En ting som er sikker og visst er at alt i USA er stort. Sånn som her hvor vi skulle ha en dag på Universal Studios! Vi møtte opp litt for tidlig og tenkte at det kom til å bli kjedelig å vente, men så feil kan vi ta. For planen vår var at vi skulle spise frokost der inne og vi var derfor sultne. Og ved at studioet var stengt når vi kom og vi heller kom inn til alt mulig av mat, var der perfekt for oss å finne oss en matbit før opplevelsen startet.
Inngangen til Universal Studios i Los Angeles består nemlig av uendelige med resturanter og cafeer under navnet CityFood.
Her fantes det så mye, så nesten bare å komme inn her er en opplevelse i seg selv.
Ved å stå ved denne dragen var og utsikten fin til fontenshow med lys.
Siden kjæresten elsker starbuks startet vi selvfølgelig med en kopp kaffe her.
Ikke lenge etterpå gikk vi oss på denne gigantiske gitaren. Flaks eller uflaks kan du si, men når vi tok bilde av kun gitaren fantes det ikke folk der. Men med en gang vi skulle prøve å være med i bildet dukket plutselig masse folk opp.
Været var iallfall upåklagelig og det var lett å kjenne at dette kom til å bli en var dag. Svett bare jeg tenker på det, men allikevel så skulle jeg gjerne vært der igjen.
Nå hadde vi vandret nok og det var på tide å finne oss noe å spise til frokost. Men etter å ha vandret masse var vi så sultne at vi glemte å ta bilde av maten.
Må bare le litt av meg selv, men husket det i det minste når vi skulle spise senere på kvelden. 🙂
Kjærest hadde selvfølgelig gjerne lyst å oppleve maten her også og vi vurderte det. Men vi ble enige om å prøve noe annet da vi spiste der dagen før.
Istedenfor å spise her ente vi opp på en japansk restaurant hvor vi spiste ett nydelig måltid.
Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men når jeg er på ferie ønsker jeg å oppleve mest mulig. Så det å gå i butikker og kjøpesenter er ikke akkurat det som står høyest på min liste.
Men siden mye av ferien besto av kjøring til å fra, noen ganger lang strekninger var det bestandig kjekt å ha noe lett med seg i bilen. Var liksom ikke alle bensinstasjonene som hadde så mye god mat! Og når du er på den åpne landvei i USA er ikke butikken alltid rett ved.
Så når vi kom over et av flere Whole Food Marked i Los Angeles måtte vi bare ta turen innom.
Her snakker vi en butikk det er verdt å ta en tur innom. Herre min for ett utvalg og til helt greie priser også. Helt ærlig ble jeg satt såpass ut av hvor stor og fantastisk denne butikken var at jeg glemte helt å ta bilder. Her snakker vi nemlig om en butikk som har alt!
Her finner du masse fersk frukt og grønnsaker, melk, juice, fersk fisk, fersk kjøtt, pålegg, brød, vin, øl, brus, vann, godteri og en disk full av gode kaker. Det fantes sikkert mer også, men jeg kommer rett og slett ikke på alt. Eneste jeg kan si er at butikken er så stor at du kan gå dere i flere timer bare for å få med deg alt. Og selv om vi ikke storhandlet kjøpte vi med oss noe, for vi trengte liksom ikke helt det. Vi skulle jo videre på turen om ikke så alt for lenge.
Men en ting vi kjøpte med oss var noen cupcakes. Jeg tror aldri jeg har smakt så gode kaker før fra en dagligvarebutikk før, de smakte seriøst himmelsk godt. De var faktisk så gode at vi delte de opp og hadde med oss på ferien, slik at vi kunne nyte de over flere dager.
Dette var faktisk så godt at jeg bare måtte ta ett bilde av de før vi begynte på smakingen. For de smakte ærlig talt like godt som de såg ut. Og sannheten er jo at vi spiser med øynene først, ser det godt ut blir matopplevelsen enda bedre.
Jag vet flere som sier at cupcakene som du kjøper i USA ofte er oppskrytt og egentlig bare er tørre, men jeg kan love deg disse var så langt i fra det som du kan komme. Så prøv de neste gang du besøker et av disse markedene. 🙂
Kjærest har mange gode minner fra å ha sett filmen Forrest Gump med Tom Hanks. Selv hadde jeg ikke sett den, har sett den nå i ettertid. Så nå skjønner jeg hvorfor han hadde store drømmer om å kunne besøke denne restauranten om vi en dag kom oss til USA.
