Fra frykt til glede…. :-)

Har noen gang gjort noe og tenkt NEVER AGAIN?

Vel for ca. 8 år siden, nærmere bestemt 25 juli 2012 var dagen jeg tenkte dette når det kom til motorsykler. Jeg hadde akkurat hjulpet ei venninne på Averøya å beise huset deres og som takk skulle jeg få bli med på en motorsykkeltur. Dette hørtes jo i første omgang gøy ut, fikk jo låne alt av utstyr og alt såg trygt ut helt fra starte av. Såg jo for meg at det var gøy også, for hadde jo tidligere tenkt at dette var noe jeg burde oppleve før min tid var omme.

Turen startet fint og vi kjørte ut mot Atlanterhavsveien, farten var fin og det var en super dag å være ute på. Men så på veien tilbake tok han en litt annen rute, nemlig en grusvei. I seg selv høres jo ikke dette så ille ut, men når en etterhvert ender opp med en fart på 170 km i timen på den veien! Vel, ja da gikk gleden over tur og fremtidige motorsykkelturer bort. Selv om jeg på veien tekte at dette gikk vel fort, var det først etterpå jeg tenkte over alt som kunne skjedd! For hva om vi hadde kjørt av veien eller noe, hvordan hadde det gått med oss da? Tror nok ikke han kjørte så fort for å skremme meg, men at han ville tøffe seg litt var nok noe av årsaken. Men uansett satte dette en stopper for turer fremover for min del.

Så traff jeg altså OA for snart 2 år siden i 2018 endret noe seg sakte men sikkert igjen. Det tok tiden frem til nå, men jeg hadde det heller ikke travelt. OA kjørete jo motorsykkel når jeg traff han, var slik jeg traff han første gang hvor han hadde Snoopy på sykkel også. Vi ble jo ikke sammen med en gang, men hang samme og vi sklidde rett inn i ett forhold uten å ha noen stor plan om det. Men angrer ikke en dag, livet sammen har vært fint. 🙂

OA har i disse to åren kjørt mye motorsykkel selv, men jeg har kun vært med på beachbuggy turer frem til nå. Denne bilen er jo ganske så tøff alene og uten belt i bilen er den kanskje ikke den tryggest den heller. Nå skal det sies at det er fult lovlig å kjøre med denne bilen uten belte så ingen grunn til å få hetta over å lese det.

Årets første tur i 2020 med favoritt lekebilen.

Det ble ikke den lengste turen da vi som du ser hadde med hundene på tur også. Så vi kjørte kun en liten tur rundt byen og litt rundt om der slik at vi fikk opplevelsen. OA hadde mekket på bilen for å fikse noen deler så derfor måtte den testkjøres litt. Når vi kom hjem byttet vi bil og kjørte inn på Møst for å grille i finværet. Hele denne tiden grublet jeg stille for meg selv om jeg skulle foreslå motorsykkeltur eller ikke?

Som sagt har jeg ikke sittet på før og han har kun kjørt omkring sammen med vennen sine. Men så kom vi hjem da og jeg spurte da litt forsiktig om jeg skulle teste hjelm hans. Hjelmen hans var litt for stor for mitt hodet, men han hadde en til i garasjen som var litt mindre og da ville passe meg. Den passet perfekt! 🙂

Mulig en smule påvirket av at kjæresten kjører motorsykkel. Fikk også låne en dyr og skikkelig hjelm av han, så denne blir nok min å bruke fremover. 🙂

Motorsykkelklær hadde han også på lur så nå var det ingen vei tilbake. Det var bare å gire seg opp og hoppe på bakpå. 🙂

I løpet av disse årene har jeg fortalt at den første turen min ikke var den beste og derfor har han lovet å kjøre fint mens jeg satt på. Til å begynne med kjørte vi oss en tur rundt Frei og stakk en tur innom en venn for å sjekke ut noe. Der fikk jeg han til å ta ett bilde av oss to på sykkelen.

Vanskelig å få bilde av oss mens vi kjører, men jeg fikk han vi var innom til å ta ett bilde av oss to på selve sykkelen.

Herfra var planen å kjøre hjem igjen, OA var nøye på at dette skulle være en fornøyelse og at jeg ikke skulle angre. Så snill denne mannen altså og vi ente opp men en ekstra tur rundt byen. Tryggheten min var jo at han kjørte så fint og vi var langt i fra å noen gang komme opp i 170 km i timen. På vei heim fra byen hadde jeg ikke lyst å gi meg og OA koste seg masse han også. Så vi tok tok turen videre ut til Averøya og Atlanterhavsveien. Denne turen var flott i solnedgang, men kunne som sagt ikke ta biler i fart.

Eneste jeg kan si etter dette er at fra nå av er motorsykkel gøy igjen og nå ser jeg frem mot flere flotte turer. Positive er jo at vi også går mot sommer og forhåpentligvis enda varmere vær, noe som vil gjøre turen enda bedre.

Så jeg er kjempe glad for at denne opplevelsen har gått fra å være litt angstfullt til å faktisk bli noe jeg gleder meg til videre og ønsker å gjøre mere. 🙂

2 kommentarer
    1. …og etterhvert tar du lappen! Enda bedre å kjøre selv enn å sitte på, for da har du selv kontroll og er ikke avhengig av å måtte stole på den du sitter på med. Og da blir det enda morsommere å være på tur 😊 Hilsen hun som lufta egen sykkel sammen med samboeren (som har kjørt i mange flere år enn meg) i finværet idag😉

      1. Du har kanskje rett. Veldig godt mulig det er bedre å kjøre selv. Men om jeg kommer til å ta lappen er vanskelig å si akkurat nå, men det er klart en skal aldri si aldri. Selv om jeg tror jeg klarer meg ganske godt kun med å sitte på en god stund fremover.
        Rekna med dokk kosa dokk masse på tur begge to ja. Deilig at det endelig er blitt litt finvær her hjemme også.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg