Nå har det snart gått en uke siden Ari Behn forlot denne verden og dette preger fortsatt nyhetsbilde. Mange kommer med kommentarer og flere har gjort seg opp meninger om hvordan dette kunne skje og enkelte går så langt som å si at han var egoistisk som valgte å gi opp livet!
Selv er jeg uenig i at det er ett egoistisk valg i seg selv, jeg tenker at er du kommet dit hen hvor alt er svart og du ramler lengre og lengre ned i dypet er det vanskelig å snu tankene rundt dette. Dette er noe jeg tenker om alle som velger å ta sitt liv og ikke bare Ari Behn som nå er i alles tanker! Tenk; I Norge tar rundt 150 kvinner og i underkant 400 menn livet sitt hvert år. 550 tilsammen hvert år!! Når det gjelder hvor mange som gjør selvmordsforsøk eller villet egenskade, er tallene usikre fordi det ikke finnes noen nasjonal registrering av selvmordsforsøk eller selvskading i Norge.
Når en leser slike tall tenker jeg at her har vi alle en jobb å gjøre. Vi bør ikke dømme disse menneskene men heller snakke om temaet og lage mer åpenhet om det. Snakkes det om åpent er det letter kan det være lettere for den som går igjennom disse tankene eller handlingene å få hjelp før det er for sent.
Jeg selv vil iallfall ikke kalle disse menneskene egoistiske, men jeg skal være så ærlig å si at jeg synes det er synd for barna til Ari Behn at han valgte å ta sitt liv 1 juledag. For jeg tenker at dette vil da føre til at julen kan være vanskelig for barna å gjennom føre i årene som kommer uten at tankene går til akkurat denne tiden. Men mange velger akkurat helligdager til å begå denne gjerningen, så jeg vil tro selv om jeg ikke kan si det med sikkerhet at mange føler på en stor ensomhet ved røddagene.
Mange av oss har nok opplevet selvmord innen nære relasjoner, selv kjenner jeg til de som har prøvd men ikke lykkes.
Tankene min til disse er hva som foregikk i hodet på de når de kom til dette stadiet, det kan da umulig ha noe med egoisme å gjøre.
For de fleste som ender sitt liv på denne måten har en svært gjennomgående tanke og det er at de får for seg at alle rundt dem vil få det bedre om de ikke lever mer.
De føler seg som en belastning for alle andre.
Psykologien rundt dette er fryktelig dype tanker som de fleste av oss ikke forstår/vil forstå en drit av.
Mange truer med å ta sitt eget liv, men som ikke gjennomfører selve handlingen. Det de da holder på med er et desperate rop om hjelp! De vil og ønsker å leve, men greier ikke å leve et liv de er komfortable med uten å få den hjelpen de trenger.
De som faktisk tar sitt liv er i et helt annet situasjon, det som skjer i deres hoder blir bare mørkere og mørkere.
De mister evnen til å se lyse ting rundt seg og de mister alt håp og livsgnist.
Jeg vil ALDRI kunne bære NAG til en som er kommet til dette stadiet i livet, selv om savnet etter personen alltid vil være der og jeg skulle ønske jeg hadde de i livet fortsatt.
Så til dere som slenger ut av dere slike tankeløse og uvitende kommentarer har jeg kun en ting å si;
Holdningene deres bunner i ren uvitenhet og å si slike ting offentlig viser med deres sanne ansikter og deres egen egoisme.
Tenk dere om, for denne holdningen deler mange av dere også nedover til deres egne barn. Barn lærer av sine foreldre og eneste måten å få slutt på negative holdninger om det gjelder selvmord eller andre ting er av vi som voksne selv tar grep om våre egne ord og handlinger.
Det er på tide at voksne blir voksne og begynner å tenke lengre en nesen er lang om hvordan det samfunnet vi lever i faktisk skal være.
De som sliter med selvmordstanker trenger hjelp og støtte fra de rundt seg, ikke slike destruktive EGOISTISKE holdninger.
Sist men ikke minst;
Er du en av de som skulle trenge en å snakke med om disse tankene ring 116 123 og snakke med noen. Tankene dine er aldri dumme og det er helt åpent for å be om hjelp i tunge stunder. Gråt, tårer og tristhet skal settes ord på og det er ingen skam å be om en hjelpende hånd når en trenger den som mest.
