Ulv i fåreklær!

Jeg tenkte jeg skule komme med ett lite serie tips og samtidig noen tanke om selve handlingen. Serien jeg snakker om er Ulven Kommer som har gått på NRK.

Ulven Kommer

Serien er laget i Danmark og handler veldig kort fortalt om følgende;

  • 14 år gamle Holly har skrevet en skolestil hvor hun i detalj beskriver stefarens voldelige oppførsel. Hun hevder at hun og lillebroren blir utsatt for stefarens grove vold.
  • Senne stilen gir saksbehandler Lars noen få uker på seg til å finne bevis for at stefaren til Holly er voldelig, før det avgjørende møtet i barne- og ungdomskomiteen, hvor det skal avgjøres om barna kan komme hjem igjen eller om de må være i omsorg.

NRK skriver selv;

  • «Ulven kommer» viser hva en familie vil gjøre for å overleve, og hvor vanskelig det kan være for en sosialarbeider å sikre barnas rett til en god barndom.
Ulven Kommer

Serien vil nok treffe en nerve hos flere og fler kan kjenne seg igjen – dessverre. Selv har jeg akkurat sett siste episode av serien og må si jeg sitter igjen med ett positivt inntrykk av serien men også igjen med masse tanker.

Jeg skal ikke prøve å ikke røpe for mye innholdet eller fortelle hvordan det går til slutt. For serien er innviklet og har mange små hint underveis som forteller deg hva som faktisk er fakta og ikke etterhvert som du følger med.

Men saken er her at Holly prøver på sitt vis å beskytte familien sin så godt hun kan, en ung jente som føle hun gjør di eneste valgene hun har. Spørsmålet er bare gjør hun det på rette måten og forteller hun hele sannheten, bruddstykker eller lyver hun?

Uansett hva fakta er her eller ikke så setter serien fokus på ett utrolig viktig tema! Hvor mye skal barnevernet høre på barnet? Selvfølgelig nok ikke noe enkelt svar her, mange forteller forskjellige ting og det finnes dessverre barn som lyver – akkurat prosentvis vet jeg ikke.

Men det betyr ikke at vi ikke kan slutte å lytte til barn. For som i serien ser vi mest hva slags historie Holly kommer med, men om du følger med ser du også at lillebroren Theo forteller mye mer han også uten å si så veldig mye.

Saksbehandler Lars prøver her å navigere seg i igjennom landskapet så godt som han bare kan. Kanskje ikke alle valg han tar er like greie, men samtidig hva om han ikke tar de valgene?

Nei, må skal jeg ikke røpe mer eller skrive mer om akkurat hva som skjer.

Men jeg sitter igjen med noen tanker annen en hva NKR selv skriver. For de legger vekt på om barnevernet kan stole på barna i slike saker eller ikke. Selv sitter jeg igjen med tanker rundt foreldrene! Hvor langt kan de gå for å slippe unna med ansvaret sitt? Er det greit at de holder tilbake for å slippe å selv tak tak i ting? Skal barna virkelig måtte ta kampen fordi foreldre selv ikke orker å ta kampen?

Selvfølgelig er og som i serien viser sannheten at mange voksne selv sliter med traumer fra egen barndom og derfor er de slik som de er som voksne. Men unnskylder dette dens voksnes handling og gir det dem ett fripass?

Nei!!!!

Mange opplever mye i barndommen, men det unnskylder ikke at du viderefører dette til dine egne barn. I denne serien kommer sannheten tilslutt ut og foreldrene tar til dels ansvar for at barna ikke har det godt. Men for meg er det litt for sent! Jeg forstår ikke hvordan en foreldre kan la det gå så langt. Som foreldre er det din oppgave å beskytte barna din – eller tar jeg feil?

Jeg vet personlig om familier hvor mor/far ofrer det ene barnet foran det andre bare slik at de selv skal få fred og deres barn som de har valgt å kalle det slipper unna. Her sier det seg selv at det er noen ruskende galt! Foreldres oppgave er å beskytte alle barn de får og du skal ikke ofre ett barn for det andre eller ofre barna dine for den andre foreldreparten.

Barn skriver kanskje historier slik som Holly her eller reagerer på andre måter. Det er ikke bestandig ett barn kanskje tar de rette valgene! Men la oss være ærlig å si det som det er; barn skal ikke måtte stå i dette alene eller ta slik avgjørelser alene. Foreldre må mere på plass og ta sitt ansvar.

For meg i serien her om Ulven Kommer gjør saksbehandler Lars for det meste de rette valgene. Og jeg skjønner at han skulle ønske han kunne gjøre mer og tillegg gjør kanskje mer enn hva han burde innimellom. Men vi snakker om en mann som vet hva han snakker om, har sett det meste og kun ønsker det beste for barna. Helt tilslutt tilbyr han seg til og med å hjelpe alle i familien, selv om kanskje ikke alle fortjener den hjelpen?!?

Det er klart slike saker som dette ikke er noe lett og i tillegg er de tunge å høre om. De er faktisk tunge å bare se på tv for mange inkludert med selv. Jeg synes historien er tung på mang plan og det setter følelser i sving hos en.

Så jeg anbefaler denne serien på det varmeste. Du vil sitte med mange spørsmål underveis og du vil til tider stusse på hvem som faktisk er ulven og om ulven kommer i fåreklær eller ikke. Serien tar opp ett slik viktig tema at jeg håper mange ser den og at den fører til debatt og kanskje kan hjelpe flere familier.

For det er så viktig å vite at det er lov å be om hjelp og det er viktig at de voksne hører på barna. For kanskje er det løgn, litt sannhet og kanskje er alt sannhet. Å hva skjer om alt er sant og de voksne ikke hører på di? Kan den voksne leve med å ikke ta tak i det når værste utfall av historien plutselig inntreffer og da vite at en gjorde ingen ting?

 

 

Høstgenser med raglanfelling

Kong vinter herjer fortsatt, i hvert fall her i byen. Snøen har virkelig lavet ned nå og for meg sier jeg at det er nok. Derfor var det kjekt å se at selve snøfallet har avtatt noe nå. Er jo tungt å måke ut to innkjørsel, både her hvor kjærest og jeg bor pluss i huset hjemme på Goma. Vel, skal ikke klage. Jeg har jo tross alt tak over hodet og det er så koselig å sette seg inne med strikkepinnene i hendene og så la det brenne godt i peisen etterpå. 🙂

I dag kom jeg selv til å tenke på denne genserne og lurte på om jeg kanskje skulle strikke en til meg selv. Line Langmo var jo populær, veldig populær for noen år siden og sikkert fortsatt er. Og dette må jo være snakk om en perfekt genser å strikke, bare jeg finner ett garn som passer meg. For som vanlig så klør originalgarnet på meg. 😉

Line Langmo genser.

Uansett, hva tror dere om denne? Jeg har strikket den i flere varianter før og denne ble strikket med raglandsfelling. Denne er strikket litt smalere en originalene, slik at den har en bedre passform, men jeg beholdte fargene og hetten er også med.

Line Langmo genser.

 

 

 

 

Utstyr;

  • Rundpinne nummer 9 – 40 og 60 cm.
  • Settpinner nummer 9.

Garn er Erle fra Dale garn;

  • Svart nummer 0090 ca. 3 nøste.
  • Grønn nummer 7872 under ett nøste.
  • Gul nummer 9024 under ett nøste.
  • Brun nummer 2288 under ett nøste.
  • Rust oransje nummer 4026 under ett nøste.
  • Burgunder nummer 2846 under ett nøste.

Oppskrift;

Arm;

  1. Legg opp 24 masker med dobbel tråd svart på settpinnene.
  2. Strikk 10 omganger med 1 rett og 1 vrang rundt.
  3. En omgang glattstrikk hvor du øker jevnt til 30 masker.
  4. (fra  å av skal du øke 2 masker på hver 5 omgang til du har 50 masker, du øker 1 maske rett etter starten på omgangen og en maske rett før slutten på omgangen.
  5. 13 omganger dobbelt svart.
  6. 7 omganger dobbelt sennepsgul, her får du også alt inn på en 40 cm. rundpinne da du har 38 masker.
  7. 6 omganger med en tråd sennepsgul og en tråd svart.
  8. 8 omganger dobbelt svart.
  9. 6 omganger  med en tråd svart og en tråd grønn.
  10. 9 omganger med en tråd svart og en tråd burgunder.
  11. 5 omganger med en tråd svart og en tråd brun.
  12. 9 omganger dobbelt svart, på siste omgang fell 10 masker. 5 masker før og etter starten på omgangen.

Armen måler nå ca. 50 cm.

Bole;

  1. Legg opp 100 masker med dobbelt svart på rundpinne 9.
  2. Strikk 10 omganger med 1 rett og 1 vrang rundt.
  3. En omgang rett hvor du øker jevnt til 120 masker.
  4. 6 omganger dobbelt svart.
  5. 7 omganger dobbelt sennepsgul.
  6. 6 omganger med en tråd sennepsgul og 1 tråd svart.
  7. 8 omganger dobbelt svart.
  8. 6 omganger med en tråd svart og en tråd grønn.
  9. 9 omganger med en tråd svart og en tråd burgunder.
  10. 5 omganger med en tråd svart og en tråd brunt.
  11. 9 omganger med dobbelt svart, på siste omgang fell av 10 masker på hver side til armer. 50 masker mellom hvert armhull.

Arbeidet måler nå ca. 46 cm.

Bærestykke;

  1. 1 omgang med dobbelt tråd svart, hvor du setter sammen bolen og armer og får 180 masker. Sett i fire merker. Ett merker på hver plass mellom arm og bolen.
  2. Fra nå av begynner raglan felling. Den gjentar du på annenhver pinne til du har 60 masker. Raglan fellingen forgår slik; *strikk 2 rett sammen, fortsett til 2 masker før neste merke, strikk 2 masker vridd rett sammen* gjenta fra *-* ut omgangen. (Du har nå felt 8 masker på en omgang.)
  3. 8 omganger dobbelt svart.
  4. 8 omganger med en tråd svart og en tråd oransje.
  5. 5 omganger med en tråd oransje og en tråd burgunder.
  6. 2 omganger med en tråd burgunder og en tråd svart.
  7. 7 omganger med dobbelt svart hvor det strikket vrangbord, 1 rett og 1 vrang.
  8. Fell av og fest alle tråder.

Herfra velger du selv om du vil ha hette eller ikke.

Hette;

Strikkes frem og tilbake med en omgang rett og en omgang vrang.

  1. Legg opp 58 masker med dobbelt svart.
  2. 9 omganger dobbelt svart.
  3. 7 omganger med en tråd svart og en tråd brun.
  4. 12 omganger med en tråd svart og en tråd burgunder.
  5. 6 omganger med en tråd burgunder og en tråd grønn.
  6. 8 omganger boblelue grønn.
  7. 6 omganger med en tråd grønn og en tråd svart.
  8. 7 omganger med en tråd svart og en tråd brun.
  9. 3 omganger m0 dobbelt svart.

Brett hetten i to og sy sammen siden sidene på svart med 3 omganger på retten. Og så sy hetten fast til halskanten på genseren.

Fest igjen alle tråder.

Lommetøfler – Guestslippers

Dessverre herjer koronaen ennå og til tider ser det ut som den vinner. Men jeg som alle andre håper snart viruset taper kampen og vi kan gå tilbake til å leve vanlig igjen. For det vil bli bedre dager hvor vi kan leve som normalt slik vi alle husker det!

Så hva gjør vi i mens da? Hva fyller vi tiden med nå som vi holder oss mest mulig unna mennesker, ikke besøker andre eller dra ut på plasser hvor det kan bli for folksomt?

Vel, hva med litt strikking? Å hva med å strikke noe som kan glede familie og venner den dagen di kan komme på besøk igjen og vi selv kan besøke?

Selv tenker jeg at dette er et perfekt lite prosjekt i tiden som er nå. Et lite prosjekt som lommetøfler, tøfler som er enkle og allikevel så praktiske og enkle å ha med seg over alt. Disse fungerer utmerket som venninne-, husvarme- , jule- og bursdagsgave eller som noe som står innenfor ytterdøra di og alle som kommer kan få låne ett par på kalde dager eller om de bare generelt er kalde på føttene.

Lommetøfler – Guestslippers i forskjellige størrelser.

Tøflene kan lett strikkes på en kveld og du kan i grunn bruke alt av garn du har som passer 22 masker over 10 cm, men det er greit å gå for noen som er litt slitesterkt og iallfall varmt.