Bubba Gump er en restaurant basert på filmen og de serverer alt mulig rart i reker. Derfor når vi såg denne var i nærheten kunne ikke vi la sjansen gå fra oss, minst av alt kjærest.
Bubba Gump Shrimp Company Restaurant & Market er en amerikansk sjømatrestaurantkjede inspirert av filmen Forrest Gump fra 1994. Teller vi fra juli 2015 er det oppført 40 Bubba Gump Shrimp Co. restauranter over hele verden. Tjueen av disse stedene er i USA, fire er i Mexico, tre er i Japan, og en hver i Storbritannia, Hong Kong, Indonesia, Canada, Marianas på Filippinene og Qatar.
Selskapet er basert i Houston, Texas og har vært en divisjon av Landrys restauranter siden 2010. Den første Bubba Gump-restauranten åpnet i 1996 i Monterey, California av Rusty Pelican Restaurants i samarbeid med Viacom. Viacom er eier av Paramount Pictures og er distributøren av Forrest Gump.
Restauranten Bubba Gump er oppkalt etter filmens karakterer Benjamin Buford “Bubba” Blue og Forrest Gump. I filmen foreslo Bubba å komme i rekeforretningen og til slutt fulgte Forrest ideen etter Bubbas død i Vietnamkrigen.
De hadde lagt det opp med skilt på hvert ett bord hvor det var to forskjellige beskjeder, en som betydde bli her å snakk med meg og en som betydde bare gå, jeg vil være i fred.
Personlig var ikke maten verdens beste for meg, helt grei og greit å ha opplevd det. Men om jeg kommer til å springe ned dørene neste gang jeg ser en slik restaurant er vel lite sannsynlig. Allikevel tar jo ikke dette noe fra oss opplevelsen eller mist av alt kjæresten. Han koste seg masse og vi måtte selvfølgelig innom butikken og handle med oss noen små ting også.
Og sist men ikke minst måtte vi ha ett ikonisk bilde av hva han forbinder med filmen. 🙂
Vi kunne ikke reise til Los Angeles USA uten å besøke stranden. Akkurat hvor mange stender som finnes er jeg ikke sikker på men vi tok oss turen til Santa Monica.
Først så besøkte vi pieren hvor det var trangt om parkering, men vi fant heldigvis plass og var klar for å oppleve sol og varme.
Santa Monica Pier er en stor dobbeltledd brygge ved foten av i Santa Monica, California, USA. Den inneholder en liten og områder for utsikt og fiske.
Tenke seg til hvordan livet var før denne hersens korona dukket opp. Folk kunne treffes, vi kunne ut å møte folk og vi kunne oppleve plasser som dette.
Etter pieren måtte vi selvfølgelig ha oss litt tid til å sole oss på selve stranden. Her snakker vi å nyte livet til det fulle.
Stranden ligger langs Pacific Coast Highway i Santa Monica. Den er 5,6 km lang og har parker, piknikområder, lekeplasser, toaletter, samt bemannede badevaktstasjoner, Muscle Beach, sykkelutleie, noen få hoteller, en sykkelsti og trestier for varme dager og strandgjester med nedsatt funksjonsevne. Besøkendes aktiviteter inkluderer volleyball, surfing, paddleboarding og svømming. En av de tingen jeg likte spesielt godt også var at det er null toleranse for røyking, røyking på stranden er rett og slett forbudt.
Det er noe helt spesielt å bare sitte i sanden og nyte det strålende været. Full avslappning er ikke vanskelig å få til og sist men ikke minst fikk jeg jobbet litt med brunfargen. Men så var det tid for en liten matbit og da var det på tide å besøk en av kjærest sine plasser han hadde sett for seg.
Mer om det i neste innlegg om denne drømmeferien som jeg har så mange gode minner fra. 🙂
Når vi først var i Los Angeles og Hollywood kunne vi jo ikke unngå å ta turen til Lanewood Ave &, N La Brea Ave – selveste Walk of Fame hvor vi kunne se alle stjernene som er blitt plassert på fortauene på begge sider.
