Dette er ikke bare enkelt å innrømme, men kanskje ved å sette noen ord på det blir det lettere?
Hvem vet?
Jeg vet bare at jeg vokste opp i Oslo til jeg var ti år, så bodde jeg 13 år på Sunndalsøra, deretter nesten 10 år på Gjøvik før jeg ente opp med å flytte til Kristiansund.
Livet mitt har så langt i fra vært noen dans på roser, dessverre er det mye mer tårer enn gleder jeg kan huske tilbake til. Dette er vel noe av grunnen til at jeg på sett og vis ente opp med å rømme til Gjøvik fra Sunndalsøra.
Jeg hadde rett og slett fått nok!
Nok av å føle meg mobbet, utfrosset, ensom, utelatt og redd for å møte på enkelte mennesker. Mobbere som fortsatt den dag i dag kan sette sin støkk i meg og en familie som ikke bestandig har vært den støtten jeg har trengt.
Jeg var lei av å smile og hele tiden late som at alt var ok. Svar at jeg har det fint på spørsmålet; Hvordan går har du det? For helt ærlig, hvor mange ganger spør du noen om det å forventer å høre noe annet. Orker du for eksempel å ta samtalen videre om en svarer at nei jeg har det ikke greit?
Sannheten er at rett før jeg traff kjæresten min var jeg egentlig mer på tanken på å pakke ned alt jeg eide, ta med Lexie og bare flytte til en ny plass.
Men med denne mannen har jeg nå turt å slippe meg litt mere løs, jeg har turt å være mere meg selv, være svak og vise følelser. Egentlig alt det jeg bestandig har lært at jeg ikke skal vise uten for huset fire vegger, for om ikke alt er helt tipp topp så skal en heller late som!
Jeg har egentlig lenge lurt på hvorfor det var slik og hvorfor det skal være så skummelt å ikke være sterk til en hver tid.
Men denne mannen har altså hjulpet meg så langt på vei og jeg har vokst meg så mye sterkere.
Jeg synes Victor Leksell og Astrid S sier det så godt i sangen sin Svag.
For denne sangen forteller egentlig hvordan kjæresten får meg til å føle meg og om hvordan jeg har hatt det:
Vis dem kor sterke du er.
La dem aldri se deg full av tåra.
Det e sånn e vokste opp.
Må være en mann og ta det.
Alt ting e ok om noen spør deg.
Det e sånn det har vært for me.
La dem aldri se deg full av tåra.
Det e sånn e vokste opp.
Må være en mann og ta det.
Alt ting e ok om noen spør deg.
Det e sånn det har vært for me.
E kan løfte flere tusen kilo.
Kan ta meg over hav og land.
E kan gjøre nesten alt dem ber om.
Kan ta meg over hav og land.
E kan gjøre nesten alt dem ber om.
Men e kan ikkje vær i samme rom som deg, uten at e miste pusten.
Og kvar en gang du ser på meg, føles som hjerte stoppa!
E prøve å spell hard og stå i mot, men du riv ned mine mura!
E veit ikkje ka du gjør.
Men alt som du gjør, gjør meg svak.
E våge å slipp litt take no, slutt å vær så redd for å bli såra.
For det treng ikkje være sånn.
Det er vel bare sånn det e, men e kan ikkje heilt skjønne det.
Fordi du kan gjør nesten alt e ber om.
For det treng ikkje være sånn.
Det er vel bare sånn det e, men e kan ikkje heilt skjønne det.
Fordi du kan gjør nesten alt e ber om.
Men e kan ikkje vær i samme rom som deg, uten at e miste pusten.
Og kvar en gang du ser på meg, føles som hjerte stoppa!
E prøve å spell hard og stå i mot, men du riv ned mine mura!
E veit ikkje ka du gjør.
Men alt du gjør, det gjør meg svak.
Aldri turt å vis meg svak.
Men det e vel annen sak.
Det finns ikkje anna valg, med deg bli e svak.
Men det e vel annen sak.
Det finns ikkje anna valg, med deg bli e svak.
Nå vil e berre være i samme rom som deg og e tørr å miste pusten.
Å kvar gang du ser på meg, føles som om tia stoppa!
Å kvar gang du ser på meg, føles som om tia stoppa!
Men e kan ikkje være i samme rom som deg uten at e mista pusten.
Og kvar en gang du ser på meg, føles det som hjerte stoppa.
E prøv å spille hardt og stå i mot, men du riv ned mine mura.
E prøv å spille hardt og stå i mot, men du riv ned mine mura.
E vet ikkje ka du gjør?
Men alt som du gjør det gjør meg svak.
0 kommentarer