Motivasjonen har vært borte lenge.

Bolgavatne
Kjæresten sammen med Lexie og Snoopy.
Bolgavatne
Nyter noen stille stunder ved vatne.
Bolgavatne
Lexie elsker å kunne oppleve alt som finnes i skog og mark.
Bolgavatne
Snoopy elsker også å oppleve alt av hva naturen har å tilby.

Tenke seg til at det er første september! Dagenen, ukene og månedene har virkelig bare flydd forbi uten at det egentlig har skjedd så mye. Livet til alle har jo blitt satt på en slags pause omtrent takket være Convid 19 og hvordan pandemien egentlig har satt hele verden på vent.

Hver eneste dag er det en oppdatering om coronaviruset, hvor stor smittespredningen er og hvor den er verst og ikke. Personlig synes jeg det nesten har vært litt slitsom å hele tiden lese om det, selv om jeg synes det er ekstremt viktig at alle får med seg. Viktigst av alt er at alle tar de forhåndsregler som vi har fått satt og jeg har null forståelse for de som fester og kjører på som om ingen ting er forandret. Men nå skal ikke jeg være noe moralpoliti som skal si at sånn og sånn er bedre. For sannheten er nok at selv om de fleste av oss følger regler så godt vi kan, har vi nok alle gått på en glipp eller to noen ganger.

Men hvorfor min motivasjon har vært borte kan ikke bare bli bortforklart ved at pandemien kom. Selvfølgelig kjente jeg på nedturen over at Bali turen min ble kortet ned på grunn av dette. Men sannheten er at det er ingen unnskyldning.

Enkelt og greit tror jeg bare det er en blanding av alt. Størst av at er nok fortsatt dette med kurset til Anne Brith Davidsen som skulle gi meg motivasjon til å skrive, men hvordan det ente og fortsatt ikke er avgjort har tatt tid. Nå kan eller vil jeg ved nåværende punkt si at saken mot ABIP er over, for den er ikke det. Men det står litt stille på den fronten da ting tar tid. Så dere får bare følge med.

Ellers så har det ikke skjedd så mye egentlig igjennom de siste månedene. De har bestått av hverdagen som vanlig, men allikevel er det som om dagen bare raser av sted. Men jeg skal prøve å gi meg selv ett spark i ræva som de sier og fra nå av prøve å få skrivet litt. Har jo noen prosjekter å vise frem pluss noen bilder fra både den ene og andre reisen som jeg har vært på før viruset satte en stopper for det meste.

Så nå tror jeg rett og slett jeg bare skal ta med meg boffene på en tur ut i skogen, kanskje samme tur som Odd Arild og jeg var på til Bolgavatne. For en ting er sikkert og visst og det er at skog, mark, vann og fint vær ute gir meg masse energi og styrke.

Ha en flott dag videre alle sammen. 🙂

 

2 kommentarer
    1. Kjempekoselig å se deg tilbake på blogg 🙂 Kjempefine bilder du har tatt 🙂

      Tenk at vi har 01.09.2020 i dag, og nå er vi inne i den første høstmåneden. Høsten er en kjempefin årstid med alle dens farger. Ikke noe er som en solfylt høstdag hvor høstfargene speiler seg i solen 🙂

      Huff! Har vondt av deg og de andre som har vært åpen om dette med ABD. At det går an, og noe så utspekulert å slå seg konkurs bare for å slippe å betale tilbake penger. Glad jeg takket nei til tilbudet jeg fikk.

      Ønsker deg en kjempefin tirsdag <3 🙂

      Purr, purr, og bloggklem fra Toril og kattene

      1. Så hyggelig å høre, kjekt å være tilbake også.🥰

        Ja, er litt flaut å innrømme at e ble lurt av ABD. Men det e bedre å være åpen om det enn å late som ingen ting. Dessuten er fortsatt ikkje siste ord sagt i saken.
        Men skjønner du e glad du aldri takka ja, e kjem aldri te å anbefale noen i å gå i gang med noe som helst sammen med henne.

        Synd, for hadde hun vært en bedre leder hadde kurset kunne fungert som bare det.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg