Det evige spørsmålet; hva skal en ha til middag?

Noe så kjedelig og likevel så nødvendig. Det evigvarende spørsmålet er jo hver dag; hva skal en ha til middag?

Seriøst blir jeg noen ganger så matlei og synes det er ett ork å komme på hva en skal spise. Det er jo noe vi må gjøre hver dag og det er jo greit å variere litt. Men å komme på noe variert hver eneste dag hele året er ikke bestandig like lett.

Heldigvis har vi en fantastisk fiskebutikk rett nede på kaia, Elgsås.

Elgsås har masse fersk fiskemat hver dag.

Siden jeg er matlei og ikke har så stor fantasi går iallfall turen hit for å se om jeg finner noe godt.

Hva trur du, må da kunne finne noe å spise her selv om ideen ikke står i kø?

Fiskefiler i alle varianter.
Kongekrabbe, reker osv osv.
Fiskeboller.

Vel kanskje jeg er litt kjedelig, men gikk gikk for det litt enklere. Det ble rett og slett så enkelt blir middagen i dag ferske fiskekaker.

Dagens middag ble enkelt og greit fiskekaker.

En ny dag

Etter å hatt husgjest i nesten ei uke nå var det plutselig bare oss igjen. Vi ventet egentlig en kamerat som skulle låne leiligheta mi på Goma idag, så vi sto opp tidlig for å ordne ting. Hva vi sto opp til var denne vakre himmelen.

Morgenhimmel som møtte oss når vi sto opp.
Ikke en himmel full av stjerner, men en himmel full av farger.
Det er jo bare nydelig med en slik himmel.

Rett etter vi tok dette bildet fikk vi beskjed om at kameraten ikke kommer lell, har vi ikke helt bestemt oss for hva vi skal bruke dagen på. Kjærest er på sunmøret og jobber, så så lagt har jeg heller bare brukt dagen på bloggen og strikking. Hunden har koset seg masse i hagen og snart skal vi ut på tur.

Men frem til da sitter jeg å ser på bilder fra når Tarzan var her.

En ting er sikkert å visst og det er at du har selskap når du lager mat.

Hva mener du at vi ikke skal spise mat nå og at maten ikke er til oss?

Det jeg la merke til mest fra besøket med Tarzan, noe jeg forøvrig la merke til fote gang også. Noe som matmor sier han ikke er, er hvor kosete Tarzan egentlig er. 🙂 Iallfall kosete med bonusmor og hun klager ikke.

Snakk om kosegutt.
En armskrok er plassen og sove på.
Mens Snoopy liker seg best uten teppe trives Tarzan best under teppe.

Siden jeg sjelden kommer meg i seng tidlig, var det slik som dette kvelden gikk for seg. Tarzan enten kosete eller under teppe mens Snoopy sov godt i kroken.

De få gangen Tarzan ikke koset seg under teppe eller i fanget mitt fant han seg en stol. Tronen som vi etter hvert ente på å flytte på slik at han låg nærmere oss.

Tarzan på tronen.

Spesielt godt likte han å sove i stolen om han fikk ligge oppå min gode Sunday Sweater fra Petit Knit.

Tarzan og min blåe Sunday sweater hørte liksom slag denne perioden her.

Vel Tarzan, det er rart du ikke er her fortsatt. Men en ting er sikkert og visst! Du er hjertelig velkommen tilbake til bonusmor, bonusfar, bonusbror og bonussøster når som helst. 🙂

En dag jeg har grudd med til……

i dag er dag jeg har grudd meg mere til en noe på lenge, veldig lenge.

I det tankefulle hjørne

Jeg har selv i lengre tid snakket om hvor viktig det er at vi snakker om psykisk helse og hvordan vi må ta vare på hverandre. Men det jeg nå legger merke til med meg selv, noe som egentlig alltid har stemt er; hvor mye enklere det er å hjelpe andre, stille opp for andre og gi andre råd. Men når det kommer til meg selv har jeg bestandig satt meg selv i bakerste rekke.

Hvordan andre har det har liksom vært viktigst, jeg har ikke telt med i den kalkulasjonen! Men i dag er dagen hvor jeg igjen skal prøve å begynne å ta grep. Det sitter langt inne og jeg har grudd meg masse.

Jeg har nemlig prøvd dette flere ganger før uten at det har hjulpet mye. Men here I go again!

I dag har jeg altså en time tim psykolog og hvor jeg kanskje for en gang skyld kan få hjelp til å takle traumene jeg har båret med meg så alt for lenge?

Jeg vet at dette er et tema folk flest ikke vil snakke så høyt om, men det er kanskje på tide at jeg i hver fall prøver litt? For jeg både synes og mener dette med psykisk helse bør snakkes mer om!

I alle fall så håper jeg nå at denne psykologen kan hjelpe litt. For jeg synes det er vanskelig å selv stå i alt alene, kroppen min takler det rett og slett ikke. Dette har ført til at jeg sliter med mye, ikke lengre bare det psykiske men også det fysiske. Jeg sliter med utmattelse, hodepine, smerter i kroppen og i tillegg fått beskjed om at jeg nesten ikke har oksygen i blodet mitt.

Selvfølgelig er noe av dette, slik som mine rosa blodceller en årsak for at jeg ikke har vært flink til å ta vare på meg selv. Men når ting blir for mye er det vanskelig å gjøre noe som helst. Det meste av tiden har gått til å samle krefter og slappe av.

Tid med hundene er noe som har vært til mye hjelp. De er der for deg når som helst og bare er der for å kose når du trenger det. Til og med han Tarzan som i følge matmor ikke er så kosete koste masse med meg mens han var her.

Tarzan gjør alt han kan for at jeg skal ha det bra.

Personlig synes jeg dette bestandig har vært flaut å snakke om. Også til en psykolog, for det er så avhengig av tillit og respekt. For jeg ikke dette med psykologen er det vanskelig å åpne opp og dette er hva som har skjedd tidligere når jeg har prøvd. Noe som igjen har ført til at jeg har gitt opp og sluttet å gå. Gravd følelsene ned og latt som om alt var bra. Smilt og sagt at jeg har det fint, selv om jeg egentlig har hatt lyst til å hyle høyere enn noen gang før.

Dessuten har jeg bestandig syntes det har vært flaut å ha det vanskelig, har aldri ville snakket fult ut om mine problemer og vært veldig lukket. Egentlig er jeg fortsatt det og ser ikke for meg at dette endre med det første heller. Men hvor tragisk er det egentlig ikke? Jeg som lukker alt inne og heller sier til andre at de kan snakke med meg når som helst?

Men vet du hva; jeg har nå bestemt meg for å prøve på nytt å ta i mot hjelp og se hvor dette fører til. For det er ikke bestandig en klarer å stå i alt alene og vi alle har perioder i livet som er vanskelige.

Så i skrivende stund skal jeg nå bare skrive denne setningen ferdig, ut med hundene en tur og så ta min time hos psykologen og håper dette vil for en gang skyld føre til noe godt.

Det kan hende det blir litt stille fra meg i noen dager, men jeg vil komme sterkere tilbake.

Og derfor så stikker jeg bare innom nå for å ønske dere alle en fin dag og kveld videre. 🙂

 

 

Verdens beste kjærest!

Her kunne jeg kommet med ett lengre innlegg om hvordan jeg har det både på godt og vondt.

Men nei, la oss heller holde en god tone på starten av dagen på en søndag. For jeg har seriøst verdens beste kjærest. Ja, jeg vet sikkert mange kan og sier det samme. Men min er virkelig den beste.

I en tid hvor ting virkelighar gått opp og ned, har han stått støtt med min side. Han har vært min klippe og jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten akkurat han nå.

Jeg er heldig som får roser for å glede opp dagen min. Det å få roser når du minst venter det er så koselig og spesielt er det også når du bare føler deg elsket og satt pris på selv om humøret kanskje ikke er på det beste hver eneste dag!

Heldige meg som får roser fra min kjære.

Som sagt handler det ikke om rosen i seg selv, men mere hva de representerer. Det å stå støtt ved kjæresten sin side når ting ikke er helt på topp kan være tøft og ikke bare enkelt. Så selv om jeg setter umåtelig stor pris på de vakre rosene jeg får, setter jeg mest pris på den klemmen han gir meg. Han gir meg en klem uten noen ord, spør men godtar om jeg ikke har svar, hører på meg når jeg bare trenger å få ut noen ord selv når de sitter langt inne.

