Ride Solo, Together

En dag som startet bråere og på en helt annen måte enn hva jeg hadde sett for meg.

Det er søndag og jeg tenkte at i dag skal jeg sove lenge, starte dagen seint og bare nyte dagen inne i pysjen. Ja, høres ganske kjedelig ut for mange kanskje. Men fakta er at jeg trives godt i eget selskap og nyter slike dager innimellom. Kjærest hadde dessuten store planer om å jobbe på båten, så da passet en slik dag perfekt.

Men……

Dagen startet ikke slik eller ble slik. Jeg ble vekket av to hunder som ønsket ut og plutselig kom spørsmålet fra kjærest; blir du med på motorsykkeltur?

Hæææ… var min første respons. Hadde ikke sett ut og visst ikke noe om at det var sol og fint vær. Helt ærlig såg jeg for meg drittvær og at motorsykkeltur var uaktuelt. Men nei da, i dag skinte solen så stor som bare det og visst nok var den en årlig motorsykkeldag i dag. The Distingguished Gentleman’s Ride var visst nok i dag og han ønsket jeg skulle bli med. Dette er et årlig klassisk motorsykkelløp til inntekt for forskning på prostatakreft og mens psykiske helse. Dette kunne jeg selvfølgelig ikke si nei til og derfor var det bare å hoppe i det og sette seg på sykkelen.

Nesten klar for tur i min Sunday Sweatergenser,

Måtte selvfølgelig ha på meg en strikka genser i kulden selv om solen skinte. Så idag brukte jeg min Sunday sweater strikket i pus fra du store alpakka.

Måtte bare prøve ett bilde uten hjelm også, selv om håret er Vedlig hjelmsveis. 🙂

Oppmøte for dagen var heller ikke dårlig og mange ble med på selve turen.

Mange var allerede på plass når vi kom.
Ett lite skrytebilde av kun sykkelen til kjærest.
Flere kjører kommer etterhvert også.
Hørte feler si at det er lenge siden det har vet så bra oppmøte.
En liten selfie fra bak på sykkelen med noe på sykkel bak.
Selve turen startet mot Nordlandet, men vi kjørte så å si over hele byen og alle landene.

Riding Solo, Together fakta:

Er DGR for 2020 kansellert?

  • Nei, årets arrangement kanselleres ikke. Den vil imidlertid finne sted i et justert format på grunn av Covid19. Alle oppfordres til å ri alene, sammen med en kjær eller med en pute.

Hva betyr det å gjøre et solo-arrangement?

  • Dette vil bety at det ikke er noen massedeltakelsesarrangementer. Ryttere vil bli oppmuntret til å kle seg dapper og ri alene for å overholde sosiale distanseringstiltak.

Byen min lar oss ri i grupper? Kan vi fortsatt ri i grupper?

  • Årets arrangement handler om å ri solo, men koble seg globalt. Vi oppfordrer ikke noen til å sykle i grupper eller med flere personer.

Må vi fortsatt holde oss til byveiene, eller kan vi ta en lengre kjøretur enn en vanlig DGR-begivenhet?

  • Grunnlaget for arrangementet var bygget på å ri gjennom hjertet av byen, og det oppfordres veldig til å ri gjennom langsommere byveier. Dette vil være etter ditt skjønn. Forsikre deg om at du følger sikkerhetsinformasjonen vår om ridning.

Hvor lenge skal vi ri?

  • Vi anbefaler å ri ikke lenger enn 2 timer.

Hvordan kobler vi oss globalt og deler bilder med hverandre?

  • Når du er registrert og du har fullført turen, vil det være veibeskrivelser angående opplasting og deling av bilder. Sammen med dette vil vi ha et live kart der ryttere kan finne bilder som deles over hele verden.

Kan jeg velge hvilken som helst by eller et land selv om det ikke tidligere var en tur i byen min?

  • Ja, når registreringen åpnes, vil du ha muligheten til å legge til byen eller landet ditt hvis det ikke er noen spesiell tur i listen.

Hva skjer hvis prognosen ser ut som regn?

  • Siden det ikke er noe massedeltakelsesarrangement, er det ikke noe problem å fullføre turen noen dager før eller etter selve dagen, hvis været ser ut som om det vil regne på søndag.

Fullfører vi forrige års turrute, eller kan vi ri hvor som helst?

