye før du skjønner at elefanten betyr noe. Opprinnelig fantes ikke elefanten på Bali men på grunn av troen til det indonesiske folket har den fått en stor betydning her allikevel.

Hindu Elefanten Gud Ganesha – Herren over lærdom og den som fjerner hindringer.

Den mest kjente elefanten er Elefanthodet som sitter på hodet til en liten gutt, denne beskytter hus og templer fra nord til sør.

Denne fisken er utpekt som ett nasjonalt symbol på sjarm i Indonesia. Disse fisken holder til i elvene i Sumatra og Borneo.

Statuen av frosken ved bassenget viser at den trives både i vann og på land. Dens spirituelle betydning er at den er tilbøyelig til å navigere mellom det fysiske, emosjonelle og åndelige plan. Den hjelper deg å finne glede i livet like mye som ute i naturen. Frosken har også en betydning som viser om velstand.

Skilpadden er ett stor tegn på lykke. I tillegg er den et av de eldste levende dyrene i verden. Skilpadde har med seg mye visdom og har i tillegg styrken som svært utholdende. Når skilpadden viser seg for deg er det ett tegn på at du bør sakte ned og ta deg tid til å nyte livet og i tillegg tenke over livet ditt og om du er på rett vei.

Som du skjønner er det en grunn til at Bali er plassen for å finne roen og freden en trenger. Alle disse symbolene som beskytter bassenget her tar jeg iallfall med meg videre på min vei og håper ved å iallfall følge noen av deres leveregler gjør at jeg har en fredelig tid i møte og ett godt liv å se frem mot.

Så i disse dager herjer Corona viruset som en epidemi hjemme i Norge og alt for mange er smittet allerede. Jeg leser i nyheten at folk har begynt å hamstre og får meldinger fra venner som forteller at enkelte butikker nesten er utplukkede. Selvfølgelig kan jeg forstå tanken deres til de som gjør det, men samtidig tror jeg det er viktig at vi ikke helt mister hodet. Holde seg inne for det meste, begrense kontakt med mange mennesker og iallfall store folkemengder, da forholdsregler som å vaske hendene godt, sprite de og hoste inn i albuen. Dette er tiltak jeg har tro på og forståelse for, men denne hamstringen tror jeg ikke er nødvendig.

Jeg mener når jeg leser om folk som har hamstret hermetikk til 10 000 kroner føler jeg dette har gått for langt, dessverre.

Så i går kom regjeringen ut med nye tiltak, skoler og barnehager stenger. Utlendinger som kommer til Norge blir sendt hjem igjen og enkelt fly blir innstilt. Selvfølgelig er dette synd og dette treffer så mange, ikke bare noen men hele familier. Noen synes kanskje dette er urettferdig, men samtidig om det hjelper oss å hindre viruset er det jo verdt det.

Noen vil kanskje synes det er rart at jeg kan sitte her med denne roen og tenke slik med tanke på at jeg er i Bali. Helsepersonell har jo fått forbud om å reise ut, men jeg reiste 4 dager før dette inntraff og er nå en gang her nede nå. Myndigheten oppfordre til å reise hjem, men vi har tatt valget om å ta en dag av gangen. Her nede på Bali har ikke viruset kommet og jeg tenker derfor at når jeg nå først er her nede får jeg bruke dagene godt. Dessuten sies det jo at viruset spres mindre i varmen enn i kulden og her står det jo ikke på varmen.

Her ligger temperaturen på mellom 30 og 40 grader hver dag. Glad vi har ett basseng og stranden rett nedenfor. I tillegg ved bassengkanten er det heller aldri helt fult da de fleste trekker til stranden. Så jeg har vi har mulighet til å holde mennesker på en meters avstand.

Beklager om noen synes jeg er egoistisk her som nyter ferien min, men som sagt dette er ones in a lifetime og det er som sagt ikke påvist smitte her. Det at helsepersonell heller nå ikke får reise betyr lite da jeg kom flere dager før dette inntraff. Lite jeg får gjort med det meste.

