Quaden – you’ve got a friend in me!

Quaden you’ve got a friend in me.

Mobbing har vært og er fortsatt er stort problem og den som kan se på denne videoen og si at det ikke stemmer mangler noe essensielt.

Hjerteskjærende å både se og høre på. En 9 åring skal ikke sitte og si at han vil ta sitt eget liv. Det finnes grenser for hvordan et mennesket skal oppføre seg ovenfor ett annet. Det å mobbet en 9 åring for noe han selv ikke er skyld i slik som kortvokstsyndrom er og vil aldri være innafor i noen normer.

En 9 års gammel gutt skal le, ha det gøy, leke med venner og se frem til å gå på skolen. Ikke komme hjem i tårer og ønske at han ikke eksisterer. Som moren sier i filmen; det er på tide foreldre lærer opp ungen sine om hvordan de skal oppføre seg. Det er faktisk vi voksne som lærer barna hvordan det er greit å behandle andre mennesker. Om ikke voksne snart tar større grep vil dette bare utvikle seg til noen enda større og katastrofalt. Er ikke statistikken om selvmord høy nok uten at enda flere og barn helt ned i 9 år ønsker å dø?

La nå derfor heller vise Quaden og andre som sliter at det finnes godhet i verden! Det finnes i oss alle!

Personlig vil jeg bare si slik som Hugh Jackman;

Quaden you’ve got a friend in me! Always!

Mobbing er ikke OK, ikke nærheten av OK en gang! Så la oss alle være litt snillere med hverandre. Livet er hardt nok som det er allerede om en ikke skal igjennom ett liv med mobbing også. Alle og en hver møter vi en hindring eller flere i livet. Tenk selv om noen skulle mobbet deg for den hindringen og enda mere spesielt om dette da er noe som du ikke slev kan noe for heller!

Jeg er så glad for at Quaden fikk oppleve denne dagen her under. Og at han sier at dagen gikk fra å være den værste til den beste er ord som synger i mine ører.

Dette fortjente du!

La ingen trykke deg ned lengre, du er perfekt akkurat slik du er.

Bare noen siste ord, du som leser dette og tenker dette ikke gjelder deg eller dine. Husk vi alle har ett ansvar om å ta vare på andre mennesker og vise omsorg, empati og nestekjærlighet.

Ser du noen som sliter; smil til di, spør om du kan hjelpe med noe eller rett og slett bare møt opp og vær hos de. VIs de at uansett så har di en venn i deg på godt og vondt. Og vise litt omsorg koser en selv ikke så mye, men for den som sliter kan det bety alt i hele verden!

Eksponerer barn i media, greit eller ikke?

På fredag gjester Kristin Gjelsvik Lindmo og jeg helt ærlig digger jeg hvordan hun tørr å si ifra. Si ifra om at mobbing, kroppsfiksering som plastisk kirurgi og å eksponere barna sine i media ikke er greit. Denne damen fra Bergen har bein i nesen og tørr å stå for det ho mener.

All ære til hun!

Kristin Gjelsvik gjester Lindmo på NRK.

Jeg personlig tror vi trenger flere som henne og at vi andre må bli flinkere til å si ifra. Mobbing og kroppspress forsvinner ikke av seg selv, dette må vi som voksne ta tak i først og fremst. Det handler om å være ett godt forbilde for de unge. Det er en grusom følelse å kjenne på at du ikke er bra nok og lever opp til standaren alle rundt deg forventer.

Men så til dagen tema; eksponering av barn. Kristin snakket om dette på Lindmo og om hvordan hun kunne tjent så mye mye mer om hun hadde brukt sønnen sin i sosiale medier. Men dette gjør hun faktisk ikke.

Hvor flott er ikke det?

Som hun sier er skal ikke et barn være til salgs. Barn skal beskyttes og taes vare på. Barn har rett på sitt privatliv!

