Lommetøfler – Guestslippers

Dessverre herjer koronaen ennå og til tider ser det ut som den vinner. Men jeg som alle andre håper snart viruset taper kampen og vi kan gå tilbake til å leve vanlig igjen. For det vil bli bedre dager hvor vi kan leve som normalt slik vi alle husker det!

Så hva gjør vi i mens da? Hva fyller vi tiden med nå som vi holder oss mest mulig unna mennesker, ikke besøker andre eller dra ut på plasser hvor det kan bli for folksomt?

Vel, hva med litt strikking? Å hva med å strikke noe som kan glede familie og venner den dagen di kan komme på besøk igjen og vi selv kan besøke?

Selv tenker jeg at dette er et perfekt lite prosjekt i tiden som er nå. Et lite prosjekt som lommetøfler, tøfler som er enkle og allikevel så praktiske og enkle å ha med seg over alt. Disse fungerer utmerket som venninne-, husvarme- , jule- og bursdagsgave eller som noe som står innenfor ytterdøra di og alle som kommer kan få låne ett par på kalde dager eller om de bare generelt er kalde på føttene.

Lommetøfler – Guestslippers i forskjellige størrelser.

Tøflene kan lett strikkes på en kveld og du kan i grunn bruke alt av garn du har som passer 22 masker over 10 cm, men det er greit å gå for noen som er litt slitesterkt og iallfall varmt.

Utstyr;

  • To knapper.
  • Liten rundpinne nummer 4.
  • Ett nøste Merino Ekstra Fine eller lignede garn som har 22 masker over 10 cm. Selv har jeg brukt fargen skogsgrønn nummer 31.

Størrelse;

  • ​small (medium) large.

Oppskrift;

  1. Legg opp 6 masker.
  2. Strikk 6 riller (12 pinner med rettstrikk).
  3. Fortsett med riller, men øk 2 masker på rettsiden innenfor de 2 første og to siste maskene til du har 20 (24) 28.
  4. Strikk 2 masker, * øk 1 maske, 1 rett* gjenta fra *-* til det står igjen 2 masker som strikkes rett = 36 (44) 52 masker.
  5. Strikk rett tilbake.
  6. Strikk så 2 rett og 2 vrang i 46 (48) 50 omganger til ribbestrikken måler ca. 15 (16) 17 cm.
  7. Strikk 2 masker, * strikk 2 masker sammen* gjenta fra *-* til det står igjen 2 masker som strikkes rett = 20 (24) 28 masker.
  8. Strikk rett tilbake.
  9. Fortsett med riller men fell 2 masker på rettsiden innenfor de 2 første og 2 siste maskene til du har 6 masker.
  10. Strikk 6 riller over de 6 maskene og samtidig lag ett knappehull slik;
  11. På pinne 8 strikk 2 masker, to masker rett sammen, 1 kast og strikk 2 masker.

Montering;

  1. Fell av.
  2. Sy på en knapp per tøffel.
  3. Fest alle tråder godt.
  4. Brett så tøflene i to og sy sammen sidene ved ribbestrikket.

De berømmelige nettrollene!

Koronavaksinen er på vei og det er stor debatt om hvem som skal få først og sist.

Dette innlegget kommer i hovedsak på grunn av hva jeg leste rett før jeg la meg i går kveld, men egentlig har det ulmet lenge i meg. For jeg er rett og slett sjokkert over hvordan voksne oppfører seg i kommentarfelt i sosiale medier. Det er virkelig skremmende lesning til tider og utifra dette er det lett å skjønne at barn mobber. For la oss vare så ærlige å si det som det er; barn lærer av oss voksne!

Jeg forstår meg ikke på disse voksne menneskene som sitter anonyme bak tastaturet hjemme og lirer av seg den ene kommentaren etter den andre. Selvfølgelig kan tema som denne vaksinen starte en diskusjon, men hvordan har det seg at folk ikke kan forholde seg til saken? Istedenfor går di etter enkeltpersoner og gjerne på hvordan de ser ut utseendemessig.

Hva har for eksempel en vaksine mot korona med om hvor tynn, tykk, mørkhudet, lyshudet, ser blid ut, ser sur ut, legning, har feil hårfrisyre osv osv…?

Altså la meg vise dere noen eksempler på hva jeg leste bare i det siste kommentarfeltet om vår statsminister Erna Solberg og rusmissbrukere i ett innlegg angående at rusmisbrukere skal få vaksine;

  • “Det er vist massedrap Erna har satt i gang, trenger noen doser den elefanten der også!”
  • “Hvorfor skal rusmisbrukere få vaksine når de selv har valgt å drepe seg selv med narkotika?”
  • “Synes de er så fint å kaste vekk disse nye sprøytene til narkomane slik at de kan overleve ett år til. For å så sette selv 100 doser selv og dø av overdose, istedenfor å gi det til folk som faktisk trenger den og fortjener den!”
  • “Jeg har ingen ting i mot dem, men hvorfor skal mennesker som dreper seg selv få den?”
  • “Kjempeflott at de prioriterer 95% av Haugalandets innbyggere først!”
  • “Får begynne på heroin da!”

