Vet ikke hvordan det er for deg i disse dager, men jeg har full forståelse for at dagene innimellom kan bli noe lange. Selv er jeg nå kommet til dag fem og så langt går det greit for meg. Jeg merker jo selvfølgelig at ting er annerledes selv om jeg ikke beveger meg ute blant folk. Tiden min blir brukt her hjemme her, på hjemgården til kjæresten og noen småturer hjem til leiligheta mi som jeg eier. Så selv om jeg beveger meg ute er dette kun inn og ut av bli og leilighet. På hjemgården er det ingen andre enn meg og hundene pluss samboeren når han ikke er på verkstedet sitt å jobber med båten. Planen er å få den på sjøen i år.
Men det er klart at når jeg da kjører fra plass til plass legger jeg jo merke til at hverdagen for de fleste er ganske så annerledes. Nesten ingen er lengre ute å går, de få en ser er folk som jogger eller lufter hundene sine. Når jeg kjører forbi Alti Futura ser jeg at folk er ute på senteret og handler, men det er ikke vanskelig å se at ting er forandret. En ser jo bare på parkeringsplassen hvor få biler det er så sammenlignet med tidligere. Å har du sett i avisen de siste dagen ser en jo også at alt for mange butikker dessverre må holde stengt. Selv må jeg melde meg syk to dager av karantenetiden min da jeg opprinnelig hadde to vakter hos Drømmestrikk denne perioden. Heldigvis klarer Drømmestrikk fortsatt å holde åpent og jeg håper butikken klarer seg etter at denne virus tiden er over også.
Alt for mange sliter i disse dager og jeg føler virkelig med dem.
Selv er jeg vel i grunn heldig, for selv om jeg nå er i karantene vet jeg at jeg har minst en jobb som venter meg når den er over. Jobber en i helsevesenet er det jo lite som sier at en ikke har en jobb å gå til. Samboeren har også mest sannsynlig nok av jobb å komme tilbake til når karantene tiden er over for han også.
De jeg synes mest synd på her i huset nå er faktisk hundene. Det skal sies de er helt perfekte og maser ikke, men jeg ser det kan bli lange dager på di. Turen består av lek i hagen og en dagligtur til Kystvågen og hjemplassen der. Men i dag våknet vi til snø og sikkelig sur vind, så denne dagen var det ikke mye hyggelig å være ute. Lexie var den eneste som koste seg litt med å springe ette pinner mens Snoopy for det meste gjemte seg under bilen i ly for vinden.
Så etter at vi kom oss hjem igjen og har verdens beste hunder som ikke klager. Ente kvelden med at Snoopy kapitulerte her på sofaen med meg. Sovehjertet til denne lille karen kan ingen utsette noe på.
