Fortsett ingen sommer som en kan rope hurra om her på møre, men det finnes da lysglimpt i hverdagen selv om det blåser og er kaldt. For finnes det egentlig noe bedre å gomle på til dessert eller om en bare vil kose seg litt enn med en korg med jordbær? Disse herlige bærene som kommerfra Nedre Frei er jo så gode at en føler en smaker på sommeren selv om gradestokken sier noe helt annet!
Jeg vet jeg har skrevet om dette før og jeg er redd det ikke er siste gang jeg må ta for meg dette temaet. Idag våknet jeg ok en gang til ett innlegg på Facebook hvor noen hadde tatt deler av min oppskrift og lagt ut som sitt eget på ett innlegg for å dele mønsteret fritt med andre. Misforstå meg rett, jeg setter pris på alle som liker oppskriftene og mønstrene mine, men det finnes grenser. Jeg tenker du står fritt frem til å gå inn på bloggen min når som helst og du står fritt til å bruke det mønsteret eller designet som du måtte ønske. Det er ikke her problemet kommer inn.
Problemet er som sagt når du som bruker det deler det fritt med andre som om det er ditt eget! På di fleste sider inne på Facebook finnes det også regler for hva som er lov å dele og ikke og det er her mine tanker kommer inn. Regel heter både vis blogg, Facebook og som meg designer Copyright.
Så saken er egentlig grei og enkel, del gjerne mine design og oppskrifter, men del det via å linke til hvor du faktisk finner det du deler og ikke del det fritt selv som du skulle ønske og lat som det er ditt!
Selv synes jeg ikke dette er for mye å forlange eller forvente men at dette heller går under gjensidig respekt alle veier.
Selv slettet denne person som hadde delt i dag innlegget sitt og 80 % av gangen gjør folk dette når de får en melding om det. Men saken er at jeg mener det burde være unødvendig å hele tiden måtte gi beskjed hver gang en oppdager en sak som dette.
Er visst ikke bare bare å ta med seg de firbeinte ut på reise om en skal på ferie, ikke en gang om en bare skal til Sverige. Ikke viste jeg alt som måtte til, pass var jeg i og for seg klar over men jeg trodde ikke en trengte det for å kun reise til Sverige – dumme meg!
Men 5 juli tok jeg endelig med de firbente og satte kursen til Kristiansund Dyreklinikk, liker å bruke samme klinikk hele veien slik at hundene er best tatt vare på og blir best mulig fulgt opp hele veien.
Førstemann inn for å starte prosessen var Lexie frøkna som var noe skeptisk til hva som skulle skje, men siden det var noe nytt er hun såpass rolig grunnet at hun frykter noe enda verre! 😉
Så var det Snoopy sin tur, siden Lexie har løpetid i disse dager var det ikke bare bare å få han med inn da alt skulle luktes på og undersøkes utenfor først.
Måten å få pass på er at begge hundene måtte scannes slik at chipnummeret ble lest av korrekt og at korrekt eier sto oppført inne hos Dyre Id. Snupsi tok det hele ganske så fattet, selv om damen førte en elektronisk sak rundt halsen hans også.
Når begge avlesningen var gjort var det bare å føre de opp på inne i passene siden opplysningene stemte overens med hvilken informasjon jeg kom med. Vi gjorde det også slik at vi begge sto oppført i passene som eier slik at det ikke skal bli noe krøll den dagen vi reiser, eller jeg ordnet det slik. 😉 Men hadde støtte fra han hjemme om det. 🙂
Så nå kan vi iallfall nesten ta de med over landegrensene, noen ekstra ting må til før selve turen blir til men det tar vi den dagen vi bestemmer oss for tur. For til Sverige trenger vi at de får to ormekurtabletter før vi dra og en etter endt tur og skulle vi bestemme oss for Danmark må de også ha rabiesvaksine for å komme over grensen. Så vi får rett og slett se Ann hvor turen tar oss etterhvert, ingen ting er bestemt annet enn at vi har alt klart til den dagen vi eventuelt reiser.
Variasjon når det kommer til middag er virkelig ikke det letteste bestandig og noen ganger er jeg rett og slett tom for ideer. Men da jeg fikk en lignende snap her om dagen så to jeg vare på bildet og tenkte med engang at dette måtte prøves en dag og den dagen er nå kommet. Vel å merke ble porsjonen selv om det egentlig var en porsjonsskåler har vi også mat i dag på søndag siden jeg tilføyde litt ekstra enn hva som var opprinnelig.
Jeg laget også to varianter siden mannen i huset er glad i løk og jeg selv er glad i sjampinjong. Og bonusen er også at jeg fikk brukt to av mine favorittskåler fra Le Creuset. 🙂
Vel så iallfall starten en med en pakke med nudler.
Tilsett krydderposen som følger posen med nudlene.
Og sist men ikke minst tilsett 4 dl. med kokende vann og sett under lokk.
Når nudlene har fått kokt i vannet lenge nok (trenger kun noen minutter) tilsett så det ekstra du ønsker per porsjon. Slik som jeg har gjort her med løk, hvitløk og kylling i biter.
Eller slik som min porsjon som består av sjampinjong, hvitløk og kylling.
Strø så mozzarella over det hele før alt settes inn i ovnen.
For å gratinere osten sette de i ovnen på 200 grader og tiden som trengs kommer egentlig ann på hvilken oven du har og hvor mørk du ønsker osten. Jeg byttet også på plassen på de en gang under stekingen for å få gratinert likt på begge skålene da de var for store til å stå på samme rille sammen.
Slik ble endelig resultat førsten mannen i huset sin.
Og slik ente min opp.
Sommer lar fortsatt litt vente på seg dessverre men i går fikk jeg i hvert fall en etterlengtet dag på stranden med ei venninne. Vi fant oss ei strand som var så skjermet for folk at vi fikk være helt i fred og hundene kunne nyte livet ved å springe fritt på svabergene. Sånn dager som dette er virkelig balsam for sjelen og de få dagen om sommeren når jeg har muligheten til å oppleve de så nyter jeg de til det fulle. Denne plassen som venninna mi viste meg var så øde at jeg nesten ikke har lyst å si hvor den er, men den er også ikke den enkleste å komme til så derfor er det ikke så farlig å si navnet. 😉 Hafskjæret er virkelig en pærle og den bør oppleves minst en gang, men samtidig så håper jeg den forblir en liten gjemt perle slik av den kan nytes i stillhet sammen med en god venn eller to eller en kjærest. Tar du med kjæresten kan plassen sies å være ganske så romantisk visst en gjør litt ut av det.
Hundene koste seg også masse der og som sagt fikk de springe fritt. Det var ikke noe dyreliv de forsyrret og de kunne bare lukte seg rundt og leke nede i fjæra, Lexie kosa seg også masse med de skjellen som vi begge kastet bortover svabergene. Eneste gangen vi faktisk hadde de i bånd var når det fløy to ørner rett over hodet på oss og jeg var redd de skulle stupe ned mot en eller begge boffene, men heldigvis fløy de fort forbi.
Jeg husker at når jeg fortalte folk rundt meg at jeg planla en tispe denne gangen når jeg skulle anskaffe meg hund igjen var det mange som sa at løpetiden var ett ork. Pluss jeg måtte iallfall ikke ha tispe og hannhund sammen! Hun ville suttre og være umulig å ha med å gjøre pluss at det ville være blodspor over alt. Jeg har jo kun hatt hannhunder før og selv om de ble noe overivrige når det var tisper i nærheten var det overkommelig. Men nå sitter jeg altså her med en tipse og jeg angrer ikke ett sekund! Ho er bare verdens bestevenn og jeg elsker henne mer en ord kan si.
Vi er nå kommet i løpetiden nok en gang, den tredje for hennes del og andre når det gjelder å være i Snoopy sitt nærvær.
Denne gangen som de to siste så skal jeg innrømme at hun kan være litt sutrete, men det er mer enn overkommelig og når det kommer til blod merker vi svært lite til det. Lexie er heldigvis utrolig renslig av seg og vasker seg nedentil hele tiden, selv når vi går på turer tar hun seg tid til å passe på. Snoopy synes også hun lukter godt så han vasker henne også.
