Dagen i dag startet litt sakte med jobbing på blogg, kos med hundene og så såg jeg ferdig de to siste episodene av The Handmaid’s Tale.
Serien synes jeg var både grusom og bra å se på men jeg ble noe skuffet over slutten på hele serien. Jeg vet ikke, men jeg personlig er ikke glad i slutter som egentlig ikke er noe slutt.
Vel iallfall så forsatte dagen med en tur til legen der ting gikk som forventet, kanskje også bedre enn forventet.
Før turen ble med hundene ned i fjæra for å leke med hundene.
Sånn helt ærlig blåste det litt for mye for min del, men Lexie og Snoopy storkoste seg.
Snoopy la også på en liten tur selv og når jeg ropte på han kom han fint inn på innkalling selv om han kom fra en helt annen side av hva jeg faktisk ropte etter han i. 😂
Er visst ikke bare bare å ta med seg de firbeinte ut på reise om en skal på ferie, ikke en gang om en bare skal til Sverige. Ikke viste jeg alt som måtte til, pass var jeg i og for seg klar over men jeg trodde ikke en trengte det for å kun reise til Sverige – dumme meg!
Men 5 juli tok jeg endelig med de firbente og satte kursen til Kristiansund Dyreklinikk, liker å bruke samme klinikk hele veien slik at hundene er best tatt vare på og blir best mulig fulgt opp hele veien.
Førstemann inn for å starte prosessen var Lexie frøkna som var noe skeptisk til hva som skulle skje, men siden det var noe nytt er hun såpass rolig grunnet at hun frykter noe enda verre! 😉
Så var det Snoopy sin tur, siden Lexie har løpetid i disse dager var det ikke bare bare å få han med inn da alt skulle luktes på og undersøkes utenfor først.
Måten å få pass på er at begge hundene måtte scannes slik at chipnummeret ble lest av korrekt og at korrekt eier sto oppført inne hos Dyre Id. Snupsi tok det hele ganske så fattet, selv om damen førte en elektronisk sak rundt halsen hans også.
Når begge avlesningen var gjort var det bare å føre de opp på inne i passene siden opplysningene stemte overens med hvilken informasjon jeg kom med. Vi gjorde det også slik at vi begge sto oppført i passene som eier slik at det ikke skal bli noe krøll den dagen vi reiser, eller jeg ordnet det slik. 😉 Men hadde støtte fra han hjemme om det. 🙂
Så nå kan vi iallfall nesten ta de med over landegrensene, noen ekstra ting må til før selve turen blir til men det tar vi den dagen vi bestemmer oss for tur. For til Sverige trenger vi at de får to ormekurtabletter før vi dra og en etter endt tur og skulle vi bestemme oss for Danmark må de også ha rabiesvaksine for å komme over grensen. Så vi får rett og slett se Ann hvor turen tar oss etterhvert, ingen ting er bestemt annet enn at vi har alt klart til den dagen vi eventuelt reiser.
Sommer lar fortsatt litt vente på seg dessverre men i går fikk jeg i hvert fall en etterlengtet dag på stranden med ei venninne. Vi fant oss ei strand som var så skjermet for folk at vi fikk være helt i fred og hundene kunne nyte livet ved å springe fritt på svabergene. Sånn dager som dette er virkelig balsam for sjelen og de få dagen om sommeren når jeg har muligheten til å oppleve de så nyter jeg de til det fulle. Denne plassen som venninna mi viste meg var så øde at jeg nesten ikke har lyst å si hvor den er, men den er også ikke den enkleste å komme til så derfor er det ikke så farlig å si navnet. 😉 Hafskjæret er virkelig en pærle og den bør oppleves minst en gang, men samtidig så håper jeg den forblir en liten gjemt perle slik av den kan nytes i stillhet sammen med en god venn eller to eller en kjærest. Tar du med kjæresten kan plassen sies å være ganske så romantisk visst en gjør litt ut av det.
Hundene koste seg også masse der og som sagt fikk de springe fritt. Det var ikke noe dyreliv de forsyrret og de kunne bare lukte seg rundt og leke nede i fjæra, Lexie kosa seg også masse med de skjellen som vi begge kastet bortover svabergene. Eneste gangen vi faktisk hadde de i bånd var når det fløy to ørner rett over hodet på oss og jeg var redd de skulle stupe ned mot en eller begge boffene, men heldigvis fløy de fort forbi.
