Denne dagen hørte jeg selv om kun for ikke så lenge siden, men jeg må si jeg likte hvordan den ble feiret og tenkte derfor at i dag skulle jeg også minnes litt. Opprinnelig er den for falne krigere, men i senere tid har så mange mennesker tatt til seg denne dagen. En dag hvor vi minnes de vi har mistet, selv følgelig minnes vi de hver dag og kanskje spesielt ved deres bursdag eller dagen de døde.
Men akkurat på denne dagen er dagen hvor du kan minnes de litt ekstra. Mange plasser gjøres dette ved å skrive brev til den eller de personene du minnes og legge de igjen på graven deres. I brevet kan du fortelle de om hva du føler, hvordan året har vært og sist men ikke minst hvor mye du savner de. Jeg vet jo så klart at de ikke kan lese dette brevet, men allikevel høres dette ut som en tradisjon som betyr noe.
Kanskje dette er en dag vi heller skulle adoptert fra utlandet istedenfor alle dager hvor vi for eksempel bare skal øke salget i butikker som på Halloween og Valantains day.
Selv bruker jeg dagen til å tenke på de jeg har mistet, kunne helt klart skrevet ett langt brev til de her også. Men for meg blir det litt over gjennomsnittet for personlig, så jeg lar det være i mine tanker. For selv om jeg ikke setter ordene i blekk blir de jo ikke noe mindre sanne.
Så de jeg savner denne dagen er han gode gamle bestefar, verdens beste.
Og min gamle farmor og farfar fra Oslo, tilbake til den tiden hvor familen i Oslo var der for oss.
For deg som ikke vet hvordan denne dagen oppsto er en kort forklaring her;
- Remembrance Day er en minnedag for falne i krig observert i Samveldet av nasjoner siden slutten av første verdenskrig i 1919. Den springer ut fra markeringen av Armistice Day 11. november og markes normalt samme dag, mens i Storbritannia markes den på søndagen nærmest 11. november, kalt Remembrance Sunday.
Med dette vil jeg også sende mine varmeste tanker til alle veteranen der ute. Jeg håper dere alle har noen som er der for dere og passer på dere, slik som dere passet på landet og folket tilbake i tiden. <3
