Pokè Bowl med kylling

I går hadde vi en utrolig lettvint middag og ikke minst smakfull. Selv var jeg usikker på om kjærest kom til å like den da jeg hadde planlagt middag med avokado. Men siden han nå liker sushi og enkelte rolls har biter av avokado i seg tok jeg sjansen. Dette ble til en innertier og jeg har allerede planlagt flere slike måltider.

Mitt aller første forsøk på å servere poke bowl til middag.

Ingredienser;

  • en pose Uncle Ben’s Express Jasmin ris.
  • 2 kyllingfileer.
  • Chinese Five Spice krydder.
  • 1 boks Fersken.
  • 1 Avokado.
  • 3 spiseskjeer Soyasaus.
  • 1 spiseskje Sweet Chili Saus.

Fremgangsmåte;

  1. Kok risen slik det står på pakken.
  2. Del kyllingen opp i skiver og stek det i litt olje og krydder med Five Spice.
  3. Kutt opp fersken og avokado i skiver.
  4. Fordel risen i to skåler,
  5. Fordel en halv avokado og to fersken på hver skål.
  6. Legg på skiver med kylling.
  7. Bland sammen soyasaus og sweet chili saus, så heller du sausen over alt i skålen.

Jeg lover deg at dette var godt, så her er det bare å glede seg.

Ha en riktig fin lørdag og enjoy om det blir dette til middag i kveld eller noe annet. 🙂

En herlig blanding av kjøtt, grønnsaker og frukt.

 

Instagram HER – Facebook HER – SnapChat Unjem

Winter wonderland

Mye kan sies om dager med snø, alt fra mengde til mangel på den og det som er. En ting er iallfall sikker og det er at en ikke kan nekte for at det ser rent og lyst ut nå som snøen har laget seg skikkelig.

På vinterdager som dette synes til og med seg som egentlig hater snø at det kan være fint. Det er noe med at når snøen kommer ned i disse mengder og blir liggende at du virkelig får en Winter wonderland feeling. Og når den legger seg slik som dette og blir liggende er det jo faktisk litt koselig.

Snøen er fjernet fra innkjørsler og bilene er kostet av. Med andre ord ligger den der den skal og veiene er fremkommelige. Høres jo greit nok ut i seg selv ikke sant?

Vel, ikke når du er liten og har fire bein. Lexie og Snoopy synes det er nok nå, de liker rett og slett ikke å vasse i snøen. Pluss de sliter begge med å finne plasser å gjøre fra seg på. Men de prøver da disse to små, det skal de ha. Snøen stopper de ikke helt og de tester litt etter litt hvor det er fremkommelig.

Brøytekanter er nesten ingen hindring.
Vent litt….kommer det noen?
Ja, vet du jeg tror du har rett.
Fort, la oss gå å ta en titt.
Når det ikke finnes veier, må en lage egne.
Svigerinne og svoger har ikke selv brøytet så, Lexie og Snoopy prøver selv å ta jobben.
Når snøen nesten er høyere en hundene selv.

Slik er alt så livet med snø på landsbygda uti Møstavågen. 🙂

 

Instagram HER – Facebook HER – SnapChat Unjem

En helt for alle de som blir valgt sist

Du står der i gymtimen og ønsker over alt på jord å ikke bli valgt sis!

Du er med på tur men ikke like sprek som de andre. Når du når de igjen og trenger en pause er de klare for å gå videre. Du kjenner igjen blodsmaken i munne, du hører hvor har du puster og peser.

Ingen ting av dette er noe noen velger oppleve for moroskyld eller synes det er noe gøy. Men jeg tror mange ikke skjønner hvordan denne følelsen faktisk er! Selv har jeg nå sett på alle episoder av 71 grader nord kjendis og jeg må si meg meget imponert over Per Heimly. Han har rett og slett stått frem som en helt til alle de som føler de ikke er bra nok og alle som blir valgt sist på laget.

En helt for alle som blir valgt sist.
Foto fra VG og fotograf Haakon Lundkvist.

Jeg har sett i episode etter episode at de andre har snakket han ned når han ikke er til stedet, men skrytt av han når han var det. De konfronterer han også med at han må være mere takknemlig og si takk oftere, noe som til slutt ender med at han taper utslagskonkurransen med vilje og trekker seg fra elimineringskonkurransen. Da står de alle igjen og sier er du sikker og hvorfor gjorde du dette?

Flott at de ser som han selv sier at han tar en for laget, men seriøst! Skjønner de ikke at alle kommentarer om hvordan han sinker laget og trenger hjelp fører til at han trekker seg? For hvem ønsker å være en byrde og en sinker?

Når nå Per Heimly selv står frem i VG og forteller grunnen til at han trakk seg blir jeg bare trist. Jeg forstår alt for inderlig godt at han syntes den var psykisk tøft å føle han var den som sinket laget. Jeg blir oppriktig trist av å lese at han får flashback til barndommen og å være den som blir valgt sist i gymmen. Dette er en følelse både jeg og mange andre kjenner så alt for godt til! At han kaller seg en flodhest blant gaseller er også virkelig trist å lese. At en selv skal omtale seg med slik ord er bare trist, men også noe jeg selv har gjort og fortsatt gjør den dag i dag til tider.

Ja, jeg vet det er noe hverken jeg eller andre burde gjøre. Men problemet er at slike følelser og tanker sitter dypt, mye dypere enn de orden våre kjære prøver å fortelle deg. Kjæresten min sier ofte at han elsker meg, er glad i meg for den jeg er og at jeg er mer en bra nok slik jeg er pluss at jeg er fin og flott. Men enkelte dager er dette ikke like lett å tro på som andre.

Derfor vil jeg med dette si takk til deg Per Heimly! Du er en helt for alle som blir valgt sist og jeg unner deg alt godt.

For et lag er aldri sterkere enn sitt svakeste ledd.
Men 71 grader nord er lagt opp som en konkurranse hvor en skal være først hele tiden og da vil det bestandig være noen som er svakest. For når lagene er inndelt i grupper av personer med så store fysiske forskjeller, så vil bestandig Topp-idrettsutøvere komme bedre ut av det.
Dette kunne ha vært fikset, hvis turen ikke handlet om å være først men heller best. Best på å løse utfordringer som gruppe, best til å navigere, best til å svare på diverse oppgaver underveis både logiske, kunnskapsrike og samhandlene oppgaver.
Så når lagene kom i mål, så handlet det om gjennomføringsevnen på de forskjellige oppgavene og ikke om å være først. Fokuset hadde da vært på å få alle frem til mål og alle hadde kunne fått visst hva de var gode på.
Men sånn som det er nå og hvordan de som er bedre trent uttaler seg, får en ikke lyst til å være med lengre. Fordi man føler en er en sinke og føler seg som en belasting overfor resten av laget. Så det blir rett å slett som i gymtimen da ingen velger deg.
Så klart det må være noen krav for å være med på en slik konkurranse. Det er jo snakk om Norges tøffeste kjendis. Men kanskje de heller kunne hatt et minstekrav av fysikk, at man kan gå med en sekk over så å så lang tid. Så hadde man sluppet å føle seg som et nek hvis man ikke strekker til.
For slik som det er må virker det som at noen blir invitert med så publikum kan le og lagkamerater kan irritere seg. Dette er bare trist og i tillegg så kan en lett lese alle sårende kommentarer som folk sitter hjemme og skriver som anonyme og alt for mange av de er rett og slett både ufine og usaklige.
Så stå på Per og alle andre som deg og meg. Sammen er vi sterkere og heller viktige å bygge hverandre opp enn å bryte hverandre ned!
Instagram HER – Facebook HER – SnapChat Unjem

Kanskje en slipper å vente på Jon Blund

Når desperasjonen etter god søvn virkelig setter inn, hvordan skal den da løses? For hvor lenge kan en ligge å telle striper i taket, telle sauer, synge lullaby sanger i hodet eller bare håpe og vente på at Jon Blund kommer innom med sitt sovestøv?

Nei da, kanskje ikke riktig så ille. Men de siste måneden har vært ganske så håpløse selv om fastlege har hjulpet så god hun kan. Men det skader ikke å prøve ut nye ting og når jeg kom over disse godluktene på Feel tenkte jeg why not! Beroligende lukter sies jo at skal hjelpe kroppen å slappe av.

Så etter å ha luktet meg igjennom alt av lukter falt valget på disse to fra Stoneglow.

To stykk Stoneglow som ble med hjem.

I pakkene er det med en krukke med olje og mange duftpinner som lukter himmelsk.

Duftpinne satt på plass og klar til å lukte fint i heimen.

Selv valgte jeg å kun bruke noen pinner istedenfor alle ti som fulgte med. Rett og slett for jeg ikke vil at duftene skal ta for overhånd i heimen. Den grønne valgt jeg å sette på badet for å ha en skikkelig godlukt der og da tok jeg derfor oppi flere pinner enn hva jeg gjorde på soverommet.

Lukten på badet ble Papyrus Wood og Jasmin.

Papyrus Wood og Jasmin.

Mens på soverommet gikk jeg for en litt mildere og beroligende lukt, krysser som sagt fingre for at søvnen skal bli lettere. Så lukten jeg ente på her ble Ylang Ylang og Amber.

Ylang Ylang og Amber.

Så langt har jeg hatt de stående i to netter og selv om jeg ikke akkurat har sovet i ti timer i strekk, føler jeg likevel at jeg har sovet litt bedre. Kan selv følgelig ha en placebo effekt, men jeg håper nå uansett at den varer. For vi alle vet jo hva for lite søvn kan gjøre med en kropp, du blir sliten både fysisk og psykisk.