Jeg husker at når jeg fortalte folk rundt meg at jeg planla en tispe denne gangen når jeg skulle anskaffe meg hund igjen var det mange som sa at løpetiden var ett ork. Pluss jeg måtte iallfall ikke ha tispe og hannhund sammen! Hun ville suttre og være umulig å ha med å gjøre pluss at det ville være blodspor over alt. Jeg har jo kun hatt hannhunder før og selv om de ble noe overivrige når det var tisper i nærheten var det overkommelig. Men nå sitter jeg altså her med en tipse og jeg angrer ikke ett sekund! Ho er bare verdens bestevenn og jeg elsker henne mer en ord kan si.
Vi er nå kommet i løpetiden nok en gang, den tredje for hennes del og andre når det gjelder å være i Snoopy sitt nærvær.
Denne gangen som de to siste så skal jeg innrømme at hun kan være litt sutrete, men det er mer enn overkommelig og når det kommer til blod merker vi svært lite til det. Lexie er heldigvis utrolig renslig av seg og vasker seg nedentil hele tiden, selv når vi går på turer tar hun seg tid til å passe på. Snoopy synes også hun lukter godt så han vasker henne også.
Og når det kommet til å ha Snoopy sammen med Lexie under denne tiden er det overraskende enkelt. Ja, Snoopy er litt mere stresset enn vanlig og prøver seg på henne. Teknikken hans består av å sleike henne inni øret og bak pluss og slå med labben på ho for å få oppmerksomhet, men det virker dessverre ikke for han (heldigvis for meg) for Lexie setter seg ned, knurrer og kaster han i bakken om han er for innpåsliten. Men han skal ha for at han ikke gir opp da!. 🙂
For en dag! Energien er på ett lavgir, kan ikkje huske sist kroppen var slik. Jeg har rett og slett ikkje lyst eller ork til å gjøre en ting.
Defor er jeg så innmari glad for at det e stor hage her i huset hvor Lexie og Snoopy kan være. Er jo ett grusomt vær ute også, så ikke akkurat noe koselig turvær. De som meldte over 25 grader til helga kan bare gå å legge seg igjen. Og ja jeg vet – det finnes ikke dårlig vær, kun dårlige klær! Men det får da være måte på.
Men som sagt heldig vis når været slår feil, kropp og energi ikke vil være med på noe så funker virkelig hagen i huset her.
Klokka er snart 9 og fredag som betyr at mange begynner på helgen sin snart. Selv begynner jeg på den jeg også, men må nok krype under dynen noen timer sammen med hunden før den kan nytes for fult. Ofte når jeg går av bruker jeg å døgne slik at jeg sovner fort til kvelden igjen og i tillegg får mest ut av dagen, men i dag kjenner jeg at dette ikke er mulig. Syv netter på rad kjennes på kroppen denne uken! Om det er allergier i tillegg eller om jeg begynner å bli forkjølet vet jeg ikke men det kan jo ha noe med saken å gjøre det også.
Jeg burde egentlig sitte oppe og få unna ting og tang, men søvnen vinner rett og slett idag. Så akkurat nå blir det nok søte drømmer på alle tre så får jeg komme sterkere tilbake senere i kveld og i løpet av helgen.
Har du noen gang tenkt at noe skal være enkelt å greit å få fikset og du ender opp med å bruke mye mere tid og energi på det enn hva du noen gang hadde sett for det?
Vel akkurat der er jeg nå! Vi var som sagt til Vetrinæren i går med de firbeinte og i den forbindelsen tenkte vi at det var lurt og ordne med ID Pass til de begge samtidig. Ikke det at vi har planlagt noe bestemt tur riktig ennå, men vi har snakket om en Sverige tur eller to og da må jo alt være på stell.
For å få ordnet pass til hund må hund stå oppført på rett hovedeier og der har vi grunn alt under kontroll. Lexie står oppført med meg som hovedeier både på NKK og hos DyreID, men Snoopy står oppført hos Odd Arild men ett lite unntak. Dessverre har ikke DyreID ført opp rett informasjon selv om alt er rett eller og uten dette får vi ikke ordnet pass til Snoopy gutten.