  • Det vil ikke være noen definert rute i år; det er etter eget skjønn å bestemme hvor du vil ri. Dette handler om å ri solo, men sammen med ryttere over hele verden.

Dette her var litt informasjon fra siden deres, om du ønsker å les mer finner du informasjonen HER. Du finner også hvordan du kan bidra om du ønsker å bidra med noen kroner HER.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fra gode gamle minner…..

Reklame | Rusta

I disse dager holder vi på å rydder en del både i huset og i leiligheta min, Noe skal selges, noe skal gies bort og noe skal kastes. Mens noen overraskelser som dukker opp skal vi beholde og kanskje forfine litt.

Iallfall fortjente denne plakaten bedre behandling enn den har fått frem til nå.

Kjærest tilbake i tid på motorsykkelen.

Kjærest har for vane og ikke kaste unna så mye, for du vet aldri når du får bruk for det. Og denne skal selvfølgelig ikke kastes, men den fortjener mere enn å bare ligge på gulvet under en sofa for å ikke bli ødelagt. Så i dag bestemte jeg meg for å ta grep.

Det ble først en tur på Rusta og handling av ramme via kundetilbud der.

Ramme Ted 50 x 70 Svart med Pleksiglass og passepartout.

De har masse rammer og denne kostet meg 150 kroner på grunn av kundemedlemskap. Dere finner den HER og har du lyst å bli medlem melder du deg inn neste gang du handler der. Bildet jeg vant var på 52 x 72 cm men jeg kjøpte en større ramme da jeg synes det er finest.

Slik ble resultatet;

Få minnene på veggen kontra å gjemme de bort.

Bildet har dessverre ikke fått kommet på veggen ennå, da vi skal riv litt av veggen og male en del. Men så fort alt dette er unnagjort skal jeg vise dere hvilken hederplass minne til kjæresten har fått. 🙂

Så nå som dette innlegget er ferdig skrevet er det på med arbeidshanskene igjen og fortsette med litt rydding.

 

Nervøs for å kjøre min egen bil

Reklame | Biltema

Fra første stund når jeg kjøpte min første bil og frem til den dag i dag har dette aldri skjedd før. Jeg har nemlig aldri hatt angst for å sette meg bak rattet og kjøre min egen bil.

Solskinnsdag, men allikevel lettere angst for å kjøre min egen bil.

Selvfølgelig har jeg opplevde at mine bilder tidligere har måttet hatt noen reparasjoner, men ikke på denne måten.

Min første bil var en Nissan, en grønn og egentlig veldig grei bil. Eneste problemet jeg møtte på den var en ABS sensor som røk. Dette skjedde ved at bilen pep når jeg bremset og ifølge han som fisket det var dette normalt. Den gang ente det opp med at en mann av en pasient av meg fisket det fort for meg, så det gikk overraskende fint.

Neste bil var en sølvfarget Opel, denne var noe mindre og jeg møtte ikke noen store utfordringer på denne. Eneste grunnen til at jeg byttet den ut var på grunn av at den var litt lav og ikke hadde så god plass bak til kofferter og slikt. Så derfor dro jeg på Autoservice her i byen og byttet den inn.

Som innbytte fikk jeg litt noen tusen avslag på den nye bilen og fikk i tillegg med både eukontroll, full service med det meste av nye deler, pluss helt nye vinterdekk. Toyota Rav som jeg ente opp med er virkelig min beste bil så langt.

Så når da denne bilen som jeg av en eller annen grunn har døpt Adam streiket på veien mellom Sunndalsøra og Kristiansund fikk jeg rett og slett litt hetta. Derfor er jeg så takknemlig til høyere makter over verden beste kjærest som klarte å holde meg rolig. Så etter flere samtaler med han pluss en veldig vennlig kar fra mekonomen kom jeg meg hjem. Selv med motorlampe som lyste og det kom opp beskjeder som jeg ikke forsto. Ikke klarte jeg å kjøre fortere enn 60 km i timen heller, faktisk så gikk det så sakte som 35 km i timen opp Freifjordtunnelen. Så følelsen av å komme hjem er en følelse jeg ikke kan beskrive.

Men selv om jeg kom meg hjem, betyr ikke dette at problemene var over. Bilen varslet fortsatt så kjæresten måtte til verks. Han var mye mere avslappet enn meg og fant relativt fort ut hva det var takket være en feilkodeleser med fargeskjerm OBD2 fra Biltema.Med stor fargeskjerm og hurtigtast for rask kontroll av feilkoder, live data og systemstatus.