Utstyr;

  • To knapper.
  • Liten rundpinne nummer 4.
  • Ett nøste Merino Ekstra Fine eller lignede garn som har 22 masker over 10 cm. Selv har jeg brukt fargen skogsgrønn nummer 31.

Størrelse;

  • ​small (medium) large.

Oppskrift;

  1. Legg opp 6 masker.
  2. Strikk 6 riller (12 pinner med rettstrikk).
  3. Fortsett med riller, men øk 2 masker på rettsiden innenfor de 2 første og to siste maskene til du har 20 (24) 28.
  4. Strikk 2 masker, * øk 1 maske, 1 rett* gjenta fra *-* til det står igjen 2 masker som strikkes rett = 36 (44) 52 masker.
  5. Strikk rett tilbake.
  6. Strikk så 2 rett og 2 vrang i 46 (48) 50 omganger til ribbestrikken måler ca. 15 (16) 17 cm.
  7. Strikk 2 masker, * strikk 2 masker sammen* gjenta fra *-* til det står igjen 2 masker som strikkes rett = 20 (24) 28 masker.
  8. Strikk rett tilbake.
  9. Fortsett med riller men fell 2 masker på rettsiden innenfor de 2 første og 2 siste maskene til du har 6 masker.
  10. Strikk 6 riller over de 6 maskene og samtidig lag ett knappehull slik;
  11. På pinne 8 strikk 2 masker, to masker rett sammen, 1 kast og strikk 2 masker.

Montering;

  1. Fell av.
  2. Sy på en knapp per tøffel.
  3. Fest alle tråder godt.
  4. Brett så tøflene i to og sy sammen sidene ved ribbestrikket.

De berømmelige nettrollene!

Koronavaksinen er på vei og det er stor debatt om hvem som skal få først og sist.

Dette innlegget kommer i hovedsak på grunn av hva jeg leste rett før jeg la meg i går kveld, men egentlig har det ulmet lenge i meg. For jeg er rett og slett sjokkert over hvordan voksne oppfører seg i kommentarfelt i sosiale medier. Det er virkelig skremmende lesning til tider og utifra dette er det lett å skjønne at barn mobber. For la oss vare så ærlige å si det som det er; barn lærer av oss voksne!

Jeg forstår meg ikke på disse voksne menneskene som sitter anonyme bak tastaturet hjemme og lirer av seg den ene kommentaren etter den andre. Selvfølgelig kan tema som denne vaksinen starte en diskusjon, men hvordan har det seg at folk ikke kan forholde seg til saken? Istedenfor går di etter enkeltpersoner og gjerne på hvordan de ser ut utseendemessig.

Hva har for eksempel en vaksine mot korona med om hvor tynn, tykk, mørkhudet, lyshudet, ser blid ut, ser sur ut, legning, har feil hårfrisyre osv osv…?

Altså la meg vise dere noen eksempler på hva jeg leste bare i det siste kommentarfeltet om vår statsminister Erna Solberg og rusmissbrukere i ett innlegg angående at rusmisbrukere skal få vaksine;

  • “Det er vist massedrap Erna har satt i gang, trenger noen doser den elefanten der også!”
  • “Hvorfor skal rusmisbrukere få vaksine når de selv har valgt å drepe seg selv med narkotika?”
  • “Synes de er så fint å kaste vekk disse nye sprøytene til narkomane slik at de kan overleve ett år til. For å så sette selv 100 doser selv og dø av overdose, istedenfor å gi det til folk som faktisk trenger den og fortjener den!”
  • “Jeg har ingen ting i mot dem, men hvorfor skal mennesker som dreper seg selv få den?”
  • “Kjempeflott at de prioriterer 95% av Haugalandets innbyggere først!”
  • “Får begynne på heroin da!”

Altså dette er kun noen av de få siste kommentaren folk har slengt fra seg i går. Dette er så langt i fra min holdning til alt som du kommer.

Dette er rett og slett forkastelig spør du meg!

Jeg skjønner ikke hvordan noen kan rakke ned på andre mennesker bare fordi de selv føler en glede med det. Minst av alt skrevet det i ett kommentarfelt. For jeg tar meg i å lure; har de ville og turt å sagt dette til personen om de sto ansikt til ansikt.

Selv om jeg kunne hatt lyst skal jeg ikke skrive navnet på han som kaller Erna Solberg en elefant som eksempel. Men hvor mange er det som trur at han hadde turt det om han en dag møtte henne på gaten?

