Du står der i gymtimen og ønsker over alt på jord å ikke bli valgt sis!

Du er med på tur men ikke like sprek som de andre. Når du når de igjen og trenger en pause er de klare for å gå videre. Du kjenner igjen blodsmaken i munne, du hører hvor har du puster og peser.

Ingen ting av dette er noe noen velger oppleve for moroskyld eller synes det er noe gøy. Men jeg tror mange ikke skjønner hvordan denne følelsen faktisk er! Selv har jeg nå sett på alle episoder av 71 grader nord kjendis og jeg må si meg meget imponert over Per Heimly. Han har rett og slett stått frem som en helt til alle de som føler de ikke er bra nok og alle som blir valgt sist på laget.

Jeg har sett i episode etter episode at de andre har snakket han ned når han ikke er til stedet, men skrytt av han når han var det. De konfronterer han også med at han må være mere takknemlig og si takk oftere, noe som til slutt ender med at han taper utslagskonkurransen med vilje og trekker seg fra elimineringskonkurransen. Da står de alle igjen og sier er du sikker og hvorfor gjorde du dette?

Flott at de ser som han selv sier at han tar en for laget, men seriøst! Skjønner de ikke at alle kommentarer om hvordan han sinker laget og trenger hjelp fører til at han trekker seg? For hvem ønsker å være en byrde og en sinker?

Når nå Per Heimly selv står frem i VG og forteller grunnen til at han trakk seg blir jeg bare trist. Jeg forstår alt for inderlig godt at han syntes den var psykisk tøft å føle han var den som sinket laget. Jeg blir oppriktig trist av å lese at han får flashback til barndommen og å være den som blir valgt sist i gymmen. Dette er en følelse både jeg og mange andre kjenner så alt for godt til! At han kaller seg en flodhest blant gaseller er også virkelig trist å lese. At en selv skal omtale seg med slik ord er bare trist, men også noe jeg selv har gjort og fortsatt gjør den dag i dag til tider.

Ja, jeg vet det er noe hverken jeg eller andre burde gjøre. Men problemet er at slike følelser og tanker sitter dypt, mye dypere enn de orden våre kjære prøver å fortelle deg. Kjæresten min sier ofte at han elsker meg, er glad i meg for den jeg er og at jeg er mer en bra nok slik jeg er pluss at jeg er fin og flott. Men enkelte dager er dette ikke like lett å tro på som andre.

Derfor vil jeg med dette si takk til deg Per Heimly! Du er en helt for alle som blir valgt sist og jeg unner deg alt godt.