Sommeren er endelig her og her på møre betyr det det samme som hos alle andre; ut og nyt været så lenge vi har det. Spesielt her på møre vet vi at de skikkelig godværsdagene kan komme og gå like fort. Så en ting jeg synes er skikkelig digg når solen skinner og varmen er levelig er å komme meg ut på tur med mine firbeinte.
Men er det en ting som føler med å gå turer på møre er det flekker og lort. For selv om solen skinner betyr det ikke at det er tørt på stiene eller oppi fjellet. Noe som fører til at hundene som regel ikke ser ut når vi kommer ned til bilen igjen. Har de i tillegg funnet noe å rulle seg inn i er de ekstra lykkelige, meg ikke like mye. Derfor bestemte jeg meg fort for å kjøpe dette når venninnen min fortalte meg om hva hun hadde gått til anskaffelse av.
Hun hadde funnet dette fantastiske trekket på HobbyHund.no, Multifunksjonelt baksetebeskyttelse. Er jo bare supert, hele baksete er dekket av denne beskyttelsen og hundene kan ta med seg alt av lort de måtte finne på.
Trekket er slitesterkt og justeres lett til å passe alle slags kjøretøy. Slås ut med full størrelse til 1,4 x 1,5 meter og med ekstra sideklaffer.
Multifunksjonell Baksetebeskyttelse
Første stefg består av å få vasket bilen innvendig. Herre min gud den er ganske ny denne bilen, men det skulle en ikke tru etter noe turer med hund.
Multifunksjonell Baksetebeskyttelse
Trekket kan en velge å ha opp etter setene foran eller liggende nedover, selv valgte jeg oppover. Dette for å unngå at Snoopy skal klare å oppe frem i bilen før han er sikret.
Multifunksjonell Baksetebeskyttelse
Nå skal det bare ordnes med nye seler til begge to som skal festes bak i beltespennene. Disse er praktiske å nå selv med trekket på.
Multifunksjonell Baksetebeskyttelse
Snoopy sin første tanke var hvordan kommer jeg meg frem, men som dere ser stopper dette seg selv. Så nå skal disse to Lexie og Snoopy få med seg så mye gørr de enn måtte, men ingen ting av dette skal i setene. 🙂
Tidlig i uka fikk kjærest vite at ei som han har/er steonkel til fikk sin etterlengtede baby. Slik som jeg har forstått det har de ønsket seg barn lenge og endelig kom det en liten prins til verden. I den forbindelse ønsket han å gi en liten gave og lurte på om jeg kanskje hadde noen skatter liggende.
Ærlig talt vet jeg egentlig aldri hva jeg har liggende ferdig, men selvfølgelig tok jeg ett dykk ned i skattekisten min med ferdige saker. Der dukket det opp som følgende en stripe jakke og en stripe romper.
Jeg spurte om dette kunne være en grei gave og dette var han enig i. Så da ble det det, ett sett i striper med fargene grønn. Jeg fant også frem en liten hund jeg har heklet som de skal få med som ekstra liten overraskelse. Bare for å presisere her; alle deler er godt heklet og sydd fast, så her er det ingen fare for at babyen skal sette noen deler fast i halsen.
Minste lille prins Stig Magnus kom altså til verden den 26 februar og har nå vært i denne verdenen i hele 9 dager og derfor reiser vi i dag og overleverer gaven. Håper både mor og far blir fornøyd med plaggene og at Stig Magnus kan kose seg masse sammen med den lille hunden og at den kanskje kan bli hans følgesvenn i mange mange år fremover. 🙂
Velkommen til verden gave til Stig Magnus.En liten hund pluss en jakke ig en roper i striper.
Mønsteret finner dere forøvrig i hefte Babyull 1817 fra Sandnes Garn. I selve oppskriften er settet strikket i Lanett Babyull, men jeg har brukt Tynn Merinoull som har samme strikkefasthet. Fargekodene jeg har brukt er;
Grønn nummer 8543.
Skoggrønn nummer 8072.
Stripa jakke i tynn merinoull.Stripa romper strikket i tynn merinoull.En liten hund som følges venn må da passe fint inn. 🙂
Den lille hunden er fra ett mønster jeg har fått tak i via Instagram og garnet er bare vanlig bomullsgarn som jeg hadde liggende.
Lexie og Snoopy var ute å utforsket Klubba.Disse to bare elsker å få springe fritt rundt.