  • Denne feilkodeleseren leser og fjerner feilkoder lagret i bilens motorstyringsenhet. Den fungerer i prinsippet med alle biler som har OBD-II eller EOBD + CAN, altså alle amerikanske biler fra 1996 og europeiske/asiatiske biler fra 2002.
  • Henter generiske og produsentspesifikke feilkoder
  • Slukker varsellamper, sletter feilkoder og tilbakestiller sensorer
  • Live data
  • Freeze Frame Data
  • I/M Readiness
  • Leser VIN-koder
  • CD med feilkodebibliotek
  • Standard: OBD-II/EOBD+CAN
  • Protokoll: VPW, PWM, KWP, CAN, ISO 9141 for alle biler, SUV-er og lette lastebiler.
Bilen måtte opp på bukker og kjærest måtte under for å undersøke.

Dette førte til at han skjønte filteret kanskje var årsaken og da lånte vi altså denne dingsen av en venn. Den viste at det var en sensor som registrerte noe, diesel partikkelfilteret var tett. Så vi måtte ha på ett middel på dieseltanken med navnet Dieselpartikkelfilterrens 200 ml.

  • Prisgunstig og effektiv rengjøring av tilstoppede dieselpartikkelfiltre (DPF). Optimal ved hyppig bykjøring. Kan også brukes forebyggende. Soten brennes av under drift ved hjelp av en drivstoffbåren katalysator som reduserer sotens antenningstemperatur. Regelmessig bruk gir bedre forbrenning og forebygger driftsstopp og motorvarsler.
  • Egenskaper
    • Starter rengjøring ved cirka 250 °C istedenfor 400 °C
    • Utmerket stabilitet under alle kjøreforhold
    • Tåler drivstoff med høyt svovelinnhold
    • Påvirker ikke parafindannelse i kaldt vær
    • Økonomisk fordelaktig
    • Rengjør dysene for å redusere fremtidig sotdannelse i filteret
    • Filterets kontrollampe slukkes etter vellykket rengjøring

Etter at kjæresten så kjørte bilen en del mes jeg satt på å leste sensoren, løste vi altså problemet. Så min angst viste seg å koste litt diesel og 126 kroner til rens. Dette sier seg jo selv ikke er det verste, men allikevel kjente jeg på angsten av å sette meg bak rattet på den igjen.

Så nå krysser jeg fingrene for at dette fortsetter å funke bra og at jeg slipper angst hver gang jeg kjører. Satser rett og slett på at Adam og jeg fungerer som ett team fremover og vi slipper slike hendelser i fremtiden. For som sagt så liker jeg bilen veldig godt og har ikke lyst å bytte den ut med det første.

Snart sette den bort for i år

Snart klar for en tur.

Ganske rart å tenke på om jeg tenker tilbake i tid. Jeg har liksom aldri hatt noen fascinasjon for hverken bil, motorsykkel eller minst av alt beachbuggy. Ærlig sagt viste jeg ikke en gang hva en beachbuggy var om du hadde spurt meg.

Men her er jeg altså, sammen med kjærest som elsker alt med motor på og det er vel få ting han liker bedre enn dette. Kanskje hundene og jeg kommer over! 😉 Haha, må le litt for meg selv her jeg sitter.

Beachbugge er for de som ikke vet det en forkortet boble uten tak. I denne er det ikke en gang bilbelte i, men heller ikke påbudt med når en kjører. Jeg har selv prøvd å kjøre den men liker best å sitte på. Synes den er ganske så tung å kjøre i grunn.

Den som elsker å kjøre den nesten like mye som kjærest er Snoopy. Lexie liker det hun også, men det må gå noen turer før hun er helt grei med det. Fakta er at på slutten av sesongen er når Lexie er mest komfortabel med å sitte oppi den, så begynner vi på nytt neste vår igjen. Som ett hamsterhjul, rundt og rundt. 🙂

Litt mekking så er vi klar for avreise.

Men nå er høsten snart her og det gjør at beachbuggy snart må ta seg en pause til neste år. Grunnen er at den ikke er varm å kjøre, sier seg kanskje selv siden den ikke har tak. Spesielt kaldt blir det for biffen baki.