La oss nå se sannheten her for det den er. Mobbing og uthenging er ikke greit om det er ansikt til ansikt eller på nett. Men det er virkelig skremmende å lese hvordan voksne ikke ser ut til å bry seg på nett, de bare tror at de kommer unna med det.

Selv tar jeg meg i å håpe de selv ikke har barn rundt seg som de lærer slike verdier til, men dessverre frykter jeg at di har det. I hver fall mange av di. Og jeg håper for alt i verden at de barna aldri selv vil oppleve mobbing på nært hold, for da tror jeg det ikke er mye sympati å hente hos foreldrene.

Mange sier vi gikk inn i det nye året (kun for noen dager siden) med blanke fargestifter og at dette året lover godt med tanke på hvor tungt 2020 var. Men så langt er det ikke så mye som viser dette!

Altså har du ikke noe fint å si, så la vær. Hold deg saklig om du vil diskutere og la vær å være ett nettroll eller en mobber. Dette gangner ingen og det vil ikke hjelpe i noen situasjoner. Så om du sitter på nett og ikke har noen fint å skrive, bare bla deg videre og være ett godt eksempel.

Vær så snill.

 

Gamle kunster dør ikke

Brodering føler jeg en en kunstform som egentlig har forsvunnet litt. Husker jo selv hvor mye jeg broderte når jeg var liten, alt fra små bilder til store landskapsbilder. Men denne hobbyen la jeg tilslutt fra meg og ikke ofret den en tanke siden. Helt til en dag før jul i fjor hvor Bodil på Drømmestrikk hadde tatt inn flere tøffe sånn passe stor bilder.

Bildene hadde i tillegg så tøff tekst og denne falt jeg for nesten med en eneste gang. Tenkte dette ville være en super gave til ei god venninne. Så jeg tok den med meg og gitt inn med all lyst og glede jeg hadde. Du skulle tro dette gikk fortere enn flere uker ikke sant?

Men nei da, dette tok lengre tid en det. Selvfølgelig ville jeg få det ferdig til venninna mi i julegave, det var det ingen tvil om. Eneste utfordringen var at det ikke var like gøy som jeg en gang husket at det var.

Vel, uansett etter noen uker ble det ferdig og jeg syntes det ble både bra og tøft. Passer helt til venninna mi og hennes personlighet. 🙂

En gave til noen som har alt men fortjener det beste.

Hva synes du? Liker du slike bilder?

Personlig gjør jeg det og selv om dette tok lengre tid enn hva jeg tenkt vil neste setning overraske. Jeg har nemlig i håp om at gleden kommer litt tilbake planer om ett til. Ett i gave til en annen venninne, med en annen tekst som vil treffe hun helt midt i blinken.

Flirer rett og slett litt for meg selv her jeg sitter. 🙂

Så de som sier at gamle kunster ikke blir glemt – de har kanskje rett?

En dag i bilder, året første bad og finding “waldo”

Vi er kommet til andre dag i det nye året og fortsatt lar snøen vente på seg. Tro meg jeg klager ikke, jeg liker at det ikke snør. Det begynner å bli kaldere, men solen har også snudd så vi går mot lysere dager – noe igjen som betyr at vi går mot våren. Akkurat dette passe meg utmerket, jeg kan ikke fordra vinter og kulde. Jeg vet rett og slett ikke om noen som misliker vinter like mye som meg.

Så når vi i dag kunne nyte en dag på stranden ved Viken gård koste vi oss skikkelig. Plassen var også utmerket nå i disse tider siden det ikke var andre mennesker der. Selv om smitten er liten her, er den på vei oppover og derfor prøver jeg å unngå unødvendig kontakt med så mange mennesker slik som de fleste nok tenker.

I tillegg er plassen også fin for å la hundene springe fritt. Få ting gjør meg så glad som å se hvordan de to leker og har det gøy. De springer over alle kanter, undersøker alt og finkjemmer alle kroker de kan finne.

Lexie og Snoopy storkoser seg på slike dager som dette.
Finnes vel få ting som er bedre enn å nyte naturen på denne måten.