Selvfølgelig kunne jeg prøvd å komme meg hjem før, men …. For det første er det nok mange som har den tanken og det er ikke satt opp flere reiser for å få folk hjem. For det andre er sjansen større for å få smitten hjemme i Norge nå faktisk kontra her nede i Indonesia.

Så derfor velger vi altså å ta det som det kommer å heller nyte ferien vi har. En ferie i varmen med god mat og forhåpentligvis mange fine opplevelser som vil gi oss minner for livet. Slik som en dykke og snorkletur vi skal på i morra.

Maten på hotellet slik som dette er heller ikke å forakte, den er kanskje enkel ved bassengkanten men helt innenfor for sultne badegjester.

Beklager om noen føler jeg ikke tar dette med viruset seriøst nok. Jeg kan forsikre deg om at jeg gjør det, men samtidig må jeg prøve å tenke logisk for meg selv og hvilke muligheter jeg sitter med her nede. Jeg synes synd på alle som er smittet og sitter hjemme i karantene. Dette er så klart uendelig trist.

Men om fly skulle bli innstilt får vi ta det når det kommer og karantene må vi uansett i når vi kommer hjem. Smitte eller ingen smitte.

På tide å prøve igjen, håper dette innlegget lagre seg denne gangen. Holdt på flere ganger nå men nettet her lever sitt eget liv, rimelig håpløst.

Nå har vi vært her i 2 hele dager og så langt har vi sett lite i grunn. Vi har bare tatt det rolig og nytt varmen og solen i første omgang.

Dette er vår første gang til Bali og Denpasar, mange har nok drømt om Bali etter at de har sett Eat, Prat Love med Julia Roberts fra 2010.

Jeg kan ikke si at alt er like magisk eller fantastisk som filmen selv, for jeg har helt ærlig ikke sett den. Men jeg har venninner som har sett den og de spør etter om det stemmer med filmen.

Men etter nesten ett drøn på reisefot var det godt å bare slappe av litt noen dager. Vi har flere planer fremover og går de alle i oppfyllelse lover jeg å fortelle om det.

Men så langt har vi altså for det meste sett hotellet, bassengkanten og strandlinjen. Hotellet vi bor på heter Melasti Beach Resort og ligger rett ved stranden i Kuta.

Når vi kom til hotellet valgte vi å betale litt ekstra for en oppgradering og ente derfor opp med dette store rommet. Noen vil kanskje si det er for stort for to, men for oss passer det ypperlig. Siden jeg sliter litt med søvnen fortsatt til tider, kan jeg sitte å blogge og strikke i sofadelen eller på verandaen mens Odd Arild sover om natten. Vel sannheten er at disse kvelden har jeg sittet inne i sittegruppa på grunn av at det hver kveld begynner å regne, tordne og lyne som bare det. Innimellom er det faktisk såpass nærme at det nesten er litt ubehagelig selv om jeg egentlig liker lyn og torden.

Odd Arild sover som en sten her, jeg også når jeg først får til å sove.

Tappen opp til hotellrommet vårt er omkranset av to drager hele veien opp. Og utifra hva jeg forstår betyr dragen mye for det indonesiske folket. Dragen bringer visstnok ett tegn på makt, verdighet, fruktbarhet og visdom. Selv om den kan virke skremmende er den grunnleggende velvillig innstilt. Dragen er også forbundet med edelmod, styrke og lykke. Så siden den følger oss hele veien oppover mot hotellet kan en vel bare tolke dette som ett positivt tegn som lover godt for ferien vår. Kanskje litt overtroisk jeg selv nå, men litt tro må en jo ha eller hva?

Men i følge folketroen er dragen også et symbol for en som kan volde skade dersom den krenkes av mennesker. Og dette er kanskje en av grunnen til at de beskytter Komondo dragen som lever her i Indonesia. Denne dragen er jo på listen over truede arter og må beskyttes mot det største rovdyret av alle i verden; oss mennesker.

Utsikten fra frokostområdet er heller ikke å forakte da vi ser rett ned på stranden.