Så vi får nyte de siste turen vi har og så heller drømme oss bort til kjøring igjen neste sommer. 🙂

Bolla og Snups snart klar for avreise.
Begge sitter trygt i hver sin egen motorsykkelveske laget for hunder.
Tungen midt i munnen, så går det nok bra denne gangen også. 🙂
So far so good. 🙂

Hvor kjekt er det egentlig å sitte på motorsykkel?

Hvor mange mil jeg nå har sittet bakpå med kjæresten på en av våre motorsykkelturer kan jeg ikke si. Men det har blitt noen mil for å si det sånn. Tror jeg kan si at jeg har rundet rundt 100 mil, lyger vel heller ikke om jeg sier at det er over dette også.

Jeg var jo i utgangspunktet skeptisk i starten til å bli med på tur. Rart hvordan ett dårlig minne og en dårlig erfaring kan ødelegge for noe som egentlig er ganske så gøy. Nå skal det sier at jeg fortsatt ikke er så høy i hatten når jeg sitter på på grusvei, men det kommer seg. Og det er egentlig ganske så kjekt å være med på turer! Ett utsagn jeg aldri såg for meg at jeg kom til å si med det første.

Vet ikke hvorfor jeg fortsatt frykter grusvei, kjæresten har jo lovet å kjøre fint og det har han gjort hver gang. Det er nok dessverre noen minner fra den turen for 8 år siden som fortsatt sitter i underbevistheten når det kommer til grus.

Uansett, siden begge hundene nå hadde fått være med på finværstur var det min tur. Dette skulle bli min første tur hvor vi kjørte i varmen. Selvfølgelig hadde vi alt av utstyr på plass, men vi slapp å ha i innenfor på både jakke og bukse. Hvor digg er ikke det? Jo, det skal jeg si deg. Det er utrolig deilig, for det er en ting som er sikkert og det er at motorsykkelklær er varme å gå i så lenge en ikke sitter å kjører med sykkelen.

Vi tok oss en litt lengre tur og ente opp med en utsikt mot Aspøya på Tingvoll. Ikke så enkelt å ta bilder når en sitter på sykkelen, men når denne utsikten dukket opp. Måtte OA bare stoppe et lite minutt slik at jeg fikk dokumentert hvor flott det var.

Utsikten fra motorsykkelen over mot Aspøya på Tingvoll.

Vi var også en snartur innom Fjorkroa for å nye en gourmet softis.

Odd April ente opp med karamell og krokan smak.
Selv gikk jeg for barnas favoritt med smartis og sjokolade.

De ble for mektige for oss begge to, men smaken var det ikke noe å si på. Så om du tar turen dit, unn deg en slik is i varmen. Viktig å kose seg litt på fine solrike dager. 🙂

Gourmet softis på Fjordkroa

Snupsen også på motorsykkeltur

En ting er sikker og visst, kan Lexie på motorsykkeltur kan ikke Snoopy være noe dårligere.

Nå skal det selvfølgelig sies at Snupsi har vært med på sykkelen før, var jo tross alt slik jeg traff han første gang, men dette er altså hans første tur i år. Snoopy elsker å få være med på alt, så om det er høyt oppe og høye lyder betyr det ingen ting. Han får tross alt selskap med matfar og i tillegg kan han følge med på hva alle på byen holder på med.

Hahaha, typen sin dette eller hva? Han er virkelig en nyskjerrig liten kar denne herligheten her.

Snoopy er klar som ett egg for avreise. Han er rett og slett lykkelig der han sitter i baggen.
Snupsen synes rett og slett han matfar er litt treig her. Hallo, skal vi liksom ikke på tur?
Begge måtte stille opp på ett obligatorisk bilde for matmor.
Så bar det avsted…
Matfar er også her lykkelig over å få med seg en boff på tur.
Snoopy er tøffere en toget og har ikke tenkt å glipp av noe so helst på denne turen nei.
Dagen var jo perfekt for en slik tur som dette. Sol og blå himmel, ikke mye som slår det.
Begge to, både Snoopy og matfar koste seg iallfall på turen.

Bolla på motorsykkeltur!!

At jeg skulle komme meg bak på en motorsykkel igjen var jo ett stille mål jeg hadde for meg selv. Har jo i grunn bestandig tenkt at det er litt kult, spesielt om en kjører selv også. Selv om det å bli sjåfør selv av en stor sykkel fortsatt ikke er i planen er den i tankene.

