Personlig husker jeg fortsatt den første gangen jeg skulle monter en kofte eller genser, noe så grusom å få høre at en må både sy med symaskin og klippe opp hele veien både ved åpningen ved kofte, ermer om det ikke er rundfelling eller ragland og hals som også kan forekomme (selv om jeg så langt kun har kommet over dette med hals på en genser). 

Jeg husker fortsatt min første kveld. med dette hvor jeg satt hjemme i stua og hadde støttende hjelp fra gode gamle bestemor og en av mine beste venner på Gjøvik på telefonen. De prøvde å støtte så godt de kunne og fortalte meg at to rettsømmer og en sikksakksøm etter klipping var nok, men trodde jeg de den gangen? Så langt i fra, har faktisk gått i glemmeboka hvor mange sømmer som ble sydd.

Ganske rart å tenke på når en ser tilbake i tid, for nå går det enkelt å sy med symaskinen, selv klippingen går jo overraskende greit!

Men er du som meg, om det gjelder mine første følelser i møte med montering eller om du også er kommet til at det går greit, er du fremdeles glad for nye muligheter innen feltet og da kommer dette med Steeking inn.

Steek – Steeking kan forklares best slik som dette:

Ved strikking er steeking en snarvei som brukes til å strikke plagg som gensere eller kofter rundt uten avbrudd for åpninger eller ermer til slutten. Etter at plagget er ferdig strikket klippes en rett linje langs midten av en sømkolonne for å få plass til en åpningen eller et sted for å feste et annet stykke. Stikket i seg selv er en bro med ekstra masker hvor kuttet er laget og det består vanligvis av 5-10 masker. Denne teknikken ble utviklet av strikkerne på Shetlands skjærgård og er spesielt knyttet til Fair Isle gensere selv om den også kan brukes til solide farger.

Etter selve klippingen syes kantene på vrangsiden av genseren eller koften for å skape en fin finish. Maskene fra steekingen kan også hentes opp og strikkes videre på for å for eksempel strikke ermene. Alternativt kan en ermene strikkes separat og sys på selve kanten av steekingen. Steeking passer spesielt godt til plagg som er strikket av ren ull som tover selv lett sammen i fiberne, etter at plagget med en steeking har blitt brukt masse og vasket noen ganger vil selve steeking bli enda mere slitesterk på innsiden av plagget på grunn av dette med fiberne som fester seg sammen.

Steeks kan brukes til frontåpninger (som på en cardigan), ermer eller halsen. Det har flere fordeler:

• Mange strikkere er raskere på heklesting enn systing med maskin.
• Det gjør at arbeidet går raskere.
• En kan jobbe med rettsiden vendt mot seg hele tiden og dermed følge et innviklet mønster lettere.
• Det er også lettere å opprettholde en jevn spenning og som fargeendringene kan bli skjult i, som igjen fører til at  det blir færre ender å veve inn.

Så vet ikke hva du tenker om dette men selv liker jeg metoden, selv om jeg skal være så ærlig å si jeg ikke har brukt den så ofte. Men jeg sitter med tanken på å prøvde det på nytt snart, har også lyst å prøve det ut på bomull (ser på engelske sikder at de synes dette fungerer fint med å sy en liten søm med attersting i selve steekingen før den festes på innsiden av genseren eller kofte. Vel noe å tenke på i allefall, men neste gang jeg gjør det skal jeg prøve å få tatt noen bilder av prosessen underveis slik at jeg kan vise dere min fremgangsmåte.