Jeg får bestandig hvite roser fra min kjærest, rett og slett for at jeg elsker den fargen. Pluss at vi kan leke litt med hvordan vi kan få flotte farger på de også.
Snoopy måtte selvfølgelig undersøke om rosene luktet godt.

Jeg har egentlig ikke ord for hvor mye denne mannen betyr for meg og hvordan han gjør dagene mine bedre. Med han tørr jeg være meg selv, jeg tørr å være svak (kanskje ikke så mye som jeg burde, men jeg lærer), jeg tørr å si ifra og jeg er ikke like redd for å fortelle hvordan jeg har det sånn egentlig.

Sandra Lyng sin sang fra Stjernekamp i første episode i Stjernekamp beskriver egentlig veldig godt hva han betyr for meg.

 

Kaotisk hode og kaotiske uker

Di siste dagen eller ukene har virkelig vært dager hvor jeg har måtte jobbet med hodet. Den legetimen som skulle være en enkel celleprøve time gikk jo som sagt ikke som planlagt.

Her kunne jeg skrevet sikkert mye mer enn hva jeg får ned. Men, jeg prøver å tenke litt fremover og ikke minst bakover, Er alt så lurt å skrive på en offentlig plass? Samtidig som åpenhet om problemer er noe som jeg selv synes er viktig. Ingen ting blir bedre om vi ikke kan snakke om det, eller????

I det tankefulle hjørne

Men samtidig er jo åpenhet om enkelt plager ofte ting folk ser ner på eller unngår å prate om. Jeg har selv gjort dette i fra jeg var liten. Men etter denne legetimen jeg hadde, løsnet pluggen litt. Det var akkurat som om noe ga litt rom for å la ting slippe ut. Jeg fikk pratet litt med legen om det og etter dette pratet litt med ei god venninne. Sist men ikke minst har jeg begynt å gravd litt i historien min hos familie som tørr å åpne seg opp litt. Så selv om lyset i tunnelen der fremme er langt unna ser jeg i det minste ett lite lysglimt eller to. Så jeg vet at om jeg jobber med meg selv finnes det håp.

Har en ny legetime i morra og i mens skal jeg bare prøve å bruke dagen til å slappe av, samle krefter og få energi av energiske hunder som skal springe tullball og nyte livet ved havet.

Kai nærmer seg ferdig og Snoopy måtte være førstemann til å teste den ut.
Tarzan måtte selvfølgelig teste den han også, selv om ørene flagret fra alle kanter.

God vinner eller gode tapere?

Med jevne mellomrom har en gjeng av oss kortkveld. Vel jeg er som regel bare med, ser på, prater, strikker og passer på hundene. Jeg er nemlig ikke den største spilleren og kan lite om kort og kortspill.

Men dette legger ingen demper på kvelden for det. Her møtes det opp alle har med seg litt snack, drikke og masse godt humør. I går var vel en av kveldene når det var med mest godt. Det ble nemlig servert makroner med hvitsjokoladesmørkrem, hockeypulver- og karamellsmørkrem og peanøttsmørkrem. Men de andre hadde med seg potetgull, smågodt og smash.

Spillet for kvelden er kortspillet rummy;

  • Rummy trekker man kort fra bunken for å samle på kombinasjoner. Man vil enten ha kort med samme tall, eller sekvenser innenfor en enkelt farge. Når du får en kombinasjon kan du legge ned kortene, og målet er å få lagt ned flest mulig kort.

Hvem som vinner variere veldig og heldigvis er disse alle ganske så gode vinnere og tapere. Er ikke bare det å vinne det handler om. Her gjelder det godt humør, pluss tape eller vinne med samme humør. Her skal det bare være sosialt og alle skal ha det koselig. 🙂

En kveld med kortspill av typen rummy.
Her trengs det stor konsentrasjon, da rummy spilles med flere kortstokker.

Vi hadde selvfølgelig med oss hundene og i ville en ekstra en. For Tarzan er nemlig på overnattingsbesøk hos bonusmor og bonusfar i helgen da matmor selv ikke føler seg helt pigg. Tre hunder høres kanskje mye ut og du tenker kanskje det kan bli litt kaos, men nei da. Ingen kaos med denne gjengen.