FN barnekonvensjon – Barnas egne menneskerettigheter sier;

  • Barn er en sårbar gruppe med spesielle behov for beskyttelse. Dette handler ikke bare om å få husly, trygghet og omsorg. Men om å bli behandlet som individer med egne rettigheter. Rettighetene den beskriver gjelder absolutt alle barn. Uavhengig av nasjonalitet, kjønn, sosial status, religion og kultur.
  • Hovedprinsippet er at barnets beste skal komme først, i alle situasjoner, overalt. Den gjelder alle under 18 år og under alle forhold – både i krig og fred. FN har gitt UNICEF oppgaven med å kjempe for at Barnekonvensjonen etterleves.

Tenkt på hvor mange som sitter der ute og kan misbruket ett bilde eller en video av barnet ditt! Skremmende tanke spør du meg, selv om jeg ikke selv har barn.

Nå er ikke Kristin Gjelsvik grunnen i seg selv at jeg ønsker å skrive noe om dette temaet. Gjeldsvik viser ikke frem sønnen sin, bruker han ikke i reklame for å tjene penger eller viser han frem naken.

NAKEN!

Tygg litt på den folkens og tenk etter er dette innenfor?

Grunnen til at jeg skriver dette er fordi jeg oppdaget noen på en Story på Instagram bare for noen dager siden. På denne kontoen sto mor og filmet mens barnet var nakent og alt ble vist frem. Dette får meg seriøst til å grøsse og jeg lurer på hva denne moren tenker.

Hvordan kan en mor synes det er greit å vise frem datteren naken mens hun hopper opp og ned og bøyer seg frem slik at stumpen filmes i sin helhet? Jeg har rett og slett null forståelse for det og skulle sånn ønske at dette var siste gang jeg såg noe slik. Men dessverre tror jeg det er lite sannsynlig! Men personlig må jeg bar si at jeg synes det er motbydelig å bruke barnet slik slik i sosiale medier bare for å ha noe å vise frem.

Kanskje få noen likes og nye følgere, men seriøst er det slike følger en ønsker?

Ja, jeg vet jeg ikke har egne barn og mange vil mene at jeg uttaler meg om ting jeg ikke har noe med akkurat nå.

Men vet du hva, jeg bryr meg ikke.

Det finnes så mange syke mennesker der ute som tråler nettet etter nakenhet og sikkert roper Halleluja når de kommer over slike videoer. Hvor mange som sitter der og gjør ting jeg ikke en gang vil skrive ned her i ord, rett og slett fordi ele tanken på det gjør meg kvalm.

I min verden skal barn skjermes fra slikt og de skal ikke eksponeres uten samtykke. De vet ikke hva det innebærer å bli lagt ut på nettet og hvilke følger det kan ha. Dette er det vi voksne som må styre og derfor skjerme disse små uskyldige barna. Om ikke vi gjør noe – tenk da på følgende dette kan bære med seg.

Derfor håper jeg ønsker med alt midt hjerte at flere følger Gjelsvik og de andre flotte foreldrene sitt eksempel og lar barn være barn uten å gjøre de til offentlige personer.

Det finnes så mange andre måter der ute til å tjene penger, oppnå likes og få følgere.

Dette var mine tanker en tidlig tirsdags morgen.

Blogg.no vinner gullbarbien!

Er vi egentlig sjokkert? Ikke jeg i hvert fall. Hver eneste dag som en går på nett er det personer som viser seg frem, forteller deg om hvordan en bør seg ut og hvilke inngrep som kan hjelpe deg til å føle deg bedre.

Gullbarbien 2020 går til blogg.no. FOTO: CARL-FREDERIC SALICATH / PRESS

Dette gjelder kanskje spesielt influensene med flere 100 000 følgere som forteller hvordan du kan bli lykkelig, penere eller oppnå mer i livet. Hvor mange ganger har vi ikke lest om serum som sprøytes inn, plastiske operasjoner (Tv2 viser til og med dette i beste sende til) og gud vet hva.

Hvile verdier er det vi lærer barn og unge i disse dager undrer jeg meg om. Er det slik at om du ikke har den “perfekte” timeglassfiguren så er du ikke bra nok! Må en male på seg ett tonn med sminke for å å skjule ujevnheter og skjønnhetsflekker?