Og når det kommet til å ha Snoopy sammen med Lexie under denne tiden er det overraskende enkelt. Ja, Snoopy er litt mere stresset enn vanlig og prøver seg på henne. Teknikken hans består av å sleike henne inni øret og bak pluss og slå med labben på ho for å få oppmerksomhet, men det virker dessverre ikke for han (heldigvis for meg) for Lexie setter seg ned, knurrer og kaster han i bakken om han er for innpåsliten. Men han skal ha for at han ikke gir opp da!. 🙂
Helt utrolig å tenke på at vi alt er kommet til 11 juli, dagen flyr av sted! Men det positive er at endelig har vi hatt noen dager med finvær og det ser ut til å bli bedre dag for dag, noe som humøret mitt også ser ut til. Som jeg skrev i tidligere innlegg trengte jeg en pause og det ente faktisk opp med at jeg kontaktet legen og fikk en hastetime på dagen på onsdag. Utgangspunktet mitt var at jeg håpet jeg skulle få noe å få sove på siden søvn og jeg ikke har vært noe som har gått sammen på en stund. På slutten ble det jo bare en times søvn på ca 2 døgn og det sier seg jo selv at dette ikke går i lengden. Men da jeg kom til legen såg han hvor utslitt jeg var og skrev ut sykemelding i tillegg til sovemedisin og jeg fikk beskjed om å gå hjem, sove og slappe av.
Jeg bruker egentlig ikke å gå til det steget men etter at de rundt meg både kjæreste, venner og kollegaer sa jeg burde kontakte han innsåg jeg at de hadde rett. Jeg pausen jeg har hatt siden onsdag og at jeg faktisk har sovet to netter på rad nå har gjort meg godt. Skal ikke si jeg er helt på topp og at stormen er over, men den har stilnet litt og jeg er i mere modus til å stå i mot.
I dag var jeg også ute blandt folk, møtte ei som jeg ikke har snakket med på lenge. Vi møttes i Bestemorshage og tok en koppe kaffe i finværet, som vanlig ble det en chillikaffe på meg.
Denne kaffedaten var superhyggelig og jeg er så glad for at dette mennesket er her for meg når jeg skulle trenge det. Ho er rett og slett fantastisk og vi fikk snakket ut om litt av hvert og jeg fikk tanken over på andre ting enn hva som faktisk foregår her hjemme nå. Så rett og slett en helt nødvendig og etterlengta samtale i nydelig vær pluss at vi fikk besøk av denne fuglen mens vi satt og nøt kaffen vår.
Vel iallfall, nå som jeg kjenner at energien sakte men sikker forhåpentligvis kommer tilbake begynner jeg igjen å få lysten på håndarbeid. Så forhåpentligvis kommer jeg tilbake med flere innlegg om det snart. Tanken er å gjøre ferdig en baroegenser, lage en slags hodepynt og muligens en hippiponcho. Vel tanken er god iallfall, så får vi se hva som skjer videre.
Her er hundene nå vasket og kjæresten klipper gresset (klør litt i nasen og øynene, men jeg nekter å gå inn i finværet) så snart skal vi grille og prøve å få i oss noe mat.
Håper dere alle får nytt finværet litt og at dere har en fortreffelig dag videre.
Dette sitter langt inne og skrive men her kommer det!
Klokka er nå 00.54 og jeg sitter på nattevakt nummer 6 av 8, heldigvis bare to igjen før noen fridager. Opprinnelig klarer jeg fint 8 netter på rad før litt fri og så jobb igjen, men som jeg skrev i helgen så er dagene litt tunge nå. Eller nei de er ekstremt tunge og jeg sitter her og føler meg totalt hjelpesløs.
Jeg skrev i helgen at jeg trengte en dag eller to med pause og at jeg da skulle komme sterkere tilbake. Jeg har jo store drømmer om å kunne dele noe med dere hver dag, men helgen gikk og mandagen kom – alt føles bare verre. Drømmen var at det skulle komme bedre nyheter i dag, men den gang ei! Vet jeg sitter her og snakker litt i koder nå og jeg har selv tenkt når andre har skrevet noe lignende – hvorfor skrive A men ikke B, er det ikke bedre da bare å tie still.
Men vet du hva, etter å ha grått ustoppelig idag tenker jeg hvorfor skal jeg? Selv om jeg ikke kan dele årsaken med dere gjør det meg faktisk litt godt å få skrevet ned noen tanker. På en måte er det litt terapeutisk å få satt noen ord på tankene selv om tankene egentlig bare er som en stor orkan nå og jeg ikke helt vet hva jeg føler.
Det eneste jeg vet er at jeg nekter å la dette knekke meg og mitt live sammen med kjæresten og hundene, dette er en storm som vi skal ri sammen igjennom og komme så mye sterkere ut på andre siden! Jeg nekter å la mennesker utenfra ødelegge livet mitt!
