Hvem skulle vel tro at 2021 var året hvor corona fortsatt ødela mye, men så mye glede jeg også har fått av en flokk med geiter.
Hvor mye tid jeg har brukt på denne flokken er jeg usikker på også hvor mye epler og annet grønt som har gått med til dem. Men en ting er sikkert og vist, di har gitt meg utallige timer med kos, glede og ikke minst så mange blåflekker at jeg har mistet tellingen.
Disse er ikke mine men takket være Øyvind og Heidi har jeg fått lov å kalle di litt for mine egne. Som Øyvind sa i går er jeg nå budeia deres som følger med di nesten annen hver dag. 🙂
Så når han i går skulle flytte Pokus heim igjen til Kattholmen kunne jeg ikke si nei. Jeg har jo tross alt vært med fra første stund når di flyttet dit og etter dette når di har reist frem og tilbake alt etter for at di skal ha det bra.
En kunne se Pokus gledet seg for han ropte gladelig sammen med meg etter Frodo, Raggen og Freddy.
Denne karen er bare så sjarmerende! En kan ikke annet enn å smelte av han. <3 .