Altså dette er kun noen av de få siste kommentaren folk har slengt fra seg i går. Dette er så langt i fra min holdning til alt som du kommer.

Dette er rett og slett forkastelig spør du meg!

Jeg skjønner ikke hvordan noen kan rakke ned på andre mennesker bare fordi de selv føler en glede med det. Minst av alt skrevet det i ett kommentarfelt. For jeg tar meg i å lure; har de ville og turt å sagt dette til personen om de sto ansikt til ansikt.

Selv om jeg kunne hatt lyst skal jeg ikke skrive navnet på han som kaller Erna Solberg en elefant som eksempel. Men hvor mange er det som trur at han hadde turt det om han en dag møtte henne på gaten?

La oss nå se sannheten her for det den er. Mobbing og uthenging er ikke greit om det er ansikt til ansikt eller på nett. Men det er virkelig skremmende å lese hvordan voksne ikke ser ut til å bry seg på nett, de bare tror at de kommer unna med det.

Selv tar jeg meg i å håpe de selv ikke har barn rundt seg som de lærer slike verdier til, men dessverre frykter jeg at di har det. I hver fall mange av di. Og jeg håper for alt i verden at de barna aldri selv vil oppleve mobbing på nært hold, for da tror jeg det ikke er mye sympati å hente hos foreldrene.

Mange sier vi gikk inn i det nye året (kun for noen dager siden) med blanke fargestifter og at dette året lover godt med tanke på hvor tungt 2020 var. Men så langt er det ikke så mye som viser dette!

Altså har du ikke noe fint å si, så la vær. Hold deg saklig om du vil diskutere og la vær å være ett nettroll eller en mobber. Dette gangner ingen og det vil ikke hjelpe i noen situasjoner. Så om du sitter på nett og ikke har noen fint å skrive, bare bla deg videre og være ett godt eksempel.

Vær så snill.

 

Gamle kunster dør ikke

Brodering føler jeg en en kunstform som egentlig har forsvunnet litt. Husker jo selv hvor mye jeg broderte når jeg var liten, alt fra små bilder til store landskapsbilder. Men denne hobbyen la jeg tilslutt fra meg og ikke ofret den en tanke siden. Helt til en dag før jul i fjor hvor Bodil på Drømmestrikk hadde tatt inn flere tøffe sånn passe stor bilder.

Bildene hadde i tillegg så tøff tekst og denne falt jeg for nesten med en eneste gang. Tenkte dette ville være en super gave til ei god venninne. Så jeg tok den med meg og gitt inn med all lyst og glede jeg hadde. Du skulle tro dette gikk fortere enn flere uker ikke sant?

Men nei da, dette tok lengre tid en det. Selvfølgelig ville jeg få det ferdig til venninna mi i julegave, det var det ingen tvil om. Eneste utfordringen var at det ikke var like gøy som jeg en gang husket at det var.

Vel, uansett etter noen uker ble det ferdig og jeg syntes det ble både bra og tøft. Passer helt til venninna mi og hennes personlighet. 🙂

En gave til noen som har alt men fortjener det beste.

Hva synes du? Liker du slike bilder?

Personlig gjør jeg det og selv om dette tok lengre tid enn hva jeg tenkt vil neste setning overraske. Jeg har nemlig i håp om at gleden kommer litt tilbake planer om ett til. Ett i gave til en annen venninne, med en annen tekst som vil treffe hun helt midt i blinken.

Flirer rett og slett litt for meg selv her jeg sitter. 🙂

Så de som sier at gamle kunster ikke blir glemt – de har kanskje rett?

En dag i bilder, året første bad og finding “waldo”

Vi er kommet til andre dag i det nye året og fortsatt lar snøen vente på seg. Tro meg jeg klager ikke, jeg liker at det ikke snør. Det begynner å bli kaldere, men solen har også snudd så vi går mot lysere dager – noe igjen som betyr at vi går mot våren. Akkurat dette passe meg utmerket, jeg kan ikke fordra vinter og kulde. Jeg vet rett og slett ikke om noen som misliker vinter like mye som meg.

Så når vi i dag kunne nyte en dag på stranden ved Viken gård koste vi oss skikkelig. Plassen var også utmerket nå i disse tider siden det ikke var andre mennesker der. Selv om smitten er liten her, er den på vei oppover og derfor prøver jeg å unngå unødvendig kontakt med så mange mennesker slik som de fleste nok tenker.

I tillegg er plassen også fin for å la hundene springe fritt. Få ting gjør meg så glad som å se hvordan de to leker og har det gøy. De springer over alle kanter, undersøker alt og finkjemmer alle kroker de kan finne.