Hollywood Walk of Fame er et internasjonalt ikon som de fleste som besøker Los Angeles tar turen til. Med omtrent 24 seremonier hvor stjerne får nye stjerner, har den konstante forsterkningen som vil glede publikumet som tar turen. Hollywood Walk of Fame er utvilsomt en av de mest vellykkede markedsførings ideene som noen gang er produsert.
Mannen som er kreditert for ideen for å opprette en Walk of Fame var E. M. Stuart, som tjente i 1953 som frivillig president for Hollywood Chamber of Commerce. Han ønsket dette året å lage noe for samfunnet som ville gi navnet på plassen ett preg glamour og spenning ifra alle fire hjørner av hva vi ser på som underholdning. Han utnevnte et utvalg for å begynne å utarbeide ideen, og arkitektfirmaet Periera og Luckman ble ansatt for å utvikle noen konkrete forslag.
Akkurat hvor den opprinnelige ideen kom fra er ikke sikkert; Imidlertid hadde taket i spisesalen på det Hollywood Historic Hotel en gang stjerner malt i taket med navnene på kjendiser og det kan ha vært en forløper for ideen om å plassere stjerner på fortauet.
Det var først i 1955 at de grunnleggende prinsippene for forslaget kom til enighet. Disse planene ble krystallisert og forelagt byrådet i Los Angeles i januar 1956. Rådet omfavnet ideen og påla styret for offentlige arbeider å utarbeide ingeniørspesifikasjonene og lage det nødvendige vurderinger for å betale for forbedringene.
Mellom mai 1956 og høsten 1957 ble fire komiteer nedsatt for å representere de fire forskjellige aspektene av underholdningsindustrien på den tiden – film, TV, innspilling og radio. Komiteene inkluderte noen av de mest fremtredende navnene innen underholdning, blant annet Cecil B. DeMille, Samuel Goldwyn, Jesse Lasky, Walt Disney, Hal Roach, Mack Sennett og Walter Lantz. Så mange som 150 navn ble sendt inn hver uke til vurdering om de skulle få en stjerne. Utvelgelsesprosessen var ikke uten kontroverser, noe som førte til at Charlie Chaplin aldri ble godkjent til å få sin egen stjerne.
diKostnaden for å bygge Walk, inkludert ny gatelys og gatetrær ble bestemt til å være 1,25 millioner dollar!
15. august 1958 avduket Chamber and City åtte stjerner på Hollywood Blvd. på Highland Avenue for å skape spenning og for å demonstrere hvordan Walk ville se ut. De åtte utmerkelsene inkluderer: Olive Borden, Ronald Colman, Louise Fazenda, Preston Foster, Burt Lancaster, Edward Sedgwick, Ernest Torrence og Joanne Woodward. Konstruksjonen på gangen ble forventet å starte kort tid etter. Imidlertid ble det anlagt to søksmål som forsinket byggingen. Den første var av huseiere i motsetning til vurderingsdistriktet, og den andre ble inngitt av Charlie Chaplin, jr., for å få erstatning på $ 400 000 for utestengelse av faren fra Walk of Fame. Men i oktober 1959 slo dommer Fletcher Bowron fast at vurderingen var lovlig og kort tid etter avgjorde retten at Chaplin ikke hadde noen sak.
8. februar 1960 begynte den offisielle byggingen på den lenge planlagte Walk of Fame. Den første stjernen som ble lagt i den nye Walk var den av Stanley Kramer 28. mars 1960. Han fikk stjerne nær krysset mellom Hollywood og Gower. Ved det høsten hadde arbeidet kommet langt nok til at det ble besluttet å innvie Walk 23. november 1960 i forbindelse med Hollywood Christmas Parade. Men selve jobben ble egentlig ikke fullført før våren 1961, da den endelig ble akseptert av Board of Public Works med de første 1.558 stjernene.
1. februar 1994 (som var Hollywoods bursdagsjubileum), ble Walk of Fame utvidet med en blokk mot vest fra Sycamore til LaBrea på Hollywood Blvd. Tretti stjerner ble lagt til blokken for å skape en øyeblikkelig attraksjon. På dette tidspunktet ble Sophia Loren hedret med den 2000. stjernen på Hollywood Walk of Fame.
I dag fortsetter Hollywood Chamber of Commerce å legge stjerner til Walk of Fame. Gjennomsnittlig to stjerner blir lagt til Walk hver måned. The Walk er en hyllest til alle de som jobbet så hardt for å utvikle konseptet og for å opprettholde denne turistattraksjonen i verdensklasse.