Nei vet du hva? Dette må man ikke og man er bra nok slik en er.

Jeg er en selv en person som vokste opp med presset og jeg kan ofte ramle tilbake til slike tanker som om jeg er bra nok eller ei. Mobbing eller kroppspress som en føler på sliter på selvfølelsen og det etterlater sår som aldri gror helt. De er bare usynlige men de ligger der under overflaten å bare venter på å sprekke litt – noen ganger mye. Selv vokste jeg opp i en tid hvor sosialemedier ikke var tilstedet på samme vis som nå. Og derfor kan jeg bare tenke meg hvor hardt det må være for de unge nå. Vi lever i en tid hvor alle viser seg frem og skal du på tv må du passe idealformen. Om ikke så omhandler som regel rollen din noe med komedie og hvordan den mindre pene aldri vinner frem uten en total transformasjon.

Være stolt over seg selv, eller gjemme seg bort på grunn av kroppspress. Vet iallefall at jeg har kjent kjent på denne følelse mang en gang.

Seriøst liksom, til og med TV Norge er med på dette ved å søke etter den styggeste personen.

 

Så derfor når jeg da ser Press – Redd Barna ungdom deler ut denne premien til blogg.no for å ikke ha tilstrekkelige rettningslinjer og ikke tar ansvaret på alvor må jeg si meg enig. Som de skriver i sin begrunnelse;

  • Barn og ungdom blir igjennom rollemodellene deres utsatt for markedsføring av produkter som fillers og kosmetiske ingrep gjennom sponsede innlegg, reklame og kommersielle samarbeid som ofte er dårlig merket.

Dette sier jo sitt og dette er jo bare tragisk. Nå er det på tide at vi alle tenker over påvirkningskraften vår. Om det er seg via ett blogginnlegg, tv program eller kommentarer som en slenger ut av seg i tide og i utide. Vi må begynne å forstå at alt vi ser og gjør har en påvirkningskraft og det er faktisk hardt nok å vokse opp i dagens samfunn om en ikke skal måtte se hvordan en blir perfekt til en hver tid.

Det er rett og slett urettferdig at såpass mange tjener penger på at ungdom får dårlig psykisk helse. Og vet du, en dag er det for sent å gjøre noe med det også.

Psykisk helse skal en ikke spøk med og det er nok av mennesker som tar sitt eget liv på grunn av det. Pluss at når noen da går til det grepet er det het ærlig for sent å komme å beklage. Vi må lære av våre feil og begynne å se fremover. Lærte vi ingen ting etter Ari Behn sitt selvmord som ett eksempel, her hvor så mange etterpå endret synspunkt over hvilken mann han var.

Selv drømmer jeg iallfall om en dag hvor alle og en hver er bra nok for den du er. Personligheten din, evnen til å vise omsorg, kjærlighet og empati. Dette er kvaliteter som betyr noe, ikke om du har noen kilo for mye, høyt hårfeste eller andre ting som går under det å ikke var perfekt.

 

 

 

Sjokkerende oppførsel…..

Jag skrev i ett tillger innlegg at noe virkelig satt meg ut på mandagen som var. Denne dagen hadde jeg vært og ordnet noen småting i leiligheten min før jeg tok med meg Snoopy og Lexie ut på tur. Vi tok turen til “holmen” som vi kaller det. Når jeg skriver vi, mener jeg en flott gruppe mennesker som jeg lufter hundene mine med. Her får hundene sosialisert seg med andre og de kan springe fritt uten at vi mennesker blander oss så mye inn. Det er virkelig herlig å se hvordan de koser seg der.

Lexie i sin beste positur.
Snoopy på vandring for å utforske.

Men så til denne mandagen da. Vi kjørte som sagt ut til småbåthavnen og gikk ut på holmen. Vi var litt tidligere ut en vanlig da vi vanligvis møtes i fem tiden på ettermiddagen, mens denne dagen var klokken fire ca. Må vi utover møtte vi på en kar med en stor hvit hund, en mulig schaferhund. Var litt skeptisk om den ville gå godt overens med hundene mine da de er såpass små i sammenligning. Men dette ikke smertefritt, alle tre gikk og snuste rundt mens de også undersøkte hverandre.