Disse tre hadde på dagen sprunget villmann på Blomneset, så når kvelden kom ble de rimelig så rolige.

Tarzan og Miriam.

Tarzan måtte ha seg en runde for å bli kjent med alle og lekte seg i starten mye med dattera til Per Arne på 7 år først. Men så var han bare fornøyd med masse kos fra alle, spesielt Miriam.

Tarzan satt på fanget og fulgte spent med på hva som foregikk ut av vinduet.
Tarzan satt på fanget og fulgte spent med på hva som foregikk ut av vinduet.

Etter at all lek, kos og på med seg det som var med å få med seg sovnet alle tre boffene på gulvet og vi kunne konsentrere oss om kortspillet.

Snoopy låg først under bordet.
Så flyttet han litt på seg for å finne beste plass å sove på.
Tarzan og Lexie trivdes best ved meg og Snoopy i fanget mitt.
Tarzan fant ut at det å ligge rett ved meg, delvis oppå strikketøyet mitt var best. Da var han trygg og i tillegg kunne passe på at ingen stjal strikkepinnen mine. 🙂

Om vi alle gjør hva vi kan, vil vi komme igjennom dette også

Det startet i mars, på går enno og vi er nok ikke ute av dett før om mange måneder. Noen snakker om av vi må vil måtte leve med korona lang uti neste år også.

Vi alle er nok på hver vår måte lei nå og ønsker oss livet tilbake til det det en gang var. Den dagen hvor vi kunne bevege oss fritt, mennesker kunne samles, vi kunne gå på kino, konserter, festivaler og vi kunne ha fester med mange uten å tenke på å holde avstand. Men realiteten er at nå er ikke dette mulig og vi må forholde oss til dette. Jo lengre vi ikke følger regler og bare gjør som vi selv vil, jo lengre vil dette dessverre vare.

Så mitt største ønske er at vi alle gjør det lille vi kan. Her er det faktisk snakk om at det du gjør utgjør en stor forskjell. Det er ikke bare snakk om at du selv kan bli syk, men tenk på alle som er i risiko som vi kan smitte. Om vi ikke holder den lille avstanden og tar de forhåndsregler som vi alle nå BØR følge vil mange slite.

Mange slet masse før covid19 pandemien dukket opp og de sliter ennå mer nå. Så derfor er det så viktig at når vi ikke kan gjøre hva vi vanligvis gjør, må vi alle gjøre det lille vi kan.

Bon Jovi er en gruppe jeg har vært fan av i mange tiår, faktisk fra de startet med musikk og jeg selv ikke en gang kunne snakke engelsk. Noen ganger kommer de ut med litt for politiske sanger som ikke faller helt i smak ho meg, men nå i disse dager og som passer perfekt til den mentale helse dagen er Do What You Can.

Hold avstand og klem på avstand.

Denne sangen beskiver hvilken situasjon vi befinner oss i og hvor viktig det er at vi alle tar i ett ta og fortsett der denne dugnaden vi har begynt på i mars. Jo flinkere vi er, jo fortere kommer vi oss igjennom dette.

Bon Jovi, Do What You Can

Og vet du hva? Vi vil komme oss igjennom dette også. Det tar kanskje bare litt lengre tid enn hva vi ser for oss.

I mars stengte de grensene og de stengte skolene. Små byer avgrenser fortauene. Mange fikk sin siste lønnsslipp.

Jeg vet at vi alle føler oss nervøs. Vi er alle litt forvirret, iIngenting er det samme. Dette er ikke et spill! Vi må må komme oss igjennom dette.

Mens vi vinker utenfor vinduet holder våre kjære eldre seg inne. Mødre og babyer slenger slengkyss, kanskje redder de noens liv.

De måtte avbryte eksamen. Det er ikke rettferdig å Skype eksamineringen. Ungene våre sitter hjemme isolert, TV-nyheter er alltid på.

Kyllinggården fra Arkansas kjøpte arbeiderne personlig verneutstyr, men ikke før 500 til hadde gitt under for denne sykdommen. Ærlige menn og ærlige kvinner jobber for en ærlig lønn. Enkelte får 39 i feber, men de har fortsatt regninger å betale.