Listen kunne vært så mye lengre og jeg kunne tatt x antall bilder til, men det ble nå disse som ble tydelige nok.
Har du lyst å søke opp din favoritt og se når han eller hun fikk sin stjerne kan dere søke inne på Walk of Fame sine sider HER.
Og har du lyst å se hvilke stjerner som kommer til å få sine stjerner kan der se på Walk of Fame sine side HER.
Vi kunne selvfølgelig ikke besøke Los Angeles uten å vandret litt å se, pluss vi måtte selvfølgelig opp til Hollywood skiltet. Som sagt så så vi skiltet fra hotellrommet vårt på Hollywood Historic Hotel, men selv om vi såg det fra hotellet kjørte vi likevel litt nærmere da det ble litt langt å gå til fra hotellet.
VI kjørte ett lite stykke før jeg tok beina fatt for å komme så nærme som over hode mulig.
Hollywoodskiltet er et skilt i Hollywood California, hver bokstav er 9 meter brede og 15 meter høye bokstaver. Hollywood skiltet er et registrert varemerke som ikke kan brukes uten tillatelse fra Hollywood Chamber of Commerce.
Skiltet ble satt opp i 1923 på toppen av Mount Lee i Griffith Park. Det ble opprinnelig plassert der for å promotere et nytt byggefelt i utvikling i skråningen ovenfor Hollywood.
Skiltet formet opprinnelig ordet «Hollywoodland» og var dekket med lyspærer. Det ble offisielt avduket den 13. juli i 1923 og man antok at skiltet skulle stå i omtrent ett og et halvt år. I 1932 tok skuespillerinnen Peg Entwistle livet sitt da hun hoppet i døden fra bokstaven H og syv år senere, i 1939 avtok det offisielle vedlikeholdet av skiltet.
I 1949 bestemte Hollywood Chamber of Commerce at de siste fire bokstavene skulle fjernes og at de resterende bokstavene skulle repareres. Men siden byen Los Angeles bestemte at all belysning på skiltet ville bli på Hollywood Chamber of Commerces bekostning bestemte de seg for ikke å bytte ut lyspærene.
I 1978 bestemte den samme gruppen seg for å skifte ut det forfalne skiltet igjen. Nesten $250 000 fra donasjoner ble brukt til å kjøpe nye bokstaver, alle laget av australsk stål, garantert å vare i mange år. Den nye versjonen av skiltet ble avduket i en direktesending i forbindelse med Hollywoods 75-årsjubileum den 14. november i 1978, foran et TV-publikum på 60 millioner. Fra og med november 2005 ble skiltet igjen reparert ved at arbeidere strippet bokstavene ned til sitt metallunderlag for deretter å male dem hvite igjen.
Det er ulovlig og svært farlig å endre på skiltet. Selv om byen tidligere har tillatt endringer i enkelte tilfeller, vanligvis til reklamer for filmer eller produkter er dagens regler at skiltet ikke skal endres. Dette er mye på grunn av at naboene klager over bråk og for mange mennesker inne rett ved hagene deres, samt at ulykker har hendt.
Jeg kan veldig godt forstå at naboene kan bli litt lei over skiltets popularitet da det er så mange mennesker som ønsker å besøke det hver eneste dag. For når vi kjørte fra hotellet og opp dit fant vi fort ut at vi kom rett inn i trange nabolag.
På vei ned igjen kom jeg også over denne porten tilsett av husene og jeg syntes det såg meget koselig ut.
Etter hvert så kom jeg meg ned til bilen igjen hvor kjæresten satt og ventet. Her fra kjørte vi ned fra høyden igjen og ned til selv byen, men på vei ned kom vi over denne utsikten over LA og jeg måtte bare ta ett bilde av utsikten.
Som jeg skrev i går virker det ikke som amerikanerne er like vant til frokost på samme måte som oss og vi hadde som sagt ikke frokost på hotellet. Derfor ente vi opp med å gå ca. 10 minutter hver morgen til denne plassen ved navnet Astroburger, her fikk vi kjøpt en god og mettende frokost hver morgen.
Frokosten besto for det meste av sandwich slik som denne under.
Jeg måtte også prøve ut denne varianten av en belgisk vaffel.