Ok, nå hørtes jeg mye sterkere ut en hva jeg føler akkurat nå! Men jeg ser på meg selv som ett sterkt menneske som selv om hvor mye du prøver å trykke meg ned vil jeg bestandig reise meg og stå enda strakere. Livet mitt har ikke vært noen dans på roser, men jeg har sloss for alt jeg har og det skal jeg fortsette med videre også. Selv nå som livet føles helt på bunnen.
Som sagt kan jeg ikke og vil nok ikke dele her med det første hva dette gjelder, kanskje aldri i sin fulhet heller. Men det kan fort komme flere innlegg hvor jeg bare må få ut noen tanker, så jeg håper dere kan være overbærende med meg og vit at jeg kommer sterkere tilbake på alle måter, både i livet og bloggen med alle mine hobbyer.
Nå vel, som jeg skrev i starten så sitter jeg på nattevakt. Så nå skal jeg ta meg en runde og se til at de jeg passer på har det bra før jeg sette på en film. Jeg har sovet så utrolig lite i det siste (i går sov jeg vel kanskje en liten time mellom vaktene, stakkars han som sitter hjemme og er bekymret for meg) så tenkte derfor siden jeg fant en skrekkfilm på Netflix passet det godt å se den nå som ekstra hjelp for å holde seg våken. Så får vi se da om The Nun er like skummel som de sier og har nok skrekk i seg til å holde meg våken. Jeg satser iallfall på at den sammen med jobben, håndarbeid og Pepsi Max skal holde meg gående til i kan legge meg under dyna etterhvert.
Dette bildet sier vel mer en 1000 ord akkurat nå, men samtidig er dette det rette og si akkurat nå.
I det siste føler jeg at jeg har vært meget flink til å skrive på bloggen hver dag og opp til flere ganger om dagen, men etter dagen i går føler jeg meg bare helt tom.
For dere som leser dette er det ikke greit å skjønne hva jeg mener siden jeg ikke skriver hva det gjelder. Men akkurat dette kan jeg ikke skrive ned ei heller vet jeg hvordan jeg skal sette ord på hva jeg går i gjennom nå i følelsesregisteret!
Det eneste jeg kommer på er ordtaket over og kraften i orden fra tatoveringen min – What doesn’t kill you makes you stronger – selv om jeg innimellom lurer på hvor sterk en faktisk kan bli?
Vel det var vel det jeg hadde og si akkurat nå, resten av helgen blir til å komme til hektene og få meg ennå noen flere timer med søvn og komme igjennom denne arbeidshelgen. Men jeg lover å komme tilbake på bloggen om en dag eller to.
Ha en fortsatt fin helg alle sammen.
Jeg vil tro mange kan kjenne seg igjen her og om du ikke har slike dager, vel da er du meget heldig. Sannheten er at jeg har hatt flere dager nå som har vært litt tunge, du vet dager der hvor det bare føles som om hodet sprenges snart om du ikke får luftet tankene. Værst av alt er at når hodepinen får festet seg er så er det tegn på at nakken nærmer seg en lås og jeg kjenner det nedover ryggen. Kiropraktor neste er vel svaret? Er jo bare så typisk meg å gå så lenge istedenfor å ta det med en gang det kommer…..
Derfor er jeg så glad at jeg har verdens beste venninne som stille opp når som helst og hvor jeg (hun også) kan prate om alt mulig uten at det går noe lengre enn det. Du vet den vennen som lytter til deg og kan komme med andre perspektiv enn hva du selv klarer å se siden du lever i denne situasjonen.
Så selv om jeg ikke har kommet meg til kiropraktor ennå, hjalp en dag på havnekontoret helt utmerket. Er rart hvordan noen timer med prat kan få en til å føle seg lettere og det er så deilig når en får noen tanker ut av hodet. Så derfor tusen takk for at du er den du er (du vet selv hvem du er) vet ikke hva jeg skulle gjort uten deg og dine ord og din energi. 🙂 Med deg kan jeg flire, gråte og bare være meg selv uten dømming.
Vi bruker egentlig å gå på Sushi Bar når vi har slike dager men denne gangen ente vi opp på Havnekontoret da de har åpnet på nytt. Det var forresten nesten fult når vi kom og det er jo ikke så rart med tanke på været – hvor er sommeren liksom?
Til mat og drikke ente jeg som vanlig opp med mitt safe valg, fortsatt noen skeptisk til å prøve nye ting selv om jeg har blitt bedre.
Men chillikaffen her er jo bare så god, så måtte bare begynne med den.
Og burgeren er det heller ikke noe å klage på.