Etter at vi har vært her i ca 5 minutter kanskje kom det en bil. Dette er eksen til min samboer og hun har med seg to hunder. En av disse hundene går Lexie ikke går så godt overens med. Så jeg sa til karen som var der ute med meg at vi ville gå tilbake. Han ønsket da å gå sammen med oss og vi startet derfor på turen tilbake.

Halvveis på vei tilbake fra holmen passerer denne damen oss. I det hun passerer oss sender hun meg ett blikk som sier mer enn 1000 ord. Jeg tror seriøst at hadde blikk kunne drept hadde jeg vært dø rimelig fort her.

Jeg velger å ignorer dette og går videre, men etter noen meter hører jeg at hun roper etter meg. Her kommer det skjellsord mot meg og midt utseende. Først blir jeg helt sjokkert, får meg til å stusse over at en voksen dame på rundt 55 år får seg til å rope slik ting til meg. Jeg fortsetter på veien videre og hører igjen hatt denne damen slenger med leppen mot meg. Dette skjer hele to ganger til, men disse to gangen får jeg ikke med meg hva hun sier. Jeg bare forteller henne at jeg ikke er interessert i å snakke med henne og at hun kan spare seg for skjellsord.

Etter dette tar jeg med meg hundene i bilen, men jeg skjelver slik av sinne at jeg ikke klarer å kjøre med en gang.

Som sagt tok dette meg sånn ut av det blå. Selvfølgelig forstår jeg at en eks av kjæresten min kanskje ikke har sansen for meg, men å rope ord mot utseende mitt sånn uten videre er faktisk ikke greit. Jeg vet jeg ikke har noen perfekt kropp, jeg har litt ekstra både her og der men det er likevel ingen unnskyldning for å kalle noen for noe som helst.

Denne hendelsen alene er ikke nok til å ødelegge min dag, men på grunn av mobbing av mitt utseende over mange år i min barndom, ungdomstid og delvis starten på voksen livet har det satt sine spor. Så når jeg hører slike kommentarer er det som det tar meg rett tilbake til den tiden. Den tiden som jeg var sikker på at jeg ikke var bra nok, at mitt liv ikke var verdt noe som helst og at jeg egentlig bare kunne forsvinne. Ingen kom jo til å savne meg lell var tankene jeg hadde på den tiden. Og selv om jeg ikke går like i bunnen lengre betyr det ikke at slike kommentarer ikke sårer.

Prøver å virke stolt over meg selv å vise meg frem i ful profil.

Det sjokkerer meg helt at noen kan få seg til å ha en slik oppførsel mot andre mennesker, spesielt mot en person du aldri har hatt kontakt med eller at hun kjenner deg. Hun har i tillegg sendt flere stygge meldinger til meg på innboksen min på Facebook, prøvd med stygge kommentarer på bloggen (disse har jeg aldri sluppet igjennom) og i tillegg på mailer.

Så ja dette synes jeg rett og slett er sjokkerende oppførsel av ett voksent menneske. Og er det rart at barn mobber barn når voksene en gang ikke vet bedre?

Heldigvis har jeg en kjæreste og samboer som tok i mot meg og ga meg en god klem når jeg kom hjem. Det er virkelig noe med å komme hjem til noen å vite at du betyr noe for den personen og at du er mer en bra nok, selv med noen kilo ekstra. Jeg er virkelig heldig som har han og jeg er så glad i han.

Australia brenner! Jorden ødelegges!

Australia står fortsatt i flammer! Faktisk er alle av Australias åtte delstater rammet av brannene som herjer nå. Så langt har nesten 60.000 kvadratkilometer brent!!!! Verst er situasjonen i delstatene New South Wales og Victoria, sørøst i landet. Brannene som herjer på sitt hardeste nå er større enn både Amazonas i 2019 og California i 2018. Spørsmålet er bare hvor tallet ender til slutt.

Australia står i flammer.