Endelig er snøen smeltet og hundene storkoser seg på tur ut i det fri. I går tok vi turen ned til Klubba ett av byens mange Stikk Ut turer. På selve stien var det mye folk, men etter hvert kunne de få springe uten bånd. Altså for en glede og giver de har når de får dette, uttrykket dere er rett og slett med på å gjøre dagen min bedre. Nå skal det sies at den alt var ganske så bra, snøen er jo bort. Få ting som passer bedre for ei som regel rett hater snø.
Men det gikk ikke lenge før vinden begynte å ta tak og du såg det skummet ute på havet. Så spørsmålet er om ikke noen en vårstorm er på vei?
Bølgene blå.Bølgene blir kraftigere og kraftigere.Her snakker vi naturkrefter i min lille by.
Selv krysser jeg bare fingre og håper denne stormen som nærmer seg ikke bringer mere snø. Men heller lar oss se frem mot flotte finværsdager med masse sol. For sant sies er solen noen jeg savner, merker godt på kroppen at korona har hindre meg (og alle andre) i å reise.
Men selv med større smittetall nok en gang, så må en nyte slike stunder som dette i den frie naturen.
Mye kan sies om dager med snø, alt fra mengde til mangel på den og det som er. En ting er iallfall sikker og det er at en ikke kan nekte for at det ser rent og lyst ut nå som snøen har laget seg skikkelig.
På vinterdager som dette synes til og med seg som egentlig hater snø at det kan være fint. Det er noe med at når snøen kommer ned i disse mengder og blir liggende at du virkelig får en Winter wonderland feeling. Og når den legger seg slik som dette og blir liggende er det jo faktisk litt koselig.
Snøen er fjernet fra innkjørsler og bilene er kostet av. Med andre ord ligger den der den skal og veiene er fremkommelige. Høres jo greit nok ut i seg selv ikke sant?
Vel, ikke når du er liten og har fire bein. Lexie og Snoopy synes det er nok nå, de liker rett og slett ikke å vasse i snøen. Pluss de sliter begge med å finne plasser å gjøre fra seg på. Men de prøver da disse to små, det skal de ha. Snøen stopper de ikke helt og de tester litt etter litt hvor det er fremkommelig.
Brøytekanter er nesten ingen hindring.Vent litt….kommer det noen?Ja, vet du jeg tror du har rett.Fort, la oss gå å ta en titt.Når det ikke finnes veier, må en lage egne.Svigerinne og svoger har ikke selv brøytet så, Lexie og Snoopy prøver selv å ta jobben.Når snøen nesten er høyere en hundene selv.
Slik er alt så livet med snø på landsbygda uti Møstavågen. 🙂
Så kom innkallingen vi har ventet på, lille Bolla som ikke er like liten lengre skal på 4 års kontroll. Dette fikk meg til å mimre i gamle bilder fra seg falt for ho. Frøken Lexie som ble født i Sarpsborg 21 november 2016 er nå altså hele 4 år gammel.
Lille frøken Lexie nyfødt.
Kontrollen var vi på i dag og frøkna fikk sin årlige vaksinasjon. Ho ble også lyttet på og studert opp og ned for å se hvordan statusen på kroppen var. Alt såg ut til å være i den skjønneste orden helt til vi kom til tennene.
Først tenkte jeg da at tiden kanskje var inn for å fjerne litt tannstein hos dyrlegen og ikke bare av med, men veterinæren la merke til en ting til. Lille Bolla hadde en løs tann som muligens snart må opereres bort, stakkars frøkna mi. Heldigvis ikke noe så alt for alvorlig og noe som lett lar seg ordne, men det stikk jo litt i “mammahjertet” at ho må under narkose. Er jo aldri gøy med narkose om du er menneske eller dyr.
Men unnsatt så må det gjøres og time må vel bestilles snart, frem til da fortsetter jeg ned minnene på telefonen fra hvorfor bolla fikk kallenavnet Bolla.
Lexie før hun åpnet øynene.
De første bildene jeg søg av søtnosen var nemlig disse og jeg syntes hun lignet på en liten bolle av en hund. Ikke så komplisert i grunn. 😀
Selv om øynene ikke er åpnet er fortsatt matlysten på plass.