Men at jeg skulle få se den dagen Lexie skulle stikke av med matfar på tur…

Nei, den hadde jeg vel ærlig talt ikke helt sett for meg!

Bolla frøkna er jo hysterisk til høyder, har fortsatt litt vannskrekk og akkurat så vidt lært seg at det å gå trapper nedover ikke fører til døden. Som du skjønner er hun en litt reddhare for farer for seg selv, selv om hun er tøffere enn toget når ho skal sette andre på plass i hierarkiet som er av en hundeflokk nede på Apotekerholmen. Der er frøkna sammen med Frigg rett og slett doningene.

Derfor såg jeg for meg at motorsykkel kom til å bli fryktelig skummelt for frøkna. Vi snakker tross alt litt opp i høyden pluss at det er masse lyd. Men med god hjelp og omsorg fra matfar gikk så å si hele turen som en drøm.

Kan selvfølgelig ikke ut på tur uten å sitte i veska og med halsbåndet godt festet. Matfar passer på at alt er under kontroll.
Med litt betryggende klapping er hun snart klar for avreise.
En siste kos og ett skikkelig gromt bilde til før Lexie er helt klar.
Lexie klarte til og med å sitte i baggen uten å skjelve mens matfar gjorde seg selv klar for turen.
Så var alt klart for å starte, men mor måtte selvfølgelig ha ett bilde før av begge før selve turen tok fatt.
Med tunga beint i munnen tok bolla av med han matfar.
Matfar er i alle fall fornøyd, personlig tror jeg han har sett frem til denne dagen.
Vel hjemme, bare ett lite bilde til av tøffingen med byen i bakgrunnen.

Turen hadde visst nok godt riktig så fint. Lexie har ikke virket særlig bekymret bortsett fra litt på slutten. Så dette lover jo godt for fremtidige turer med matfar og kanskje matmor en gang langt der fremme i tiden?

Selv om turen hadde godt greit, var ho mer en nok sliten når hele denne turen var over. Så siste bilde blir av ei tøff frøken som så vidt orker å stikke ut hodet av hullet.

1 mai – en dag ute på landeveien

En av grunnen til å komme seg på motorsykkelen var denne dagen her idag. Han har snakket om at det er tradisjon å kjøre lengre tur på den første dagen i mai. Helt ærlig visst jeg vel det også med tanke på at jeg ofte har sett x antall motorsykler stå på Sunndalsøra på denne dagen når jeg bodde der.

Været var ikke optimalt men det funket greit nok for å ta en tur i dag.

Motorsykkelen sto klar til bruk.
OA er nok for en god stund fremover den eneste sjåføren.

Dagen startet, vel når jeg tenker meg om så fortsatte den vel egentlig bare. For jeg gikk jo av nattevakt i natt og ble rett med på tur. Men uansett så møttes vi på Rensvikkrysset sammen med alle andre som hadde planer om tur i dag. Noen hadde korte turer planlagt, noen midt i mellom og noen ganske så lange.

Møteplassen
Møteplassen
Møteplassen

Vi valgte å ta turen til Kyrksæterøra via Tustna og Aure.

Ferja til Tustna

Vi kjørte på en god del veier jeg aldri har kjørt, blandt annet kjørte vi gammleveien på Tustna før vi kom til en liten cafe. Denne var dessverre stengt i dag, men han har i følge en i følge verdens beste fiskemat på menyen. Så det kan hende vi må tilbake til den en dag den er åpen.

Dessverre var det stengt her i dag.

Men utsikten fra denne cafen kunne en ikke klage på og i tillegg titt jo solen frem som gjorde turen enda bedre.

Mjosundet

Så dro vi videre mot Trøndelag og en plass ved navnet Brekka. Her var det også litt av en utsikt.

Brekka
Brekka, måtte bare ta ett bilde uten av veien var med også.

Her fra kjørte vi til Kyrksæterøra for å få oss en liten matbit. Og fra her kjørte vi rett hjem selv om flere valgte å ta turen videre. Men vi hadde tross alt Lexie og Snoopy ventet på oss hjemme, så derfor valgte vi å avslutte.

Dro forresten innom en dame og fikk ordnet meg med noen nye motorsykkeklær i dag også. Så nå har jeg endelig fått meg litt eget utsyr til når jeg skal sitte på, skal også se om jeg får tatt noen bilder av det etterhvert. Mangler egentlig bare noen gode sko nå, men jeg sliter med høy rist så det er ikke så enkelt å finne noen som passer.

Av en eller annen grunn var jeg ikke trøtt når jeg kom hjem heller, så ente med å bake i kveld også. Ble ganske så mye, kringler, boller, rundstykker og kanelsnurrer. Men mer om det senere. Nå er kvelden over og natten venter. Skal på jobb hos Drømmestrikk i morgen fra 10 til 18 så det er på tide å få seg litt søvn.

 

 

En sånn dag og på toppen dette….

Altså er vi kommet til midten av uka, så håper dette er toppen av hva som kan skje feil har skjedd nå. Uka startet egentlig greit med ett skift på garnbutikken. Hadde ikke stått der på lenge grunnet corona så derfor var det deilig å være tilbake i vanlig driv.

Så bars det videre på natt hvor nattevakten ble noen tøffere enn hva en skulle tro. Kan ikke si så mye der på grunn av taushetsplikt, men tro meg det er ikke lett med slike nattevakter. Natten etter altså natt til i dag var ikke noe bedre den heller bare for å si det sånn.

Ett lite lysglimt var et lite skift på garnbutikken også i går kveld.

Så i dag når jeg kom hjem hadde jeg håpet at en god søvn ville gjøre susen og at dagen og resten av uken ville bli bedre. Men skjedd det? Nei!

For det første sov jeg kun 3 timer etter nattevakt, alt for lite i seg selv. Så bars det videre på ett møte på jobb, dette var i og for seg greit. Koselig å se kollegaene sine og få snakket litt høyt alle om hva vi tenker i tiden vi er oppi.

Men så altså på vei for å lufte hundene skjedde det som IKKE skulle skje. Jeg klarte å kjøre på en skrue utenfor Europris og ente opp med ett plombert dekk. Toppen av kaka liksom. Hva nå?

Toppen av kaken og vi er bare på onsdag denne uken.

Heldigvis har jeg en utrolig snill kjæreste som kom å reddet meg. Biltema var bare noen skritt unna og vi fikk handlet ett kitt som skulle fikse det.

Biltema kitt.

Stakkars samboer så snill som han er og sliten selv etter en lang dag ente på bakken for å fikse dette.

Handy kjæresten min.

Heldigvis er han såpass vant med biler og slike ting at dette fikset han ganske så hurtig.

Med litt lim og noen andre ting så hadde jeg plutselig ett tett dekk igjen.
En snartur innom Esso også så var det nok med luft i dekket igjen.

Som sagt toppen av kaka dette så langt denne uka, så nå håper jeg resten av uka holder seg rolig. Får da være måte på hvor mye som kan skje bare på tre dager! Maks uflaks!

Ikke hjelper det på at humøret mitt har vært litt nede heller, gjør jo liksom ikke sagen noe bedre. Men dette er bare en sånn uke. Så må vel si en stor takk te OA for at han har holdt ut med meg disse dagene. Er ikke bare enkel å bo sammen med når humøret er langt i fra å være på topp!

Men om uke blir noe bedre da vet jo ingen. Så klart trur jeg 1 mai blir topp med tanke på tur med motorsykkel. Men dette er jo også dagen hvor Anne Brith har frist på seg til å komme med løsning…..

Men siden fristen er på en rød dag reknar jeg ikke med at vi hører noe før over helgen. Så vi får bare vente spent å se.

Fra frykt til glede…. :-)

Har noen gang gjort noe og tenkt NEVER AGAIN?

Vel for ca. 8 år siden, nærmere bestemt 25 juli 2012 var dagen jeg tenkte dette når det kom til motorsykler. Jeg hadde akkurat hjulpet ei venninne på Averøya å beise huset deres og som takk skulle jeg få bli med på en motorsykkeltur. Dette hørtes jo i første omgang gøy ut, fikk jo låne alt av utstyr og alt såg trygt ut helt fra starte av. Såg jo for meg at det var gøy også, for hadde jo tidligere tenkt at dette var noe jeg burde oppleve før min tid var omme.