Hva som er så skummelt å tenke på opp det hele er at sommeren i Australia så vidt har begynt. I 2019 var et år med rekordvarme og rekordtørke og temperaturene ser ikke til å bli noe lavere i år.

Så langt har visst nok rundt 500 millioner (!!!) dyr måtte bøte med livet sitt på grunn av buskbrannene. Når det kommer til mennesker har 24 mennesker omkommet, rundt 17 mennesker er savnet i flammene, 1400 hjem har brent til grunn og noen steder er hele småbyer brent ned.

Brannene er uvanlige store i disse dager og det finnes bare to tidligere tilfeller hvor brannene har vært verre; katastrofeåret 1974 da rundt 105.000 km² brant opp og i 1984 da det brant opp rundt 20.000 km².

Årsakene er vistnok flere i følge medier! Noen er menneskeskapt, men den største årsaken er de høye varmerekordene som råder nå pluss den uvanlige tørken som fortsatt eksisterer etter 2017 på grunn av den minimale nedbøren som har kommet. Varmen og tørken pluss i følge eksperten Mike Flannigan er eukalyptustrærne med på å skape de største brannene. I følge eksperten er eukalyptustrærne ekstremt brennbare og han kaller de for bensin på trær! Hvor skummelt hører ikke dette ut?

Brannene har spydd ut 2/3 av nasjonenes årlige CO2-utslipp, ifølge Sydney Morning Herald. Røyken har dekket isbreer i fjerne New Zealand noe som igjen gjør at de er varme og smelter raskere.

Spørsmålet er nå om disse brannene oppstår på grunn av klima endringer eller ei. Her skal ikke jeg si verken det ene eller det andre, men jeg tenker jo på at vi mennesker må ta mye ansvar!

Hvilke tanker har dere om dette sensitive temaet?

En tale, så rørende at ord blir fattige for alle oss andre.

Programmet for Ari Mikael Behn sin bisettelse.
Programmet for Ari Mikael Behn sin bisettelse.

I dag er dagen hvor vi alle sier farvel til Ari Behn mens han bisettes i Oslo Domskirke. En dag som vil bestå av tristhet og tårer for så mange og hvor ord kan bli fattige for oss folk flest.

Det som rørte meg best under denne bisettelsen var talen til den sterke, flott og omtenksom 16 åringen som stilte seg opp ved faren sin kiste og ga en tale som rørte langt inn i hjerteroten.

Tenk det å være bare 16 år gamle og klare å tale foran en slik folkemengde og samtidig for hele folket, dette sier mye om en ung frøken som burde ha gled og lykke i livet, ikke måtte si farvel til sin kjære far. Å holde en slik tale sier litt om styrken Maud Angelica har og hvor hun står der sterk og modig på vegne av seg selv og to mindre søstre.

Hun fortalte at de visste at han slet men at ingen av de i sin villeste fantasi viste at livet hans ville ende i selvmord 1 juledag. I talen ser en tydelig preget ungdom som ved flere ganger under talen knekker litt i stemmen og dermed rører alle som sitter å hører på. Talen omhandler kjærligheten som var så sterk mellom far og døtre og spesielt foran faren bestandig bygde opp under selvtilliten til sin datter.

Hun oppmuntrer også i den tunge stunden sin selv om at andre som må be om hjelp når de trenger det, sette ord på det og vite at det er styrke i å be om hjelp ikke en svakhet. Men heller om hvor viktig det er å få hjelp og at de vonde tankene må settes ord på!

Det står virkelig RESPEKT av en sterk ung jente å så oppreist å holde en slik tale som dette. Jeg satt med beundring å hørte på hennes flotte tale og ble rørt langt inn i hjerteroten av de varme orden hun kom med. Ord blir som sagt fattige i denne stunden, men orden jeg sitter igjen med er, respekt, varme og kjærlighet fra start til slutt.

Kongens Nyttårstale

I morgen er dagen hvor Ari Behn bisettes og jeg sitter nå å på nattevakt og tenker på kongens sin tale til folket på selve nyttårsaften.Vår flotte Kongen som fyller 83 år i februar, har denne måneden vært konge i 29 år!