Lille frøkna mi kommer fra oppdretteren Tove Varpet Rydningen og går under navnet Lhamidwa’s Lhasa Apso Lexie selv er fra avkommet av hundemor Lhachris Angel In Disguise og hundefar Black and White Medoc Rock’N Roll. Må si det er litt av noen navn disse foreldrene har fått. 😀
Lexie er fra ett kull på fire søte små tasser.Oppdretter selv kalte de for Milkybars.All fire hadde appetitten på plass.
Skulle ønske jeg til tider visste hvor henens søsken har havnet. Så om du eller noen du kjenner vet hvor di har havnet må du gjerne sende meg en melding. Hadde vært gøy å sett hvordan de tre andre har forandret seg på disse fire årene. 🙂
I går ble jeg ferdig med min første Louisiana sweater fra Petit Knit, har strikket den før men da ikke til meg. Men nå har jeg altså fått min egen og vet du jeg elsker den allerede. Den er så varm og myk at jeg ikke ser for meg å fryse med det første.
Så fort genseren var ferdig dro jeg ut for å prøve å ta bilder. Ærlig sagt så liker jeg ikke så godt å ta bilde av meg selv, men jeg prøver og gjør mitt beste. Skal sies at det taes mange bilder og mange av de slettes, men med masse prøving og feiling fikk jeg til noen. Og jeg kunne jo rette og slett ikke la denne himmelen gå fra meg. Jeg mener at med en himmel som dette må en bare ut å nyte dagen. Lexie og Snoopy var selvfølgelig med og de nøt dagen med masse snø. 🙂
Ut på tur meg mine to hjerteknusere.Nydelig himmel i bakgrunnen.Livet med hund betyr at de springer like mye foran kamera som bak. 🙂
De siste dagen har du sett på nyheten at salget av ski og akebrett har eskalert. Fantastisk for alle disse, selv om en da ser alle skadene som også har kommet med det og at legevaktene blir nedrent med skader etter fall på isen.
Selv klarer jeg meg med den snøen som har kommet og nå ligger i haugevis på plenen her. Til og med hundene har nok med den snøen som er kommet nå. Spesielt Snoopy synes det er nok, han ser jo ut som en snøhund (snømann) hver eneste gang han er ute. 🙂 Må kanskje seriøst vurdere å kjøpe en poteolje som jeg har hørt andre snakke varmt om?
Vel, uansett så får det gå som det går frem til oljen kanskje kommer i hus. Noe som betyr to små hunder som gjør det de kan for å bevege seg i all snøen som nå er kommet. 😀
Beste å gjøre med all denne snøen er bare å ta sats, hoppe rett ut i det.Best å ta fart når en først har havnet i snøen. 🙂Lexie brøyter vei for seg selv. Kjekt når en har musklene på plass til det. 😉Vet ikke om det kan gå under smarthet eller ikke. Men Lexie har da funnet ut at å gå i samme spor som allerede er laget er en god i de. 🙂Snoopy liten som han er forsvinner nesten i snøen.Siden Snoopy er litt mindre enn Lexie sliter han litt mer med å bevege seg fremover.Men Snoopy gir seg aldri.Med tungen rett i munnen så kommer han seg sakte men sikkert opp og ut av snøen.
Altså disse to! Hvor søte er de ikke? Er ikke rart jeg smelter helt av disse og har mye glede av å se de holde på. 🙂
Og nå som hagen er undersøkt, venter nok en tur til Blomneset og tiden for å kose seg masse i kanskje enda mere nysnø der. 😉
Sent i går kveld fikk jeg spørsmål om hvorfor jeg ikke har vært så sosial nede på Holmen der vi bruker å lufte hundene sammen. Når jeg skulle svare innså jeg at svaret var langt i fra så enkelt å skrive ned som en skulle kanskje først tro.
Altså nå skal jeg eller verken orker å gå inn i dybden på akkurat hvorfor jeg ikke har orket å være rundt så mange. Sannheten er kanskje enklest å forklare ved å vare si at noen ganger trenger en rett og slett bare litt fred og ro uten andre rundt en. For det rare er at selv om du til tider er omringet av mange så føler en seg kanskje mest ensom da. For det tærer på krefter og gå rundt å smile mens en later som alt er okei, mens egentlig så skriker hodet bare høyt nei jeg har det ikke bra og nei jeg vil ikke snakke.
Derfor elsker jeg kort å greit stunder som dette når jeg kan ta med meg hundene og bare nyte stillheten og se gleden i dem. For helt ærlig er det få ting som kan gjøre meg så latterfull som å se disse ta av med tullet sitt. Slik som her hvor snøen var kommet og for spesielt Snoopy alt for mye. Da følger vi kun i bilspor eller andre spor, for en kan jo ikke selv få så mye snø på kroppen. 😀
Vi er kommet til andre dag i det nye året og fortsatt lar snøen vente på seg. Tro meg jeg klager ikke, jeg liker at det ikke snør. Det begynner å bli kaldere, men solen har også snudd så vi går mot lysere dager – noe igjen som betyr at vi går mot våren. Akkurat dette passe meg utmerket, jeg kan ikke fordra vinter og kulde. Jeg vet rett og slett ikke om noen som misliker vinter like mye som meg.
Så når vi i dag kunne nyte en dag på stranden ved Viken gård koste vi oss skikkelig. Plassen var også utmerket nå i disse tider siden det ikke var andre mennesker der. Selv om smitten er liten her, er den på vei oppover og derfor prøver jeg å unngå unødvendig kontakt med så mange mennesker slik som de fleste nok tenker.
I tillegg er plassen også fin for å la hundene springe fritt. Få ting gjør meg så glad som å se hvordan de to leker og har det gøy. De springer over alle kanter, undersøker alt og finkjemmer alle kroker de kan finne.
Lexie og Snoopy storkoser seg på slike dager som dette.Finnes vel få ting som er bedre enn å nyte naturen på denne måten.
Vi tok også turen ned til selve sandstranden, kanskje ikke den fineste stranden nå så sent på året men utsikten er det ingen ting å si noe på. I tillegg fikk jo både Lexie og Snoopy tatt seg ett lite bad eller vasse i alle fulle fall. Snoopy får også som regel tullspringen etter at han blir litt våt så måten han oppfører seg på da kan få meg til å le mer enn noen andre. 🙂
Hver en sten og krok må undersøkes.Kanskje det finnes noe spennende under vannoverflaten også?Til og med Lexie turte og utforske vannet.Litt mere forsiktig enn Snoopy, men tøff likevel.
Helt til slutt utforsket det steinen og siden hunden er svart, grå og hvit går de egentlig i ett med steinen. Så på disse bildene fikk jeg nesten litt sånn finding waldo følelse. Kan du se de?
Flere enn meg som er litt lei julemat i disse dager, kanskje rart å si det siden planen for i dag er ribbe. Jeg har jo sagt at dette er julen hvor jeg tester ut noe ideer. Og jeg skal ikke si at ribbe og all annen julemat ikke er godt, men jammen meg er det fett. Så mens ribba nå står første runde i ovnen og lukten av jul sprer seg i huset, tenker jeg meg tilbake til hverdagen med litt mindre fet mat.
Sushi tallerken med det meste.Nok mat er det når en bestiller tallerken for 3.
Vi var jo nemlig på Sushi Bar her før jul Holmengjengen og jeg. Vi feiret bursdagen til Kim som var helgen før, men var kommet til oss på besøk. Så tok vi det som ett lite julebord for gjengen og koste oss skikkelig under alle regler og forbehold vi kunne ta.
Kim, kjærest og noen nye venner som satt på avstand.Kirsti og Kåre ble heldigvis med de også.
Eneste som satte en liten demper på kvelden var at Monica ikke kunne bli med allikevel (vi må ta det igjen senere, for hun hører med til flokken). Det positive var at Kåre ville være med oss og jeg tror aldri jeg har hørt en mann snakke med så mange ord og gloser om hvor godt det var med sushi.
Kåre prøver ut sushi for aller første gang.
Du skjønner, Kåre hadde egentlig ikke lyst å være med. Han likte nemlig ikke rå fisk men han ville være med oss fordi vi hadde planer. Han endte opp med å bestille seg biff teriyaki og en tallerken med forskjellige sushirolls i tillegg. Som han sa måtte han ha biffen sånn i tilfelle, men tror du ikke det var sushien som var best. Han nøyt hele tallerken med sushi og snakket om at nå skulle han ha med seg døtrene ut. De har visst nok bedt han med ut på sushi flere ganger uten at han ville bli med.
Kåre likte virkelig maten de serverte her.
Gleden han hadde av opplevelsen var til å ta og føle på. Og en ting er sikkert – dette er ikke siste gang, dette må vi gjøre igjen. 🙂
Så mens jeg drømmer om ett sushimåtid skal jeg nå fortsette med ribbestekingen min og håper den blir like vellykket som pinnekjøttet 1 juledag.
