Hva er kjærlighet?

Ett ganske stor spørmål når en tenker seg om, men samtidig er det ett ganske så enkelt ett også. Selv kom jeg over en ganske så god beskrivelse her en dag av en ukjent. Selv har jeg også lagt til noe ord for at jeg følte det stemte i forhold til meg og mitt liv.

Lånt fra Filosofi i Skolen.

Til de par som er så ivrige etter å kalle det slutt etter at forelskelsen stopper, til de som kaster inn håndkleet på forholdet sitt fordi alt ikke er ‘perfekt’… her er litt mat til ettertanke…

Livslangt engasjement er ikke det det mange tror det er. Det er ikke å våkne hver morgen for å spise frokost på senga sammen, ikke å kose seg i sengen hver kveld før begge to sovner, ikke et rent velstelt hjem, ei ett hjem som bare er fylt med latter, kjærlighet og vakre ord!

Det er noen som stjeler hele dyna og snorker hele natten. Det er smelling i dører, roping og til å med harde ord til tider. Det er hardnakket uenighet og å gi hverandre den tause behandlingen til deres eget hjerter leges for så å tilby tilgivelse og eller å bli tilgitt.

Det er å komme hjem til den samme personen hver dag som kjenner deg ut og inn, vet alt om deg og likevel elsker deg – kun for at du er den du er!

Det er å le den “ene” gangen du gjorde noe dumt. Det handler om skittentøy og usminkede senger. Det handler om å hjelpe hverandre med det harde arbeidet i livet.

Det er å svelge maset i stedet for å si det høyt. Det er å spise det enkleste måltid og sitte sammen de sene nattetimene fordi du ikke har rukket det før på kvelden….

Det er å føle at verden raser sammen under deg og at selv den minste ting er uoppnåelig. Det er at din kjærlighet holder rundt deg og forteller deg at alt kommer til å gå bra selv i de tyngste stunder.

Det er å fortsatt elske noen selv om de noen ganger gjør deg helt gal. Det er å prate sammen om de vanskelige tingene som du helst ikke vil snakke om.

Å elske noen er ikke alltid lett, mange ganger er det vanskelig og det kan føles nesten umulig. Men det er også fantastisk, berikende og en av de beste tingene du noen gang vil oppleve.

Så hold om din kjære og ikke ta han eller henne for gitt, du vet aldri den dagen du står der uten han eller henne. <3

Livet i fjæra!

Dagen i dag startet litt sakte med jobbing på blogg, kos med hundene og så såg jeg ferdig de to siste episodene av The Handmaid’s Tale.

Serien synes jeg var både grusom og bra å se på men jeg ble noe skuffet over slutten på hele serien. Jeg vet ikke, men jeg personlig er ikke glad i slutter som egentlig ikke er noe slutt.

Vel iallfall så forsatte dagen med en tur til legen der ting gikk som forventet, kanskje også bedre enn forventet.

Før turen ble med hundene ned i fjæra for å leke med hundene.

Sånn helt ærlig blåste det litt for mye for min del, men Lexie og Snoopy storkoste seg.

Snoopy la også på en liten tur selv og når jeg ropte på han kom han fint inn på innkalling selv om han kom fra en helt annen side av hva jeg faktisk ropte etter han i. 😂

Nå så nydelig og godt

Fortsett ingen sommer som en kan rope hurra om her på møre, men det finnes da lysglimpt i hverdagen selv om det blåser og er kaldt. For finnes det egentlig noe bedre å gomle på til dessert eller om en bare vil kose seg litt enn med en korg med jordbær? Disse herlige bærene som kommerfra Nedre Frei er jo så gode at en føler en smaker på sommeren selv om gradestokken sier noe helt annet!

Gjøre hundene klare til utenlandsreise er ikke bare bare….

Er visst ikke bare bare å ta med seg de firbeinte ut på reise om en skal på ferie, ikke en gang om en bare skal til Sverige. Ikke viste jeg alt som måtte til, pass var jeg i og for seg klar over men jeg trodde ikke en trengte det for å kun reise til Sverige – dumme meg!

Men 5 juli tok jeg endelig med de firbente og satte kursen til Kristiansund Dyreklinikk, liker å bruke samme klinikk hele veien slik at hundene er best tatt vare på og blir best mulig fulgt opp hele veien.