De bygde et sykehus på East Meadow I Central Park i går kveld. Leger, sykepleiere, helsearbeidere, lastebilførere, butikkansatte bemanner frontlinjene Jeg så et Røde Kors på Hudson. De slo av Broadway-lysene. Nok en anbulanse setter på sirenene.

Selv om jeg holder sosial avstand, det denne verden trenger er en klem. Inntil vi finner vaksinasjonen er ingen erstatning for kjærlighet.

Så elske deg selv og elske familien din. Elsk din nabo og vennen din. Det er på tide vi elsket den fremmede i gata også.  Han er bare en venn du ikke har møtt ennå!

Når du ikke kan gjøre det du gjør, gjør du det du kan. Dette er ikke min bønn, det er bare en tanke jeg vil sende. Vi bøyer oss for viruset, men vi bryter ikke ned. Her forstår vi alle at;

Når du ikke kan gjøre det du gjør. Så gjør du det du kan!

Verden mentale helse dag

Denne dagen er så viktig og alle må vi ta k tak og gjøre vår del.

Siden jeg selv har opplevd på nært hold en god del opp igjennom årene med både mobbing, spiseproblemer og mere vet jeg selv hvor viktig det er å få hjelp og kunne hjelpe andre. Vi som bor i Norge har jo egentlig ett godt tilbud når det gjelder helse, men sannheten er en helt annen når det kommer til psykisk helse.

Når du edelig har samlet deg opp nok mot eller er så langt nede at du bare må be om hjelp er ventelisten dessverre alt for lang. Noe som ofte fører til at det kan gå riktig så gale før noen får den hjelpen de virkelig trenger. Derfor er det så viktig å ha en en dag hvor vi setter fokuset på psykisk helse og hva det faktisk innebærer. Vi må lære at det ikke er skambelagt og at vi ikke må se ned på mennesker som sliter innimellom. Sannheten er at ca. halvparten av alle mennesker opplever dette i en mindre eller større grad oppigjennom livet.

World Mental Health Day, ble for første gang arrangert 10. oktober 1992. Vi lever i disse dager i en verden hvor nesten alt omhandler Convid19. Denne pandemien har påvirket den mentale helsen til millioner at mennesker over hele verden. På grunn av at vi sliter med å får viruset under kontroll har det blir økte nivåer med angst, frykt, isolasjon, sosial distansering, begrensninger, usikkerhet og følelsesmessig nød, dette vil ikke bli bedre før vi får viruset under kontroll.

Cirka 450 millioner mennesker lever med psykiske lidelser. En av hver fjerde person vil bli berørt av en psykisk lidelse på et eller annet tidspunkt i livet. Årlig representerer dette over 800 000 mennesker som dør av selvmord, noe som er mer enn mennesker som dør av krig og drap tilsammen. For hvert selvmord er det mange flere mennesker som prøver selvmord hvert år. Hvert selvmord er en tragedie som rammer familier, samfunn og hele land. Det har har også en langvarige og ødeleggende effekter på de menneskene som blir etterlatt.

Dette dystre bildet viser nødvendigheten av at vi at vi prioriterer mental helse nå mer enn noen gang før. 

Som doktor Tedros Adhanom Ghebreyesus, generaldirektør for Verdens helseorganisasjon sier:

“Verden godtar begrepet universell helsedekning. Psykisk helse må være en integrert del av UHC. Ingen skal nektes tilgang til psykisk helsehjelp fordi hun eller han er fattig eller bor på et avsidesliggende sted. ”

Verdensdagen for mental helse er ikke bare en en-dags hendelse. Vi må starte nå og fortsette samtalen for å sikre at ingen blir etterlatt. Sammen er vi sterkere og sammen kan vi gjøre en stor forskjell over hele verden.

Bon Jovi har kommet med en tekst som snakker både til situasjonen vi lever i og generelt hva saken handler om. Vi må alle gjøre det vi kan.

 

Venner for livet

Hva beskriver egentlig en god venninne. For meg er det en venn som er der for deg når som helst, stiller opp i tykt og tynt. Ønsker å gi deg en klem nå når du er trist og heller gir deg en klem og trøstende ord på avstand nå i disse pandemi tider.