 

Instagram HER – Facebook HER – SnapChat Unjem

Bocconcini – Rosette, italienske halvgrove rundstykker

Om du har vært i italia eller ikke tror jeg du vil digge disse her. For hvor godt er det ikke med fersk bakst til frokosten? Og hvorfor da ikke slå til med disse italiensk inspirerte Bocconciniene.

Bocconcini er klar til å nytes til frokost.

Denne deigen ble til ved at jeg trengte en pizza deig og istedenfor å lage kun en liten deig ble denne deigen nok til en pizzabunn og 10 rundstykker på ca. 87 gram hver.

  • 450 gram sammalt mel – den typen du liker best.
  • 400 – 450 gram hvetemel.
  • 1 pakke tørrgjær.
  • 5,5 dl fingervarmt vann.
  • 2 tsk malteekstrakt.
  • 2 tsk salt.
  • 1 tsk sukker.
  • Olivenolje til pensling.

Fremgangsmåte;

  1. Bland vann, gjær og sukker i eltebollen og rør rundt til gjæren har løst seg opp.
  2. Ha oppi det alt det grove melet og ca. 400 gram hvetemel (resten sparer du til utbakingen).
  3. Kjøre kjøkkenmaskinen noen runder men stopp før deigen er helt blandet.
  4. Ha i salt og maltekstrakt og bland ferdig deigen i maskinen.
  5. Sett deigen til heving i ca. to timer til dobbel størrelse.

    Deigen er løs men blir god å jobbe med etterhvert. Så bare la den heve til dobbel størrelse.

  6. Når deigen er hevet har du litt mel på bakebenken og så skal deigen eltes litt for hånd.
    Deigen er fortsatt litt løs, men bland med litt mel blir den bra.

    Som du ser er deigen fortsatt ganske løs, men elt i litt og litt mel til den er medgjørlig. Men husk at jo mindre mel jo bedre blir det ferdige resultatet. Når du har fått samlet deigen helt skal du begynne å kjevle deigen ut. Steg fra 7 – 11 skal gjentas hele tre ganger.

  7. Kjevle ut deigen til en firkant.

    Du starter med en firkant.

  8. Brett inn en tredjedel av deigen.

    Brett inn en tredjedel.

  9. Brett siste tredjedel over di to andre.

    Brett inn siste tredjedel over di to andre.

  10. Nå skal en tredjedel brettes inn den andre veien.

    Nå brettes nok en tredjedel bare denne veien.

  11. Nå skal siste del brettes.
    Nå brettes siste del inn slikt.

    Dette skal som sagt gjøres hele tre ganger.

  12. Nå skal du sette deigen til heving igjen i ca. 1 time til dobbel størrelse.

    Klar for heverunde nummer to.

  13. Når deigen var hevet ferdig to jeg en fjerdedel til pizzabunn og så delte jeg opp resterende deig i 10 emner på ca. 87 gram hver. Pizzaen ble som en vanlig bunn, bare litt grovere og sunnere. De ti evnene kjevlet jeg ut til så rektangler og rullet de sammen.

    Rullet sammen hvert rektangel til så ruller.

  14. Nå skal disse heve i ca. 30 minutter mens du forvarmer ovnen til 240 grader samtidig som du setter inn en liten kjele med vann i bunnen av ovnen.
  15. Når ovnene er varm, pensel rundstykkene med olje og sett inn brettet med rundstykkene på laveste rille kjelen din tillater og senker temperaturen ned til 220 grader og stek i 10 minutter.
  16. Ta nå ut kjelen med vann og senk temperaturen nok en gang til 180 grader og stek de videre i ca. 10 til 15 minutter.
La de avkjøle og så kan du servere de til frokost.

Selv spiste jeg de med hvitost og hjemmelaget bringebærsyltetøy.

Frokosten serveres med hvitost og bringebærsyltetøy.

 

Instagram HER – Facebook HER – SnapChat Unjem

4 år gammel bolle

Så kom innkallingen vi har ventet på, lille Bolla som ikke er like liten lengre skal på 4 års kontroll. Dette fikk meg til å mimre i gamle bilder fra seg falt for ho. Frøken Lexie som ble født i Sarpsborg 21 november 2016 er nå altså hele 4 år gammel.

Lille frøken Lexie nyfødt.

Kontrollen var vi på i dag og frøkna fikk sin årlige vaksinasjon. Ho ble også lyttet på og studert opp og ned for å se hvordan statusen på kroppen var. Alt såg ut til å være i den skjønneste orden helt til vi kom til tennene.

