Som så mange andre fikk jeg også en Nordmørsbunad i gave til konfirmasjonen min. Ikke at den egentlig sto så høyt på listen av mine ønsker, men det er jo ett veldig fint plagg. Så en kunne jo ikke si nei når en fikk den, men dessverre ble det ett plagg som bare har hengt i skapet.
Jeg brukte den selvfølgelig i konfirmasjonen og ett par å på 17 mai, men ellers har den bare hengt mørkt inne i skapet. En bunad er jo som alle vet ganske satt i størrelse, selv om det går an å endre på den både ved å sy den inn og ut. Men igjen så er jo dette noe som må planlegges og ikke kan bare gjøres dagen før.
Selv har jeg også vært en som har vært veldig varierende i vekt. Vekt og størrelse er noe som har fulgt meg gjennom alle år. Noe som er så synd, for en er jo bra nok i den kroppen en har i bunn og grunn. Men selv forbinner jeg mesteparten av tiden med dette om at er man tynn er man bra nok, er en tykk/feit skal en gjemmes bort. Fantastiske minner å ha med seg fra barndommen og egen mor. 🙁
Heldigvis har jeg kommet litt lengre nå og klarer å se litt bort i fra disse holdningene. Enkelt er det ikke, men en må jo bare prøve. 🙂
Så bunaden min har nå hengt i skapet i rundt 20 år uten å vært prøvd. Har rett og slett ikke turt, redd for at den skulle være alt for liten. Men når jeg tok steget of prøvde den fikk jeg meg en overraskelse.
Den passet jo!!!!
Dette hadde jeg ikke trodd, tenke seg til at den passer i en alder av 42 i samme størrelse som når en ble konfirmert. Ikke at jeg kommer til å bruke den, vurderer egentlig å selge den. Men litt gøy er det jo, selv om en ikke kunne puste så mye. For det var bare akkurat, men men.
Positive når jeg skal selge den er jo at den nye eieren kan sy den både inn og ut uten store problemer. For denne har jo ikke var omsydd før. Må bare hive meg rundt å finne skjorta, veska, belte og sølvet.