Så i dag har dagen med unntak av litt søvn etter nattevakt gått med på å ta telefoner og sende mailer for å få fikset dette. Kontaktet først NKK og de hva så behjelpelige som de kunne være, men de kunne ikke gjøre noe i forhold til DyreID.
Men den som trodde at å kontakte DyreID var en lett sak, skal tro om igjen. Søker en på kontakt informasjon hos de er det kun på mail de svarer og det må skrives på akkurat rett sted og under rett forespørsel, men siden deres er ikke den enkleste og manøvre seg rundt på. Men nå ser det ut til at mailer i alle fall er sendt og en får bare krysse fingre for at det fiskes fort.
Vi har jo som sagt ikke planlagt noe bestemt tur ennå, men det er så greit å ha alt på stell slik at den dagen vi bestemmer oss kan vi bare reise. En blir jo så avhengig av disse hundene på lik linje som de blir det av deg og det er iallfall uaktuelt å reise fra de på slike korte turer.
Sistemann på bildet her er forresten en ny liten kamerat på 1,5 år ved navnet Louie – han er en blanding mellom Pomeranien og Chihuahua. Hvor søt er ikke han og slik en kosebamse selv om han var full av energi.
Solen skinner litt her i byen idag og temperaturen er ikke så aller værst. Siden jeg har vært på tredje nattevakt i denne perioden har jeg sovet bort selve dagen. Sto opp ca. klokka 13.00 men når jeg satt meg i sofaen så ble det til en ekstra høneblund der. Trengte rett og slett søvnen i dag etter to dager hvor det har vært litt lite.
Så når jeg endelig var våknet skikkelig var det tid for å pakke med seg hundene og ta turen til vetrinæren, det var nemlig tid for Snoopy å få kennelhoste / 2 års vaksine.
Snoopy var en eksemplarisk pasient og to kontrollen med glans. Han ble lyttet på å sjekket over det hele og alt såg ut til å være i den skjønneste orden, bare litt tannstein som vi skal få fjernet etterhvert. Det skal forresten også Lexie etter hvert gjøre.
Så var tiden kommet til vaksine. Da dyrelegen tok frem vaksinen tok hun frem sprøyten med sprøytespissen på, men siden jeg husket at Lexie fikk vaksinen i snuten spurte jeg etter denne. Jeg kom nemlig på at når Lexie fikk toårsvaksinen sa de at denne var bedre og rustet hunden ennå bedre mot alt som måtte komme. Den kan være noe ubehagelig å få da væske s trappes inn i snuten, men Snoopy var like flink som Lexie og tok det som en stolt hane. Det eneste vi nå må passe på de neste dagene er at han ikke får feber eller vondt i magen da dette kan være en bivirkning av vaksinen.
Så spurte vi om dyrlegen kunne lytte på Lexie, selv om det var Snoopy sin time og heldigvis tok hun seg tid til det. Grunnen for at vi spurte var at Lexie i lengre tid har hatt noen rare pustesituasjoner hvor hun nesten grynter og høres ut som hun hyperventilerer, men like fort som det kommer går det over og hun her tilbake til å være den tullete hunden hun er. Vi forklarte også at det varierer hvor ofte hun har det og at det ikke er noen spesielle situasjoner hun får det da det kan skje etter lek på lik linje som at hun har ligget å slappet av lenge.
Konklusjonen til veterinæren etter at hun lyttet på henne var at pusterøret kanskje kunne være litt slapt hos henne, men at så lenge det ikke var verre enn hva vi beskrev skulle vi bare fortsette som før. Hun såg grunn ingen ting som gjorde at vi skulle bekymre oss, fikk bare beskjed om å følge med og skulle det bli verre eller annerledes skulle vi kontakte de igjen.
Så med andre ord har vi to hunder som er friske og raske begge to og nå kan vi bare fortsette og nyte finværsdagen som den er. Så bare jeg får skrevet ferdig dette nå og han ute i garasjen er ferdig med sist ble det en tur ned på holmen for å treffe bestekompisene og så grilling etterpå til middag.
Nok en dag hvor det har vært litt motor og disel ute på Blomneset. Denne dagen ble det på grunn av en traktor som trengtes å fiskes litt på.