Kongens nyttårstale 2019.
Kongens nyttårstale 2019.

At kongen i en tid hvor hans familie, datter og barnebarn går igjennom en ufattelig sorg klarer han likevel å  minne oss alle på hvor viktig det er at vi tar vare på hverandre.

Kongen vår klarer å samle det norske folk selv om han snakker mye om sorg og håp generelt grunnlag klarer han likevel å gjøre talen varm og personlig. Dette er det ikke alle som klarer i en tid hvor sorgen sitter som hardest. Jeg ser på nett at flere går så langt som å kalle hans tale ett poetisk mesterverk og jeg kan grunn ikke si meg uenig.

Her er ett lite utdrag fra noe av talen som satt som ett skudd;

<Av og til er ikke livet til å holde ut. For enkelte blir det så mørkt at ingenting hjelper. Ikke engang kjærligheten til sine aller nærmeste. Noen ser ingen annen utvei enn å forlate livet. De som står igjen må leve videre. Fattigere – uten den de var glad i.>

Som Kongen vår sier er; freden er skjør, tilliten er skjør og livet er skjørt. Det blir vi stadig minnet om.

Vi må feire at alle mennesker er like mye verdt, dette kan virke selvfølgelig for mange men for andre er dette vanskelig. Men en plass må vi begynne og lever vi virkelig å etter det prinsippet kan forvandling faktisk skje.

Kong Harald avslutter talen med en enkel med grunnleggende og viktig setning;

<Da kan vi samles i håpet om et godt liv for alle.>

 

Er det nok å bare være meg?

Dette innlegget sitter langt inne å skrive, ikke for at innlegget i seg selv er skummelt å skrive men det å for første gang helt utlevere meg selv med ett helt bilde gjøre meg sårbar!

For de som kjenner meg godt vet hvor mye jeg har slitt med tanker om kropp og utseende, selv om jeg har kommet mye lengre enn hvor jeg var for noen år siden er tankene bestandig med meg; er jeg bra nok, kan jeg vise meg frem eller burde jeg fortsatt skjemmes og gjemme meg bort?

Herremin, tenk jeg sitter her 38 år og har fortsatt tanker som dette. Jeg vokste opp uten sosiale medier selv om kroppspresset var der på den tiden også. Tenk å vær ung i disse dager, hvordan de blir påvirket av sosiale medier og kroppspress. Det kan ikke sammenlignes med hva jeg gikk igjennom, men det minimerer allikevel ikke skade det gjorde på meg. Mobbing kan virkelig ødelegge år og liv, selv husker jeg fortsatt som at det var i går om hvordan jeg ikke var bra nok for hverken venner eller enkelte familiemedlemmer.

Tørre å vise meg frem på bloggen for første gang i hel profil.

Jeg har i mange år lurt på hvorfor dette med vekt og kropp skal være så vanskelig og hvordan dette liksom gjøre det rett for enkelte mennesker å dømme deg ned! Er kroppen liksom den vi er? Er ord som at personlighet betyr mest når en møter noen det viktigste bare tomme ord som vi sier for å høre bedre ut?

Igjennom livet har jeg for det meste vært overvektig men jeg har hatt perioder hvor jeg har vært tynnere enn andre. Og hver gang vekten går ned får jeg høre at jeg ser så bra og flott ut! Hvorfor det? Dette er tanken jeg sitter igjen med ved slike kommentarer, for tanken mine etter denne kommentarer sier meg at jeg ikke var bra nok før!!! Mange mener nok ikke dette når de kommenterer men allikevel så sårer den til tider personer som meg og det kan bringe meg ned spesielt i sårbare situasjoner eller om dagen bare ikke er den beste.

Jeg skulle ønske vi kunne få bort dette med kroppspress og bare se personen og personligheten, ikke kroppen. Jeg (du) er ikke en bedre venn, datter, sønn, far, mor eller kjæreste bare vi har de rette proporsjonene på kroppen, her er det faktisk viktigst hvordan personligheten din er og om du har empati, kjærlighet og varm å gi. Dette kommer ikke av vekten men det kommer av personen du er.