Førstemann inn for å starte prosessen var Lexie frøkna som var noe skeptisk til hva som skulle skje, men siden det var noe nytt er hun såpass rolig grunnet at hun frykter noe enda verre! 😉

Så var det Snoopy sin tur, siden Lexie har løpetid i disse dager var det ikke bare bare å få han med inn da alt skulle luktes på og undersøkes utenfor først.

Måten å få pass på er at begge hundene måtte scannes slik at chipnummeret ble lest av korrekt og at korrekt eier sto oppført inne hos Dyre Id. Snupsi tok det hele ganske så fattet, selv om damen førte en elektronisk sak rundt halsen hans også.

Når begge avlesningen var gjort var det bare å føre de opp på inne i passene siden opplysningene stemte overens med hvilken informasjon jeg kom med. Vi gjorde det også slik at vi begge sto oppført i passene som eier slik at det ikke skal bli noe krøll den dagen vi reiser, eller jeg ordnet det slik. 😉 Men hadde støtte fra han hjemme om det. 🙂

Så nå kan vi iallfall nesten ta de med over landegrensene, noen ekstra ting må til før selve turen blir til men det tar vi den dagen vi bestemmer oss for tur. For til Sverige trenger vi at de får to ormekurtabletter før vi dra og en etter endt tur og skulle vi bestemme oss for Danmark må de også ha rabiesvaksine for å komme over grensen. Så vi får rett og slett se Ann hvor turen tar oss etterhvert, ingen ting er bestemt annet enn at vi har alt klart til den dagen vi eventuelt reiser.

Strandlivet

Sommer lar fortsatt litt vente på seg dessverre men i går fikk jeg i hvert fall en etterlengtet dag på stranden med ei venninne. Vi fant oss ei strand som var så skjermet for folk at vi fikk være helt i fred og hundene kunne nyte livet ved å springe fritt på svabergene. Sånn dager som dette er virkelig balsam for sjelen og de få dagen om sommeren når jeg har muligheten til å oppleve de så nyter jeg de til det fulle. Denne plassen som venninna mi viste meg var så øde at jeg nesten ikke har lyst å si hvor den er, men den er også ikke den enkleste å komme til så derfor er det ikke så farlig å si navnet. 😉 Hafskjæret er virkelig en pærle og den bør oppleves minst en gang, men samtidig så håper jeg den forblir en liten gjemt perle slik av den kan nytes i stillhet sammen med en god venn eller to eller en kjærest. Tar du med kjæresten kan plassen sies å være ganske så romantisk visst en gjør litt ut av det.

Hundene koste seg også masse der og som sagt fikk de springe fritt. Det var ikke noe dyreliv de forsyrret og de kunne bare lukte seg rundt og leke nede i fjæra, Lexie kosa seg også masse med de skjellen som vi begge kastet bortover svabergene. Eneste gangen vi faktisk hadde de i bånd var når det fløy to ørner rett over hodet på oss og jeg var redd de skulle stupe ned mot en eller begge boffene, men heldigvis fløy de fort forbi.

 

 

 

 

 

 

 

 

Kaffedate i sola

Helt utrolig å tenke på at vi alt er kommet til 11 juli, dagen flyr av sted! Men det positive er at endelig har vi hatt noen dager med finvær og det ser ut til å bli bedre dag for dag, noe som humøret mitt også ser ut til. Som jeg skrev i tidligere innlegg trengte jeg en pause og det ente faktisk opp med at jeg kontaktet legen og fikk en hastetime på dagen på onsdag. Utgangspunktet mitt var at jeg håpet jeg skulle få noe å få sove på siden søvn og jeg ikke har vært noe som har gått sammen på en stund. På slutten ble det jo bare en times søvn på ca 2 døgn og det sier seg jo selv at dette ikke går i lengden. Men da jeg kom til legen såg han hvor utslitt jeg var og skrev ut sykemelding i tillegg til sovemedisin og jeg fikk beskjed om å gå hjem, sove og slappe av.

Jeg bruker egentlig ikke å gå til det steget men etter at de rundt meg både kjæreste, venner og kollegaer sa jeg burde kontakte han innsåg jeg at de hadde rett. Jeg pausen jeg har hatt siden onsdag og at jeg faktisk har sovet to netter på rad nå har gjort meg godt. Skal ikke si jeg er helt på topp og at stormen er over, men den har stilnet litt og jeg er i mere modus til å stå i mot.

