I går leste jeg ett innlegg på en av gruppene jeg er medlem i på Facebook, Kvinner i Møre og Romsdal – For Møre og Romsdal. Dette innlegget handlet om Mesterens Mester på NRK og om det er for mange mannlige vinnere.
Innlegget gikk som følger;
“Må bare får lufte frustrasjon. Mesterens Mester. Jada !!! Selvfølgelig var vinneren en mann igjen. 10 gang på rad. Reglene har skjev fordeling mellom kjønn. Se bare på natt-testen med spyd-henting, der høydeforskjell utgjør en vesentlig faktor!!! Bare en av mange forskjeller. Nei og nei. Likestillingen har dessverre aldri nådd Mesterens Mester. 🙁 “
Dette fikk meg til å tenke og jeg såg jeg var mer enig med flere av kommentarene hun hadde fått på innlegget. Mesternes Mester handler om tidligere idrettsstjerner fra Norge som konkurrerer mot hverandre om å bli «Mesternes Mester». Hver konkurransedag må deltakerne gjennom tre øvelser der det gis poeng etter oppnådd plassering. Sammenlagtvinneren er deretter immun i mot å havne i natttest. Sistemann går automatisk i denne testen og han eller hun har denne fordele med å da få velge motstander.
Altså er det her snakk om like mange menn som kvinner i første episode og en etter en ramler de ifra. Men er det urettferdig hvem som ryker hver gang eller hvem som går av med seieren til slutt?
Selvfølgelig er jeg for likestilling og jeg tenker for det meste at alt en mann kan gjøre kan vi kvinner også gjøre. Startsett iallfall! Men la oss nå være ærlige å innse fakta, kvinner og menn er forskjellige og vi har begge styrker og svakheter. Så klart slikt kanskje kommer spesielt frem i en konkurranse hvor kjønnene konkurrerer individuelt om å komme til toppen, men jeg vil ikke si meg enig at dette går på likestilling.
For det første så er det som skrevet sistemann som går ut i nattest, den tar da med seg den motstanderen som han eller hun tror er lettest å slå. Ergo så kan både en mann og en kvinne havne på sisteplass eller bli den uheldige utvalgte. Så la oss da si at en kvinne havner nederst, men velger seg en mannlig motstander som hun tror hun kan slå. Men må da innse at hun blir den tapende part i testen. Er dette da mannen sin feil?
Spydtesten som ble tatt opp i denne saken hvor hun skriver at høyden er utslagene, vil jeg heller si dette handler om reaksjon. Høyden vil ikke hjelpe deg om du ikke reagerer fort nok eller er ukonsentrert.
Om man har fulgt med litt på serien også vil en jo i tillegg se at mange kvinner har gått seirende ut av nattesten. For eksempel har Trine Hattestad og Trine Haltvik deltatt tre ganger hver og begge ble ubeseiret. I årets sesong har også fire av seks tester bestått av at en kvinne har slått ut en mann.
La oss også se på finalene igjennom de 11 sesongene, har de bare bestått av menn som har kjempet mot menn?
Nei.
Sannheten er at i 9 av finalene har det vært med en kvinne eller to som har kjempet for å ta med seg pokalen hjem.
I tillegg så skriver hun at det kun er mannlige vinnerer. Men hva da med Gro Hammerseng-Edin, hun gikk jo seirende ut med ett gledesbrøl i året 2018.
Jeg opplever rett og slett ikke en slik konkurranse som dette som kjønnsmessig urettferdig. Dette handler om ferdigheter alle og en hver har, men noen er bedre enn andre og dette må vi bare innse. Men det handler ikke om menn mot kvinner. For alle konkurransen har jo forskjellige tema og alle går inn med fordeler og ulemper alt etter hvilket tema de skal opp i.
Vi kan da ikke ble sure som kvinner de gangen en mann er bedre enn oss. På lik linje som at en mann ikke kan bli eller bør bli sur for at vi kvinner er bedre.
Er det virkelig slik at vi ikke kan nyte ett tv program sånn som dette lengre uten å skrike likestilling om en kvinne ikke vinner. Hva da med alle de andre programmene, slike som 71 grader Nord eller Farmen.
Kan vi ikke heller nyte ett program på Tven som lar tankene våre vandre litt bort i fra virkeligheten og bare nyte underholdningen. For vet du hva, om du ikke liker det er det faktisk noe som heter av knapp på fjernkontrollen.
Nå har det seg slik at jeg ikke har fulgt med like nøye i år som årene før, rett og slett på grunn av at tiden ikke har strekt til. Men jeg unner likevel Eirik Verås Larsen og gratulerer han med årets tittel.
La oss ta tv programmet for hva det er og ikke skrike urettferdighet ut i luften for alt. Det finnes så mye mer der ute i verden som det faktisk er verdt å kjempe for enn hvem som skal vinne noe på Tv!