Dette innlegget ble kanskje noe rotet skrevet da det skrives i skrivende stund på nattevakt hvor tankene kommer lettere når jeg sitter alene. Det er liksom lettere å skrive når jeg er alene og om natten. Akkurat som tankene kommer mere frem og jeg tørr å kjenne på følelsene om bare det å være meg.

Og vet du hva jeg har kommet fra til? Selv om hode fortsatt får tanker om motsatte følelser har jeg bestemt meg for at jeg er bra nok som jeg er. Og er jeg ikke bra nok for noen er det bedre å kutte ut disse menneskene i livet mitt. Å ha personer i livet mitt som bringer meg ned er ikke verdt å ha i livet mitt. Min tid og mitt liv er mere verdifullt enn det og liker en person meg ikke for den jeg er har jeg det bedre uten den personen i livet mitt.

Ha en fortsatt fin siste dag i året 2019 folken, la oss møte 2020 med masse smil og satse på ennå ett bedre år enn hva 2019 og tidligere år har vært.

Søvnproblemer – føles helt håpløst enkelte ganger.

Problemer med å sovne eller sove lenge nok.
Problemer med å sovne eller sove lenge nok.

Klokka er nå i skrivende stund 07.40, vært våken i over en time alt da samboer sin alarm ringte 06.30 (selv om han faktisk ikke trengte å stå opp til denne tiden idag). Å hvordan  jeg misunner han og andre som får til å sovne igjen med en gang selv om de blir vekket av det ene eller det andre.

Her i huset når en klokke ringer reagerer også hundene med engang og de er klare til å stå opp. Voom frokost venter før en tur ut i hagen og gjøre fra seg, så med andre ord er det bare å stå opp.

Missforstå rett, jeg klager ikke over livet mitt, elsker samboeren og livet vårt med hundene. Men noen ganger slik som jeg sitter nå kjennes livet litt tungt. Jeg kjenner kroppen skriker etter søvn, men selv etter å ha stått opp med hundene uten å slå på lys, la de få det de trenger og så legge meg på sofaen i mørket – kommer søvnen allikevel ikke tilbake.

Jeg misunner rett og slett de som sovner til uten noe somhelst og som klarer å sove lenge. Jeg vet enkelt nå vil si at det er min feil at jeg har søvnproblemer siden jeg jobber natt, men la meg avkrefte dette med en gang. Selv om jeg jobber natt eller har fri i lengre problemer er søvnen noe jeg sliter med. Det er lite som hjelper, dessverre.

Min søvn om jeg skal sove godt og lenge nok består at å sitte opp til trøttheten tar overhånd og så å få sove til jeg er uthvilt. Noe som viser til at selv om jeg har fridager sitter jeg oppe lenge før søvnen kommer og jeg må flere ganger ta medisiner etter avtale med lege for å få til å sovne.

Men det som er greia er at når jeg da først sovner sover jeg godt, problemet er bare det at blir jeg først vekket igjen sliter jeg med å få sovne igjen.

Så nå sitter jeg altså her i mørket og skriver søvnløsetanker ned, mens Snoopy ligger å ser på meg i sofaen, Lexie ligger å sover på gulvet under sofaen og samboeren sover i sengen siden han lett sovner til igjen.

Ja ja, får vel sette på lyset, walking dead på tv og ta fram strikking. Så er det bare å vente på at søvnen kommer igjen og jeg kan legge meg ned igjen. Jeg må virkelig det idag også da jeg går på natt i natt og kun tre timer søvne før en nattevakt sier seg selv er for lite.

Så ha en fin fin dag folkens, håper dagen deres startet litt bedre enn min. 🙂

Er selvmord ett egoistisk valg eller er det ett stort rop om hjelp som aldri ble hørt helt?

Selvmord
Selvmord, tristhet, ensomhet og mørket som sluker en!

Nå har det snart gått en uke siden Ari Behn forlot denne verden og dette preger fortsatt nyhetsbilde. Mange kommer med kommentarer og flere har gjort seg opp meninger om hvordan dette kunne skje og enkelte går så langt som å si at han var egoistisk som valgte å gi opp livet!