I dag var jeg også ute blandt folk, møtte ei som jeg ikke har snakket med på lenge. Vi møttes i Bestemorshage og tok en koppe kaffe i finværet, som vanlig ble det en chillikaffe på meg.

Denne kaffedaten var superhyggelig og jeg er så glad for at dette mennesket er her for meg når jeg skulle trenge det. Ho er rett og slett fantastisk og vi fikk snakket ut om litt av hvert og jeg fikk tanken over på andre ting enn hva som faktisk foregår her hjemme nå. Så rett og slett en helt nødvendig og etterlengta samtale i nydelig vær pluss at vi fikk besøk av denne fuglen mens vi satt og nøt kaffen vår.

Vel iallfall, nå som jeg kjenner at energien sakte men sikker forhåpentligvis kommer tilbake begynner jeg igjen å få lysten på håndarbeid. Så forhåpentligvis kommer jeg tilbake med flere innlegg om det snart. Tanken er å gjøre ferdig en baroegenser, lage en slags hodepynt og muligens en hippiponcho. Vel tanken er god iallfall, så får vi se hva som skjer videre.

Her er hundene nå vasket og kjæresten klipper gresset (klør litt i nasen og øynene, men jeg nekter å gå inn i finværet) så snart skal vi grille og prøve å få i oss noe mat.

Håper dere alle får nytt finværet litt og at dere har en fortreffelig dag videre.

En helg som ble noe helt annet enn hva jeg hadde håpet

Dette sitter langt inne og skrive men her kommer det!

Klokka er nå 00.54 og jeg sitter på nattevakt nummer 6 av 8, heldigvis bare to igjen før noen fridager. Opprinnelig klarer jeg fint 8 netter på rad før litt fri og så jobb igjen, men som jeg skrev i helgen så er dagene litt tunge nå. Eller nei de er ekstremt tunge og jeg sitter her og føler meg totalt hjelpesløs.

Jeg skrev i helgen at jeg trengte en dag eller to med pause og at jeg da skulle komme sterkere tilbake. Jeg har jo store drømmer om å kunne dele noe med dere hver dag, men helgen gikk og mandagen kom – alt føles bare verre. Drømmen var at det skulle komme bedre nyheter i dag, men den gang ei! Vet jeg sitter her og snakker litt i koder nå og jeg har selv tenkt når andre har skrevet noe lignende – hvorfor skrive A men ikke B, er det ikke bedre da bare å tie still.

Men vet du hva, etter å ha grått ustoppelig idag tenker jeg hvorfor skal jeg? Selv om jeg ikke kan dele årsaken med dere gjør det meg faktisk litt godt å få skrevet ned noen tanker. På en måte er det litt terapeutisk å få satt noen ord på tankene selv om tankene egentlig bare er som en stor orkan nå og jeg ikke helt vet hva jeg føler.

Det eneste jeg vet er at jeg nekter å la dette knekke meg og mitt live sammen med kjæresten og hundene, dette er en storm som vi skal ri sammen igjennom og komme så mye sterkere ut på andre siden! Jeg nekter å la mennesker utenfra ødelegge livet mitt!

Ok, nå hørtes jeg mye sterkere ut en hva jeg føler akkurat nå! Men jeg ser på meg selv som ett sterkt menneske som selv om hvor mye du prøver å trykke meg ned vil jeg bestandig reise meg og stå enda strakere. Livet mitt har ikke vært noen dans på roser, men jeg har sloss for alt jeg har og det skal jeg fortsette med videre også. Selv nå som livet føles helt på bunnen.

Som sagt kan jeg ikke og vil nok ikke dele her med det første hva dette gjelder, kanskje aldri i sin fulhet heller. Men det kan fort komme flere innlegg hvor jeg bare må få ut noen tanker, så jeg håper dere kan være overbærende med meg og vit at jeg kommer sterkere tilbake på alle måter, både i livet og bloggen med alle mine hobbyer.

Nå vel, som jeg skrev i starten så sitter jeg på nattevakt. Så nå skal jeg ta meg en runde og se til at de jeg passer på har det bra før jeg sette på en film. Jeg har sovet så utrolig lite i det siste (i går sov jeg vel kanskje en liten time mellom vaktene, stakkars han som sitter hjemme og er bekymret for meg) så tenkte derfor siden jeg fant en skrekkfilm på Netflix passet det godt å se den nå som ekstra hjelp for å holde seg våken. Så får vi se da om The Nun er like skummel som de sier og har nok skrekk i seg til å holde meg våken. Jeg satser iallfall på at den sammen med jobben, håndarbeid og Pepsi Max skal holde meg gående til i kan legge meg under dyna etterhvert.