Vi tok også turen ned til selve sandstranden, kanskje ikke den fineste stranden nå så sent på året men utsikten er det ingen ting å si noe på. I tillegg fikk jo både Lexie og Snoopy tatt seg ett lite bad eller vasse i alle fulle fall. Snoopy får også som regel tullspringen etter at han blir litt våt så måten han oppfører seg på da kan få meg til å le mer enn noen andre. 🙂

Hver en sten og krok må undersøkes.
Kanskje det finnes noe spennende under vannoverflaten også?
Til og med Lexie turte og utforske vannet.
Litt mere forsiktig enn Snoopy, men tøff likevel.

Helt til slutt utforsket det steinen og siden hunden er svart, grå og hvit går de egentlig i ett med steinen. Så på disse bildene fikk jeg nesten litt sånn finding waldo følelse. Kan du se de?

Finding Lexie!
Finding Snoopy!

Star genseren

Reklame | Strikkemekka.no

En ting mange ser på som vanskelig eller utfordrende innen strikking er monteringen. Selv syntes jeg det var skummelt lenge, men etter at jeg bare hoppet i det såg jeg hvor lett det egentlig var. Ja, det er litt arbeid for å få det fint. Men så skummelt som jeg så for meg?

Nei, langt ifra.

Å på bakgrunn av dette har jeg på ett eller annet vis blitt den folk kontakter for montering på jobb. Iallfall var fjoråret ett symbol på det. 🙂 Smiler for meg selv.  🙂

En av monteringene jeg sa til i år var en genser fra ei som tidligere jobbet på Alti Futura. Moren hadde strikket Star genseren fra Strikkemekka.

Genseren er strikket i Viking Bris og hun har brukt fargene Oker nummer 345 og Hvit nummer 300. Genseren er kjempe myk og jeg vil tro meget behagelig på. Selv fikk jeg ikke prøvd den da den dessverre for meg var laget i størrelse small. 😉

Selv genseren var ferdig strikket og har vrangbord både oppe og nede på bolen. Jobben jeg hadde å gjøre var å sy med symaskin, klippe og feste på ermene pluss sy sammen skuldrene. Vel jeg strikket sammen skuldrene da jeg synes dette blir finest.

Selv har jeg ikke sett denne genseren før jeg fikk denne i fanget, men jeg synes helt klart den var fin og den ble veldig lekker i disse fargene.

Star genseren fra Strikkemekka.
Genseren har vrangbord både nederst og oppe ved skuldrene og halsen.
Slik ser mønsteret ut når du har fått sydd på ermene.

Beef wellington, avansert for meg

Fjorårets kanskje mest avanserte prosjekt innen middag ble til i går på selve nyttårsaften. Jeg har nemlig fulgt Gordon Ramsey lenge og sett han lage dette. Så når jeg for to år siden fikk prøve denne retten hans mens jeg var på ferie i Las Vegas USA, vel da visste jeg at jeg en dag måtte prøve dette selv en gang.

I går som nyttårsmiddag var altså dagen hvor jeg skulle prøve til meg og min kjære. Den avanserte retten beef wellington skulle settes ut til verks. 🙂

Nyttårsmiddagen beef Wellington på årets siste dag 2020.

Selv om Ramsey kanskje vet den perfekt måten å lage dette på, tok jeg meg noen friheter. Rett og slett for at jeg måtte lage det på min måte med hva jeg hadde tilgjengelig av utstyr og ingredienser.

Så jeg startet med å brune biffene på høye var rundt alle flater, slik at biffen skulle få ennå mere smak, noen kaller det å lukke saften inn i kjøttet.

Biffen må brunes over alt.

Så smurte jeg inn biffene i dijon sennep og krydder som salt og pepper og stekte sjampinjong.

Deretter a jeg spekeskinke på plastfolie.

Spekeskinke ligger klar på plastfolie.

Spredde så på sjampinjong og la biffen oppå.

Så var det soppen og biffen sin tur.

Så rullet jeg alt sammen og surett alt godt inn i folien før jeg la det kaldt i noen timer.

Klar for å legges på kjøling.

SIst så pakket jeg alt inn i butterdeig og pyntet med sommerfugler. Satte så inn steketermometer og stekte de på 200 grader til kjernetemperaturen ble 54 grader. Selv brukte jeg steketermometer.

Biffen er nå klar til å stekes med steketermometer.

Jeg serverte hele retten med pommes frites, asparges og peppersaus.