Først tenkte jeg da at tiden kanskje var inn for å fjerne litt tannstein hos dyrlegen og ikke bare av med, men veterinæren la merke til en ting til. Lille Bolla hadde en løs tann som muligens snart må opereres bort, stakkars frøkna mi. Heldigvis ikke noe så alt for alvorlig og noe som lett lar seg ordne, men det stikk jo litt i “mammahjertet” at ho må under narkose. Er jo aldri gøy med narkose om du er menneske eller dyr.

Men unnsatt så må det gjøres og time må vel bestilles snart, frem til da fortsetter jeg ned minnene på telefonen fra hvorfor bolla fikk kallenavnet Bolla.

Lexie før hun åpnet øynene.

De første bildene jeg søg av søtnosen var nemlig disse og jeg syntes hun lignet på en liten bolle av en hund. Ikke så komplisert i grunn. 😀

Selv om øynene ikke er åpnet er fortsatt matlysten på plass.

Lille frøkna mi kommer fra oppdretteren Tove Varpet Rydningen og går under navnet Lhamidwa’s Lhasa Apso Lexie selv er fra avkommet av hundemor Lhachris Angel In Disguise og hundefar Black and White Medoc Rock’N Roll. Må si det er litt av noen navn disse foreldrene har fått. 😀

Lexie er fra ett kull på fire søte små tasser.
Oppdretter selv kalte de for Milkybars.
All fire hadde appetitten på plass.

Skulle ønske jeg til tider visste hvor henens søsken har havnet. Så om du eller noen du kjenner vet hvor di har havnet må du gjerne sende meg en melding. Hadde vært gøy å sett hvordan de tre andre har forandret seg på disse fire årene. 🙂

 

Instagram HER – Facebook HER – SnapChat Unjem

#26 USA tur – en fot i hver stat

På Island ved Silfra-kløfta er det eneste stedet i verden du kan dykke imellom kontinenter og hvor du kan holde ut begge hender og treffe to forskjellige kontenitalplater. Her har kjæresten selv vært og dykket og han forteller at plassen var helt fantastisk spesielt med tanke på hvor klart vannet var. Så hit sier han at vi må ta turen en dag sammen og jeg sier ikke nei til en tur til Island. 🙂

I sørøst i London ved Greenwich ligger nullmeridianen, her kan du ha en fot i to forskjellige tidssoner ved å treffe på lengdegrad 0° (The Greenwich Meridian). Dette glemte jeg helt av når vi var i London og skal derfor huske på å få det med meg neste gang vi besøker hovedstaden.

Og så til når du besøker USA og Hoover Dam, her kan du nemlig ha en fot i to forskjellige stater. Dette var jeg ikke klar over før jeg faktisk sto ved skiltet på selve brua. Brua jeg snakker om heter The Mike O’Callagan – Pat Tillman Memorial Bridge og er selve startpunktet når en besøker Hoover Dam.

The Mike O’Callagan – Pat Tillman Memorial Bridge.

Det første du møter før du entrer brua er dette skiltet.

The Mike O’Callagan – Pat Tillman Memorial Bridge.

Brua ble bygd mellom 2005 og 2010 og har følgende dimensjoner;

  • Lengden er ca 580 meter.
  • Bredden er ca. 27 meter, her er det både bilvei og gangbru.
  • Fra midt på brua og ned til eleven er det ca. 270 meter.
  • Selve buen spenner over ca. 323 meter.
  • Buen fra start til toppen består av ca. 84 meter.
  • Brua er bygd av 229 366.5 m³ betong.
  • Brua består også av 7 257 477 kg stål.

Når du går bortover brua finner du plakater proppet fulle av informasjon hele veien. Så om du orker kan du ta deg en tur inn i historien om selve brua og dens konstruksjon fra start til slutt.

Du finner også en graveringsplakat mitt på selve buen som forteller deg at du står på det høyeste punktet på brua.

Her står jeg midt på det høyeste punktet på selve brua.

Så til hvorfor jeg fortalte om både Island og England, for å så si at jeg har hatt en fot i hver stat. Du finner nemlig en inngravering i brua som viser til det akkurat skille mellom statene Arizona og Nevada. Så her har jeg altså en fot i hver stat. 🙂

En fot i hver stat, venstrefot i Nevada og høyrefot i Arizona.

Kjæreste og jeg lekte også med at vi begge var på tur men i hver vår stat. Haha, litt barnslig må det være lov å være. For en har det jo ikke mere gøy enn hva en gjøre det til selv. 😉

Kjærest besøkte Nevada mens jeg besøkte Arizona. 😉

Så nå vet jeg om tre slike spesielle plasser og selv har besøkt en av di mens kjærest har besøkt to. Dette betyr vel bare at vi må tilbake til London og jeg må lære meg å dykke på Island? Så kan vi begge skryte av å ha vært på alle tre plasser. 😉

 

Instagram HER – Facebook HER – SnapChat Unjem