Kjæresten valgte mye av det sammen, men var litt mer sulten enn meg og begynte før jeg rakk å ta bilde. Maten smakte som sagt godt, men som dere ser er det ikke den sunneste frokosten du får ei heller sammenlignbart med hva vi er vant med her hjemme.
Men hva gjør vel det, er tross alt ikke hver dag eller år enn besøker Los Angeles. 🙂
Etter en lang reise som føltes som en evighet siden jeg såg frem til å komme fram så mye, kom vi endelig frem til hotellet seint på kvelden og mørket hadde senket seg.
Vi skulle bo på Hollywood Historic Hotel den første delen av reisen og hotellet levde i grunn opp til forventningen. Adressen er 5162 Melrose Avenue, Los Angeles, CA, 90038, USA. Hotell i viktoriansk stil med restaurant, i nærheten av Melrose Avenue. Hotellet er over 3 etasjer og har 62 rom til sammen. Siden vi leide bil var dette hotell også perfekt med tanke på at det hadde en ganske så stor parkeringsplass bak hotellet.
Hotellet har også døgnåpen resepsjon, restaurant og bar, men de har ikke frokost så dette måtte vi ut å fiske selv. Det virker ikke som amerikanerne er så opptatt av dette med frokost slik som vi kanskje.
Da vi kom inn i lobbyen var det ferske blomster som ventet oss og personalet tok meget godt i mot oss.
Etter å ha sjekket inn kom vi opp på hotellrommet og selv om rommet ikke var av den største sorten hadde det alt av hva vi trengte for å kunne bo i Los Angels noen netter.
Hollywood Historic Hotel ble bygd 1927 og er å regne som et av de klassiske hotellene i Los Angeles. Hotellet åpnet sine dører første gang i 1927 og ble da beskrevet som et vakkert, historisk og ett ekslusivt reisemål og hotell i Los Angeles. Ett ekte landemerker i hjerte av Hollywood hvor selve utsikten fra rommene er selveste Hollywood – signet.
Hotellet ligger også bare ett kvartal unna det berømte Paramount Pictures og Raleigh Studios. Hotellet var ett av de fremste valget for kjendiser, diplomater og dignitærer i mange år.
Hotellet ligger 15 minutter fra Lax flyplassen og bare 3 – 5 kilometer Beverly Hills, Vest – Hollywood og Los Angeles Sentrum. Pluss 1 – 2 Miles fra den berømte Melrose Strip, Hollywood Walk of Fame, Det Greske Teatret og Observatoriet.
Som sagt tidligere er dette min største ferie noen sinne og jeg tok så mange bilder at jeg har ikke ord for det. Kameraet fikk vel egentlig aldri ligge i fred og nå endelig etter ca. 11 timer på siste strekning kunne vi endelig lande i USA på LAX. Vi kom først frem på kvelden så det ble ikke så mye bilder av selv Los Angels denne dagen annet en flyreisen inn før landing og at vi endelig sto på bakken i selveste USA!
Og så endelig kunne vi begynne å se selve bebyggelsen!!! 🙂 Lykke…….. 🙂
Som sagt ble det veldig fort mørkt etter at vi hadde landet og kommet oss igjennom alle kontrollstasjoner men fra nå av vil dere få mere innblikk av alt vi opplevde og alle de flotte plassene vi bodde på.
Kofferten var endelig pakket og Lexie og Snoopy hadde blitt plassert på ferie ho snille Hanne og endelig kunne vi ta fatt på turen. Men som dere kan tenke dere er det ikke bare bare å reise fort over dammen. Selve reisen startet fra Kvernberget (vår lokale flyplass her i byen) kl. 06.30. Så bar det videre til Oslo før jeg fikk en liten opplevelse av å være i Frankfurt i Tyskland, med andre ord fikk jeg en snartur innom ett land jeg aldri har vært i. Hihi, kanskje litt vel mye skryt om å ha besøkt landet da jeg egentlig aldri forlot flyplassen, men jeg har i det minste satt føttene på landjorden der. 🙂
Her i Tyskland på flyplassen i Frankfurt hadde vi en pause på ca. 4 timer før vi fikk satt oss på flyet og inntatt siste etappe på vei til drømmeferien. Fikk også tid til å nyte en godt moccakaffe i pausen.
Du kan tro jeg gledet meg når vi var kommet så langt, men fortsatt lang tur igjen. Fra Frankfurt ventet det oss nemlig en ca. 11 timers lang flyreise før vi ville lande i USA.