Beklager å si dette og mulig jeg tråkker på noen tær nå.
Men det får så være.
For personlig synes jeg dette begynner å gå over styr. Norge stengte ned for ca. 1 måned siden og dette har hjulpet i å spre smitte av convid 19. Dette har hjulpet og Norge begynner så vidt å slakke opp på noen tiltak, slik som at de minste kan begynne i barnehage og på skole igjen.
En skulle jo tro at dette var en positiv effekt og at det kanskje betyr at Norge kommer sakte men sikkert tilbake til det normale. De som bestemmer har jo sagt at de åpner opp under strenge kår og at det skal følges nøye med, blir det for gale igjen så stenger på nytt. Det er klart jeg skjønner at foreldre kan tre engstelige og bekymret for sine minste, men allikevel….
Jeg ser på Facebook, Instagram og blogger at foreldre skriver opp og ned at de nekter å la barna være forsøkskaniner. Avisene intervjuer også kun foreldre som er engstelige og ikke de som ser på det positivt. For det første er det vel ingen som har sagt at barna skal være det eller at noen ønsker å risikere livene deres?
Men som sagt, hvor lenge skal vi egentlig holde stengt. Hvor lenge klarer vi oss uten ett samfunn som er oppe og fungerer? Det er kanskje mange som kan være hjemme med barna sine uten at det går ut over jobber, spesielt for de med hjemmekontor eller de som går hjemme på fulltid uansett. Men hva med de som må på jobb og trenger en plass til barna? Hva skal de gjøre?
Ta ett eksempel på ett foreldrepar hvor kanskje begge jobber innen helse og er del av den såkalte førstelinjen mot viruset. De kan ikke bare holde seg hjemme, for i så fall; Hvem skal da jobbe når det trengs?
Foreldre ønsker ikke sende barn på skolen på grunn av mulig smittefare, men for de innen helse, butikk osv osv har ikke noen valg. De risikerer å få med seg smitte hver eneste dag. Dette gjelder meg også. Jeg jobber innen helse med barn med psykiskutviklingshemmning, disse forstår ikke dette med å holde avstand eller ikke hoste noen oppi ansiktet. Dette vil si at får en av disse barna smitten vil sjansen være stor for at jeg kan bli smittet eller ta med meg smitte hjem. Ikke har vi verneutstyr som beskytter oss heller, vi har ikke en gang eget arbeidstøy på arbeidsplassen min.
Så ser en på dette i sin helhet er faktisk de som må på jobb i disse tider mere utsatt enn disse barna som nå i kontrollerte forhold får begynne på skolen!
Pluss en ting til, ett spørsmål til alle foreldre der ute. Hvorfor kan du påstå at det er uforsvarlig å sende barna på skolen, når flere av dere samler dere flere plasser? En ser foreldre gå på kjøpesenter med hele bøtteballetten for de ungen synes det er kjedelig å være hjemme, foreldre møtes ute i parker så barna kan leke sammen, familier drar på telttur i marka nå i påska, reiser på hyttetur og tillegg er det flere voksne som har hatt fester i helgen. Såg selv på butikken på lørdag hvor mange som var ute og hvor mange som lagt der i fra overholdt dette med avstand. Selv om en prøver går folk helt nærme flere ganger.
Så hvor er angsten for smitte da? Hvor er angsten for at barnet ditt kan bli sykt eller ta med seg smitte til andre?
Dette skjønner jeg rett og slett ikke. For om du skal holde barnet ditt hjemme på grunn av fare. Ja så er det da ikke snakk om en eller flere måneder ekstra ferie. Det er da snakk om at barna skal holde hjemme og inne, de skal ha oppfølging og fortsatt kunne lære noe. Det er ikke for at en skal kunne gjøre som en selv vil og ikke følge rådene lengre.
Som sagt så beklager jeg om jeg tråkker på noen tær, dette er kun min mening og mine tanker. Men la oss være ærlige, vær så snill. Vi som samfunn må komme tilbake til det normale etterhvert og det er ikke kun synd på noen foreldre som er engstelige. Det er faktisk så mange mange andre der ute som risikerer livet sitt hver dag uten å tenke på seg selv. Ja vi blir klappet for, hyggelig er jo det. Men hvor mye hjelper det oss egentlig? Klappingen hindre ingen fra å få smitten eller det å ta med seg smitten hjem.
Om vi skal få stoppe dette viruset må vi alle stå samlet og alle må gjøre sitt. Men det kan ikke være slikt at noen gjør som de selv vil mens andre risikerer livet sitt og livet til sine nærmeste. Vi må følge de rettningslinjer som kommer og ha troa på at dette ordner seg og at det blir bedre. En dag kommer vi tilbake til det normale.
Jeg har faktisk ikke problemer med å forstå at folk kvir seg for å sende barna i barnehage og på skole. Når det dreier seg om helseansattes mindre barn, har de gått i barnehage uansett. Det som er problemet, er at dette viruset virker å være fanden selv. Den svenske eksperten Tegnell har snakket om flokkimmunitet til det kjedsommlige, mens forskning i Sør-Korea ser ut til å vise at folk ikke blir immune. Mye tvil her. Israel forsker og har mistanke om at barn er stille smittespredere. De fleste blir ikke syke, men har vist seg å være smittet. Mye tvil igjen. Så har man veldig mange mennesker i risikogrupper, og det er slett ikke bare eldre. Det kan være foreldre, søsken. Kommer en skoleelev hjem med corona, hva da? Jeg vet om en far som fikk råd av sin lege om å ikke sende barna på skolen. Faren vil nemlig dø om han får det viruset.
Man kan jo gjøre som svenskene og bare la det stå til. Heldig den som overlever! Vi er for mange mennesker på kloden og belaster den for mye.
Viruset har ødelagt verdensøkonomien. Vi må åpne opp og få hjulene i gang igjen, og samtidig kan det gå rett vest sykdomsmessig. Folk har bare problemer med at barna deres skal først ut , og det skjønner jeg. Vanskelig, dette. 😏
Så siden helseansatt og andre sim har måtte jobbe har måttensendt sine barn i barnehage og skole er det greit? Hva om de egentlig ikke vil heller, har de noen valg? Og som sagt når det kommer til å ta med seg smitte er vi mange som utsetter oss for fare. Uten å ha noe valg.
Og når de foreldrene som roper høyest er de som også tar med seg barna på kjøpesenter og i marka på telttur eller bryter hytteforbudet. Ja da må det væare lov å reagere.
For sannheten er at de som er i arbeid nå er de som holder hjulene i gang. Og ingen har spurt oss eller gitt oss noen valg. Ikke har vi alt utstyr eller får noe ekstra for å stå på mens mange andre nyter noen ekstra uker med fri.
Dette innlegget er ikke bare til de som holder seg til alle regler. Dette er generelt og enkle spørsmål.
Så hvorfor er noen viktiger å holde hjemme enn andre? Hvorfor er det nøye at du ikke blir utsatt for smitte, mens vi som må jobbe, ha barna i barnehage eller skole ikke har noe valg?
Trodde du virkelig at alle vi i helsesektoren fikk lov å sende barna våre i barnehagen/SFO?
Neida min barnehage sa nei selv om far ikke er hjemme før i august (1 års arbeid utenlands) siden de mente han bare skulle si opp jobben og komme hjem…
Er uenig i at det er barna som er forsøkskanin, men de voksne, siden barn er skjulte smittebærere
Jeg har ikke sagt noen omnat alle innen helsesektor får sende barn på skole. Men mange gjør det ja for det er den eneste måten ånfå det til å gå rundt på.
Men nå handlet ikke innlegget heøøer ikke om det. Men heller litt om hbordan enkelte mener de skal få gå hjemme med lønn så lenge de selv ønsker.