Selv er jeg uenig i at det er ett egoistisk valg i seg selv, jeg tenker at er du kommet dit hen hvor alt er svart og du ramler lengre og lengre ned i dypet er det vanskelig å snu tankene rundt dette. Dette er noe jeg tenker om alle som velger å ta sitt liv og ikke bare Ari Behn som nå er i alles tanker! Tenk; I Norge tar rundt 150 kvinner og i underkant 400 menn livet sitt hvert år. 550 tilsammen hvert år!! Når det gjelder hvor mange som gjør selvmordsforsøk eller villet egenskade, er tallene usikre fordi det ikke finnes noen nasjonal registrering av selvmordsforsøk eller selvskading i Norge.

Når en leser slike tall tenker jeg at her har vi alle en jobb å gjøre. Vi bør ikke dømme disse menneskene men heller snakke om temaet og lage mer åpenhet om det. Snakkes det om åpent er det letter kan det være lettere for den som går igjennom disse tankene eller handlingene å få hjelp før det er for sent.

Jeg selv vil iallfall ikke kalle disse menneskene egoistiske, men jeg skal være så ærlig å si at jeg synes det er synd for barna til Ari Behn at han valgte å ta sitt liv 1 juledag. For jeg tenker at dette vil da føre til at julen kan være vanskelig for barna å gjennom føre i årene som kommer uten at tankene går til akkurat denne tiden. Men mange velger akkurat helligdager til å begå denne gjerningen, så jeg vil tro selv om jeg ikke kan si det med sikkerhet at mange føler på en stor ensomhet ved røddagene.

Mange av oss har nok opplevet selvmord innen nære relasjoner, selv kjenner jeg til de som har prøvd men ikke lykkes.

Tankene min til disse er hva som foregikk i hodet på de når de kom til dette stadiet, det kan da umulig ha noe med egoisme å gjøre.
For de fleste som ender sitt liv på denne måten har en svært gjennomgående tanke og det er at de får for seg at alle rundt dem vil få det bedre om de ikke lever mer.
De føler seg som en belastning for alle andre.
Psykologien rundt dette er fryktelig dype tanker som de fleste av oss ikke forstår/vil forstå en drit av.
Mange truer med å ta sitt eget liv, men som ikke gjennomfører selve handlingen. Det de da holder på med er et desperate rop om hjelp! De vil og ønsker å leve, men greier ikke å leve et liv de er komfortable med uten å få den hjelpen de trenger.
De som faktisk tar sitt liv er i et helt annet situasjon, det som skjer i deres hoder blir bare mørkere og mørkere.
De mister evnen til å se lyse ting rundt seg og de mister alt håp og livsgnist.

Jeg vil ALDRI kunne bære NAG til en som er kommet til dette stadiet i livet, selv om savnet etter personen alltid vil være der og jeg skulle ønske jeg hadde de i livet fortsatt.

Så til dere som slenger ut av dere slike tankeløse og uvitende kommentarer har jeg kun en ting å si;

Holdningene deres bunner i ren uvitenhet og å si slike ting offentlig viser med deres sanne ansikter og deres egen egoisme.

Tenk dere om, for denne holdningen deler mange av dere også nedover til deres egne barn. Barn lærer av sine foreldre og eneste måten å få slutt på negative holdninger om det gjelder selvmord eller andre ting er av vi som voksne selv tar grep om våre egne ord og handlinger.

Det er på tide at voksne blir voksne og begynner å tenke lengre en nesen er lang om hvordan det samfunnet vi lever i faktisk skal være.

De som sliter med selvmordstanker trenger hjelp og støtte fra de rundt seg, ikke slike destruktive EGOISTISKE holdninger.

Sist men ikke minst;

Er du en av de som skulle trenge en å snakke med om disse tankene ring 116 123 og snakke med noen. Tankene dine er aldri dumme og det er helt åpent for å be om hjelp i tunge stunder. Gråt, tårer og tristhet skal settes ord på og det er ingen skam å be om en hjelpende hånd når en trenger den som mest.