Alt dette kan beskrive Monica for meg. Vi har vært venner under ett år, men det føles ut som vi har kjent hverandre i årevis. Det er få venner jeg har åpnet meg så fort opp til eller sluppet inn på meg så fort og ho selv sier det samme. Hundene våres er jo også blitt bestevenner og en søskenflokk, så som sakt har vi funnet ut av så lenge hundene lever kan vi allefall ikke bli uvenner. 🙂

Venner du ikke kan leve uten.

Grunnen til at jeg skriver dette er noe jeg kom over i går og disse beskrivende ordene beskriver Monica på kornet.

Monica er født i jomfruen og mennesker født her er tålmodige, hensynsfulle og gjennomtenkte. Men de har også en rampete og morsom side. Mens de har en sterk arbeidsetikk og har en tendens til å foretrekke at livet deres er ordnet og produktive. Vet de også hvordan de skal løse seg opp og nyte sin naturlige spontanitet og nysgjerrighet.

De er stolte av å være pålitelige, så når du legger planer med en jomfru vet du hun kommer i tide. Noen ganger kan de til og med være altfor hjelpsomme og opptatt av å hjelpe andre uten å selv å ta i mot hjelp. Men dette er kun fordi de vilt ting skal fungere så perfekt som mulig.

De er smarte og ryddige, så du kan lene deg på dem når du trenger hjelp med logistikk eller hva en det måtte være.

Jeg vet jeg altid kan stole på henne, ho har en naturlig eleganse og visdom. Ho er en god lytter og prøver å være rimelig og rettferdig i alle forhold være seg familie eller venner. Ho prøver bestandig å gjøre det rette, ho har mye samlet kunnskap og erfaring som ho gjerne deler med andre uten å presse seg på.

Monica som er født i september ønsker å fortelle sannheten og har ærlighet og integritet i omgangsformen sin.

Så hvor heldig er jeg jeg som har fått henne inn i mitt liv. Glad i det Monica og gleder meg til mange gode år med masse turer, gode samtaler og masse latter sammen. 🙂

Planer for helgen

Tenke seg til her var helgen igjen. Jeg har fortsatt ferie fra jobben min i helesvesnet men har likevel litt planer for helgen.

  1. Mimre litt over at min kjæreste bestefar hadde blitt 96 år idag om han hadde levd.

    Bestefar Harald Kane Unjem hadde blitt 96 år i dag om han levde. Savner han like mye den dag i dag som den dagen han gikk bort.

  2. Bake ferdig noen makroner til en konfirmasjon i helgen. Dette kommer det bilder av etter hvert, må ta flere bilder, da jeg endelig føler selv jeg har knekt koden helt og nå får perfekte makroner hver gang. Jeg har også testet ut tre nye fyll som jeg gleder meg til å dele med dere. 🙂 Så bare vent å se. 😉
  3. Skal to økter på jobb, kveldsvakt og full dag på Drømmestrikk sammen med en god gammel kollega fra helesvesnet. Tenke seg til at vi begynte å jobbe på samme plass innen strikking også. På jobb gleder jeg meg til å ta i mota alle koselige kunder pluss så er det bare å brette opp ermene. Vi har nemlig masse nytt garn som må legges på plass til kundene sin store fornøyelse.

    En god del garn som skal på plass.

  4. I morra er det også Skal vi Danse på TV 2. Dette er obligatorisk å ha med seg og jeg skal som alle helger før heie på Michael Andressen og Birgit Skarstein.
    Michael Andressen.

     

    Birgit Skarstein

  5. Så gleder jeg meg sist men ikke minst til vi skal på en motorsykkeltur til Trollstigen på søndag. Lenge siden jeg har vært der og jeg har iallfall aldri kjørt der på sykkel. Det er meldt fint vær og så langt ser det ut som vi blir en liten gjeng med folk som kjører. Så det tror jeg blir en super avslutning på helgen. 🙂
    Sitte på bak og ta bilder.
    Må selvfølgelig prøvesitte selv også å late som jeg kjører.

    Her har jeg forøvrig på meg Sunday Sweater fra Petit Knit. En av få gensere jeg har strikket til meg selv og denne har jeg strikket i Pus fra Du Store Alpakka.