Lexie og Snoopy storkoser seg på slike dager som dette.
Finnes vel få ting som er bedre enn å nyte naturen på denne måten.

Vi tok også turen ned til selve sandstranden, kanskje ikke den fineste stranden nå så sent på året men utsikten er det ingen ting å si noe på. I tillegg fikk jo både Lexie og Snoopy tatt seg ett lite bad eller vasse i alle fulle fall. Snoopy får også som regel tullspringen etter at han blir litt våt så måten han oppfører seg på da kan få meg til å le mer enn noen andre. 🙂

Hver en sten og krok må undersøkes.
Kanskje det finnes noe spennende under vannoverflaten også?
Til og med Lexie turte og utforske vannet.
Litt mere forsiktig enn Snoopy, men tøff likevel.

Helt til slutt utforsket det steinen og siden hunden er svart, grå og hvit går de egentlig i ett med steinen. Så på disse bildene fikk jeg nesten litt sånn finding waldo følelse. Kan du se de?

Finding Lexie!
Finding Snoopy!

Star genseren

Reklame | Strikkemekka.no

En ting mange ser på som vanskelig eller utfordrende innen strikking er monteringen. Selv syntes jeg det var skummelt lenge, men etter at jeg bare hoppet i det såg jeg hvor lett det egentlig var. Ja, det er litt arbeid for å få det fint. Men så skummelt som jeg så for meg?

Nei, langt ifra.

Å på bakgrunn av dette har jeg på ett eller annet vis blitt den folk kontakter for montering på jobb. Iallfall var fjoråret ett symbol på det. 🙂 Smiler for meg selv.  🙂

En av monteringene jeg sa til i år var en genser fra ei som tidligere jobbet på Alti Futura. Moren hadde strikket Star genseren fra Strikkemekka.

Genseren er strikket i Viking Bris og hun har brukt fargene Oker nummer 345 og Hvit nummer 300. Genseren er kjempe myk og jeg vil tro meget behagelig på. Selv fikk jeg ikke prøvd den da den dessverre for meg var laget i størrelse small. 😉

Selv genseren var ferdig strikket og har vrangbord både oppe og nede på bolen. Jobben jeg hadde å gjøre var å sy med symaskin, klippe og feste på ermene pluss sy sammen skuldrene. Vel jeg strikket sammen skuldrene da jeg synes dette blir finest.

Selv har jeg ikke sett denne genseren før jeg fikk denne i fanget, men jeg synes helt klart den var fin og den ble veldig lekker i disse fargene.

Star genseren fra Strikkemekka.
Genseren har vrangbord både nederst og oppe ved skuldrene og halsen.
Slik ser mønsteret ut når du har fått sydd på ermene.

Beef wellington, avansert for meg

Fjorårets kanskje mest avanserte prosjekt innen middag ble til i går på selve nyttårsaften. Jeg har nemlig fulgt Gordon Ramsey lenge og sett han lage dette. Så når jeg for to år siden fikk prøve denne retten hans mens jeg var på ferie i Las Vegas USA, vel da visste jeg at jeg en dag måtte prøve dette selv en gang.

I går som nyttårsmiddag var altså dagen hvor jeg skulle prøve til meg og min kjære. Den avanserte retten beef wellington skulle settes ut til verks. 🙂

Nyttårsmiddagen beef Wellington på årets siste dag 2020.

Selv om Ramsey kanskje vet den perfekt måten å lage dette på, tok jeg meg noen friheter. Rett og slett for at jeg måtte lage det på min måte med hva jeg hadde tilgjengelig av utstyr og ingredienser.

Så jeg startet med å brune biffene på høye var rundt alle flater, slik at biffen skulle få ennå mere smak, noen kaller det å lukke saften inn i kjøttet.

Biffen må brunes over alt.

Så smurte jeg inn biffene i dijon sennep og krydder som salt og pepper og stekte sjampinjong.

Deretter a jeg spekeskinke på plastfolie.

Spekeskinke ligger klar på plastfolie.

Spredde så på sjampinjong og la biffen oppå.

Så var det soppen og biffen sin tur.

Så rullet jeg alt sammen og surett alt godt inn i folien før jeg la det kaldt i noen timer.

Klar for å legges på kjøling.

SIst så pakket jeg alt inn i butterdeig og pyntet med sommerfugler. Satte så inn steketermometer og stekte de på 200 grader til kjernetemperaturen ble 54 grader. Selv brukte jeg steketermometer.

Biffen er nå klar til å stekes med steketermometer.

Jeg serverte hele retten med pommes frites, asparges og peppersaus.

Ikke den flinkeste til å dandere, men jeg ble fornøyd.

Her snakker vi virkelig nyttårsmiddag og den ble såpass vellykket at jeg skal lage det i dag også på 1 nyttårsdag. 🙂

Ha en fortsatt fin første nyttårsdag alle sammen. Nyt den første dagen i forhåpentligvis ett mye bedre år enn hva 2020 var. 🙂