Ikke den flinkeste til å dandere, men jeg ble fornøyd.

Her snakker vi virkelig nyttårsmiddag og den ble såpass vellykket at jeg skal lage det i dag også på 1 nyttårsdag. 🙂

Ha en fortsatt fin første nyttårsdag alle sammen. Nyt den første dagen i forhåpentligvis ett mye bedre år enn hva 2020 var. 🙂

Luksus i små pakker

Det å ha en dykker i huset er det virkelig ikke noe å si noe på når han kommer hjem med godsaker. Kjærest har dykka i mange år og jeg har vel blitt litt mere interessert med årene, så kanskje jeg en gang selv får oppleve verden under havoverflaten. Men frem til da så sier jeg meg selv bare heldig.

Kjærest klar for nok en dykketur.

For hvor mange er det som får oppleve at mannen kommer hjem med helt ferske kamskjell etter en dykketur?

Fire ferske kamskjell klar til å åpnes av meg.

I går fikk jeg selv også være med på selv båtturen når de dro på dykketur. De dykket ved Kvitneset Fyr og de fant hele fire kamskjell som jeg fikk med meg hjem. Jeg er veldig takknemlig når han kommer hjem med de, men ekstra gøy var det i går. For da var det jeg selv som fikk oppgaven med å ta vare på de, åpne de og renske de.

Jeg gikk på med stor mot og fikk åpnet alle fire.

Skjellen synes jeg var litt varierende å åpne, men med en god dose stahet fikk jeg åpnet alle fire og servert de som en bitte liten forrett i går. 🙂

Kamskjellene er rensket og klar for neste steg.

Jeg har sett litt på mange matprogram på tv og fulgte rådene til Gordon Ramsey når det kom til selve stekingen.

Kamskjellen fikk surre på sterk varme og i litt smør helt til slutt.

Først så la jeg de til marinering i litt sitronsaft og krydret med pepper. Så stekte jeg de på høy varme, ett minutt på hver side og helt på slutten hadde jeg oppi en skje med smør for smaken sin del.

Perfekt stekte kamskjell takket være råd fra Gordon Ramsey.

Snakk om luksus som kommer i små pakker, det smakte så utrolig godt. Jeg fikk til stekingen helt slik det skulle denne gangen og derfor har jeg nå bestilt mer ved neste tur. 🙂 Heldig meg altså. 🙂

 

En dag ute på bølgende blå

Båtturer er ikke noe jeg har vær så alt for mye med på, egentlig er det ganske så få. Besten brukte å ta oss med ut noen ganger for mange år siden på fiske men bortsett fra det er det vedlig få ganger. Tror jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg har vært med på båttur.

Men i går fikk jeg tilbudet om å nyte en dag på bølgende blå mens kjærest skulle ta seg ett litt dykk.

Kunne jo ikke si nei til det!

Så turen startet hjemmefra kl. 10.30 og så møtte vi alle sammen ved båten på kaia.

Klar for dagens båttur.

De skulle på dykketur til Torp Nils, Eva, Peder, Frode og selvfølgelig kjærest. Kjærest endte opp som kaptein for hovedbåten mens Peder tok kontroll over den lille båten.

Kjærest rygget oss ut fra havna mens Peder tok styringen over den andre båten.
Kjærest som forøvrig hadde på seg blånisselua si tok styringen når vi var kommet ut på havet.

De delte deg i to puljer så jeg var heldigvis aldri alene på selve båten og de dykket i sirka en time hver alle sammen. Kjærest, Eva og Nils var først ute med å hoppe i havet.

Kjærest var først ute i det kalde vannet.
Eva og kjærest er snart klar for å dykke under havet overflate.

Mens de nøt synet av hva enn de måtte finne der nede nøt jeg dage ute på bølgende blå. Det var rimelig stille og selv om jeg stakk ut på dekk og tok bilder, oppholdt jeg meg mest inne i selv huset på båten.

Vi ente ved Kvitnes Fyr og der nøt jeg noen timer mens resten dykket ned og fant overraskelser.

Etter å ha vært noen timer der ute tok vi turen tilbake og snakk om hvor fint det var på turen. Himmelen over byen, det blå vannet og innlandsbrua ble litt av ett motiv.

På vei tilbake til kaia.
Kan ikke klage på denne utsikten.