Jag skrev i ett tillger innlegg at noe virkelig satt meg ut på mandagen som var. Denne dagen hadde jeg vært og ordnet noen småting i leiligheten min før jeg tok med meg Snoopy og Lexie ut på tur. Vi tok turen til “holmen” som vi kaller det. Når jeg skriver vi, mener jeg en flott gruppe mennesker som jeg lufter hundene mine med. Her får hundene sosialisert seg med andre og de kan springe fritt uten at vi mennesker blander oss så mye inn. Det er virkelig herlig å se hvordan de koser seg der.

Men så til denne mandagen da. Vi kjørte som sagt ut til småbåthavnen og gikk ut på holmen. Vi var litt tidligere ut en vanlig da vi vanligvis møtes i fem tiden på ettermiddagen, mens denne dagen var klokken fire ca. Må vi utover møtte vi på en kar med en stor hvit hund, en mulig schaferhund. Var litt skeptisk om den ville gå godt overens med hundene mine da de er såpass små i sammenligning. Men dette ikke smertefritt, alle tre gikk og snuste rundt mens de også undersøkte hverandre.

Etter at vi har vært her i ca 5 minutter kanskje kom det en bil. Dette er eksen til min samboer og hun har med seg to hunder. En av disse hundene går Lexie ikke går så godt overens med. Så jeg sa til karen som var der ute med meg at vi ville gå tilbake. Han ønsket da å gå sammen med oss og vi startet derfor på turen tilbake.

Halvveis på vei tilbake fra holmen passerer denne damen oss. I det hun passerer oss sender hun meg ett blikk som sier mer enn 1000 ord. Jeg tror seriøst at hadde blikk kunne drept hadde jeg vært dø rimelig fort her.

Jeg velger å ignorer dette og går videre, men etter noen meter hører jeg at hun roper etter meg. Her kommer det skjellsord mot meg og midt utseende. Først blir jeg helt sjokkert, får meg til å stusse over at en voksen dame på rundt 55 år får seg til å rope slik ting til meg. Jeg fortsetter på veien videre og hører igjen hatt denne damen slenger med leppen mot meg. Dette skjer hele to ganger til, men disse to gangen får jeg ikke med meg hva hun sier. Jeg bare forteller henne at jeg ikke er interessert i å snakke med henne og at hun kan spare seg for skjellsord.

Etter dette tar jeg med meg hundene i bilen, men jeg skjelver slik av sinne at jeg ikke klarer å kjøre med en gang.

Som sagt tok dette meg sånn ut av det blå. Selvfølgelig forstår jeg at en eks av kjæresten min kanskje ikke har sansen for meg, men å rope ord mot utseende mitt sånn uten videre er faktisk ikke greit. Jeg vet jeg ikke har noen perfekt kropp, jeg har litt ekstra både her og der men det er likevel ingen unnskyldning for å kalle noen for noe som helst.

Denne hendelsen alene er ikke nok til å ødelegge min dag, men på grunn av mobbing av mitt utseende over mange år i min barndom, ungdomstid og delvis starten på voksen livet har det satt sine spor. Så når jeg hører slike kommentarer er det som det tar meg rett tilbake til den tiden. Den tiden som jeg var sikker på at jeg ikke var bra nok, at mitt liv ikke var verdt noe som helst og at jeg egentlig bare kunne forsvinne. Ingen kom jo til å savne meg lell var tankene jeg hadde på den tiden. Og selv om jeg ikke går like i bunnen lengre betyr det ikke at slike kommentarer ikke sårer.

Det sjokkerer meg helt at noen kan få seg til å ha en slik oppførsel mot andre mennesker, spesielt mot en person du aldri har hatt kontakt med eller at hun kjenner deg. Hun har i tillegg sendt flere stygge meldinger til meg på innboksen min på Facebook, prøvd med stygge kommentarer på bloggen (disse har jeg aldri sluppet igjennom) og i tillegg på mailer.

Så ja dette synes jeg rett og slett er sjokkerende oppførsel av ett voksent menneske. Og er det rart at barn mobber barn når voksene en gang ikke vet bedre?

Heldigvis har jeg en kjæreste og samboer som tok i mot meg og ga meg en god klem når jeg kom hjem. Det er virkelig noe med å komme hjem til noen å vite at du betyr noe for den personen og at du er mer en bra nok, selv med noen kilo ekstra. Jeg er virkelig heldig som har han og jeg er så glad i han.