Så takknemlig.

Snø, vinter, kulde, sludd og regn – ikke verdens koseligste ord eller?

De kan selvfølgelig føre til mye hygge om en liker å gå på ski, er glad i vinter eller bare nyter innetid med stearinlys og en kopp kakao eller to. Men for meg som hater snø og kulde intens så er ikke dette noe for meg i lengden.

Derfor er jeg så evig takknemlig for hvordan samboeren sin familie har tatt meg inn i varmen. Både når det kommer til å være sammen med de og det å få lov til å bruke hjemgården fritt som jeg vil.

Hjemgården hans er bar nylig og litt av ett fristed å være på. Der får du tid til å samle tankene dine, nyte stillheten og bare ha de perfekte dager i fjæra. En slik dag hadde vi her om dagen med hundene.

Det er selvfølgelig båndtvang nå og det er noe vi alle før følge, men på hjemgården kan allikevel hunden spring fritt uten fare for noe som helst. Dette er befriende både for oss og for hundene. Lexie og Snoopy koser seg maksimalt når de får springe nedi fjæra og opp bergene. Jeg dra rett og slett på smilebåndet hver gang jeg ser se ta av med full entusiasme. Og det får meg virkelig til å se frem mot sommeren og mange late dager og kvelder der ute.

Tang og fjære er tingen.
En bratt bergskrent stopper ikke denne frøkna.
Med tunga beint i munnen går det utmerket å springe opp igjen også.
Kom igjen da matmor, kast den steinen slik at jeg kan legge på sprang.
Snupsi er også med på leken, selv om han er litt mer forsiktig.
Kjærligheten mellom disse to er så stor som det går ann.

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg