Beklager dette innlegget for dere som blir støtt eller ikke synes dette hører hjemme her. Men saken er at jeg på like linje som jeg er interessert i håndarbeid er dyr og dere velvære også noe jeg brenner for, så når denne dokumentaren Griseindustriens hemmeligheter kom om griser måtte jeg bare skrive noe.

I Brennpunkt-dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter» ser vi mange syke griser som ikke får riktig behandling. Bilder fra NRK sin dokumentar.

Dokumentaren går ut på; Hva slags liv har grisen hatt før den havner på middagsbordet ditt?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg skal være så årlig å si jeg ikke har sett denne selv da jeg rett og slett ikke klarer å hverken ser eller høre hvordan dyren pines her, det lille jeg såg av dokumentaren vi Dagsrevyen var mer en nok for min del til at jeg ble kvalm, sint, frustrert og kjempe trist.

Når de er små og nyfødte, så slår vi dem alltid i veggen. sier en av bøndene i dokumentaren som skal avlive en syk gris. Bilder fra NRK sin dokumentar.

De skjulte opptakene fra dokumenterer viser en rekke kritikkverdige forhold fra de 13 grisefarmene som er besøkt:

• Ulovlig vold mot dyr, som å dra griser etter ørene, sparke dem, slå dem med koster og andre gjenstander, dra dem etter halen. Alt dette ser vi på de skjulte opptakene.
• Å la syke og skadde dyr å ligge og pines til døden, noe som det vises mange eksempler på.
• Ved avlivning skal grisen stikkes så den blør ut. Flere bønder lar være å gjøre dette, selv om de selv sier at det er pålagt.
• Det er ulovlig for bønder å kastrere grisunger, men i denne dokumentaren vises det flere bønder gjøre dette selv i opptakene uten at det benyttes bedøvelse.
• Det er lovpålagt for veterinæren å gi smertestillende etter kastrering av grisunger. Likevel innrømmer en veterinær at han ikke gir grisen smertestillende etter at han har kastrert den.

Lovbruddene og holdningene som noen svineprodusenter viser i denne filmen er opprørende og helt uakseptable. Det er bondens ansvar å sørge for at dyr behandles godt og at regelverket følges. Bønder som velger å ikke ta dette ansvaret har ingen plass i denne næringa og hvordan disse bøndene kan sove godt om natten er noen jeg stiller meg helt utenforstående til. At penger skal gå foran dyrevelferden er uakseptabelt og da får det heller koste litt mere og drive oppdrett av dyrene og vi som forbrukere får heller godt en litt dyrere pris om vi velger å spise gris.

Jeg tenker iallfall at jeg heller vil betale litt mer og vite at dyret jeg spiser til middag har hatt ett kort og lykkelig liv, men spørsmålet kommer jo da – Hvordan vet vi egentlig om grisen har hatt det bra?

1. Hvilke produkter bør du se etter i butikken?

• Det er faktisk ikke så lett.
• I Norge finnes det godt over 100 merkeordninger av ulike slag, men per i dag finnes det ingen merking som sier noe om hvor godt grisen har hatt det.
• Vi som forbrukere er avhengige av tillit til bøndene, slakteriene, leverandørene og tilsynsmyndigheter, samt til at den offentlige kontrollen fungerer – med andre ord er ikke dette enkelt.

2. Har grisen det bedre når man velger økologisk?

• I Norge er det i underkant av 2400 produsenter av gris. Rundt halvparten driver egen avl mens resten kjøper smågris av disse og aler dem opp til slakt. Noen av disse bøndene driver økologisk.
• Grisen skal blant annet ha tilgang til arealer utendørs.
• Alle individer også purkene skal som hovedregel holdes i grupper. Ved konvensjonell drift er det ikke et slikt krav.

3. Hva hvis man velger frilandsgris?

• I senere år har en del bønder begynt med såkalt frilandsgris. Kjøttet fra disse dyrene selges typisk som «high end»-produkter hos kjedene eller det selges gjennom andre kanaler.
• Dette er gris som får leve store deler av livet utendørs på jorder, i større grupper og med mulighet til å søke ly i enkle hytter og frihet til å grave i jorden.
• Prisen på dette kjøttet er dessuten høyere, og den regnin6.gen ender hos forbruker.

4. Betyr billig svinekjøtt det samme som dårlig dyrevelferd?

• Rema 1000 opplyser at etterspørselen etter billig svinekjøtt har vært dalende i flere år. De forklarer «unaturlig lave» priser med at det er overproduksjon i bransjen og at det er store fryselagre fulle.

5. Er prispresset din skyld som forbruker?

• Rema 1000 mener at et bærekraftig norsk landbruk er et delt ansvar mellom forbruker og bransje.
• Det finnes alternativer på markedet der dyrevelferden er dokumenterbart høyere enn ellers i næringen.
• I tillegg råder de norske forbrukere til å kjøpe «hele dyret», ikke bare de edleste delene.

6. Hvordan har norske griser det?

• I fjor sommer kom det frem i en rapport fra Mattilsynet at svineholdet i Rogaland – der det produseres mest svin i Norge – hadde store mangler. På ett år fant Mattilsynet avvik i 166 av de 228 svinebesetningene som det ble ført tilsyn der. De fleste avvikene gjaldt syke og skadede dyr.
• Ifølge interesseorganisasjonen Norges Landbrukssamvirke har Norge «noen av verdens strengeste lover for dyrehold og dyrevelferd».
• Ifølge Nortura, som markedsfører seg som «bondens selskap», har norske griser det «bedre enn i de aller fleste andre land» på grunn av at man har jobbet med å forbedre det over mange år.
• Dyrevernalliansen har likevel oppsummert noen utfordringer for norsk grisehold, blant annet:

Dårlig beinkvalitet hos norske griser, ifølge Rådet for dyreetikk.

Økende forekomst av bogsår* hos purker, ifølge Mattilsynet.

Hale-biting er et stort velferdsproblem, ifølge Mattilsynet.

• Dyrevernalliansen jobber for at griser skal få være mer utendørs, vaksinering heller enn kastrering og jobbe for mindre kull, som fører til friskere griser.