I og for sei er jo ikke dette ett problem med tanke på at Odd Arild vet hva han holder på med pluss at han hadde med svogeren på selve jobben. Selv for jeg på hytta til søstrene og satt der og nøt litt finvær siden solen skinte. Men problemet var at før jeg rakk meg bort til Margot klarte Snoopy og gå under traktoren og da gikk det som det bare måtte gå – hund + traktor + diesel = hund som lukter.
Derfor var det bare å sette hunden i dusjen når en kom heim og når jeg først var i gang med en kunne jeg likså greit ta begge.
Som dere ser er den ene litt mere villig til å dusje enn den andre.
Men som våte hunder er ikke den ene noe særlig bedre enn den andre.
Føles vel litt ut ifra blikk her at iallfall Lexie ønsker veldig gjerne å få komme ut av dusjen.
Men selv onde helst begge vil ut er de egentlig veldig greie begge to og etter litt risting inne i dusjen og tørking med håndkle var det tid for en liten runde med hårføneren.
Her skal det vel sies at begge liker like godt eller like lite å få blåst den varme luften på seg, men med all den våte pelsen har man lite valg.
Vel nå som begge hunder er rene og fine skulle jeg ønske og si det samme om meg. Men etter å ha blitt ristet på og stått inne på det varme badet er tiden rett og slett kommet til at jeg også selv skal kaste meg inn i dusjen.
Kos dere videre med kvelden folken, her etter dusjen skal vi kose oss med ukens høydepunkt – Huskestue!
Da er det dagen før dagen og i morgen begynner årets stikk ut sesong. Det skal sies at jeg jukset litt her og tok turen før sesongen har begynt, men etter å ha fått snap av utallige venner som har vært å besøkt denne bua måtte jeg bare ta med meg Snoopy og Lexie og teste ut stien jeg også. 🙂
Utsikten kan en ikke klage på når en er heldig med turværet og hundene var enige der de satt så fint og så utover Frei, Gjemnesbura og lengre.
Turen til Larsbua er en fin tur om du går alene, sammen med venner og eller familie eller slik som meg denne dagen; to tullete boffer! Når du kommer opp til Larsbua har du storslått utsikt mot Straumsnes, Gjemnes og Averøya skrives det på moroturer og dette stemmer jo perfekt på skikkelige finværsdager. Larsbua er ei lita bu med benker og bålplass hvor du kan nyte matpakka under tak hvis det er dårlig vær eller ute rundt grua. Før bua ble bygd var det benker og grue på stedet, derfor kalles også plassen for visstnok “benkan”.
Turen går fra Flatset (tidligere møbelfabrikken) på Frei. For å starte turen krysser veien Flatsetbakken og går deretter inn i veien Vollabakken og for å være sikker på at du er på rett vei kan du se i starten av denne private veien ei fin brun “postbu”. Vollabakken er privat og det skal/er ikke lov å kjøre eller parkere langs denne veien. Etter 100 meter passer du på å holde til venstre oppover bakken og du kan se Seterhaugen og Freikollen langt der fremme hele veien mens du går.
Veien går etterhvert inn i skogen på fin bred skogsvei, så her er det bare å følge skogsveien helt til du møter en like bred skogsvei som går til venstre. Følg denne videre til du ser en sti som går slakt oppover til høyre, denne stien går inn i en magisk trollskog og fortsetter oppover og du skjønner at du er på rett vei opp til en storslått utsikt. Når du har kommet til “toppen” møter du nok en bred skogsvei og du følger den helt frem til Larsbua som du får på høyre side.
Heldig er jeg som har hunder som er villige til å sitte lenge nok til å ta bilder, men det skal sies at Snoopy er noe tøffere enn Lexie som dere ser. Lexie måtte ligge på benken da den bare var så “høyt” opp, dere skjønner jeg har en hund som har høydeskrekk og er mørkeredd.
Så det rare med disse to; Lexie er tøffere en toget så lenge alle fire poter er plantet trygt på bakken mens Snoopy er tøffere en toget når han sitter i høyden og gjerne inntil meg eller matfar eller på motorsykkelen.
Stien opp til LArsbua er ikke tilgjengelig for rullestolbrukere ei heller de med barnevogn. Stien går over 0,2 km. asfalt og 1,8 km. god sti, selve turen er på 2 km. om du går samme vei frem og tilbake, men går du runden rundt får du en sti på 4 km.