Turen startet fint og vi kjørte ut mot Atlanterhavsveien, farten var fin og det var en super dag å være ute på. Men så på veien tilbake tok han en litt annen rute, nemlig en grusvei. I seg selv høres jo ikke dette så ille ut, men når en etterhvert ender opp med en fart på 170 km i timen på den veien! Vel, ja da gikk gleden over tur og fremtidige motorsykkelturer bort. Selv om jeg på veien tekte at dette gikk vel fort, var det først etterpå jeg tenkte over alt som kunne skjedd! For hva om vi hadde kjørt av veien eller noe, hvordan hadde det gått med oss da? Tror nok ikke han kjørte så fort for å skremme meg, men at han ville tøffe seg litt var nok noe av årsaken. Men uansett satte dette en stopper for turer fremover for min del.

Så traff jeg altså OA for snart 2 år siden i 2018 endret noe seg sakte men sikkert igjen. Det tok tiden frem til nå, men jeg hadde det heller ikke travelt. OA kjørete jo motorsykkel når jeg traff han, var slik jeg traff han første gang hvor han hadde Snoopy på sykkel også. Vi ble jo ikke sammen med en gang, men hang samme og vi sklidde rett inn i ett forhold uten å ha noen stor plan om det. Men angrer ikke en dag, livet sammen har vært fint. 🙂

OA har i disse to åren kjørt mye motorsykkel selv, men jeg har kun vært med på beachbuggy turer frem til nå. Denne bilen er jo ganske så tøff alene og uten belt i bilen er den kanskje ikke den tryggest den heller. Nå skal det sies at det er fult lovlig å kjøre med denne bilen uten belte så ingen grunn til å få hetta over å lese det.

Årets første tur i 2020 med favoritt lekebilen.

Det ble ikke den lengste turen da vi som du ser hadde med hundene på tur også. Så vi kjørte kun en liten tur rundt byen og litt rundt om der slik at vi fikk opplevelsen. OA hadde mekket på bilen for å fikse noen deler så derfor måtte den testkjøres litt. Når vi kom hjem byttet vi bil og kjørte inn på Møst for å grille i finværet. Hele denne tiden grublet jeg stille for meg selv om jeg skulle foreslå motorsykkeltur eller ikke?

Som sagt har jeg ikke sittet på før og han har kun kjørt omkring sammen med vennen sine. Men så kom vi hjem da og jeg spurte da litt forsiktig om jeg skulle teste hjelm hans. Hjelmen hans var litt for stor for mitt hodet, men han hadde en til i garasjen som var litt mindre og da ville passe meg. Den passet perfekt! 🙂

Mulig en smule påvirket av at kjæresten kjører motorsykkel. Fikk også låne en dyr og skikkelig hjelm av han, så denne blir nok min å bruke fremover. 🙂

Motorsykkelklær hadde han også på lur så nå var det ingen vei tilbake. Det var bare å gire seg opp og hoppe på bakpå. 🙂

I løpet av disse årene har jeg fortalt at den første turen min ikke var den beste og derfor har han lovet å kjøre fint mens jeg satt på. Til å begynne med kjørte vi oss en tur rundt Frei og stakk en tur innom en venn for å sjekke ut noe. Der fikk jeg han til å ta ett bilde av oss to på sykkelen.

Vanskelig å få bilde av oss mens vi kjører, men jeg fikk han vi var innom til å ta ett bilde av oss to på selve sykkelen.

Herfra var planen å kjøre hjem igjen, OA var nøye på at dette skulle være en fornøyelse og at jeg ikke skulle angre. Så snill denne mannen altså og vi ente opp men en ekstra tur rundt byen. Tryggheten min var jo at han kjørte så fint og vi var langt i fra å noen gang komme opp i 170 km i timen. På vei heim fra byen hadde jeg ikke lyst å gi meg og OA koste seg masse han også. Så vi tok tok turen videre ut til Averøya og Atlanterhavsveien. Denne turen var flott i solnedgang, men kunne som sagt ikke ta biler i fart.

Eneste jeg kan si etter dette er at fra nå av er motorsykkel gøy igjen og nå ser jeg frem mot flere flotte turer. Positive er jo at vi også går mot sommer og forhåpentligvis enda varmere vær, noe som vil gjøre turen enda bedre.

Så jeg er kjempe glad for at denne opplevelsen har gått fra å være litt angstfullt til å faktisk bli noe jeg gleder meg til videre og ønsker å gjøre mere. 🙂