When life gives you lemons, make lemonade

Dette bildet sier vel mer en 1000 ord akkurat nå, men samtidig er dette det rette og si akkurat nå.

I det siste føler jeg at jeg har vært meget flink til å skrive på bloggen hver dag og opp til flere ganger om dagen, men etter dagen i går føler jeg meg bare helt tom.

For dere som leser dette er det ikke greit å skjønne hva jeg mener siden jeg ikke skriver hva det gjelder. Men akkurat dette kan jeg ikke skrive ned ei heller vet jeg hvordan jeg skal sette ord på hva jeg går i gjennom nå i følelsesregisteret!

Det eneste jeg kommer på er ordtaket over og kraften i orden fra tatoveringen min – What doesn’t kill you makes you stronger – selv om jeg innimellom lurer på hvor sterk en faktisk kan bli?

Vel det var vel det jeg hadde og si akkurat nå, resten av helgen blir til å komme til hektene og få meg ennå noen flere timer med søvn og komme igjennom denne arbeidshelgen. Men jeg lover å komme tilbake på bloggen om en dag eller to.

Ha en fortsatt fin helg alle sammen.

Noen ganger trenger en bare en pause

Jeg vil tro mange kan kjenne seg igjen her og om du ikke har slike dager, vel da er du meget heldig. Sannheten er at jeg har hatt flere dager nå som har vært litt tunge, du vet dager der hvor det bare føles som om hodet sprenges snart om du ikke får luftet tankene. Værst av alt er at når hodepinen får festet seg er så er det tegn på at nakken nærmer seg en lås og jeg kjenner det nedover ryggen. Kiropraktor neste er vel svaret? Er jo bare så typisk meg å gå så lenge istedenfor å ta det med en gang det kommer…..

Derfor er jeg så glad at jeg har verdens beste venninne som stille opp når som helst og hvor jeg (hun også) kan prate om alt mulig uten at det går noe lengre enn det. Du vet den vennen som lytter til deg og kan komme med andre perspektiv enn hva du selv klarer å se siden du lever i denne situasjonen.

Så selv om jeg ikke har kommet meg til kiropraktor ennå, hjalp en dag på havnekontoret helt utmerket. Er rart hvordan noen timer med prat kan få en til å føle seg lettere og det er så deilig når en får noen tanker ut av hodet. Så derfor tusen takk for at du er den du er (du vet selv hvem du er) vet ikke hva jeg skulle gjort uten deg og dine ord og din energi. 🙂 Med deg kan jeg flire, gråte og bare være meg selv uten dømming.

Vi bruker egentlig å gå på Sushi Bar når vi har slike dager men denne gangen ente vi opp på Havnekontoret da de har åpnet på nytt. Det var forresten nesten fult når vi kom og det er jo ikke så rart med tanke på været – hvor er sommeren liksom?

Sundbåtkaia og båt til Grip.

Til mat og drikke ente jeg som vanlig opp med mitt safe valg, fortsatt noen skeptisk til å prøve nye ting selv om jeg har blitt bedre.

Men chillikaffen her er jo bare så god, så måtte bare begynne med den.

Og burgeren er det heller ikke noe å klage på.

 

Søndager!!!!!!

Hvordan har søndagen deres vært? Her regner det katter og hunder pluss jeg tror han Tor e ute med hammeren innimellom.

Missforså meg rett, jeg liker sånne dager når været er slikt – men vi snakker da om høsten! Nå som vi er i juli i morra vil jeg ha varme og sol!!!  Slik været er nå tenker jeg mere på innetid med filmkveld, håndarbeid og stearinlys, men hvem ville vel ikke heller kunne sittet ute til langt på kvelden og nyte en skikkelig finværsdag?

Vel lite en får gjort med været uansett, selv om jeg kjenner jeg fort kunne fått en værdeprisjon slik som det uler ute. Det eneste positive med dagen med tanke på været er at selv om det er surt og kaldt har vi grill under tak og jeg fikk servert perfekt grillet laks til middag.

Namm…..for å si det slik, japanskkrydret laks var bare så godt.

Så nå som jeg er både mett og fornøyd er det vel bare å krype under teppet og finne frem ett håndarbeid eller to igjen.